Har du lest et partiprogram?

Jeg spurte noen av mine venner og kolleger dette enkle spørsmålet jeg. I all ærlighet ba jeg dem svare på dette. For partiprogrammene er jo ikke akkurat vanskelige å få tak i i disse dager. Jeg snakker selvfølgelig om de fullstendige programmene. De som det tar litt lenger tid enn 2 minutter å lese. De som faktisk forklarer deg hva de ulike partiene mener litt mer i dybden enn overskriftene i avisene.

709379_hd0503506158cebc8f6df_323x323Jeg ble jo litt overrasket over at ingen av de jeg til nå har spurt har gjort akkurat det. Jeg skulle forstått det om de bare hadde lest programmet til det partiet de skal stemme på, men dessverre, alt for mange hadde ikke gjort det en gang. Da fikk jeg litt sånn bakoversveis, som det heter. For de samme menneskene er jo overbeviste om at deres parti er det beste på denne jord.

Vet du, jeg har full respekt for en som vil stemme Frp jeg, når de har satt seg inn i partiets program og også har lest alternativene. For da gjør du et bevisst valg. Da tar du stilling til hvordan du mener livet ditt bør organiseres. Og om du fortsatt mener at Frp er det beste for deg og samfunnet rundt deg, ja da skal ikke jeg klage. For det bevisste valget som er begrunnet ut i fra realiteter og ikke overskrifter, det skal respekteres i et demokrati.

Men hva er det som skjer? Jo, folk flest leser overskriftene i valgbrosjyrer. Glansede dokumenter som egentlig bare forteller deg det du har lyst til å vite. Som forsøker å definere deg som målgruppe og hvordan du enklest mulig, med ferrest mulig ord, kan overbevises om at din stemme fortjener å få den eller den verdien. Disse papirene jatter med deg og viser frem et bilde av virkeligheten som kanskje ikke stemmer med det som kommer til å bli virkeligheten etter valget. Farlig å si vil nok mange hevde, jeg er jo tross alt politiker som er med på løpet selv. Men dette er helt ærlig talt! For det er umulig å forklare god politikk med få ord og overskrifter.

For folk vil ofte ha endring. Det er ikke måte på hvor dårlig det er i samfunnet rundt oss. Det er ikke måte på hvor mye vi skal forakte de som rømmer fra sitt eget land i frykt for sitt liv. Det er ikke måte på hvor onde “de andre” kan være i møtet med det prektige norske folket. Det er ikke måte på hvor dårlig skolen, eldreomsorgen og helsevesenet er. Og alle de andre har selvfølgelig fasiten på hvordan det skal løses. Sånt appellerer til folk flest, dessverre. Og snylterne i samfunnet, enslige mødre, narkomane, uføretrygdede… de kan vi også gjøre noe med. Forunderlig nok stemmer mange av disse også på de som vil dem til livs.

Men hvis noen har fasiten, hvorfor er ikke dette gjort for lenge siden? Hvorfor gjorde ikke Arbeiderpartiet noe sist de satt alene i regjering? Hvorfor valgte ikke Høyre annerledes sist de hadde en lengre periode i regjeringskontorene? Kanskje fordi den fasiten vi tror vi har endrer seg hver eneste dag. Kanskje fordi overskrifter ikke løser noen problemer, men at de kan skape langt fler?

Og lommeboka trenger alltids å fylles opp. Også i verdens rikeste land, hvor vi har så mye at vi egentlig ikke har noe som helst å klage på. Det er utrolig viktig at bensinen vi fyller på tanken er så billig at vi kan smile hver gang vi tråkker pedalen i bunn. Uten at vi trenger tenke på at hvert eneste gram CO2 som bilen spyr ut er med på å ødelegge mulighetene for fremtidige generasjoner. Og for ikke å snakke om billig sprit og billig røyk, og billig alt mulig. Det er ikke måte på hvor bra verden skal bli om vi bare får til dette.

Men verden består av så uendelig mye mer enn overskrifter og billig sprit. Det samfunnet vi lever i er ikke tuftet på annet enn at vi alle er med og bidrar det. Det vil si at man yter etter evne og får etter behov. Dette er lett å glemme når du står ved bensinpumpa. Men den dagen du trenger hjelp og ikke har forsikring eller råd til å ta kontakt med det flotte private sykehuset. Ja da kan du ringe meg og fortelle meg at “… det sto jo ingenting om dette i partiprogrammet du ikke har lest…”

For jeg har lest partiprogrammer jeg. Og jeg har satt meg inn i politikken. For det er ikke sikkert at jeg heller alltid har stemt SV, men jeg har etterhvert skjønt det jeg. For før jeg valgte å bli medlem i SV så leste jeg nøye alle programmene. Og forsøkte å forstå hva det dreide seg om. Ja, jeg brukte mer enn ti minutter også på hvert program, men jeg vet i hvertfall. Jeg vet hva som vil være til det beste for folk flest.

Vet du?

Leave a Reply