Jeg er SÅ glad for denne beskjeden. Dette er akkurat den medisinen vi trenger i komunene. SV leverer igjen på skolepolitikk. Nå kan vi gjøre noe mer med de uverdige forholdene som finnes for de som sliter i Stjørdal.

Legger 20 millioner på bordet for å få elevene gjennom videregående skole.

Fortsatt er det altfor mange elever som ikke fullføre videregående skole. Derfor får nå kunnskapsminister Kristin Halvorsen 20 millioner mer til kanskje det viktigste prosjektet hun har satt i gang for å forhindre at det blir flere skoletapere.

- Bare 70 prosent av elevene har gjennomført fem år etter at de gikk ut av ungdomsskolen. Det er for lavt. Dessuten har det mye å si for om de får en trygg plass i arbeidslivet etterpå, sier hun.

Stjørdal SV har omsorg for Stjørdal

Stjørdal SV vil i kommende kommunestyreperiode
prioritere følgende omsorgstiltak:

Stjørdal SVs kunnskapsløft

Stjørdal SV vil i kommende kommunestyreperiode prioritere følgende kunnskapstiltak i Stjørdal kommune:

Det er bra at dette kommer før arbeidet settes i gang. Jeg håper vi kan få til kulturhuset uten at det blir dyrere for kommunen. Vi har sagt at dette skal koste oss fire til seks promille av kommunens årlige budsjett i ekstra-utgifter. Må vi utsette dette, så mener jeg det vil være en tragedie for alle kommunens innbyggere, inkludert barn og eldre. Se forøvrig diskusjonen under saken om “Kulturhuset legges på is”. Ellers er det jo en regel at Kommunestyrets budsjett gjelder helt til Kommunestyret (inklusive SV og MDG) vedtar en endring, og det er en regel Venstre ikke har tenkt å bryte.

Kjære Håkon Alstadheim.

Du sender ut interessante betraktninger her om romsligheten i kommuneøkonomien. Jeg skulle gjerne ha kunnet delt disse med deg, men føler noen må trekke alt litt ned på jorda en gang i blant. For dessverre har posisjonen nå tydeligvis lært seg promilleleken. Ola Morten Teigen (Frp) er god til dette, og det samme er Johan Arnt Elverum (Sp). En “lek” som dreier seg om å bruke tusendeler for å bagatellisere kostnader som vi alle vet er store. Kostnader som kan være vanskelige for folk flest å se, i hvert fall når vi leker med promiller, og som dessverre er vanskelige å forklare godt. Jeg skal være den første til å si det jeg; Jeg har kanskje ikke vært dyktig nok til å forklare dette poenget hittil, men jeg lærer heldigvis hver eneste dag og er ydmyk i forhold til kompleksiteten i kommuneøkonomien.

Men i og med at dere nå legger an denne linjen så har jeg noen konkrete spørsmål til deg som leder av oppvekstkomiteen og som gruppeleder for skolepartiet Venstre, Håkon Alstadheim:

• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å fjerne den uverdige og skammelige ventelisten (på over ett år nå) i PPT?
• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å gi lærerne den etterutdanningen de skriker etter?
• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å gjenopprette alle styrkings og delingstimer som posisjonen har fjernet fra skolen i de siste årene?

Jeg håper du tar deg tid til å besvare dette skikkelig, fordi dette er det folk flest lurer på og som jeg kanskje ikke har vært dyktig nok tidligere til å forklare godt nok. Dessverre tror jeg kanskje ikke at svarene kommer til å bli like tydelige som spørsmålene, så jeg drister meg til å trekke noen konklusjoner jeg på vegne av elevene, lærerne, rektorene og foreldrene i Stjørdal, så får du korigere meg om jeg tar fullstendig feil. Jeg er selvsagt åpen for å lære av deg om du har bedre svar.

SV-politikk for NOEN av utfordringene på en, to, tre:

• For 1 promille av kommunens budsjett tror jeg kapasiteten i PPT hadde kunnet blitt økt tilstrekkelig til at køen hadde kommet ned mot det internasjonalt anbefalte nivået på MAKSIMALT 3 måneder saksbehandlingstid. 1 promille utgjør to til tre stillinger i PPT med kvalifiserte fagfolk som kan gjøre en innsats for dine og mine barn og IKKE utsette dem for unødvendige negative opplevelser og det som verre er.
• For 2 promille av kommunens budsjett tror jeg lærerne kunne sett at kommunen satser på deres kompetanse og at vi tilpasser de allerede utdannede lærerne til det vi alle er enige om er den riktige retningen å gå,; Mer fagkompetanse inn i klasserommet. 2,5 millioner fra kommunen vil utgjøre over 6 millioner det i etterutdanning når vi legger til statens innsats som automatisk blir like stor som kommunens og lærernes egeninnsats på 20%.
• For 3 promille av kommunens budsjett kunne vi plusset på nesten 4 millioner til styrking og deling i skolen slik at alle elever hadde fått et lavterskeltilbud og ikke hadde trengt å gå så lenge uten å bli sett at vedtak om spesialundervisning i ungdomsskolen er det eneste som hjelper. Dette kalles tidlig innsats og er SVs fanesak. Samtidig er dette en del av det SV i Stjørdal går til valg på, en garanti om et maksimaltall elever pr. lærer i Stjørdalsskolen. Det vil si å gjeninnføre deler av det mange lærere kjenner som klassedelingstallet, bare i en annen form. Og dette skal, om SV får bestemme etter valget, føre til at en sprekk utløser rett til styrking av skolen direkte. Slik det gamle systemet fungerte.

Så Håkon Alstadheim. Dette er en direkte utfordring til deg:

Forklar meg hvorfor det er umulig å finne 1+2+3=6 promille innenfor budsjettet i dag. Forklar meg hvorfor posisjonen inklusive Venstre også, har stemt i mot forslag fra SV i de siste fire årene om å gjøre AKKURAT dette, å sette av penger til innholdet i skolene. Forklar meg, men ikke minst folk flest i Stjørdal, hvorfor det er vanskelig å finne 6 promille av budsjettet til å finansiere skole når det er så enkelt å finne det til kulturhus.

Forklar meg gjerne også hvorfor dette da ikke allerede er gjort i løpet av de siste fire årene.

Jeg vet nok noe om hvorfor Håkon. Jeg vet du og posisjonen faktisk forsøker så godt dere kan, men dessverre, når det kommer til argumentasjonen rundt kulturhus så er det IKKE godt nok. Der er dere fastlåst i en retorikk som er til skade for folk flest i Stjørdal. SV vil også ha kulturhus, men vi vil ha det når vi ikke lenger har problemer med å finne penger til absolutt nødvendige tiltak. Der skiller vi oss fra hverandre tror jeg, og det håper jeg velgerne merker seg.

Derfor…. Det er DU som leser dette som avgjør, Stem SV 12. september

Som en kuriositet kan jeg vel nevne at svaret jeg fikk var følgende:

Jeg har ikke sagt at dette er “enkelt”. Jeg har sagt at det totale tilbudet for unge og eldre (og alle andre) vil bli bedre hvis vi kan få til et Kulturhus innenfor de rammene vi har satt, enn om vi må løse disse oppgavene hver for seg. Hvis vi ikke får det til innenfor de rammene vi har lagt, må vi gå en ny runde. Jeg håper ikke det blir nødvendig. Det får vi se når vi får konkrete tall på bordet, og en god beskrivelse av eventuelle nye momenter.

Håkon Alstadheim, Venstre

Altså…. ingenting av det jeg spurte om kom han nærmere inn på.

For Stjørdal SV er det viktig at alle barn i kommunen sikres nødvendig hjelp raskt – før det har skjedd store og varige skader. Vi vet at jo tidligere vi kan starte arbeidet med å hjelpe barn og deres familier, desto større er sjansen for å lykkes

En av mine hjertesaker er å skape en kommune i Stjørdal hvor det er godt å vokse opp uansett bakgrunn. Derfor må vi ha et sterkt barnevern som et sikkerhetsnett for de som blir utsatt som omsorgssvikt.

SV i Stjørdal vil derfor presentere følgende konkrete tiltaksliste for barnevernet:

• Mer midler til det kommunale barnevernet: Vi må sikre et tilstrekkelig antall ansatte slik at bekymringsmeldinger blir undersøkt raskt, og nødvendig hjelp blir igangsatt.
• Bedre ettervern: Det innebærer at barn under barnevernets omsorg også skal få støtte av barnevernet når de passerer 18 år (til de 23 år) og ikke lenger er barn. Det er viktig at barnevernsbarn opplever at noen er der for dem også etter fylte 18 år. Mange står uten familiebånd og ettervernet viktig for at dagliglivet skal fungere
• Videreutdanning og kompetanseheving for ansatte: Barnevernet møter stadig nye utfordringer. Derfor er det viktig med faglig påfyll for de ansatte. Det er også viktig at Barnevernet tilegner seg ytterligere flerkulturell kompetanse.
• Forebygging og tidlig hjelp: Det forutsetter et godt samarbeid med barnehage, skole, helsetjenester og andre sentrale kommunale tjenester.

Derfor vil Stjørdal SV i neste periode satse på barnevernet og gi barna den hjelpen de trenger. Og dette vil SV gjøre sammen med en stor satsing på foreldreveiledning i det som kalles PMTO-teamet for å unngå at foreldrene kommer i en situasjon hvor barnevernet er siste, men en helt nødvendig,utvei.

For barnas beste!

Bruk stemmeretten 12. september og stem SV, for en velferdskommune som tar vare på alle!

Rune Hegge
Gruppeleder Stjørdal SV og 1. kandidat i kommunevalget 2011

Helt fra starten har SV signalisert motstand og skepsis mot å bygge en av kommunens største barnehager midt i mellom to store trafikkårer. I utgangpunktet fordi en slik plassering uansett vil bli beheftet med støv og støyplager som mange foreldre vil være bekymret for uansett om disse er innenfor lovens grenseverdier eller ikke.

Det er også grunn til å stille spørsmål om hvor store barnehager som er forsvarlige eller fornuftige for å sikre at alle barn blir sett. Større organisasjoner kan lett føre til at vi ikke tidlig nok klarer å avdekke behov for individuelle tilpasninger, og SV mener barnets beste alltid skal settes først i slike saker.

Dette har vært SVs hovedperspektiv i saken.

For utvikling av området til barnehage, har det også vært stor motstand fra grunneiere mot kommunens behandling av saken. Ekspropriasjon er aldri et heldig virkemiddel, selv om det av og til kan være nødvendig for å sikre mulighet for offentlig infrastruktur. Spørsmålet i denne saken er vel heller om det virkelig er nødvendig med ekspropriasjon i dette området.

Utvidelsen av Kvislabakken barnehage er i størrelsesorden tilsvarende en ny barnehage, og dette har gjort at SV hele tiden har stilt spørsmål med om ikke kommunen heller burde satse på utbygging av en ny barnehage i området Kvislabakken et sted hvor det ikke er i potensiell konflikt med naboer eller hvor det ikke stilles spørsmål om framtidige støy og støvplager.

Flere partier har i denne prosessen signalisert noen betenkeligheter til dette prosjektet, men hittil har få andre enn SV signalisert sterk skepsis mot prosjektet. I septembermøtet i kommunestyret ble debatten rundt barnehageutbyggingen igjen aktualisert ved at representanter for flere partier signaliserte at en utbygging ved dagens barnehage ikke nødvendigvis var det beste og at kommunen kanskje burde revurdere vedtakene om utvidelse.

Med bakgrunn i dette vil SV stille følgende spørsmål:

1. Mener ordføreren det er riktig å plassere en av kommunens største barnehager midt i mellom to av hovedfartsårene i kommunen?
2. Hvilket beløp vil Stjørdal kommune tape av tilskudd fra staten om prosjektet utsettes ut over den tidsplanen som allerede er vedtatt?
3. Vil kommunen ta initiativ til å utrede en utbygging av en ny barnehage i Kvislabakkenområdet?

I denne uken kom rapporten, kartleggingen, av rusmiljøene blant ungdommen som Stjørdal kommune bestilte gjennom Trøndelag forskning og utvikling. En rapport som skulle søke å gi svar på omfanget av rusmisbruk, holdninger til rus og også hvordan tilgjengeligheten til rusmidler er. For selv om Politi og barnevern/ungdomsarbeidere har oversikt over miljøene, vil det også alltid være behov for enda mer systematisk gjennomgang.

Rapporten viser at rus er et omfattende problem blant ungdom i kommunen. Den bekrefter at tilgjengeligheten til rusmidler er god og den bekrefter at holdningene fra omgivelsene er nokså liberale i forhold til rus og mindreårige. Mange vil hevde at rapporten IKKE bekrefter bildet som ble malt sommeren 2010, men jeg mener fortsatt at resultatene er skremmende.

For om det er mellom 20 og 70 ungdommer som bruker hasj fast, så er dette alvorlig. Om det er opptil 5 som bruker heroin, så er dette skremmende og om over 20 % av ungdommene bekrefter at det selges hasj i skolegården, så er det ikke noe vi kan overse. Da er påvirkningen på barna våre så stor og alvorlig at vi som voksne må reagere.

Rapporten har selvfølgelig rom for målefeil slik jeg ser det. Det kan være tøfft for noen å si de har prøvd hasj, uten at det trenger å være sant likevel. Men den kan også inneholde store mørketall, barn som ikke tør si at de har vært i befatning med rusmidler. Derfor må vi allerede nå starte jobben med å finne tiltak MOT en utvikling som vi ser er på ville veier. Derfor vil SV allerede i dag starte oppfølgingen av etat omsorg og etat oppvekst for å lete etter de områdene hvor rapporten kan brukes konstruktivt i et stadig økende fokus MOT rus hos barn. Derfor vil jeg allerede nå si tydelig i fra at vi må ha nulltoleranse for rus i Stjørdalsskolene.

For å få til dette må vi alle jobbe sammen. Jeg vil på denne siden etterhvert føre i pennen noen tanker om hvordan vi kan jobbe konstruktivt for å oppnå resultater. Ved å ta for meg ett område av gangen og forsøke å synliggjøre hva problemet er og potensielle løsninger. Men jeg trenger også DIN hjelp. For jeg sitter ikke alene på alle svarene. Men det kan hende vi sammen kan løse flere problemer enn det som skapes hver dag i Stjørdal. Og da vil vi nok om en stund se resultater.

Så om du har innspill til denne debatten, ta dem gjerne her på denne siden. Om det angår dine egne barn, så skriv gjerne anonymt. Jeg er åpen for alle tilbakmeldinger. For dette angår både dine og mine barn denne gangen. Dette angår oss alle.

I forrige valgperiode var SV i Stjørdal tydelige på at vi ikke ønsker å rokke ved dden etablerte skolestrukturen. Et vedtak vi har fulgt opp til punkt og prikke i alle saker som har vært til behandling i perioden. Og det mener vi har vært en suksess i den forstand at alle forsøk på å rokke ved den har blitt avvist tidlig.

Men nå ser det ut som om skolestruktur igjen skal bli en av de større valgkampsakene. Alle politiske partier har nå meninger om dette, og det ser ut som om det borgerlige samarbeidet kan sprekke på denne saken også. I hvert fall om vi skal tro på Venstres Håkon Alstadheim som skyter fra hofta mot Hegra ungdomsskole.

For det som angripes er TO momenter:

1. Den pedagogiske og faglige kvaliteten på Hegra ungdomsskole
2. Økonomien i det å opprettholde tilbud i hele grunnskolen i et bygdesenter

I SV har vi jobbet med å se på utviklingen av den faglige kvaliteten, og selv om man kan anta at faglig kvalitet svekkes på mindre og mer sårbare skoler, så finnes det ingen direkte dokumentasjon på at dette er tilfelle i Hegra. For Hegra gjør det ikke vesentlig værre enn de øvrige skolene i Stjørdal. Ikke værre enn at det kan forklares med statistiske svingninger i hvert fall.

Derimot er SV langt mer bekymret for den faglige kvaliteten på gigantskoler og de utfordringer man får med sosialisering og integrering innenfor slike systemer. Og det er ikke sikkert at vi med sentralisering får til en styrking av fagligheten om vi ser på dette.

Og det økonomiske aspektet er ennå lite kjent. For legges tilbudet ned i Hegra på ungdomsskolenivået, må en god del av de samme ressursene overføres til sentrumsskolene for å takle veksten der. Og i tillegg må alle elevene skysses fram og tilbake hver eneste dag. Dette er også en ukjent faktor pr. i dag. Men likevel ikke nok til å si at vi trenger en stor utredning om mulighetene.

Men for SV er det aller viktigste å lytte til brukerne av ungdomsskolen. Elevene, foreldrene og ikke minst lærerne. Og så vidt jeg registrerer er det ikke noe massivt ønske om å legge ned i Hegra. For SV lytter til folket der de bor, og vil derfor også sikre at bosettingen og bolysten opprettholdes også i framtida.

Og SV vil at det ikke skal bli noen konflikt eller økonomisk kamp mellom by og land i en kommune som Stjørdal. Derfor vil vi også at sentrumsskolene skal få bedre vilkår enn de har i dag, og dette løser vi ikke ved å klemme inn enda flere unger der.

Derfor er SV klar i sin tale på at vi ønsker å fryse skolestrukturen i Stjørdal slik den er nå, men at vi i framtida vil bruke vesentlig mer penger på drift av skolene i Stjørdal totalt sett. Slik at dine og mine unger får den best mulige oppveksten og utdanningen de kan få.

Ifølge kommunal rapport viser det seg imidlertid at kun 1 av 3 rådmenn vil eller kan prioritere barnevernet. Derfor er det viktig at dette følges opp gjennom kommunestyrene, og sikrer at det kommunale barnevernet får sin andel av de frie inntektene. 

Stadig flere meldinger

Barneverntjenesten får stadig flere meldinger, og det settes i verk tiltak for en stadig større andel barn og unge. Det er bra. Det er viktig at folk melder fra om bekymringer for omsorgssvikt, og at det gis hjelp der det er behov. I 2008 fikk mer enn 44 000 barn og unge barneverntiltak, det vil si 4,1 prosent av alle 0-17 åringer. Dessverre har ikke antall stillinger i det kommunale barnevernet økt i samme takt som økningen i behovet for tiltak.  Arbeidsbyrden for de ansatte i det kommunale barnevernet har dermed økt betydelig. 

• Kommunenes rapporteringer til KOSTRA viser at antall ansatte ikke har økt i takt med saksmengden i det kommunale barnevernet. Det er langt flere meldinger, undersøkelser og barn i tiltak per ansatt i 2008 enn ti år tidligere. Mens det i perioden mellom 1998 og 2008 har vært en økning i meldinger på 76 prosent og en økning i undersøkelsessaker på om lag 55 prosent, har økningen i årsverk i perioden vært kun 33 prosent. Tall fra kommunenes halvårsrapporteringer viser en økning i antall meldinger første halvår 2009 på 17 prosent.
• Det er store variasjoner fra kommune til kommune når det gjelder arbeidsbyrden for den enkelte saksbehandler i barnevernet. I noen kommuner er forholdet mellom saker som skal behandles og antall ansatte kritisk. Det betyr i praksis at barn ikke får tidlig nok hjelp og i verste fall ikke får den hjelpen de har krav på.
• En del fylkesmenn har undersøkt nærmere meldinger som henlegges av barnevernet. I noen tilfeller henlegger det kommunale barnevernet til dels alvorlige saker preget av vold og overgrep. Meldinger som etter fylkesmannens vurderinger ikke burde vært henlagt.
• I årsrapportene til fylkesmennene går det klart frem at fylkesmennene er bekymret for ressurssituasjonen til mange barneverntjenester i landet. Blant annet viser dette seg i at kommuner ikke har ressurser nok til å løse sine lovpålagte oppgaver i henhold til barnevernloven. Her vil vi spesielt trekke frem:

1.      Frist for gjennomgang av meldinger (1 uke)
2.      Frist for behandling av undersøkelser (3 mnd, i særlige tilfeller kan det utvides til 6 mnd)
3.      Krav om tiltaksplaner og omsorgsplaner for alle barn med tiltak fra barnevernet.

Tabell: Forholdet mellom meldinger, undersøkelser, tiltak og stillinger 1996-2008

Kilder: SSB, BLD

Tabellen over viser at situasjonen år for år har blitt verre. For å komme tilbake til et forholdstall tilsvarende det vi hadde i 1997, er det behov for 1 000 stillinger. I tillegg må vi forvente en fortsatt vekst i antall meldinger, undersøkelser og barn i tiltak i barnevernet.

Regjeringen og det kommunale barnevernet

Fra regjeringens side har vi blitt enige med KS om følgende satsing på det kommunale barnevernet:

• I statsbudsjettet for 2010 sier regjeringen at veksten i de frie inntektene til kommunene legger grunnlaget for at den kommunale barneverntjenesten kan styrkes med 400 årsverk i 2010.
• Jf, statsbudsjettet for 2010 har BLD og KS en felles ambisjon om at de kommunale tjenestene må styrkes med bedre kapasitet, samarbeid og kompetanse. I dette ligger det en felles forståelse om at antall årsverk i barnevernet og tilgrensende tjenester må økes.

For SV er det klart at barnevernet har en svært viktig funksjon som vi ikke har råd til å saldere bort i årene som kommer. Og samtidig som vi erkjenner at det kommunale barnevernet har utfordringer, vil vi også signalisere at SV verdsetter det arbeidet barnevernet bidrar med, selv med så begrensede ressurser.

Rune Hegge
Sosialistisk Venstreparti