På torsdag smeltet den aller siste snøen på plena vår. Det er liksom en milepel det i årshjulet. Ja, jeg vet at det kan komme litt til utover våren og at Trøndelag ikke alltid forstår dette med at jeg vil ha sommer nå! Men nå er det borte, og da kan vi vel starte?

For det jeg har lyst til nå, er å stikke ut i hagen, begynne å rake litt, gi gresset og blomstene litt luft slik at de kan begynne å strekke seg litt. Men jeg jobber aldri i hagen på skjærtorsdag eller langfredag. Ikke fordi jeg er så veldig kristen (de av dere som leste forrige blogginnlegg skjønte jo sikkert det) men rett og slett fordi jeg respekterer de som er det.

For det å omgås andre må også bety det å ha respekt for deres meninger selv om jeg ikke er enige i dem. Slik er det jeg forsøker å innrette livet mitt i hvert fall. Så når jeg ser de samme menneskene flytte ut alt hageutstyret, motorsaga eller traktoren på 1. mai, ja da synes jeg bare litt synd på dem. Men jeg respekterer deres rett til å gjøre det likevel. Selv om jeg gjerne skulle ønske at de også hadde respektert en av de viktigste dagene i mitt årshjul.

Men nok om det. Nå skal jeg snart tusle ut i hagen jeg. Det er lørdag i påska, og det er utrolig mye å gjøre. Jeg skal i hvertfall luke i alle bedene i dag. Få bort gammelt gress og døde blader. Rosene skal få stå litt til i tilfelle mer frost, for som sagt i trøndelag vet man aldri. Og så skal jeg starte på plenen tror jeg. Om jeg orker.

For nå er våren her, og den skal også nytes. Ikke bare medføre jobbing!