Ærlig Talt! » Distrikt

Nytt prisregime for dyrkajord

Rune — Sun, 21 Mar 2010 09:37:57 +0000

I det siste halve året har det i Stjørdal vært mye diskusjon om ekspropriasjon av privat grunn til både veiformål og til annen offentlig infrastruktur. Diskusjoner hvor grunneierne står steilt opp mot de som ønsker å omregulere dyrkajord til andre formål.

Diskusjonene har vært mange, og jeg er av den oppfatning at disse sakene ofte dreier seg om flere forhold. Spesielt i forhold til den siste diskusjonen om bygging av ny barnehage på Kvislabakken. Disse er følgende (om enn ikke uttømmende):

privat eiendomsrett kontra det offentliges behov for framføring av samfunnstjenlig infrastruktur
hvordan dyrkamark verdsettes i en produksjonssammenheng
hvordan dyrkamark verdsettes og omsettes i forbindelse med bruksendring/omregulering
hvordan vi i fram tida skal kunne opprettholde et drivverdig landbruk i Norge

1.
Jeg respekterer den private eiendomsretten og anerkjenner den, selv om mange vil forsøke å stemple partiet mitt som motstandere av denne. Men i denne sammenhengen bør det være svært vanskelig og det skal da mye til før det offentlige skal kunne ta eiendom mot eierens interesser. Mitt perspektiv er at eiendomsretten skal være så sterk at dersom det finnes fullgode alternativer til ekspropriasjon, som i denne saken for eksempel vil være alternativ plassering av en barnehage, så skal disse søkes først nettopp i respekt for eiendomsretten.

Men når det er sagt, dersom det ikke finnes alternativer, skal samfunnets interesser gå foran enkeltindividets ønsker i slike saker. Og jeg snakker da ikke om økonomiske interesser. Det skal ikke være prisfastsettelsen som gjør det “nødvendig” å ekspropriere dyrkajord.

2.
Dyrkajord er i dag alt for lavt verdsatt som matproduserende areal. Det vil si at det dessverre i langt større grad ofte lønner seg for en bonde å omregulere jorda til andre formål enn å drive aktivt landbruk. Dette er en grunnleggende feil med dagens system. Så lenge dette ikke endres, vil vi alltid ha slike diskusjoner. Jeg mener at verdien av matproduksjon må opp, og verdien av annet arealer må ned. Kun da vil vi kunne få til en bærekraftig utvikling av både landbruk og bærekraftig disponering av arealer til infrastruktur.

3.
I dag lønner det seg klart å legge ALL infrastruktur til arealer regulert til LNF, og da spesielt arealer som er konsesjonsbelagte landbrukseiendommer på grunn av den politisk vedtatte prisen på slike arealer. En ordning som i utgangspunktet skulle bidra til videreføring av matproduserende areal, men som nå brukes kynisk for å omregulere billigst mulig.

Dette punktet er nok det grunneierne på Kvislabakken har poengtert mest. I denne saken er jeg både enig og uenig med grunneierne, og svaret mitt MÅ derfor i dette punktet leses helhetlig.

Jeg er helt enig med grunneierne at verdifastsettelsen for dyrkamark er grunnelggende feil. 1000 kr pr. m2 for krattskog bare fordi denne er regulert til boligformål kontra 10 kr pr. m2 for høyproduktiv dyrkamark (som i tilbudet fra Statens vegvesen i forbindelse med E6) synliggjør dette til de grader. Jeg mener det BURDE være omvendt. Dyrkamark er den mest verdifulle arealressursen vi har og noensinne kommer til å få. Og denne kommer i svært stor grad aldri igjen om vi endrer bruken. Derfor mener jeg det er åpenbart at det politiske Norge er nødt til å gjøre noe med dette snarest. MEN…

Jeg er IKKE enig med grunneierne på Kvislabakken i at dyrkamark skal bli en ressurs som kan omsettes på denne måten. For om vi skal endre prisfastsettingen i forhold til omregulering, så vil dette på sikt påvirke det som anses som eiendommens reelle verdi i forbindelse med omsetning til landbruksformål også. Da vil vi skape en situasjon hvor det i praksis vil være svært vanskelig å omsette landbrukseiendommer til nye DRIVERE på grunn av at kostnadene vil bli for store.

Det jeg og mange andre i SV har arbeidet lenge for i denne sammenheng, er at prisen på dyrkamark, hvor formålet er bruksendring BORT fra produksjonsarealer, skal opp til omtrent samme nivå som for andre eiendommer. 1000 kr pr. m2 er ikke en urealistisk pris i den sammenhengen. Men grunneieren (bonden) kan nok ikke få hele denne summen til sin direkte disposisjon. Ja, jeg ønsker at grunneieren skal få mer enn 10 kr pr. m2 igjen for dyrkamarka, men brorparten av inntektene bør settes inn i et lokalt fond som grunneieren kan få ut betydelige midler fra for nydyrking av omliggende arealer. Jeg har ikke tallfestet andelen til fondet ut i fra faglig ekspertise, men ut i fra noen enkle antagelser i forhold til dagens verdifastsettelse, burde grunneierens direkte andel være på kanskje 10 % av en antatt salgssum på 1000 kr pr. m2. Resten settes i fondet, og grunneieren kan bruke av disse midlene til konkrete nydyrkingstiltak.

Hensikten med dette vil være at det ikke lenger vil være førstevalget å gå etter dyrkamarka for en utbygger/offentlig myndighet. Dette fordi den vil være like dyr å ekspropriere som en hvilken som helst annen grunn. Om det offentlige likevel velger å søke denne løsningen, må man være villig til å betale det gildet koster når man ikke velger billigere alternativer. Jeg er klar over at ikke alle grunneiere er i en posisjon hvor slik nydyrking kan finne sted, men da vil andre som HAR slike muligheter kunne søke støtte fra fondet. Grunneieren får uansett ti ganger mer i direkte inntekt enn det de normalt får i dag. Bonden får en del mer kompensasjon for direkte avståelse av grunn, men samtidig vil den viktigste verdien være i fondet som sikrer nydyrking av arealer som ligger brakk eller som kanskje aldri tradisjonelt har vært dyrket.

4.
Hvordan skal vi så få til det kunststykket det tydeligvis er å kunne oppretthold og aller helst ØKE dyrket og dyrkbart areal i Norge? Jeg mener det må lønne seg langt mer å dyrke jorda enn det gjør i dag. Ola og Kari Nordmann bruker langt mindre av sin brutto inntekt til mat i 2010 enn de har gjort før. Dette fordi det stadige presset på billigere mat nå er kommet til et punkt hvor det er landbruket som skal bære kostnadene. Dette må SNU! Jeg mener det er på tide å øke matprisen og at produsentene skal få en større andel av “kaka”. I tillegg må de øvrige omsetningsleddene få langt mindre innflytelse på prisfastsettingen og ikke minst langt mindre utbytte av dette. Det er hårreisende hvor lite en bonde sitter igjen med av inntektene for en liter melk i butikken.

Men skal vi få til dette må vi tørre å satse. Og det jeg har skissert over, vil føre til at det vil bli langt vanskeligere å omregulere dyrkamark enn i dag. Jeg mener det politiske Norge, gjennom kommunestyrer, fylkesting og ikke minst storting, på en måte har spilt falitt i kampen om jorda og sånn sett i kampen om maten. Det lokale sjølstyret makter ikke å se de store linjene i dette “spillet” om maten. De makter ikke å se at alt vi gjør lokalt virker inn på nasjonale og også globale forhold.

For vi produserer bare rundt 50 % av den maten vi forbruker i Norge i 2010. Den dagen verden rundt oss kommer på samme forbruksnivå som oss, vil handelskanalene tettes til (via enten manglende vilje til eksport eller gjennom noe så enkelt som markedskreftenes prissystemer) og vi må ta i bruk langt mer av egne arealer til produksjon. Da er det for sent om det ligger en firefelts motorvei der eller en barnehage med alle sine flotte fasiliteter. Det arealet er da for alltid tapt.

Verdsett dyrkajorda!

Rune — Fri, 09 Oct 2009 17:49:41 +0000

Jeg vet ikke om alle er kjent med saken om innløsning av grunn langs E14 som verserer i lokalpresse i Stjørdal i disse dager. Saken er spesiell etter min mening fordi Statens vegvesen for ikke lenge siden tilbød grunneiere på Kvislabakken en brøkdel av dette i forbindelse med innløsning av dyrkamark langs ny E6 i Stjørdal. Personlig skulle jeg gjerne sett at innløsningen av grunn til rundkjøring på E14 hadde blitt satt litt i sammenheng med innløsning av grunn på Kvislabakken for ny E6.

For grunneierne på Kvislabakken ble tilgodesett med et skambud for eiendommene som vil bli lagt under asfalt på Kvislabakken i forbindelse med opparbeidelse av ny E6. SV har tidligere signalisert at de bud som er gitt er langt under den verdi som dyrkajord bør ha i et land som Norge. Etter min mening er dyrkajorda den aller mest verdifulle jorda vi har, og bør vedsettes langt over det som er tilfelle i dag. Dyrkamark har en reell verdi som produksjonsareal i all overskuelig framtid, og er derfor langt mer verdifull en for eksempel tomtegrunn for bolig. Og dette må reflekteres i innløsningsprisen.

Har vi en innløsningspris som ligger langt over det som er tilfelle i dag, så vil dette føre til at vi er nødt til å tenke annerledes enn det vi gjør i dag. I 2009 virker det som om det er lettest å legge nye veier og annen infrastruktur på dyrkamark, da prissettingen i forhold til innløsning er lavest der. Derfor vil kostnadene for en utbygger også være lavest der, og dette vil i sin tur stimulere til mer omregulering av dyrkamark, noe SV er sterkt i mot.

Jeg skal ikke dra hele debatten om antall kvadratmeter dyrkamark som omreguleres i Norge hvert år, de tallene blir kanskje alt for detaljerte. Men det er helt klart at vi i Norge ikke klarer å brødfø oss selv, og i framtida blir det enda værre. Verden står snart ovenfor en matkrise hvor vi også i nord snart vil merke at de store produksjonsenhetene i verdenssammenheng vil beholde mer og mer selv. Derfor kan ikke omreguleringen av dyrkamark fortsette. Da får heller rike Norge ta konsekvensene av dette og sørge for å legge infrastruktur der det ikke er lønnsomt eller fornuftig å dyrke jorda for matproduksjon.

Ett virkemiddel i dette vil være å gjøre det mindre lønnsomt å legge veier og slik over den beste dyrkamarka. Derfor må også prisen på dyrkamark som skal omreguleres, altså ikke i ordinært salg til andre drivere, settes minst lik prisen på boliggrunn. Og da er vi tilbake til innløsning av grunn på E14.

Derfor mener jeg at prinsippet om likebehandling i forhold til grunnerverv for veiformål må legges til grunn for utbygging i Stjørdal. Og derfor forventer jeg at Statens vegvesen også tilbyr grunneierne samme pris pr. kvadratmeter på Kvislabakken som på Lillemoen/Evja. En statlig etat KAN ikke forskjellsbehandle grunneiere innenfor et så snevert område som Stjørdal på denne måten. Egentlig burde grunnen på kvislabakken blitt satt mye høyere også, da denne vil kunne gi inntekter i all overskuelig framtid noe det angjeldende arealet langs E14 ikke kan gi slik jeg ser det.

Jeg mener det er på sin plass at Statens vegvesen gir minst samme tilbud til grunneierne på Kvislabakken. For en statlig etat som forskjellsbehandler på denne måten kan vi ikke være bekjent med. Og om dyrkajorda skal bli verdsatt i framtida, må det ikke lønne seg å bygge ned denne.

Rune Hegge

Gruppeleder Stjørdal SV

Se også:

Oppslag i Stjørdalens Blad

Soria Moria 2 gir nye muligheter

Rune — Thu, 08 Oct 2009 08:06:08 +0000

Etter valget var jeg usikker på om vi klarte kunststykket å nok en gang lage den mest radikale regjeringsplattformen i Europa, slik Soria Moria 1 var erklært som. Med en tilbakegang for SV ville det jo bli mindre radikal politikk som kom til syne, fryktet mange. Jeg skal innrømme at jeg også har tenkt tanken, men samtidig vet jeg at SV har blitt en så solid kraft i regjeringssamarbeidet at en usynliggjøring ville vært umulig. Derfor er det med glede og stolthet at jeg også nå leser Soria Moria 2. En regjeringserklæring som innebærer nye muligheter selv om det også er noen skjær i sjøen.

Aldri før har miljø og klima gjennomsyret alle politiske områder som nå
Aldri før har det blitt satset så mye på skole som gjennom ønsket om en minstenorm for antall lærere
Aldri før har det blitt tatt inn formuleringer om likelønnsløft i regjeringserklæringer
Aldri før har det vært så mye fokus på distriktspolitikk og bosetting i hele landet

Alt dette på grunn av SV, og ikke på tross av!

Men det har selvfølgelig vært saker som SV ikke er fornøyde med. Det skulle bare mangle i et trepartisamarbeid. Om alle skulle være omforente om alt så hadde jo mange kunne stilt spørsmål om det i det hele tatt hadde vært behov for tre ulike partier.

Norge har råd, rom og mulighet for en mer human flyktningepolitikk
Norge har råd og mulighet til å garantere for likelønnsløftet fra regjeringens side
Norge har ikke råd til å risikere fiskeressursene i Lofoten og Vesterålen

Men på disse områdene fikk ikke SV helt gjennomslag, selv om vi er med på å påvirke beslutningene fortsatt. For det er viktig. SV har hånda på rattet og kan gjennom de neste fire årene påvirke politikken i riktig retning på alle områder.

For jeg er enig i at vi skal ha tydelige reaksjoner mot flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge på åpenbart uriktige premisser. Dette netttopp for å sørge for at de som virkelig trenger hjelp, får dette. Og kriminelle skal straffes uansett om det er nordmenn, østeuropeere eller afrikanene som begår uretten. Og mennesker som har fått endelig avslag bør returneres på en god måte slik at de kan fortsette sitt liv der de skal være, og ikke leve på nåde i lukkede mottak eller interneringsleire. Og ved å ha en hånd på rattet kan vi bidra til at de som virkelig trenger hjelp, beskyttelse og ikke minst integrering får nettopp dette.

Og selv om regjeringen i denne omgang ikke fikk til klare løfter om et likelønnsløft, er det viktig at SV er med på arbeidet sammen med partene i arbeidslivet for å sikre dette i de neste fire årene. For SV vil at partene skal være med på dette arbeidet uansett om vi kanskje har finansielle muskler nok til å vedta det her og nå. Men nå ansvarliggjøres også partene i arbeidslivet slik at ikke vi kommer i en situasjon hvor kjøpekraft øker så raskt at økonomien forverres på andre områder. Og SV skal være med på å sikre både stabilitet og fremgang. Men ikke nødvendigvis slik at vi skal løpe ut og kjøpe mye mer, men heller slik at vi kan sikre fremtidige generasjoner det beste vi kan gi dem.

Og SV mener vi har kunnskap nok til å vedta varig vern av Lofoten og Vesterålen. Fordi vi vet at kunnskapen aldri vil kunne garantere at fødestua til den siste torskestammen ikke vil kunne bli rammet av uhell. Og da mener SV at et føre var-prinsipp må være det som er riktig. Vi snakker om en uuttømmerlig matressurs som vi vil ha behov for i all overskuelig framtid om vi skal kunne overleve. Men SV har hånda med på rattet når vi i 2009 aksepterer at vi først skal ta endelig stilling til dette i 2010 når en litt mer omfattende forvaltningsplan og konsekvensutredning blir lagt fram. Men det betyr ikke at SVhar tapt, på ingen måte. SV har egentlig fortsatt vunnet. For jeg vet at resultatet uansett vil bli det samme. Vi kan ikke risikere framtidas mat for å pumpe opp enda mer klimaødeleggende olje og gass.

Så alt i alt er Soria Moria 2 en seier på svært mange områder. En seier for miljø, skole, distriktene og for rettferdighet. En seier som også er på grunn av SV. Ikke på tross av. Og seirene fortsetter i de neste årene, både nasjonalt, regionalt og lokalt.

For jeg er fornøyd, men vil arbeide for å skape handlingsrom der SV ikke er helt i mål. Med hånden på rattet. For uten SV i regjering ville vi hatt en langt mer høyredreid politikk, slik vi ser i resten av Europa. Da hadde sikkert SV vunnet som parti, målt i oppslutning, men uten reell påvirkningskraft.

By og land, hand i hand.

Rune — Thu, 25 Jun 2009 07:20:29 +0000

God distriktspolitikk er viktig for å klare målsettingen om å ta hele landet i bruk. Mange partier er enige om denne filosofien. Og jeg mener det er riktig også. Men av og til kan distriktsperspektivet faktisk legge hindringer i veien for å se at folk flest kanskje bor i byer. Og hvem blir da byenes talerør?

SV er et parti som har en klar og tydelig distriktspolitikk som stimulerer til utvikling i hele landet, samtidig som partiet i mange tilfeller har mye av sitt utspring i urbane arbeiderkulturer og også ser dette perspektivet klart. Men likevel ser jeg at vi har utfordringer, spesielt i distriktsdominerte fylker som Nord-Trøndelag, i forhold til det å ta vare på de urbane dimensjonene i det vi fronter i media og i andre offentlige sammenhenger.

Politikken som vi har utarbeidet i SV er godt tilrettelagt for alle disse dimensjonene, men det jeg savner er altså et større mediefokus også på bykulturen, på asfaltjungelen og de verdiene som ikke er knyttet til de store avstandene i distriktet eller til det å nyte natur. For i byen er det verdier som jeg også setter pris på. Som gir meg og svært mange med meg gleder. Ikke på bekostning av distriktene, men i tillegg.

Derfor er det for meg en styrke at SV i Nord-Trøndelag, foran stortingsvalget i 2009, har valgt kandidater som representerer ulike perspektiver. En førstekandidat med utspring i Levanger og med impulser fra Oslo, en andrekandidat som er selverklært distriktsforkjemper og utkantordfører, en tredjekandidat som har sterke impulser fra den midtnorske ”stor”byen og en fjerdekandidat som kjenner landbruk i praksis og som kobler by og land sammen.

Forskjellige mennesker som har ulike perspektiver og som utfyller hverandre slik at vi får det helhetlige perspektivet politikk bør ha i et fylke som Nord-Trøndelag. Det er én av grunnene til at SV i Nord-Trøndelag bør bli ditt førstevalg når du 14. september står foran valgurnen, uansett om du bor i byen eller er omgitt av grønne eller gulnende jorder.

Landsmøtet 2009, Dag 2, Brev 7

Rune — Fri, 20 Mar 2009 13:07:00 +0000

Innlegg på landsmøtet 20. mars 2009, av Rune Hegge, Nestleder Nord-Trøndelag SV

Kjære landsmøte!

”SV skal bli næringspartiet!”

Det uttalte Trønderavisa etter nominasjonsmøtet i Nord-Trøndelag SV. Med krigstyper. Og det er bra at dette er konklusjonene i fylkets største avis. Men det er også litt upresist.

For SV skal ikke bli næringspartiet. Vi har egentlig alltid vært næringspartiet, men vi har ikke vært flinke nok til å fortelle om det. Vi har kanskje ikke klart å overbevise oss selv en gang. Men dette har vi snudd nå!

Vi har i dette arbeidsprogrammet blitt mye flinkere til å fortelle tydelig det vi har stått for lenge. Vi har blitt tydeligere og konkrete, og nå forteller vi folk flest klart hvem det er som står på deres side i dagens arbeidsliv og som klarer å se fremover samtidig som vi lærer av historien. Hvilket parti som i 2009 og i årene som kommer fortsatt vil ha full sysselsetting høyest på dagsorden. Hvilket parti som vil at omstillingen i industriell produksjon skal skje nå mens det ennå er tid til å forandre framtida. For det er ikke lenger slik at Arbeiderpartiet har enerett på disse argumentene.

Nå er det vår tur til å vise kursen! For SV har vært, er og vil fortsatt være partiet for det framtidsretta næringslivet. Det næringslivet som løser utfordringene og som ikke skaper problemene.

Og SV er også partiet som vil ta hele landet i bruk, og som vil at det gis gode rammevilkår for industri og næringsutvikling også utenfor sentrale strøk. Som ser at vi også må flytte arbeidsplassene dit folk bor og ikke kun flytte folk flest dit markedskreftene tror at eiernes avkastning blir høyere.

For vi vil gi menneskene, arbeidstakerne de beste mulige arbeidsvilkårene. Vi vil i dette arbeidsprogrammet sette framtidas næringsliv i sentrum. Skal vi snu kursen nok må vi starte NÅ!

I 2009 forteller vi velgerne tydelig at arbeidsløshet er sløsing med ressurser og at dette er årsak til økonomisk og sosiale ulikheter. Retten til arbeid er og ei lønn å leve av er grunnleggende tanker for et sosialistisk parti som SV. Det er en menneskerett å få mulighet til å delta i den samfunnsmessige verdiskapinga. Og dette skal vi få til gjennom arbeid som er tilpasset folks ulike arbeidsevne.

Og om vi klarer å innrette produksjonen både i privat og offentlig sektor etter folks behov framfor det konstante jaget etter profitt og innsparinger, så vil fremtidsoptimismen bre seg i hele det norske folket.

For SV er næringspartiet og SV er partiet som kjemper for folk flest og for at alle skal kunne arbeide etter evne og være konstruktive bidragsytere i framtidas Norge. Og dette arbeidsprogrammet lover godt for framtida. Nå gjenstår det bare at vi alle drar ut og forteller dette tydelig. Til alle vi møter. På butikken, på jobben, i vennekretsen. Da vil vi vinne valget i september.