Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, kan nordmenns personvern bli krenket på det groveste. 

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Derfor vil jeg at Arbeiderpartiet gjør som SV og sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må lytte til folket– si nei til datalagringsdirektivet!

Gjennom motstanden har vi fått synliggjort de konsekvenser dette EU-direktivet vil få for vanlige arbeidstakere. Med direktivet i hånd, vil Norge etter hvert oppleve et arbeidsliv med langt mer sosial dumping og hvor arbeidstakerens fremforhandlede rettigheter vil settes under press. Myndigheten til å avgjøre flere sider ved norsk arbeidsliv vil etter dette i realiteten flyttes til EU-domstolen. En domstol som har vist til gangs at markedet og kapitalen er vinnere og at fagbevegelsen og arbeidsfolk oftest blir tapere.

Det ble avtalt i Soria Moria at regjeringen skulle motarbeide et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping. Denne avtalen er nå brutt av Ap.

SV har ikke tenkt å svikte fagbevegelsen, og sier fortsatt NEI til å godta EUs tjenestedirektiv.