Jeg er MC-fører, og er stolt av det!

De som kjenner meg veldig godt vet jo at jeg i de siste 20 årene har vært en lidenskapelig MC-fører som har dratt på turer med kjente og kjære venner (dere vet hvem dere er) rundt omkring  til de rareste utposter på dette kontinentet. En interesse som har gitt meg mye inspirasjon og masse gode minner om steder, kulturer og ikke minst samhørigheten med de som er meg nærmest.

De som kjenner meg ekstra godt vet jo også at jeg dessverre la hjelmen på hylla for noen år tilbake, men dette har ikke endret noen innstillinger jeg måtte ha til det å kjøre motorsykkel. For jeg skulle gjerne ønske at alle hadde fått oppleve noe av den kulturen som MC-førere deler på veien. Det å møte en vilt fremmed person i et vilt og ukjent land, og ha noe helt naturlig å snakke om. Og faktisk gjøre det også!

For MC-førere er kanskje ikke som alle andre. De er en del av et fellesskap som er større enn dem selv, og det er ikke mye en MC-fører ville avslått å gjøre for en “kollega” i nød. Jeg har opplevd begge deler faktisk. Både å ha behov for hjelp, og å kunne yte assistanse i nød.

Dette er noe av det jeg savner, men jeg vet at jeg en dag kommer til å oppleve det igjen. Inntil da får du som fortsatt kjører MC og ser en bilist løfte hånden til hilsning, ha overbærenhet med meg. For selv om jeg kjører bil eller buss er det MC-fører jeg er i sjelen.