Studiestart eller mareritt?

Jeg fikk en liten utfordring fra min venn Ola Kristian Johansen. En lovende student ved både NTNU og HiNT samtidig som han er en aktiv og engasjert politiker. Midt oppe i en hektisk valgkamp skal Ola Kristian forsøke å sy sammen en timeplan, orientere seg om studier og alt dette kanskje i stor grad fra Snåsa hvor han bor.

Jeg har jobbet med studenter i snart 20 år, og det Ola Kristian går gjennom nå er noe av det som kan være aller mest irriterende. Øvelsen med å finne ut når et fag undervises, hvilket pensum det har og andre viktige beskjeder om ditt og datt. Og ikke bare for ett fag. For et studium består gjerne av 8 emner på 7,5 studiepoeng hver. Og alle disse fagene skal ha undervisning som ikke kolliderer med hverandre.

Jeg kunne skrevet en avhandling her om den timeplanleggingen som ligger til grunn ved et universitet. I mange år var dette en av mine beskjeftigelser. men jeg skal gå litt ut over dette. Jeg skal snakke om studenten som kanskje kombinerer to studier. Og for ikke å glemme utfordringen helt, om Ola Kristian som skal være student ved både NTNU og HiNT.

NTNU har alene 150 ulike studieprogrammer og over 3000 emner. Alle skal ha undervisning som aller helst ikke skulle kollidert med noen andre. HiNT har 25 grunnstudier og absolutt ikke 3000 emner, men det er mange i hvertfall. Så å unngå undervisningskollisjoner er jo umulig. Da blir øvelsen ved lærestedene å klare å skadebegrense innenfor egen institusjon, noe som kunne inngått i den avhandlingen jeg nevnte over.

Men Ola Kristian da? Han skal ta studier ved to institusjoner og skal orientere seg om undervisningen nå! For på mandag starter skolen. Og å skaffe seg oversikt over undervisningstider gjør man på de ulike institusjonene. Gjerne ved å ringe. Det er gjort forsøk med elektronisk timeplan på flere læresteder, og dette har man delvis lykkes med. Men ikke fullt ut. Å koble sammen timeplaner mellom flere institusjoner tror jeg ingen har forsøkt ennå, men tanken er jo besnærende.

Men likevel. Ola har et reelt informasjonsbehov. Og selv om han er blant de relativt få som tar studier ved to læresteder samtidig, så kunne det vært gjort noe for å finne det ut. Jeg skulle selvfølgelig hatt lyst til å si at det er jo innmari bra at vi har mennesker på den andre siden av telefonlinjen, men den oppgaven blir litt uoverkommelig. Derfor er det kanskje behov for en samordning av timeplanene.

Men inntil noen tar det initiativet, så må nok Ola Kristian og andre i hans situasjon ta en telefon og finne den ene personen som kan levere det de trenger. Jeg setter selv stor pris på studenter som ringer jeg meg, selv om ikke undervisningsplanlegging lenger er mitt bord. Men det finnes mange som meg på universiteter og høgskoler. Så dessverre må nok mitt råd være… ta en telefon og be om hjelp.