By og land, hand i hand.

God distriktspolitikk er viktig for å klare målsettingen om å ta hele landet i bruk. Mange partier er enige om denne filosofien. Og jeg mener det er riktig også. Men av og til kan distriktsperspektivet faktisk legge hindringer i veien for å se at folk flest kanskje bor i byer. Og hvem blir da byenes talerør?

SV er et parti som har en klar og tydelig distriktspolitikk som stimulerer til utvikling i hele landet, samtidig som partiet i mange tilfeller har mye av sitt utspring i urbane arbeiderkulturer og også ser dette perspektivet klart. Men likevel ser jeg at vi har utfordringer, spesielt i distriktsdominerte fylker som Nord-Trøndelag, i forhold til det å ta vare på de urbane dimensjonene i det vi fronter i media og i andre offentlige sammenhenger.

Politikken som vi har utarbeidet i SV er godt tilrettelagt for alle disse dimensjonene, men det jeg savner er altså et større mediefokus også på bykulturen, på asfaltjungelen og de verdiene som ikke er knyttet til de store avstandene i distriktet eller til det å nyte natur. For i byen er det verdier som jeg også setter pris på. Som gir meg og svært mange med meg gleder. Ikke på bekostning av distriktene, men i tillegg.

Derfor er det for meg en styrke at SV i Nord-Trøndelag, foran stortingsvalget i 2009, har valgt kandidater som representerer ulike perspektiver. En førstekandidat med utspring i Levanger og med impulser fra Oslo, en andrekandidat som er selverklært distriktsforkjemper og utkantordfører, en tredjekandidat som har sterke impulser fra den midtnorske ”stor”byen og en fjerdekandidat som kjenner landbruk i praksis og som kobler by og land sammen.

Forskjellige mennesker som har ulike perspektiver og som utfyller hverandre slik at vi får det helhetlige perspektivet politikk bør ha i et fylke som Nord-Trøndelag. Det er én av grunnene til at SV i Nord-Trøndelag bør bli ditt førstevalg når du 14. september står foran valgurnen, uansett om du bor i byen eller er omgitt av grønne eller gulnende  jorder.