Har du det fælt?

Seriøst? Føler du at du personlig har det vondt og forferdelig i Norge?

• Synes du som er elev at skolen ikke i det hele tatt holder mål og at lærere stort sett er inkompetente tullinger?
• Synes du som student at høyere utdanning ikke i det hele tatt er relevant for framtidas arbeidsmarked og at alle utdannes til arbeidsledighet?
• Synes du som mor eller far at barna dine ikke i det hele tatt blir tatt vare på og at du like gjerne kan være hjemme med dem?
• Og er det norske helsevesenet så dårlig at det nesten er direkte helseskadelig?
• Er det slik at veiene du kjører på er som krøtterstier i Afrika å regne og at det er en menneskerett å kjøre akkurat som du vil og ikke bry deg om andre?
• Og eldreomsorgen, er du pensjonist og synes at du nærmest blir mishandlet i offentlig eldreomsorg?
• Og lider du hver eneste dag av du verken har råd til brød eller melk? Og er kjøtt bare noe du drømmer om?
• Isoleres du fullstendig og ikke har noen venner som kan besøke deg?
• Finnes det bare elendige tv-programmer å se på? For de heldige som har TV da.
• Finnes det ikke fritidstilbud til deg der du bor?

Hvis du tar deg tid til å sette deg ned og tenke gjennom all den skremselspropagandaen som Frp og andre populistiske partier sprer rundt seg, så tror jeg at både du og jeg egentlig har det ganske bra. Og det er ikke på grunn av Frps stadige utskjelling av velferdsstaten som du, dine foreldre og besteforeldre har vært med på å bygge opp. Men på tross av den individualismen og egoismen som Frp representerer.

Den velferdsstaten du lever i i dag, er bygd opp gjennom massiv innsats for fellesskapet og gjennom radikale tanker om at du skal yte etter evne og få etter behov. For det er denne tanken som har gitt deg alle de tilbudene du ser rundt deg hver eneste dag. En tanke som hentes fra det jeg kaller moderne sosialisme.

Men det er et ris bak speilet i år som du bør være klar over. Å rive ned det som det har tatt over 50 år å bygge opp, kan skje i løpet av svært kort tid. Mye kan faktisk ødelegges i løpet av en eneste stortingsperiode.

Og den dagen du trenger å få etter behov, angrer du deg kanskje for at du selv ikke ga etter evne. For en dag trenger også du noe fra fellesskapet. Og da håper jeg bare at det er et fellesskap for deg å benytte deg av.

Slik sett håper jeg bare du ser verdien i det som omgir deg hver eneste dag!

For det er ditt valg.