Veien til venstre

Hvor ble det av veien til venstre? Kanskje et merkelig spørsmål for en som har stilt til valg som stortingskandidat for SV i valget i 2009. Men likevel! Trenger vi ikke ei sterk venstreside i rikspolitikken i 2009? For det var jo det prosjektet ”verden til venstre” skulle gi oss. En enda tydeligere kursendring enn den vi har hatt i de siste fire årene.

I dag er det 16. september. Jeg skrev ikke mye her den 15. Over tid har jeg lært at du skal la det gå en dag til. La det synke inn litt. De tankene jeg gjorde meg i går er langt fra de jeg har i dag. Derfor er det mye sant i det å vente litt. Refleksjon lærte jeg meg at var viktig i den tiden jeg jobbet sammen med lærerutdannerne. Og jeg har reflektert! Både opp og ned, og ikke minst til høyre og venstre.

For jeg har tro på at det er venstresidas tankegods som er det riktige i en verden fylt av turbokapitalister og deres tilhengere. En verden hvor egen lykke oftest blir målt i kroner på konto og de enkle målbare tallene og individuell rangering. Den verden som jeg vet kan bedre. Men faen heller. Hvorfor ser ikke alle det? Er det jeg som er blind?

”Dessverre” tror jeg ikke det. For jeg er ikke den som ofte er full av meg selv. Jeg er ikke meg selv nærmest jeg. Jeg bidrar i lokalsamfunnet, fordi jeg ser verdien av å stå sammen. Jeg drar min del av lasset, fordi jeg vet at en gang er det jeg som trenger å bli trukket. For hvis jeg ikke stiller opp for andre, hvem er det da som orker stille opp for meg den dagen jeg trenger det?

Men dessverre er ikke alle som meg. Jeg tror det bor utrolig mye godt i mennesker som stemmer både Arbeiderpartiet og Høyre også, men dessverre er det ikke nok i dag. For engasjement for miljø og rettferdig fordeling er ikke fordelt jevnt ut over landet. Dessverre! For det er slik at det nok er flere som ser på lommeboka som veien til lykke. Dessverre!  Og veien til venstre, den ble litt mer krokete enn jeg hadde tenkt meg. Dessverre!

Men jeg er overbevist om en ting jeg. At veien ikke alltid trenger å gå den retteste veien. Av og til er det omveier som gir deg den beste opplevelsen. Og min omvei starter nå. Min gyldne omvei, som vi i Nord-Trøndelag snakker om. Og min omvei er ikke å forakte heller. For det er mye læring i det å gå den veien. Av og til blir veien en del av målet også!

Og om fire år er det nytt valg. Da skal jeg ha brukt de neste fire årene vel og skal ha gjort mitt for at den gyldne omvei blir til veien til venstre. For det fortjener folk flest. At det er noen som bryr seg om dem og ser lenger enn nesetippen sin. Og jeg ser allerede mot neste veivalg jeg!

Rune Hegge
En som virkelig vil!