Demokratisk underskudd

Jeg lurer bare litt jeg. På hva det er som skal til for å få ordfører Johan Arnt Elverum til å forstå at han i en så stor sak som Kulturhuset må inkludere alle politiske partier i Stjørdal?

NOK en gang klarer Senterpartiets ordfører dessverre å ignorere to av partiene i Stjørdal som ikke er representert i Formannskapet. Ikke at de andre politikerne tydeligvis er opptatt av å inkludere andre heller, for det virker ikke som om det er noen andre enn undertegnede som synes det er uheldig at ikke alle partier blir informert om så viktige saker som dette.

Orienteringen skulle blitt gitt i et ekstraordinært kommunestyremøte. For det er kun i kommunestyret at alle kan delta i demokratiet i Stjørdal. Ordføreren føler i hvert fall ingen særlig plikt til å tenke på brede flertall. Og dette er svært skuffende, men dessverre ikke overraskende.

Jeg aksepterer at SV ikke har fast plass i formannskapet og dermed ikke kan kreve noe i forhold til de formelle vedtakene, men det må da gå an å tenke selv og se at i orienteringer av en slik art er det SELVSAGT at parti som SV og MDG må bli invitert. Vi representerer tross alt en god del mennesker i Stjørdal, selv om ordføreren tydeligvis ikke er like interessert i å representere disse.

Så dette er det VIRKELIGE demokratiske underskuddet i Stjørdal. At 90 % av kommunestyret ignorerer de i underkant 10 % som også har en åpenbar og selvsagt rett til å delta i debatten om framtida i Stjørdal.

Kulturhussaken

I SV har vi som et ledd i diskusjonen om de økonomiske uklarhetene hatt en lang diskusjon om kulturhuset, og nå, med de signaler som er kommet frem gjennom media, så er jeg overbevist at SV gjorde rett når vi stemte i mot prosessen videre i junimøtet. Kanskje det er på tide å vurdere å avlyse hele prosjektet også, når det er så åpenbart at det ikke er bærekraftig. For SV ser det faktisk ut som om det er alt for mye usikkerhet i dette prosjektet til at det kan videreføres i sin nåværende form. Og det er ingen skam å snu heter det.

Men skal en avvikling være en realitet, så må SV inngå i et sterkt venstreorientert flertall. For vi vil prioritere de akutte problemene i skolen i Stjørdal, de åpenbare fremtidsutfordringene innen omsorg og en betydelig satsning på nærmiljøet til folk flest. Det tror SV vil gi MYE mer kvalitet enn et luftslott som skal presses gjennom uansett kostnad.

For SV er det slik at de rundt regnet 6 promille av kommunebudsjettet som det vil koste ekstra å drive dette kulturhuset er omtrent lik med det det vil koste å gjenreise det som mangler i skolen i Stjørdal. Og har vi da egentlig et reelt valg? For ikke bare må vi la være å styrke de øvrige etatene med det kulturhuset krever, vi kan kanskje heller ikke forvente de store økningene i kommunebudsjettene i fremtida, og da må vi dessverre KUTTE ytterligere i allerede pressede budsjetter for å finansiere et luftslott ingen kan sette en realistisk prislapp på. Dette er en politikk SV ikke vil være med på lenger.

For SV setter folk først, så får signalbygget på Husbyjordet heller bare vente litt.

Stem SV 12. september – Stjørdal trenger noen som tenker litt annerledes.

www.runehegge.no

www.sv.no/stjordal

via Har brukt 42 kulturhus-millioner | bladet.no.

Stjørdal SVs gavepakke til miljøet

Stjørdal SV vil i kommende kommunestyreperiode prioritere følgende miljøtiltak i kommunen:

Det er bra at dette kommer før arbeidet settes i gang. Jeg håper vi kan få til kulturhuset uten at det blir dyrere for kommunen. Vi har sagt at dette skal koste oss fire til seks promille av kommunens årlige budsjett i ekstra-utgifter. Må vi utsette dette, så mener jeg det vil være en tragedie for alle kommunens innbyggere, inkludert barn og eldre. Se forøvrig diskusjonen under saken om “Kulturhuset legges på is”. Ellers er det jo en regel at Kommunestyrets budsjett gjelder helt til Kommunestyret (inklusive SV og MDG) vedtar en endring, og det er en regel Venstre ikke har tenkt å bryte.

Kjære Håkon Alstadheim.

Du sender ut interessante betraktninger her om romsligheten i kommuneøkonomien. Jeg skulle gjerne ha kunnet delt disse med deg, men føler noen må trekke alt litt ned på jorda en gang i blant. For dessverre har posisjonen nå tydeligvis lært seg promilleleken. Ola Morten Teigen (Frp) er god til dette, og det samme er Johan Arnt Elverum (Sp). En “lek” som dreier seg om å bruke tusendeler for å bagatellisere kostnader som vi alle vet er store. Kostnader som kan være vanskelige for folk flest å se, i hvert fall når vi leker med promiller, og som dessverre er vanskelige å forklare godt. Jeg skal være den første til å si det jeg; Jeg har kanskje ikke vært dyktig nok til å forklare dette poenget hittil, men jeg lærer heldigvis hver eneste dag og er ydmyk i forhold til kompleksiteten i kommuneøkonomien.

Men i og med at dere nå legger an denne linjen så har jeg noen konkrete spørsmål til deg som leder av oppvekstkomiteen og som gruppeleder for skolepartiet Venstre, Håkon Alstadheim:

• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å fjerne den uverdige og skammelige ventelisten (på over ett år nå) i PPT?
• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å gi lærerne den etterutdanningen de skriker etter?
• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å gjenopprette alle styrkings og delingstimer som posisjonen har fjernet fra skolen i de siste årene?

Jeg håper du tar deg tid til å besvare dette skikkelig, fordi dette er det folk flest lurer på og som jeg kanskje ikke har vært dyktig nok tidligere til å forklare godt nok. Dessverre tror jeg kanskje ikke at svarene kommer til å bli like tydelige som spørsmålene, så jeg drister meg til å trekke noen konklusjoner jeg på vegne av elevene, lærerne, rektorene og foreldrene i Stjørdal, så får du korigere meg om jeg tar fullstendig feil. Jeg er selvsagt åpen for å lære av deg om du har bedre svar.

SV-politikk for NOEN av utfordringene på en, to, tre:

• For 1 promille av kommunens budsjett tror jeg kapasiteten i PPT hadde kunnet blitt økt tilstrekkelig til at køen hadde kommet ned mot det internasjonalt anbefalte nivået på MAKSIMALT 3 måneder saksbehandlingstid. 1 promille utgjør to til tre stillinger i PPT med kvalifiserte fagfolk som kan gjøre en innsats for dine og mine barn og IKKE utsette dem for unødvendige negative opplevelser og det som verre er.
• For 2 promille av kommunens budsjett tror jeg lærerne kunne sett at kommunen satser på deres kompetanse og at vi tilpasser de allerede utdannede lærerne til det vi alle er enige om er den riktige retningen å gå,; Mer fagkompetanse inn i klasserommet. 2,5 millioner fra kommunen vil utgjøre over 6 millioner det i etterutdanning når vi legger til statens innsats som automatisk blir like stor som kommunens og lærernes egeninnsats på 20%.
• For 3 promille av kommunens budsjett kunne vi plusset på nesten 4 millioner til styrking og deling i skolen slik at alle elever hadde fått et lavterskeltilbud og ikke hadde trengt å gå så lenge uten å bli sett at vedtak om spesialundervisning i ungdomsskolen er det eneste som hjelper. Dette kalles tidlig innsats og er SVs fanesak. Samtidig er dette en del av det SV i Stjørdal går til valg på, en garanti om et maksimaltall elever pr. lærer i Stjørdalsskolen. Det vil si å gjeninnføre deler av det mange lærere kjenner som klassedelingstallet, bare i en annen form. Og dette skal, om SV får bestemme etter valget, føre til at en sprekk utløser rett til styrking av skolen direkte. Slik det gamle systemet fungerte.

Så Håkon Alstadheim. Dette er en direkte utfordring til deg:

Forklar meg hvorfor det er umulig å finne 1+2+3=6 promille innenfor budsjettet i dag. Forklar meg hvorfor posisjonen inklusive Venstre også, har stemt i mot forslag fra SV i de siste fire årene om å gjøre AKKURAT dette, å sette av penger til innholdet i skolene. Forklar meg, men ikke minst folk flest i Stjørdal, hvorfor det er vanskelig å finne 6 promille av budsjettet til å finansiere skole når det er så enkelt å finne det til kulturhus.

Forklar meg gjerne også hvorfor dette da ikke allerede er gjort i løpet av de siste fire årene.

Jeg vet nok noe om hvorfor Håkon. Jeg vet du og posisjonen faktisk forsøker så godt dere kan, men dessverre, når det kommer til argumentasjonen rundt kulturhus så er det IKKE godt nok. Der er dere fastlåst i en retorikk som er til skade for folk flest i Stjørdal. SV vil også ha kulturhus, men vi vil ha det når vi ikke lenger har problemer med å finne penger til absolutt nødvendige tiltak. Der skiller vi oss fra hverandre tror jeg, og det håper jeg velgerne merker seg.

Derfor…. Det er DU som leser dette som avgjør, Stem SV 12. september

Som en kuriositet kan jeg vel nevne at svaret jeg fikk var følgende:

Jeg har ikke sagt at dette er “enkelt”. Jeg har sagt at det totale tilbudet for unge og eldre (og alle andre) vil bli bedre hvis vi kan få til et Kulturhus innenfor de rammene vi har satt, enn om vi må løse disse oppgavene hver for seg. Hvis vi ikke får det til innenfor de rammene vi har lagt, må vi gå en ny runde. Jeg håper ikke det blir nødvendig. Det får vi se når vi får konkrete tall på bordet, og en god beskrivelse av eventuelle nye momenter.

Håkon Alstadheim, Venstre

Altså…. ingenting av det jeg spurte om kom han nærmere inn på.

Men driftskostnader er et poeng. Et annet viktig poeng er diskusjonen om lån og kommunale garantier. Rådmannen mener kommunen må stille med garantier på 200 millioner kroner. På den andre siden har vi styrelederen i utviklingsselskapet som mener kommunen må garantere for 450 millioner. Altså et avvik på 250 millioner. Mye penger, men fortsatt bare lånegarantier vil mange si.

Men det vi må tenke på er den risikoen som kommunen pådrar seg om vi garanterer for beløp i denne størrelsesordenen. Hva skjer om driftsselskapet etter kort (eller lengre for den del) tid ser at dette ikke går rundt med de relativt ambisiøse forventningene til bruk av huset? Jo, som privatrettslig selskap vil de kunne slå seg konkurs, og hvem sitter da igjen med hele ansvaret? Jo du, jeg og alle andre i Stjørdal. For da må Stjørdal kommune overta og betjene hele låneporteføljen.

En aktør jeg savner her er det voldsomt positive næringslivet. Dette prosjektet er så til de grader kommersialisert gjennom styrerepresentasjonen fra mange private med større eller mindre egeninteresse i dette. Hvorfor må kommunen da stille opp som garantist for hele lånebehovet? Hvorfor kan ikke de private aktørene være med på å dele denne risikoen? Jo, min antagelse er fordi de ikke er helt sikre på hvor bærekraftig dette prosjektet er. Fordi de hele tiden gjør seg analyser på avkastning av investert beløp.

Til nå har private aktører skutt inn i overkant av 3 millioner i prosjektet mens kommunen kan se ut som om de må bære resten (inklusive risiko) av de 540 millionene dette gildet koster. Da synes jeg det er på tide at kommunen tar kontrollen også og sender de private på gangen, for de har tydeligvis ikke tenkt å være særlige tunge økonomiske bidragsytere før de er sikre på å tjene penger på min og din kulturopplevelse.

Og helt tilslutt må jeg også nevne at det er fortsatt usikkerhet om hva dette gildet vil koste lag og foreninger i form av leie. Tallene finnes nok helt sikkert, men det gjenstår at noen presenterer dem på en ordentlig måte. For dette prosjektet er helt avhengig av at lag og organisasjoner faktisk benytter seg av de ulike tilbudene i større grad enn det som kanskje er tilfelle i dag. Om dette er mulig kommer helt an på leiepriser.

SV har presisert at vi er for kulturhus. I utgangspunktet ville vi ha det ved Rådhuset, men den kampen tapte vi. Kulturhus er bra for innbygerne i Stjørdal og minst like viktig som en storhall, eller ishall for den del som andre har begynt å kjempe for nå, men alt har sin grense. Om vi gjennom dette må kutte i skole og omsorgstjenester eller faktisk, om vi gjennom dette hindrer skole og omsorg i å styrkes, så kan ikke SV sitte stille og se på dette. For skole og omsorg er de primære velferdstjenestene i kommunen vår. Kultur er sekundært når de offentlige tilgjengelige pengene ikke strekker til.

Derfor vil SV fortsette å stille krav til kulturhusprosjektet og også være åpen for å spørre folket direkte om råd i forhold til dette. Så kan alle i Stjørdal være med på å ta denne beslutningen. En beslutning som kan være til glede eller sorg i mange år fremover.

Leder.

Takk til styreleder og til konsernsjef for de gode innledningene. Innledninger og orienteringer som er tydelige og gir et klart bilde av hvordan situasjonen i NTE er. Men også innledninger som tildels er skuffende all den tid de ikke klarer å møte utfordringene for den nordtrønderske forbrukeren.

Jeg vil skissere følgende utfordringer:

Kraftbørsen fratar NTE handlekraft

Det er stilt spørsmål om hvor pengene blir av med 3-4 øre i rene produksjonskostnader fram til det forbrukeren betaler på 30-50 øre for samme enhet. Jeg vil peke på at det nok i stor grad er tanken bak en kraftbørs i seg selv som vil føre til at noe av overskuddet vil havne på andre hender enn det var intensjoner om. Kraftbørsen NordPool vil også kunne medføre forpliktelser til salg av kraft som fullstendig vil tømme alle magasiner og som da vil skape en svært kunstig høy pris på vinters tid i Norge.

Innestengt kraft er et problem eller kanskje ikke?

Det er ingen fare for innestengt kraft i Midtnorge viser styrelederen til. Innestengt kraft er den tenkte situasjonen som oppstår om produksjonen er høyere enn det som kan selges noe som da vil føre til lavere pris i prisområdet. Og dette er riktig. Dette fordi det i et normalår vil bli solgt så mye kraft ut på sommers tid at vannmagasinene aldri vil bli fulle nok vinters tid heller.

Men likevel hevder styreleder at vi må bygge økt overføringskapasitet UT av vårt prisområde. Signaler som etter min mening sier at det er viktigere med godt salg ut til Europa enn å sørge for at nordtrønderen har et kostnadsbilde på strømpris som tilsvarer forventningene deres. SELV om dette ikke kanskje gir like god bedriftsøkonomisk profitt. Likevel kan innestengt kraft være god politikk og forretning sett i et samfunnsøkonomisk lys. DET er min påstand.

Det er manglende politisk handlekraft.

Ja det kan jeg faktisk være enig i. Dessverre peker alt for mange i denne bedriftsforsamlingen på andre forvaltningsnivåer enn vårt eget. Det hjelper ikke å skylde på Oslo når hovedproblemet i dag sitter i denne salen under bedriftsforsamlingens møte.

Ved å gi fra oss styringsretten til et AS, som jeg innser MÅ drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, kan vi ikke lenger instruere direkte ut i fra samfunnsøkonomiske prinsipper. Derfor vil jeg og SV fortsatt ha som mål å kunne snu utviklingen og på sikt omgjøre vår egen hjørnesteinsbedrift til et politisk styrt organ og avvikle NTE som aksjeselskap.

Det er unormal lav magasinfylling

Det er nok tilfelle, men jeg vil hevde at om NTE hadde hatt primært fokus på å sikre stabil forsyning, også med tanke på den prisen nordtrønderen må betale, så hadde dette vært mulig å unngå. Men da må det også være vilje til å redusere salg UT av regionen selv om dette skulle føre til lavere inntjening. Altså er det også her manglende politisk vilje til å ta tilstrekkelig styring til beste for nordtrønderske strømkunder.

Men det er åpenbart positive trekk i orienteringene også.

Bredbånd

En bredbåndsutbygging som er framtidsrettet vil gi bolyst i Nord-Trøndelag. men det vil også gi muligheter for næringslivet til å utvikle seg videre i skarpere konkurranse med sentrale strøk. Slik sett vil denne satsningen være det viktigste enkelttiltaket i NTE som er med på å synliggjøre hvordan samfunnsmotoren NTE kan fungere. For det er kun gjennom subsidiering av dette det er mulig å realisere bredere bredbånd til alle.

NTE Elektro i pluss

Et NTE elektro med overskudd er også en svart positiv tendens. Etter flere år med underskudd er det nå blitt et overskudd som tegner et svært positivt bilde for framtida. Og det er viktig med den satsningen NTE har på å bli tjenesteleverandør på dette området.

ENØK som satsningsområde

Og det er bra å se at NTE velger å satse på nye tiltak som kan bidra til å skape en enda bedre energisituasjon i framtida. Ikke minst ved å ha et tydelig forkus på Energiøkonomisering (ENØK). For det er nok en gang viktig å påpeke at det i Norge er potensiale for å spare 12 TWh med lønnsomme investeringer. Dette tilsvarer utbygging av 18 Altakraftverk. Med ENØK-investeringer som krever noe statlig tilskudd/stimulering kan vi spare 27 TWh noe som tilsvarer 41 Altakraftverk. Er det fortsatt noen som lurer på hvor vi i framtida skal skaffe oss tilstrekkelig med energi? Når vi vet at NTE i dag produserer ca. 4 TWh totalt.

Men en forutsetning for å lykkes med dette vil selvfølgelig også være å ikke spise opp denne gevinsten med økt salg ut av regionen eller betydelig økning i annet forbruk inne i regionen. Min oppfordring vil derfor være at vi tar tilbake den politiske styringen over infrastrukturen som er så umåtelig viktig for folk flest.

Men det må endring til for å lykkes…

Flere politikere og færre bedriftsøkonomer bak rattet

For skal vi lykkes, kan vi ikke satse på at markedskreftene og bedriftsøkonomene skal ha alle hender på rattet. Vi trenger også dyktige politikere som tør å være framtidsrettet og som tør se samfunnets interesser som viktigere enn ei bunnlinje på et regneark. Da trenger vi handlekraftig politisk styring.

For jeg er forsåvidt enige i at det er mangel på politisk handlekraft som har ført oss dit vi er i dag. Dessverre er alt for mange i denne bedriftsforsamlingen så opptatt av å fordele skyld til våre representanter i Oslo, selv om det i bunn og grunn er oss selv som sitter med hovedansvaret. For det er i denne salen vi kan utvise samfunnsøkonomisk handlekraft i stedet for å selge ut nordtrønderske forbrukere på det bedriftsøkonomiske alteret.

SV er eneste parti som vil avvikle NTE som AS

Jeg skulle bare ønske at det hadde vært andre partier i denne sal som ville støtte SV i vår kamp for å omgjøre styringsformen av NTE for å sikre politisk kontroll av denne hjørnesteinsbedriften.

I 2010 reises igjen debatten om aktivitetstilbudene ved Myrtun kultursenter. Sammen med kommunal arbeidstrening, er det igjen en diskusjon om tilbudene skal legges ned for å spare penger. For det er det som er realiteten. Tilbudene er faglig sett meget gode og gir masse tilbake til brukerne og ikke minst til samfunnet vi lever i. Men tilbudene er ikke lovpålagte, og vil derfor til stadighet oppleve å bli utsatt for kuttspøkelset hver gang kommunen sliter litt økonomisk. Og det gjør kommunen som vanlig på denne tiden av året.

SV mener at dette skyldes en konsekvent underbudsjettering over flere år, noe konsekvente budsjettsprekker åpenbart dokumenterer. Riktignok klarer kommunestyret ofte å berge kommunen inn gjennom det som kalles budsjettsalderingen hver sommer/høst. En etterfylling og omdisponering av midler vi ikke hadde full oversikt over ved budsjettårets start. Men likevel er det bekymringsfullt.

For rådmannen får til stadighet kritikk fra sine egne arbeidsgivere, gjennom ordfører og komiteledere, for at han bruker slike signalsaker til å presse frem en diskusjon om en økonomisk krevende situasjon. Selv om ordføreren hver sommer skryter uhemmet den gode økonomien i sitt årlige sommerinnlegg/skryteliste, så er det ikke så enkelt.

Medisinen fra SV er faktisk ganske enkel. Og den burde være mulig å forstå for alle inklusive ordfører og komiteleder i omsorg. Om det bevilges nok penger til sektoren i budsjettene, så slipper vi denne diskusjonen. Om det fortsatt bevilges for lite penger, så vil debatten komme tilbake. År etter år etter år….

Og er det slik at det er for lite penger i kommunen til å håndtere en forventet tjenesteproduksjon, så må vi enten senke utgiftene ved å legge aktiviteten til et nivå hvor vi har inndekning for kostnadene, eller så må vi øke inntektene slik at vi matcher det tilbudet innbyggerne i Stjørdal burde kunne forvente.

Så enkelt er det faktisk, og tydeligvis også så vanskelig. Personlig er jeg glad for at det er valg om ett års tid. Jeg håper mange av dere som leser dette er glade for det samme, for nå trengs det virkelig nye kluter snart, og i SV er vi virkelig opptatt av å ikke fortsette med den medisinen vi nå etterhvert VET ikke virker.

Men vi må være villige til å betale for tilbudet vi skal ha. Stjørdal SV vil fortsette å arbeide for økte inntekter til kommunesektoren i årene som kommer, men vi må også være villig til å i hvert fall vurdere alternativer som midlertidige supplementer til en anstrengt kommuneøkonomi.

I forrige valgperiode var SV i Stjørdal tydelige på at vi ikke ønsker å rokke ved dden etablerte skolestrukturen. Et vedtak vi har fulgt opp til punkt og prikke i alle saker som har vært til behandling i perioden. Og det mener vi har vært en suksess i den forstand at alle forsøk på å rokke ved den har blitt avvist tidlig.

Men nå ser det ut som om skolestruktur igjen skal bli en av de større valgkampsakene. Alle politiske partier har nå meninger om dette, og det ser ut som om det borgerlige samarbeidet kan sprekke på denne saken også. I hvert fall om vi skal tro på Venstres Håkon Alstadheim som skyter fra hofta mot Hegra ungdomsskole.

For det som angripes er TO momenter:

1. Den pedagogiske og faglige kvaliteten på Hegra ungdomsskole
2. Økonomien i det å opprettholde tilbud i hele grunnskolen i et bygdesenter

I SV har vi jobbet med å se på utviklingen av den faglige kvaliteten, og selv om man kan anta at faglig kvalitet svekkes på mindre og mer sårbare skoler, så finnes det ingen direkte dokumentasjon på at dette er tilfelle i Hegra. For Hegra gjør det ikke vesentlig værre enn de øvrige skolene i Stjørdal. Ikke værre enn at det kan forklares med statistiske svingninger i hvert fall.

Derimot er SV langt mer bekymret for den faglige kvaliteten på gigantskoler og de utfordringer man får med sosialisering og integrering innenfor slike systemer. Og det er ikke sikkert at vi med sentralisering får til en styrking av fagligheten om vi ser på dette.

Og det økonomiske aspektet er ennå lite kjent. For legges tilbudet ned i Hegra på ungdomsskolenivået, må en god del av de samme ressursene overføres til sentrumsskolene for å takle veksten der. Og i tillegg må alle elevene skysses fram og tilbake hver eneste dag. Dette er også en ukjent faktor pr. i dag. Men likevel ikke nok til å si at vi trenger en stor utredning om mulighetene.

Men for SV er det aller viktigste å lytte til brukerne av ungdomsskolen. Elevene, foreldrene og ikke minst lærerne. Og så vidt jeg registrerer er det ikke noe massivt ønske om å legge ned i Hegra. For SV lytter til folket der de bor, og vil derfor også sikre at bosettingen og bolysten opprettholdes også i framtida.

Og SV vil at det ikke skal bli noen konflikt eller økonomisk kamp mellom by og land i en kommune som Stjørdal. Derfor vil vi også at sentrumsskolene skal få bedre vilkår enn de har i dag, og dette løser vi ikke ved å klemme inn enda flere unger der.

Derfor er SV klar i sin tale på at vi ønsker å fryse skolestrukturen i Stjørdal slik den er nå, men at vi i framtida vil bruke vesentlig mer penger på drift av skolene i Stjørdal totalt sett. Slik at dine og mine unger får den best mulige oppveksten og utdanningen de kan få.

Det koster å være modig. I dagens Norge er vi rike, fulle av optimisme og med tanker om framtida. Også på tross av finanskriser og liknende. Men mye av det vi kjenner i dag vil måtte endres om ikke så alt for lenge. Og endringene kommer ikke ved å utsette snuoperasjonen til det er for sent.

Oljealderen kommer til å ta slutt en gang. Det er det ingen tvil om. For oljen er ikke en evigvarende ressurs. I tillegg kan oljen i seg selv komme til å ødelegge økosystemer i flere områder i verden gjennom påviste klimaendringer. Endringer som ikke er umulige å endre, men som blir vanskeligere å vanskeligere å gjøre noe med hver eneste dag som går.

Er du modig nok til å være annerledes?

For det koster å velge annerledes. Men vi må ikke slutte å tenke nytt bare av økonomiske årsaker. For hva skal vi leve av i Norge etter oljen? Skal vi kun leve av å produsere tjenester for hverandre? Jeg vil at vi allerede nå skal begynne på den øvelsen det er å skru igjen kranene i Nordsjøen. På denne måten kan vi begynne å utvikle oss bort i fra den oljebaserte økonomien, og over til noe annet. For så lenge vi er forført av det sorte gullet, så klarer ikke individualistene å tenke på noe annet enn maksimering av profitt.

Men det er fortsatt som energiprodusent vi i Norge kan gjøre en stor internasjonal innsats. Ikke oljebasert energi, men fornybar energi. Men da må vi tørre å satse. Da må vi gjøre en virkelig innsats for å sette næringslivet i stand til å møte utfordringene. For Norge har unike muligheter til å bli Europas grønne batteri, om vi tør. Og Norge har muligheter til å bli en foregangsnasjon innen energiøkonomisering, om vi vil!

Og tiden for festtaler er for lengst forbi; nå kreves det handling!

Men skal vi velge annerledes, må vi også tørre å være modige nok. Vi må ikke alltid halse etter mer individualisme og større personlig lommebok. Skal vi lykkes i Norge må vi tørre å tenke på naboen også. For det blir ikke bedre for alle om du bare tenker på deg selv. SV har blitt sammenlignet med Robin Hood i årets valgkamp, og det er ikke så ille det synes jeg. Men Rodin Hood gir også til de som har mest i 2009. Gjennom muligheter for næringsutvikling og fremtidsoptimisme.

Men da må folk flest også se at det er dette valget som vil være det fremtidsrettede. Å tørre å satse på et parti som virkelig vil gjøre en endring i det bestående. I en mye mer solidarisk retning enn noen andre partier i det norske politiske systemet.

For SV vil endre kursen bort fra stupet, og har mot til å stå for det!

Men det er ditt valg. Jeg håper bare du er modig nok!

Trønderavisa (TA) sier dette selv også i sin lederkritikk av Snorre Valen. TA hevder at motstanden mot diskriminering er så allmenn og åpenbar i det norske samfunnet, at slike oppslag egentlig kanskje ikke er nødvendige. Og akkurat i det tror jeg TA har rett. I det norske folket skal det være lov til å ha sin tro, legning og politiske standpunkter uten at disse skal forhindre deg i å kunne være bidragsyter i samfunnet.

For det er det SVs politikk er. Det skal ikke lønne seg å diskriminere. Vi hadde på Landsmøtet i 2009 en debatt omkring hvorvidt vi skulle fjerne unntaksbestemmelsen helt (den som i loven sier at det kan diskrimineres i enkelte tilfeller) eller om vi skulle gå inn for å stoppe statstøtte, helt eller delvis, til de organisasjoner som valgte å åpent diskriminere på grunnlag av en av disse åpenbare (i følge TA) urimelige forholdene som samfunnet helt står bak.

Heldigvis, mener jeg,  falt SV ned på at unntaksbestemmelsen skal kunne bestå. Det ville være urimelig å tvinge en fundamentalistisk liten sekt til å ansette en som så til de grader bryter med intern”justis”en i organisasjonen. Men dette fritar ikke organisasjonene for et ansvar i forhold til det samfunnet, nesten unisont, har erklært som overgrep mot menneskeverdet og friheten til å være seg selv. Derfor er neste spørsmål det mest innlysende og det som Snorre Valen forsøkte å sette ord på.

Er det da statens oppgave å finansiere, helt eller delvis, ogranisasjoner som åpenbart bryter med samfunnsnormene? Og om svaret ditt er ja, hvor går grensene for det staten skal finansiere av annerledeshet? Hvilke andre organisasjoner skal da staten til slutt finansiere i dette diskrimineringsperspektivet? Det blir nemlig helt urimelig å ikke skotte ut over homofilidebatten i sekteriske religiøse samfunn i dette spørsmålet. For dette handler om enkeltmeneskets frihet til å være seg selv og til å ha den tro de vil. Og hvordan vi da som samfunn skal møte dette.

Jeg vil hevde at det ikke skal være OK å si at enkelte mennesker er bedre enn andre. Eller at det livet du lever skal få lov til å bli sett på som en slags sykdom. Eller at du har feil og at jeg følger den eneste sanne tro. For mennsker er samensatte individer og utrolig forskjellige. Og det er forskjelligheten vi skal vite å sette pris på. For om alle skal strigles og føyes inn i den konforme likheten, da forlater vi mange av verdiene vi setter pris på i dag.

Og i dette bildet er det ikke statens oppgave å finansiere diskriminerende organisasjoner. Det er også derfor SV mener at det skulle vært et klart skille mellom religion og stat, for alle religiøse samfunn.