– Kom med kuttlista, Elverum

Tillitsvalgte i omsorgssektoren i Stjørdal frykter stoppeklokke-omsorgen nå blir enda tøffere.

Nå ber de ordfører Elverum ta politisk ansvar og legge kuttlista på bordet. De tillitsvalgte oppfordrer også ansatte, brukere og pårørende til å bruke stemmeretten ved lokalvalget.

Stoppeklokka

De tillitsvalgte i Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen forteller om en knalltøff arbeidshverdag som blir styrt av stoppeklokka.

– Vi har satt av tilmålt og nøye kalkulert tid til hver bruker. Da handler det om tilmåling av tid i minutter, sier tillitsvalgt May-Lis Skrede i Sykepleierforbundet.

De tillitsvalgte registrerer at sjefene i omsorgsetaten har identifisert seks millioner kroner som det nå skal spares inn på.

Før valget

– Vi forstår at det er veldig ubehagelig for politikerne å diskutere omsorgskutt rett før valget, sier tillitsvalgt Bjørn Gyland i Fagforbundet.

Han representerer seks hundre ansatte i omsorgssektoren i Stjørdal og ber om at rådmann og ordfører tiltakslista over innsparinger nå blir lagt på bordet.

– I en etat der 80-90 prosent av utgiftene handler om lønn og ansatte, er det helt utrolig om det kan spares 16 millioner kroner med “kulturendring”, som det snakkes om, sier Gudrun Lidal i Fellesorganisasjonen.

De tillitsvalgte er redd den store smellen nå kommer etter valget. De summerer kjapt 16 millioner kroner til rundt 30 årsverk.

via – Kom med kuttlista, Elverum | bladet.no.

Knalltøft

May-Lis Skrede og sykepleierforbundet har merket seg at fagteamene nå skal inn i bildet i sterkere grad og vurdere tjenestetilbudene som skal tildeles brukere og pasienter.

– Vi har allerede en knalltøff stoppeklokke-omsorg i dag der det handler om minutter. Nå skal regimet tydeligvis bli enda tøffere, frykter hun.

– Politikerne peker på at det er lite klager og få avviksmeldinger i omorgstjenesten?

De tillitsvalgte peker på at det kanskje ikke er så rart.

– Vi jobber med mennesker. Når noen i tjenesten er borte fra jobb, så løper kollegaen enda fortere for å dekke opp, sier Bjørn Gylland.

Han mener at mange avvik rett og slett dekkes opp av lojale ansatte nettopp fordi de er så engasjert i brukerne som de skal ta seg av. Det er knalltøft å si nei til et menneske som ber om hjelp.

Har ikke tid

– Vi vet om flere tilfeller der pleierne rett og slett ikke har tid. De prioriterer ikke å skrive avviksmeldinger når de heller må yte omsorg, sier May-Lis Skrede.

De tre fagforeningene har fått klare signaler fra sine medlemmer om at den siste sommeren har vært knalltøff i omsorgstjenesten i Stjørdal., I enkelte enheter ligger sykefraværet på tjue prosent.

Sykefravær

– Vi frykter at sykefraværet vil øke enda mer utover høsten når de faktiske kuttlistene kommer, sier Bjørn Gylland.

Han peker på en systematisk underbudsjettering i omsorgstjenestene gjennommange år. De ansatte forteller om en stadig hardere prioritering og krav til effektivisering.

Noen enheter har ikke en gang fått penger til å dekke opp grunnbemanningen sin, sier han.

Stjørdal SV har omsorg for Stjørdal

Stjørdal SV vil i kommende kommunestyreperiode
prioritere følgende omsorgstiltak:

- Uheldig uttalelse til havn

For Stjørdal SV er det viktig at alle barn i kommunen sikres nødvendig hjelp raskt – før det har skjedd store og varige skader. Vi vet at jo tidligere vi kan starte arbeidet med å hjelpe barn og deres familier, desto større er sjansen for å lykkes

En av mine hjertesaker er å skape en kommune i Stjørdal hvor det er godt å vokse opp uansett bakgrunn. Derfor må vi ha et sterkt barnevern som et sikkerhetsnett for de som blir utsatt som omsorgssvikt.

SV i Stjørdal vil derfor presentere følgende konkrete tiltaksliste for barnevernet:

• Mer midler til det kommunale barnevernet: Vi må sikre et tilstrekkelig antall ansatte slik at bekymringsmeldinger blir undersøkt raskt, og nødvendig hjelp blir igangsatt.
• Bedre ettervern: Det innebærer at barn under barnevernets omsorg også skal få støtte av barnevernet når de passerer 18 år (til de 23 år) og ikke lenger er barn. Det er viktig at barnevernsbarn opplever at noen er der for dem også etter fylte 18 år. Mange står uten familiebånd og ettervernet viktig for at dagliglivet skal fungere
• Videreutdanning og kompetanseheving for ansatte: Barnevernet møter stadig nye utfordringer. Derfor er det viktig med faglig påfyll for de ansatte. Det er også viktig at Barnevernet tilegner seg ytterligere flerkulturell kompetanse.
• Forebygging og tidlig hjelp: Det forutsetter et godt samarbeid med barnehage, skole, helsetjenester og andre sentrale kommunale tjenester.

Derfor vil Stjørdal SV i neste periode satse på barnevernet og gi barna den hjelpen de trenger. Og dette vil SV gjøre sammen med en stor satsing på foreldreveiledning i det som kalles PMTO-teamet for å unngå at foreldrene kommer i en situasjon hvor barnevernet er siste, men en helt nødvendig,utvei.

For barnas beste!

Bruk stemmeretten 12. september og stem SV, for en velferdskommune som tar vare på alle!

Rune Hegge
Gruppeleder Stjørdal SV og 1. kandidat i kommunevalget 2011

SV har i hele denne perioden påpekt at omsorg må finansieres ut i fra hva som er nødvendig for å opprettholde et aktivitetsnivå som er i samsvar med brukernes forventinger. Dette har SV også fremmet forslag om i kommunestyret i forbindelse med  de årlige budsjettbehandlingene i våre alternative budsjetter.

Senest på formannskapes økonomiseminar i vår var det store underskuddet i omsorg tema. Der gikk debatten så langt at de alle fleste partier var villige til å si at for å komme i balanse, så må kommunen redusere aktivitetsnivået på mange områder og ikke minst revurdere bruken av dobbeltrom for å spare penger.

SV vil gi følgende valgløfte: Ingen skal tilbringe alderdommen på dobbeltrom, om de ikke ønsker det selv!

SV mener at å innføre dobbeltrom for å spare penger kun er for å finansiere opp en omsorgsetat som skulle vært drevet langt annerledes. Det er ikke på pleietrengende mennesker vi skal spare penger. Jeg forstår det ofte er lett å gjøre det, fordi ikke alle i den fasen av livet har en like sterk stemme. Men SV lover at vi skal kjempe deres sak i de neste fire årene også.

Og reduksjon i tjenestetilbudet i for eksempel hjemmetjenester er også et virkemiddel som gir kortvarig glede og langvarige utfordringer. SV vet at det er god velferdspolitikk å la eldre bli boende innenfor hjemmets fire vegger. Dette er også en tilværelse de aller fleste ønsker seg så lenge det er mulig.

I tillegg er hjemmetjenestene vesentlig billigere enn en institusjonsplass, og et kutt der vil på sikt føre til en økning i bruk av institusjon. Altså, noe som gir et negativt driftsresultat. Dette er å spare seg til fant.

SV vil gi følgende valgløfte: Hjemmetjenestene skal tilpasses brukernes behov slik at flest mulig kan bo hjemme så lenge som mulig.

Derfor mener SV at det er riktig i et økonomisk perspektiv å gi den omsorgen som trengs der brukeren selv ønsker hjelp. Og ikke minst mener SV dette er et verdighetsspørsmål, og i livets høst skal du kunne forvente verdighet.

Derfor vil SV i neste periode opprettholde og styrke tjenestetilbudet i omsorgssektoren og si et klart og tydelig NEI til dobbeltrom på sykehjem og bosenter.
Rune Hegge
1. kandidat i kommunevalget for SV

I 2010 reises igjen debatten om aktivitetstilbudene ved Myrtun kultursenter. Sammen med kommunal arbeidstrening, er det igjen en diskusjon om tilbudene skal legges ned for å spare penger. For det er det som er realiteten. Tilbudene er faglig sett meget gode og gir masse tilbake til brukerne og ikke minst til samfunnet vi lever i. Men tilbudene er ikke lovpålagte, og vil derfor til stadighet oppleve å bli utsatt for kuttspøkelset hver gang kommunen sliter litt økonomisk. Og det gjør kommunen som vanlig på denne tiden av året.

SV mener at dette skyldes en konsekvent underbudsjettering over flere år, noe konsekvente budsjettsprekker åpenbart dokumenterer. Riktignok klarer kommunestyret ofte å berge kommunen inn gjennom det som kalles budsjettsalderingen hver sommer/høst. En etterfylling og omdisponering av midler vi ikke hadde full oversikt over ved budsjettårets start. Men likevel er det bekymringsfullt.

For rådmannen får til stadighet kritikk fra sine egne arbeidsgivere, gjennom ordfører og komiteledere, for at han bruker slike signalsaker til å presse frem en diskusjon om en økonomisk krevende situasjon. Selv om ordføreren hver sommer skryter uhemmet den gode økonomien i sitt årlige sommerinnlegg/skryteliste, så er det ikke så enkelt.

Medisinen fra SV er faktisk ganske enkel. Og den burde være mulig å forstå for alle inklusive ordfører og komiteleder i omsorg. Om det bevilges nok penger til sektoren i budsjettene, så slipper vi denne diskusjonen. Om det fortsatt bevilges for lite penger, så vil debatten komme tilbake. År etter år etter år….

Og er det slik at det er for lite penger i kommunen til å håndtere en forventet tjenesteproduksjon, så må vi enten senke utgiftene ved å legge aktiviteten til et nivå hvor vi har inndekning for kostnadene, eller så må vi øke inntektene slik at vi matcher det tilbudet innbyggerne i Stjørdal burde kunne forvente.

Så enkelt er det faktisk, og tydeligvis også så vanskelig. Personlig er jeg glad for at det er valg om ett års tid. Jeg håper mange av dere som leser dette er glade for det samme, for nå trengs det virkelig nye kluter snart, og i SV er vi virkelig opptatt av å ikke fortsette med den medisinen vi nå etterhvert VET ikke virker.

Men vi må være villige til å betale for tilbudet vi skal ha. Stjørdal SV vil fortsette å arbeide for økte inntekter til kommunesektoren i årene som kommer, men vi må også være villig til å i hvert fall vurdere alternativer som midlertidige supplementer til en anstrengt kommuneøkonomi.

Skal vi isolere bort problemene?

Eller la oss gå litt tilbake. De trenger ikke være dårligere mennesker, men skal vi etablere ordninger hvor de isoleres mest mulig fra det normale samfunnet? Skal vi stue dem bort i større enheter, gjerne plassert på et slikt sted at vi ikke trenger å se dem?

I siste kommunestyremøte la Frp frem sitt forslag om å ikke bygge om de eksisterende boligene på Prestmoen, men heller finne et mer egnet sted til denne typen boliger. Jeg klarer ikke å se hva som er mer egnet for bolig, enn hus i et boligfelt. Og jeg klarer ikke å se hvilke grunner Frp har til å ville skyve bort andre, bare fordi de ikke er A4-mennesker. Ja annet en fremmedfrykt og ønske om å skjule menneskets skyggeside da.

Er det ikke best at folk bor der folk bor?

SV vil derimot at mennesker med annen hudfarge eller andre spesielle behov skal få lov til å leve sammen andre mennesker. SV vil at vi alle skal ta ansvar for hverandre, og kanskje de som har spesielle behov kan få den hjelpen de trenger i et varmt og inkluderende nabolag også. For ghetto-tanken, med høy konsentrasjon av brukere med spesielle behov, vil i større grad bidra til å forsterke problemene i stedet for å løse dem.

I Trondheim har de etablert store boenheter for de personene som kommunen nesten har gitt opp. De som ikke kan eller vil rehabiliteres eller hjelpes. Det kan være grunn til å stille spørsmål om dette er riktig, men vi har uansett ikke kommet dit i Stjørdal ennå. Vi har ikke den samme konsentrasjonen av brukere som ikke lenger kan hjelpes. Derfor bør vi alltid forsøke å hjelpe folk i det samfunnet de lever i. Ikke ved å stille dem utenfor.

Det offentlige har ansvaret for omsorgen, men medmenneskelighet er alles ansvar.

SV mener ikke at omsorgen for mennesker i en vanskelig situasjon skal overtas av naboer og omgangskrets. Men SV mener at tryggheten i et godt nabolag kan være en stabiliserende faktor i en behandling eller opplæring som kan virke til beste for individet, mennesket, og også for fellesskapet. Omsorg bør være offentlig eid og offentlig drevet. Men menneskene som bor i Stjørdal har alle rett til å ikke ekskluderes fra samfunnet, verken av det offentlige eller den private omgangskretsen.

Derfor mener SV det blir helt feil med en slik vilkårlig stigmatisering som Frp i Stjørdal ikke overraskende forsøker seg på i denne saken.

For det er mulig for kommunen å peke på hvilke brukere som bør bo hvor, slik at vi ikke får en for stor konsentrasjon av brukere som kan belaste nabolaget så mye at det flytter omsorgen ut av det offentlige ansvarsområdet. Men uansett har vi alle et ansvar for å ta vare på hverandre også. For det er uansett mennesker vi snakker om, og tro det eller ei. En gang kan det kanskje være deg som har behov for hjelp.

Rune Hegge
Gruppeleder SV

• Synes du som er elev at skolen ikke i det hele tatt holder mål og at lærere stort sett er inkompetente tullinger?
• Synes du som student at høyere utdanning ikke i det hele tatt er relevant for framtidas arbeidsmarked og at alle utdannes til arbeidsledighet?
• Synes du som mor eller far at barna dine ikke i det hele tatt blir tatt vare på og at du like gjerne kan være hjemme med dem?
• Og er det norske helsevesenet så dårlig at det nesten er direkte helseskadelig?
• Er det slik at veiene du kjører på er som krøtterstier i Afrika å regne og at det er en menneskerett å kjøre akkurat som du vil og ikke bry deg om andre?
• Og eldreomsorgen, er du pensjonist og synes at du nærmest blir mishandlet i offentlig eldreomsorg?
• Og lider du hver eneste dag av du verken har råd til brød eller melk? Og er kjøtt bare noe du drømmer om?
• Isoleres du fullstendig og ikke har noen venner som kan besøke deg?
• Finnes det bare elendige tv-programmer å se på? For de heldige som har TV da.
• Finnes det ikke fritidstilbud til deg der du bor?

Hvis du tar deg tid til å sette deg ned og tenke gjennom all den skremselspropagandaen som Frp og andre populistiske partier sprer rundt seg, så tror jeg at både du og jeg egentlig har det ganske bra. Og det er ikke på grunn av Frps stadige utskjelling av velferdsstaten som du, dine foreldre og besteforeldre har vært med på å bygge opp. Men på tross av den individualismen og egoismen som Frp representerer.

Den velferdsstaten du lever i i dag, er bygd opp gjennom massiv innsats for fellesskapet og gjennom radikale tanker om at du skal yte etter evne og få etter behov. For det er denne tanken som har gitt deg alle de tilbudene du ser rundt deg hver eneste dag. En tanke som hentes fra det jeg kaller moderne sosialisme.

Men det er et ris bak speilet i år som du bør være klar over. Å rive ned det som det har tatt over 50 år å bygge opp, kan skje i løpet av svært kort tid. Mye kan faktisk ødelegges i løpet av en eneste stortingsperiode.

Og den dagen du trenger å få etter behov, angrer du deg kanskje for at du selv ikke ga etter evne. For en dag trenger også du noe fra fellesskapet. Og da håper jeg bare at det er et fellesskap for deg å benytte deg av.

Slik sett håper jeg bare du ser verdien i det som omgir deg hver eneste dag!

For det er ditt valg.

For tidligere har lange avstander og transport til helsetilbud vært faktorer som har begrenset effekten av helsekronene som regjeringen har satt inn. Tilbudet har rett og slett ikke vært like godt i distriktene som i sentrale strøk.

Og kommunene og primærhelsetjenesten har i for stor grad hatt muligheten til å sende pasienter ut til sentraliserte spesialistsykehus for behandling. Og det har blitt en diskusjon om hvor lenge ferdigbehandlede skal kunne ligge i sykehussenger når de egentlig trenger sykehjemsplass eller oppfølging fra kommunale hjemmetjenester.

Og folkehelsen og forebyggingen, som i alt for stor grad til har blitt en lokal og regional salderingspost, skal nå løftes fram. For penger investert i forebygging er penger spart for samfunnet. Og for den enkelte vil en satsing på dette være et betydelig løft for framtidsretta optimisme. For det er mulig å forebygge mange sykdommer og livsstilsskader, om handlekraften er tilstede.

For med samhandlingsreformen vil vi få en vitalisering av distriktskommunene som helseleverandører gjennom lokal innsats og forankring av deler av finansieringen. Vi vil få tidlig innsats ved at pasienter blir behandlet nær hjemmet der det også er mulighet til å gi mye bedre oppfølging basert på kunnskap. Vi vil få mye bedre samhandling mellom de ulike aktørene i helsenorge slik at kompetanse opprettholdes og videreutvikles. Og ikke minst vil samhandlingsreformen legge tydelig til rette for at utdanningskapasiteten skal økes for å møte utfordringene med tanke på både eldrebølger og yngrebølger.

På grunn av dette vil den nordtrønderske helsen komme betydelig styrket ut av samhandlingsreformen. For samhandling gir bedre kvalitet på tilbudet til den enkelte, og vil sikre samfunnets behov når reformen følges opp med friske penger slik intensjonene er fra den rød-grønne regjeringen.

Til beste for folk flest.

For det første:
Antallet lærere i grunnskolen styres av kommunenens vedtak i økonomisammenheng. Dagens regjering har styrket kommuneøkonomien ufattelig mye mer enn noen annen regjering har gjort før. På denne måten har regjeringen lagt alle muligheter på bordet for kommunene slik at det skulle være mulig å ansette også flere lærere. For stort sett så handler antallet lærere om økonomisk handlingsrom i kommunesektoren. Hadde da kommunensektoren tatt ansvaret de er tillagt, så hadde regjeringens prioriteringer gitt rom for langt flere lærere enn det som har blitt tilfelle.

For det andre:
Kommunesektoren var i 2005 nesten på randen av konkurs vil jeg tørre å påstå. Langvarig sulteforing av den forrige borgerlige regjeringen og regjeringer før den hadde gjort at hullene i kommuneøkonomien var så store at det kanskje ikke var rom for økning i velferdsnivået eller velferdsproduksjonen ut over det å drive ren brannslukning. I dette perspektivet kan man si at lokaldemokratiet ikke hadde en sjanse i havet til å omsette regjeringens handlingsrom og forventninger i nye lærerstillinger. Til det var underskuddene så alt for store.

Konklusjonen min på argumentene ovenfor blir da kort og greit dette:
For at vi skal kunne oppnå det vi alle ønsker i den norske skolen, at hver enkelt elev blir sett og hørt og at alle får en sjanse til å lykkes, så er vi nødt til å ha enda større satsning på kommunesektoren. Dette er SV den beste garantisten for, men da må vi også klare å sikre nok oppslutning i valg til at vi får en sterkere stemme i evt. regjeringsforhandlinger.

Mitt krav til Soria Moria 2 er altså at det skal skapes et reelt handlingsrom for kommunene slik at det er mulig å prioritere skole, omsorg og andre tjenester som innbyggerne trenger for å ha en god livskvalitet, uten at den ene satsningen skal gjøres på bekostning av andre viktige områder.