Det koster å være modig. I dagens Norge er vi rike, fulle av optimisme og med tanker om framtida. Også på tross av finanskriser og liknende. Men mye av det vi kjenner i dag vil måtte endres om ikke så alt for lenge. Og endringene kommer ikke ved å utsette snuoperasjonen til det er for sent.

Oljealderen kommer til å ta slutt en gang. Det er det ingen tvil om. For oljen er ikke en evigvarende ressurs. I tillegg kan oljen i seg selv komme til å ødelegge økosystemer i flere områder i verden gjennom påviste klimaendringer. Endringer som ikke er umulige å endre, men som blir vanskeligere å vanskeligere å gjøre noe med hver eneste dag som går.

Er du modig nok til å være annerledes?

For det koster å velge annerledes. Men vi må ikke slutte å tenke nytt bare av økonomiske årsaker. For hva skal vi leve av i Norge etter oljen? Skal vi kun leve av å produsere tjenester for hverandre? Jeg vil at vi allerede nå skal begynne på den øvelsen det er å skru igjen kranene i Nordsjøen. På denne måten kan vi begynne å utvikle oss bort i fra den oljebaserte økonomien, og over til noe annet. For så lenge vi er forført av det sorte gullet, så klarer ikke individualistene å tenke på noe annet enn maksimering av profitt.

Men det er fortsatt som energiprodusent vi i Norge kan gjøre en stor internasjonal innsats. Ikke oljebasert energi, men fornybar energi. Men da må vi tørre å satse. Da må vi gjøre en virkelig innsats for å sette næringslivet i stand til å møte utfordringene. For Norge har unike muligheter til å bli Europas grønne batteri, om vi tør. Og Norge har muligheter til å bli en foregangsnasjon innen energiøkonomisering, om vi vil!

Og tiden for festtaler er for lengst forbi; nå kreves det handling!

Men skal vi velge annerledes, må vi også tørre å være modige nok. Vi må ikke alltid halse etter mer individualisme og større personlig lommebok. Skal vi lykkes i Norge må vi tørre å tenke på naboen også. For det blir ikke bedre for alle om du bare tenker på deg selv. SV har blitt sammenlignet med Robin Hood i årets valgkamp, og det er ikke så ille det synes jeg. Men Rodin Hood gir også til de som har mest i 2009. Gjennom muligheter for næringsutvikling og fremtidsoptimisme.

Men da må folk flest også se at det er dette valget som vil være det fremtidsrettede. Å tørre å satse på et parti som virkelig vil gjøre en endring i det bestående. I en mye mer solidarisk retning enn noen andre partier i det norske politiske systemet.

For SV vil endre kursen bort fra stupet, og har mot til å stå for det!

Men det er ditt valg. Jeg håper bare du er modig nok!

Trønderavisa (TA) sier dette selv også i sin lederkritikk av Snorre Valen. TA hevder at motstanden mot diskriminering er så allmenn og åpenbar i det norske samfunnet, at slike oppslag egentlig kanskje ikke er nødvendige. Og akkurat i det tror jeg TA har rett. I det norske folket skal det være lov til å ha sin tro, legning og politiske standpunkter uten at disse skal forhindre deg i å kunne være bidragsyter i samfunnet.

For det er det SVs politikk er. Det skal ikke lønne seg å diskriminere. Vi hadde på Landsmøtet i 2009 en debatt omkring hvorvidt vi skulle fjerne unntaksbestemmelsen helt (den som i loven sier at det kan diskrimineres i enkelte tilfeller) eller om vi skulle gå inn for å stoppe statstøtte, helt eller delvis, til de organisasjoner som valgte å åpent diskriminere på grunnlag av en av disse åpenbare (i følge TA) urimelige forholdene som samfunnet helt står bak.

Heldigvis, mener jeg,  falt SV ned på at unntaksbestemmelsen skal kunne bestå. Det ville være urimelig å tvinge en fundamentalistisk liten sekt til å ansette en som så til de grader bryter med intern”justis”en i organisasjonen. Men dette fritar ikke organisasjonene for et ansvar i forhold til det samfunnet, nesten unisont, har erklært som overgrep mot menneskeverdet og friheten til å være seg selv. Derfor er neste spørsmål det mest innlysende og det som Snorre Valen forsøkte å sette ord på.

Er det da statens oppgave å finansiere, helt eller delvis, ogranisasjoner som åpenbart bryter med samfunnsnormene? Og om svaret ditt er ja, hvor går grensene for det staten skal finansiere av annerledeshet? Hvilke andre organisasjoner skal da staten til slutt finansiere i dette diskrimineringsperspektivet? Det blir nemlig helt urimelig å ikke skotte ut over homofilidebatten i sekteriske religiøse samfunn i dette spørsmålet. For dette handler om enkeltmeneskets frihet til å være seg selv og til å ha den tro de vil. Og hvordan vi da som samfunn skal møte dette.

Jeg vil hevde at det ikke skal være OK å si at enkelte mennesker er bedre enn andre. Eller at det livet du lever skal få lov til å bli sett på som en slags sykdom. Eller at du har feil og at jeg følger den eneste sanne tro. For mennsker er samensatte individer og utrolig forskjellige. Og det er forskjelligheten vi skal vite å sette pris på. For om alle skal strigles og føyes inn i den konforme likheten, da forlater vi mange av verdiene vi setter pris på i dag.

Og i dette bildet er det ikke statens oppgave å finansiere diskriminerende organisasjoner. Det er også derfor SV mener at det skulle vært et klart skille mellom religion og stat, for alle religiøse samfunn.

Bortsett fra når det gjelder bilen vår.

For da blir svært mange pinlige opptatte av de små tallene. Som når det kommer til parkeringsavgifter. For i følge motstanderne av slikt så vil det bli en massiv kundeflukt når man etablerer ordninger som medfører parkeringavgifter på alt fra 3 til 6 kroner timen. Bilistene vil da ikke lenger se på det som attraktivt å handle der det er avgift og vil heller legge igjen pengene sine der det er gratis å parkere.

Men la oss åpne øynene bittelitt… there is no such thing as free stuff!

For alt koster. Og det viktigste for SV er å skape trivelige bymiljøer hvor FOLK trives. Ikke hvor det alltid står tettpakkede rader med biler. Se for deg hvor trivelig Nordre i Trondheim ville vært med masse biler. Eller Kjøpmannsgata i Stjørdal. Og tenk deg hvor deilig det hadde vært å være besøkende om du kunne parkere bilen, gå i to minutter, for så å finne lekemuligheter for barna, utekafeer og smilende mennesker. For meg er dette uvurderlige verdier.

Og hva betyr 12 kroner når du sleper på ei handlevogn som har kostet deg kanskje flere tusen?

For vi har råd til å kjøpe nesten alt, men ikke til de stakkars kronene som skal til for å bidra til at vi faktisk har tilstrekkelig mengde parkeringsplasser tilrettelagt i nærheten av butikken. Dette er også et merkelig dilemma. For mange vil faktisk bæreposene koste mer enn det man kan forvente å måtte betale i parkeringsavgift. Men som jeg har sagt før, når nordmenn snakker om penger brukt på bil, så blir alt for mange totalt irrasjonelle. Folk flest gidder nesten ikke bøye seg ned for å plukke opp tikronen de mistet i kassakøen, samtidig som de protesterer vilt på å betale halvparten for å ha en bil tilgjengelig for å legge handleposene i.

Men det er vel overflod som gjør en blind for de virkelige problemene?

Nå er kanskje ikke jeg like redd for kinesisk innflytelse som Arnold og hans velgere, men det er jo ikke poenget heller? Men Hummer er ikke ikonet for amerikansk bilindustri lenger. GM har spilt kortene slik at de har gått til det skritt å begjære konkurs. Og i kjølvannet av noe så tragisk som konkurs i en industrigigant, kan det faktisk også komme noe positivt ut på den andre siden.

For SV har fattet et, for noen kontroversielt, vedtak om å fase ut alt salg av biler som kun kan drives av fossile brennstoff. Et vedtak som har visjoner om en annen tid. En ny kurs. En annerledes verden. Med dette vedtaket i mente kan GM altså i tiden som kommer finne på å satse mer på alternative energikilder for transport, noe også Obama har understøttet klart i kommentarer til GMs finansielle endelikt.

For SV har tanker om en annen verden og er ikke redde for å si at vi må starte nå hvis vi skal klare å snu i tide. Slik GM er nødt til å gjøre for å klare å gjenreise automobilgigantens stolthet og ikke minst trygge alle de hundretusenvis av arbeidsplasser som er avhengige av dette ene konsernet. For GM kommer til å endre profil, og salget av ikonet Hummer er kanskje starten på dette.

Så kan bare Arnold gråte litt om han ikke får kjøpt seg en ny Hummer. Om ikke annet så kommer sikkert Hummer snart med en hybridløsning, selv om den vil være kinesisk eid.

Framtida skaper vi i dag. Det er med dagens ressursinnsats at vi legger grunnlaget for den retningen vi vil ta i framtida. Og SV vil virkelig satse på kunnskap og kvalitet. Dette vil være ett av de viktigste innsatsområdene i årene som kommer. I SV vet vi at dersom vi skal lykkes på lang sikt, kan vi ikke utsette alle tiltak til det ikke er noen vei utenom.

Derfor vil SV endre skolen slik at norske elever blir de beste på kunnskap, ikke som i dag at de klarer seg ett godt stykke under gjennomsnittet i verden. Derfor vil SV si tydelig i fra at det er innholdet i skolen som er det viktigste redskapet for god læring, ikke som i dag hvor skolen til stadighet blir salderingspost på slunkne kommunebudsjetter.

Derfor vil SV starte snuoperasjonen i dag, fordi det er nå vi former framtidas kunnskapstørste barn.

For å få til dette må vi også tørre å satse. Med SV i førersetet har vi satt i gang arbeidet med å endre allmennlærerutdanningene. Ikke ved å akademisere utdanningene slik Venstre vil ved ensrettet å ville omgjøre utdanningene til femårige mastergrader. SV vil heller skolerette utdanningene ved å ta inn over seg at grunnskolelærerne trenger en mer faglig- og praksisnær hverdag. Derfor vil SV jobbe for at allmennlæreren, som i dag kan undervise i alle fag i alle trinn, på sikt erstattes av læreren som spesialiserer mer seg i færre antall fag, eller som tar sikte på å spesialisere seg på undervisning i småskoletrinnet. Dette ønsker SV å gjøre innenfor tidsrammene av dagens lærerutdanning.

De studentene som selv ønsker akademisering og vil ha mastergrad, skal vi også ta vare på som i dag. Ved å legge til rette for at valget om mastergrad kan gjøres allerede etter tre år på lærerutdanningen. Slik at studenten selv kan få velge veien videre, mot enten mer skoleretting eller mot mastergraden som i noen tilfeller gir annen kompetanse enn den grunnskolen primært trenger i dag. For studenten er i stand til å ta denne beslutningen selv. Studenten trenger ikke å få mastergraden tredd ned over hodet om de ikke ønsker dette. Men det skal være et reelt og bevisst valg, og da tror jeg at studenten vil velge ut i fra interesse og motivasjon, noe som igjen også gir mye større lærelyst i studiene.

Vi har også et ansvar for de lærerne som allerede er i skolen i 2009. Alle de tusenvis av lærere som har tatt utdanning innenfor tidligere rammeplaner i lærerutdanningen. For de lærerne representerer den absolutt største verdien som skolenorge sitter på i dag. Den kunnskapen de har er uvurderlig for kunnskapsnasjonen vår, og det er politikernes jobb å vise dette gjennom handling og ikke bare gjennom ord.

Mange av lærerne som er i skolen i dag trenger også faglig påfyll for å kunne få den kompetanse som den SV ønsker at framtidas lærere skal ha. Og dette kommer til å koste penger. SVs politiske motstandere hevder at det ikke kan være det offentliges ansvar å gi en lærer etterutdanning som vedkommende har lyst på, og som andre arbeidstakere ofte må betale selv.

Jeg kan faktisk forstå argumentasjonen deres, den er bare så fryktelig feil og misforstått. For vi snakker ikke om en enkeltlærer som trenger påfyll for å trives og ha personlig utvikling. Nå snakker vi om en gjennomgående endring i en hel yrkesgruppes faglige bakgrunn. En endring som i stor grad er påkrevd om vi i Norge skal lykkes i å vinne kampen om framtidas kunnskapssamfunn.

Derfor vil SV bygge framtida allerede i dag, og satse på læreren og den kunnskapskapitalen som hver dag vandrer i norske klasserom.

Slike endringer koster store penger. I perioden 2005-2008 bevilget den sittende regjeringen 1,4 milliarder kroner til kompetanseheving i norske kommuner og fylkeskommuner. I 2009 bevilger regjeringen 400 millioner rettet mot det samme tiltaket: å styrke kompetansen i den norske lærerstanden. Men pengene fra staten når dessverre ikke alltid fram til mottakeren, som i dette tilfellet. Overføringene er nå lagt inn i budsjettrammen til kommunene, og i salderingstider går kanskje det meste i mange kommuner med til andre tiltak. Helt bevisst!

Men er det slik vi vil bygge framtida? Ved å saldere dagens lærerstand? Ved å ikke legge til rette for det enorme kompetanseløftet vi allerede skulle vært skikkelig i gang med? I SV mener vi dette er feil vei å gå. Vi får ikke en bedre skole ved å ikke tørre å satse på den største verdien i den norske skolen. Ved å ikke legge til rette for at en hel lærerstand kan tilegne seg den nødvendige kunnskapen for å heve elevene i Norge opp til det nivået vi sikter etter. Vi blir ikke bedre av å utsette innsatsen helt til vi er i ferd med å tape. Da vil veien bli fryktelig lang å gå, og det vil koste oss langt mer enn tidlig innsats.

Læreren er skolens største ressurs. Langt over den verdien noe skolebygg eller alle datamaskiner lagt sammen kan beregnes til. Kunnskapskapitalen i den norske skolen har et enormt potensial, men da må vi tørre å satse. For kunnskapskapital taper også enorm verdi om den ikke vedlikeholdes. Derfor vil SV allerede i dag satse på lærerutdanningene, for å tilpasse disse til framtidas behov. Derfor vil SV gi lærerne som allerede er i skolen en reell mulighet til å oppnå samme kompetanse som det vi ønsker for lærerutdanningene. Derfor anerkjenner SV at også lærere er forskjellige, og at de da trenger ulike tiltak for tilslutt å få like muligheter.

Slik vil SV bygge framtida i dag, gjennom bevisste handlinger, og ikke gjennom tilfeldige satsinger og ensretting.

Men så kommer det til hva vi skal styre over. Hva vi skal delta i. For skal vi utøve politikk, så må vi være klar over hva situasjonen er. Hva er virkeligheten? Hva er det som skal til for å gå i riktig retning? For dette dreier seg om rammer og hvilket tilbud vi skal ha i framtida.

I dag er det kommet for dagen at Rådmannen ikke kommer til å legge frem sak om ressursfordeling i Stjørdalsskolen for 2009. Grunn? Jo, det er ikke penger å fordele til de tiltakene vi ønsker oss. Dette er den virkeligheten som rådmannen inviterer oss inn i.

I grellt lys til det ordføreren sier. For i følge han har vi en god skole i Stjørdal. Og i følge komitelederen. Vi har aldri brukt så mye på skole i Stjørdal, sier de begge. Men rådmannen sier i dag dette: For at det skal være mulig å dele enkelte timer i mindre grupper eller gi styrking til de som trenger litt mer for å komme på samme nivå, for å få til dette….

Da må vi kutte 20% i ressursen til de som har individuelle vedtak.

Vi skal altså kutte til de som trenger ekstra ressurser for å kunne få et kvalitativt godt tilbud som kan gi dem det de trenger for, så langt det er mulig, at de skal kunne være deltakere i det samfunnet vi andre, med mindre behov for tilpassninger, ser på som naturlig og uproblematisk.

Dette foreslo også rådmannen i 2008, og den gangen reiste folket i Stjørdal seg og sa tydelig NEI! Så tydelig at posisjonen snudde og ikke turde å gjennomføre det de hadde lyst til. I2009 håper jeg folk i Stjørdal kjenner sin besøkelsestid og gjør det samme. Men dette er ikke et angrep på Kjell Fosse og hans stab. Nei, de gjør så godt de kan. Dette er et angrep på de politikerne som ikke klarer å ta inn over seg det dere der ute opplever hver dag. Den virkeligheten som ikke kun lar seg beskrive med tall på et papir. Den virkeligheten som dreier seg om mennesker og livskvalitet.

Jeg har tatt opp dette med kutt i individuelle vedtak med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet før, og kommer til å gjøre det igjen. Jeg kan ikke finne meg i at en svak gruppe skal finansiere tilbudet til en annen svak gruppe. Eller jeg skal ikke kalle gruppene svake, for de er faktisk en ressurs om vi vil det. Men da må vi jammen meg la dem få sjansen også. Ikke saldere framtida deres på denne måten.

For jeg som politiker vil være med på å synliggjøre virkeligheten og hvordan vi kan styrke tilbudet. Posisjonen i Stjørdal jobber i dag ut i fra teorien at dersom vi overser virkeligheten og later som ingenting, så kan de fortsette å kjøre på med sin såkalte politikk.

Men dette er det folket i Stjørdal som skal avgjøre. Dine politikere stemmer kanskje ikke slik du vil, men da må du si i fra. Eller finne deg en annen politiker som ikke er redd for å kalle en spade en spade.

For folkens, hvis det er så bra i Stjørdalsskolen som ordføreren sier og vi aldri har brukt mer penger på skole, hvorfor skal vi kutte 20 % til de som da trenger det aller mest?

De siste dagers debatt om privatskolevedtakene i SV har overskygget masse god politikk. Noen har kalt vedtaket et arbeidsuhell mens andre har kalt det kommunisme. Begge er nok feil konklusjoner, men det de har til felles er at dette er en storm i et vannglass.

For det er da vel ingen som gikk rundt og trodde at SV skulle være forkjemper og initiativtager for private skoler uansett om de baserte seg på religiøse grunnlag eller alternativ pedagogikk? Eller er det så mange naive der ute? For SV har det vært et mål å gå fra den gamle enhetsskolen og over til fellesskolen. Ikke å gå over til fritt skolevalg. Dette lå også til grunn i den privatskoleloven som SV fikk etablert for få år tilbake.

Den opprinnelige enhetsskolen la mye til grunn at alle skulle få samme kunnskap, alle skulle få samme undervisningstilbud, alle skulle få lik ressurs uansett bakgrunn. Fellesskolen mener jeg har tatt dette prinsippet ett skritt videre ved at vi sier at alle skal få samme tilbud, men vi erkjenner at mennesker er forskjellige og trenger forskjellig ressurs for å kunne tilegne seg de samme kunnskapene. Det vil si at rammene, som i skolen er læreplanene, skal være de samme. Målene skal altså være de samme, men veien dit vil helt klart være forskjellig.

Men i dagens samfunn opplever vi at det offentlige skoleverket ikke klarer å ta like godt vare på alle. Mye på grunn av avstanden mellom forventningene til at alle er forskjellige og derfor trenger individualitet, og den ressurs vi har tilgjengelig. En ressursavstand som noen private skoler tar inn med skolepenger og foreldredrevne aktiviteter. En faglig avstand som andre private skoler tar inn ved å strømlinjeforme eller homogenisere elevgruppen.

For har du en svært ensrettet elevgruppe med de samme utfordringene og med mye det samme ressursgrunnlaget, så vil det selvfølgelig være mere effektivt og kostnadsbesparende å drive skole. For det er forskjellene som koster i stor grad. Individualisering medfører at ressurser flyttes fra fellesskapet til individet, og det kan være riktig det. Men ikke hvis dette går på bekostning av de som “blir igjen”.

Men hvordan henger så dette sammen med privatskolevedtaket i SV? For det gjør nok det. Ved å opprettholde privatskoler basert på en pedagogisk variant, som i mange tilfeller like gjerne kunne vært undervist i den offentlige skolen, så tar vi ut grupper av den brede elevmassen og starter strømlinjeformingen. For er det slik at det i stor grad er de svakeste som tas ut?

Nei, det er ofte slik at det er de ressurssterke foreldrene som bestemmer dette på vegne av ungene. Og om vi da legger til at det i Norge er en voldsom reproduksjon av sosial bakgrunn i skolen, så vil elevmassen nok i stor grad også speile foreldrenes egen bakgrunn. Og de som blir igjen i fellesskolen vil måtte ta til takke med det som er igjen. For SV, og også jeg, vil at alle skal få de samme mulighetene uten at vi snakker om A eller B skoler.

”Da klokka klang så fort vi sprang og ingen sto igjen og hang…”PS. Bare så det er sagt så mener jeg personlig at det å drive skoler basert på religiøse alternativer og i noen tilfeller også på pedagogiske alternativer kan være et pluss jeg. Derfor stemte jeg også sammen med partiledelsen mot forslaget på Landsmøtet. Men det betyr ikke at jeg er forkjemper for private løsninger, slik debatten nesten får det til å bli fremstilt som. Private løsninger som til en viss grad uthuler og vanskeliggjør grunnlaget for den fellesskolen jeg tror barn har aller best av å gå i.

Av spesielle saker vi har jobbet med i forhold til uttalelser (eller fråsegner som noen forstår bedre) kan vi kort ramse opp følgende:

- Lovfesting av kommunale foreldreutvalg.
- Arbeid til alle.
- Ta vare på distriktene, framtidas skattkammer.
- Gjeninnfør praktiske valgfag i grunnskolen.
- Motstand mot sosial dumping
- Bevar de offentlige pensjonene
- Vi treng landbruket
- Nei til 4 nye år med EØS
- Uførepensjon

Alle disse sakene skal jeg forsøke å presentere kort og også forsøke å gi noen tilbakemeldinger på hvordan det går med dem i behandlingen.

Selv har jeg spesielt engasjert med i uttalelsene om lovfesting av kommunale foreldreutvalg og uttalelsen om arbeid til alle. Disse uttalelsene har jeg også lagt ut her i bloggen min som egne innlegg om dere vil lese (rull litt lenger ned på siden eller bruk snarveien til innleggene på høyresiden). Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke er engasjert i resten også, men det er nødvendig å begrense engasjementet litt i slike forsamlinger.

En av de sakene jeg vil si bittelitt om nå, er en diskusjon vi har hatt i delegasjonen i forhold til landbruk. Det er mange punkter i arbeidsprogrammet hvor SV’ere samler seg. Men det finnes også punkter hvor vi har diskusjoner. Avgift på omregulering av dyrka jord var ett av disse punktene.

Jeg mener at det er på tide at vi tar andre virkemidler i bruk enn de tradisjonelle som ikke virker godt nok. Det omreguleres dyrkajord som aldri før i Norge, og den politiske viljen følger ikke alltid de virkemidlene vi har i bruk. Derfor er jeg, og svært mange andre i SV, innstilt på å ta bort de økonomiske incitamentene til å omregulere dyrkajord. Jeg vil ikke at det skal lønne seg å legge asfalt jeg. Jeg vil at det skal lønne seg å drive jorda og produsere mat.

Dette vil helt klart gjøre at noen omreguleringsivrige bønder vil føle at verdien på eiendommen deres blir redusert, men det kan jeg leve godt med. Det viktige er at ingen avgift pålegges de som driver jorda, men om bonden ønsker å legge asfalt eller bygge hus på kornåkeren, så vil brorparten av fortjenesten forsvinne.

På denne måten vil vi ikke endre de politiske feilprioriteringene i noen kommuner, men vi vil gjøre det mye mindre interessant å søke om dispensasjon. For det er bonden selv som søker i de aller fleste tilfeller. Men er det ikke økonomisk gevinst i det, så blir det færre søknader tror jeg. Og med færre søknader blir langt mer areal bevart slik det bør være.

For det viktigste er at vi bevarer og gjerne utvider det arealet vi forvalter i det som kan bli framtidas skattkammer.

Det som er mest interessant, er forøvrig hvordan denne nyheten presenteres. Det er altså en nyhet at unge endelig har forstått at de vil tape på pensjonsreformen. Det som derimot er en mye større nyhet er jo om de unge er fornøyd med denne reduksjonen i inntekt, men dette rapporteres det ingenting om

Hvorfor velger da de unge fortsatt å stemme på de partiene som kutter drastisk i utbetalingene til framtidas eldre? Hvorfor forlater ikke da de unge disse partiene i bøtter og spann? Men må jo anta at det er fordi dagens unge ikke ønsker å ha så mye i pensjon som dagens eldre og at de er fornøyd med vesentlig lavere utbetalinger. Eller?

I en større kampanje har orføreren i Stjørdal, Johan Arnt Elverum fra Senterpartiet, tydeligvis bestemt seg for å imøtegå spørsmålet mitt om hvem av partene i en intervjusituasjon som ikke helt er stueren på det som er virkelighetsforståelsen. Gjennom innlegg i alle landsdelens aviser forsøker ordføreren på denne måten å fortelle at han ikke farer med usannheter. Akkurat det skal jeg ikke ta stilling til her.

Derimot ønsker jeg å presisere at i alle de spaltemeter ordføreren til nå har brukt på dette, gjør han ingenting for å hverken avkrefte eller bekrefte journalistens inntrykk fra intervju og undersøkelse om at Stjørdal kommune er den økonomiske vinneren i kommunenorge. Det må da vel gå an for en ordfører å si om vi er vinnere, slik journalisten hevdet så til de grader, eller om vi ikke er det.

Og jeg minner igjen om at Nationen er en avis som ligger på de fleste bord i regjeringskvartalet, og at mye av det som står der nå leses i grell kontrast til det arbeidet seriøse politikere gjør for å styrke kommuneøkonomien i Stjørdal kommune. Er det virkelig noen som tror at Stjørdal kommune vil bli forfordelt og få få større andeler av tilskudd og overføringer nå vi har det så bra som ordføreren sier gang på gang på gang på gang?

Og for de som er interessert i tekniske detaljer, så er det overskuddet etter de borgerliges KUTT i tjenesteproduksjonen i den vedtatte økonomiplanen som SV ønsker å tilbakeføre til drift. Men det er selvfølgelig en mindre detalj kanskje.