The age of stupid!

Innlegg Nord-Trøndelag  fylkesting 2. desember 2009

Fylkesordfører.

Tiden er kommet for at vi i NT skal forplikte oss til å gjøre mer. Vi bruker i årene som kommer svært mye penger på tiltak som gir oss muligheten til å forbruke stadig mer. Et forbruk som mange mener er en av de største årsakene til utslipp av både klimagasser og miljøgifter. Vi bygger nye veier slik at enda flere skal kjøre store og dyre biler. Slik at vi lettere skal kunne forbruke de fossile energikildene som vi VET på sikt vil ødelegge jorda. Vi utruster oss selv med alle mulige goder, som sikkert for mange er vel fortjent. Men er det fornuftig?

Altakraftverket, som mange sikkert fortsatt husker, produserer årlig 655 GWh energi. Med det som er anslått å være LØNNSOMME ENØK-tiltak i dag, vil vi kunne spare rundt 12 TWh. Det er over 18 Altakraftverk det!

Tar vi med de tiltak som krever litt mer kapital og hvor staten kan være en viktig bidragsyter, kan Norge spare 27 TWh. Om noen kjapt har foretatt litt hoderegning nå så ser det at dette faktisk utgjør over 41 Altakraftverk.

Folkeaksjonen mot bygging av Altakraftverkene hadde på sin topp over 20000 medlemmer og over 10000 av disse deltok i demonstrasjonene mot byggingen. Det jeg lurer på nå er hvor er ENØK-demonstrantene?

For ENØK-tiltak i dag er ikke noe som vi kan drømme om, noe vi er nødt til å forske frem, noe som ligger som en stripe av håp i en tenkt horisont. Nei, ENØK-tiltakene vi snakker om er i stor grad å utnytte kjent teknologi det. Å faktisk foreta noen valg som gjør oss i stand til å snu. For det holder ikke å bremse fylkesordfører. Vi er nødt til å snu!

Vi vet at vi må gjøre noe, men likevel er vi redde for å forplikte oss. Vi er redde for å faktisk sette oss høye mål for hva vi kan gjøre. Fordi det kan gå på bekostning av noen av de godene vi unner oss i disse velstandstider. Vi er til og med redde for å si at vi, det offentlige i NT, skal gå foran med et godt eksempel og VIRKELIG satse på det som fungerer.

For vi vet vi er på vei i feil retning. Vi vet vi har så store utfordringer at vi ikke kan overse dem lenger. Vi vet at det er vårt eget handlemønster som er det viktigste grepet som vi kan gjøre for å snu kursen. Så hvorfor gjør vi det ikke? Hvorfor er vi så redde for å overlate en fungerende verdensøkologi til våre egne barn og barnebarn? Hvorfor velger vi å ofre all fornuft på verdensøkonomiens alter

Tidligere denne uka så jeg en dokumentar på TV. Dokumentaren tok opp de problemene verden står ovenfor. Ved hjelp av relativt kraftige bilder og historier blir vi fortalt at en annen verdensordning er nærmere enn vi kanskje frykter. Vi vet at isen på Nordpolen er på sitt tynneste noensinne. Vi vet at isen på Grønland er den som nå kanskje trues mest.

Og la oss ta det som utgangspunkt fylkesordfører. Isen på Grønland er en vannmengde som virkelig kommer til å vises når den smelter. Beregninger av ismassene, viser at denne ene forekomsten av is vil utgjøre en forskjell i havnivået på omtrent 7 meter. Til sammenligning ligger Steinkjer stasjon 3,6 meter over havet. Hva hjelper det da å diskutere elektrifisering av Nordlandsbanen? Om isen på Antarktis smelter, vil havnivået stige med uendelig mye mer. Det er variasjoner i beregningene, men tall viser fra 40 meter til 60 meter stigning i havnivået. Forskningssenteret Cicero har beregnet 57 meter.

Hva vil dette gjøre med Nord-Trøndersk næringsliv? Hva vil vi da kjempe for på Skogn? Eller på Aker Verdal? Men ikke minst, hvor skal vi da gjøre av oss, vi som har bosatt dette landet langs kysten og i lavlandet. Om alt vi kjenner ligger under meter på meter med vann? For det er sant at mengden is på jorda følger sykluser og at havnivået har vært høyere før. Og jorda slik vi kjenner den vil overleve også dette. For det er ikke noe problem med en kraftig økning i havnivået, om du er stein. For mennesker derimot, er det veldig vanskelig å leve under vann.

Men tilbake til denne TV-dokumentaren fylkesordfører. Denne dokumentaren tok opp mange ulike kjente problemstillinger. Momenter omtrent alle, unntatt kanskje enkelte sveiseprofessorer, er enige i. Men det viktigste av alt, var ikke at denne dokumentaren viste frem hvilke tekniske utfordringer vi står ovenfor. Nei det viktigste var at det aller meste av tiltak som kan berge oss er kjent i dag. Den viktigste utfordringen vi står ovenfor er nemlig menneskesinnet og det at vi ikke klarer å endre handlingsmønster. For det er gjennom handlinger vi skaper forandring. Men dette har vist seg å være utrolig vanskelig å få til, for hvem vil vel frivillig være med å berge jorda ensidig? Hvis ingen andre hjelper til, hvorfor skal jeg?

Dokumentaren på TV tok altså opp en veldig viktig problemstilling. Den viste oss at det er mulig å snu. Det har vært arter før oss på jorda som selv har forårsaket sin egen undergang. La det være helt klart. Dette er en del av naturens lover at de svake og lite tilpasningsdyktige artene forsvinner og at de som klarer å møte utfordringene får leve. Mennesket er nå i samme situasjon, hvor vi på ikke alt for lang sikt kan være i stand til å utrydde oss selv. Men det er en forskjell…

Mennesket er den første arten som er klar over at vi er i ferd med å gjøre det og likevel fortsetter vi i samme løype.

Tidsaldere kommer og går, dinosaurenes tidsalder kom og gikk, andre tidsaldere har også kommet. Menneskets tidsaldere har vi regnet i begreper som Steinalderen, bronsealderen, jernalderen, industrialdere, kommunikasjonsalderen. Nå har vi dessverre kommet ikke i det som TV-dokumentaren kalte:

The age of Stupid, eller dumhetens tidsalder.

Og jeg frykter at dette kan bli den siste tidsalderen for menneskeheten om vi ikke snart virkelig tar oss sammen!

Mitt håp fylkesordfører er at vi snart i NT kan gå over i håpets tidsalder hvor menneskeheten fortsetter på tross av det vi har dokumentert før. Men da kreves det mot og handlekraft. Mitt spørsmål er da om vi har det i oss. Om dette fylkestinget klarer å gå foran som et godt eksempel til etterfølgelse og faktisk virkelig setter i gang tiltak som monner. For kutt på 20 KWh pr kvadratmeter er en god tanke det. Det er bare så ALT for lite. For fylkeskommunen får også større ansvar for klimaarbeidet. Et ansvar vi er nødt til å ta på alvor.

Men jeg skal avslutte positivt Fylkesordfører. For jeg har tro på framtida og tro på at det vi gjør i dag nytter. Men jeg har kanskje større tro på at neste generasjon vil handle mer. At neste generasjon klarer å se forbi kortsiktige gevinster og forbrukshysteriet. At neste generasjon klarer å ta de nødvendige grep slik at DE klarer å snu.

Derfor er det avgjørende at vi sørger for at den nordtrønderske ungdommen får en kompetanse til å møte framtida på en meget positiv måte. For nordtrøndersk ungdom er de som skal redde framtida, all den tid vi i denne sal ikke klarer å forplikte oss nok til å gjøre jobben for dem…. Og oss… For framtida!