Sosiale medier
Jeg var vel en av de som lenge lurte på om Twitter var noe å skrive hjem om. Bokstavelig talt. Men ser jo i dagens Adresseavis at Twitter er noe flere ser nytten av, og ikke minst media. Kanskje det er avisens trang til å skape nyheter, og for å finne ut hva alle og enhver holder på med, som er drivkraften bak oppslaget? Uansett er det jo viktig å ha kommunikasjon og da aller helst toveis.
Det er ikke sååå lenge siden jeg selv ble med på Twitter. Overraskelsen var derfor stor i dag når jeg så at jeg var en av relativt få politikere i Nord-Trøndelag, eller i begge fylkene forøvrig, som ble profilert i adressa. Men med profilering følger også ansvar. For de som kanskje er interesert i å høre hva jeg mener, så er det viktig å gi rom for akkurat det. Og jeg vil jo også gjerne høre hva andre mener, og om meninger også deles på Twitter, ja da er det kanskje noe nyttig i det?
For det aller viktigste for meg er å lytte og lære av andres erfaringer. Nest etter dette er det viktig for meg å si litt om hva jeg synes er viktig og uviktig. Det er jo nettopp derfor jeg skriver på bloggen min og opprettholder profilen min på Facebook. Eller, det er jo morsomt også da å prate med folk, men det er jo mange som har en annen interesse enn den rent sosiale også.
Men Facebook er her for å bli tror jeg. Bloggosferen er også etablert hos mange. Twitter er da det hittil siste tilskuddet, og om noen vil ha meg som venn der, er det hjertelig velkomne. 
Der det er hjerterom er det husrom.
Men folkens…. Hverken Twitter, blogg Facebook eller andre sosiale medier kan erstatte det å møtes og ha en inngående samtale. Å ta et glass vin eller en øl i hyggelig lag eller det å kunne ta rundt noen du er glad i.