Arbeid til alle!

Arbeid til alle er jobb nummer en!
Dette var årets hovedparole fra LO. I finanskrisetider er ikke dette et mantra som bare er en floskel heller, for det handler også om å sikre kompetanse i urolige tider. Sikre at den kunnskapen vi har i Norge gjør oss i stand til å sikre framtida for kommende generasjoner også. For kompetanseflukt tror jeg er noe av det næringslivet frykter mest av alt. For det er der Norge er bedre enn de fleste andre land i dag. På kunnskap og det å omsette kunnskapen i handling, kompetanse.

Ta vare på både fagarbeideren og ingeniøren
Slik var også de signalene jeg fikk på besøket på Aker Verdal for noen uker siden. Uansett hva vi gjør, så må vi sikre at det kompetansefortrinnet vi har her i landet fortsetter i framtida også. For som jeg har skrevet før, så kan vi nok dessverre ikke vinne på pris (med noen få hederlige unntak da i forhold til sterkt kraftkrevende industri). Til det er lønnsnivået i Norge i forhold til i f.eks. Kina for høyt. Og vi har ikke sjanse til å vinne på volum, til det er vi alt for få hender her på berget. Men i forhold til kvalitet, der har vi alle kortene på hånden og jammen meg har vi kanskje Tromp’en også.

Invester mer i norske arbeidsplasser
Og på Aker fikk jeg en liten aha-opplevelse. Eller tanken var jo ikke så ny den da så det var ikke et voldsomt aha, men det er overraskende at ingen har snakket mye mer om det før i disse krisetider. For på Aker er de i ferd med å stable på beina et kompetansemiljø innenfor vinddkraft. Et miljø som ikke bare trenger rammevilkår som nytt havneanlegg  og liknende. Men faktisk også et miljø hvor den norske staten kunne investere noen av oljemilliardene våre. For hvorfor skal vi ikke investere mer direkte i innenlandsk industri enn vi gjør i dag? Også for å sikre egne arbeidsplasser. Ved å for eksempel investere tungt i Scanwind og gjøre bedriften enda mer kraftfull i sin satsning.

For fremtidsrettede og bærekraftige arbeidsplasser
Og hvorfor kan vi ikke ta tydelige grep og investere i miljøvennlig innenlandsk industri for å bygge opp dette kompetansemiljøet vi vil ha opp i lyset, eller ut i vinden for å bruke konkrete metaforer. Og hvorfor kan ikke den norske staten investere i noen av våre egne produsenter av miljøvennlige biler. Biler som det i dag er venteliste for å få tak i. Hvorfor skal ikke den norske staten bruke langt flere milliarder for å sikre og kanskje øke antallet norske arbeidsplasser innenfor områder som er fremtidsrettede og bærekraftige?

For valget er ditt…
Jeg tror at vi har en gylden mulighet etter valget 14. september. Jeg vet at et sterkt SV i regjering vil kunne presse frem nye satsninger som vil sikre både arbeidsplasser og Norges posisjon i en ny grønn fremtidsrettet industri.

På denne måten kan SV bidra til å bygge fremtida, i dag.