Jan Algar Selin er en av svært mange Stjørdalinger som bryr seg om byen vår. En av mange som ser både fordeler og ulemper med hvordan vi har det rundt oss. I kommunestyremøtet 26. november ble det skapt debatt omkring byen, og ikke minst nærmeste nabo til Rådhuset, det mange kjenner som “Gulbygget.” Et bygg som etter gjentatte rivningsvedtak fortsatt står som et monument over manglende handlekraft. Trist sier mange, og ingen protesterer. For tiden har gått fra dette bygget. en gang kunne huset kanskje vært reddet, men det er for sent nå. Og da er det bare en vei å gå: Bygget må rives!

På spørsmål i kommunestyret ga egentlig ikke ordføreren noen som helst signaler om hva som skal skje, merkelig nok. For dette bygget, eller nærmere bestemt grunnen under det, inngår i kommunens eiendomsportefølje som i sin tur skal medfinansiere kulturhus på Husbyjordet. Jeg vil ikke at dette skal bli en debatt om kulturhus, men å gjøre som Elverum sier, å ikke gjøre noe nå, det er meningsløst. For argumentasjonen om at investeringer på denne tomta er bortkastede fordi den skal selges en gang, holder for så vidt ikke vann lenger. I hvert fall ikke i forhold til rivningsvedtaket.

Gir muligheter, ikke problemer!

Jeg er enig i at det ikke kan oppføres nye bygg på denne tomta nå før alle avklaringer er på plass. Men at det ikke skal være mulig å rive bygget og planere tomta, det stiller jeg meg uforstående til. For kostnadene med riving vil ved salg være en negativ heftelse på eiendommen. Nei da vil jeg heller at kommunen tar i mot tilbudet fra engasjerte innbyggere som Lars Christian Steen, på en nettdebatt på Stjørdalspuls, som sa at om kommunen ba om hjelp så ville nok både privatpersoner,  lag og organisasjoner stille opp for å få fjernet bygget. Ja for all del, kanskje vi har noen samfunnesengasjerte entrepenører også som tar tak i dugnaden. Da kan husest som står der i dag, og skjemmer ut Kjøpmannsgata, være historie innen kort tid.

Ta byen i bruk!

Men hvorfor slikt hastverk spør kanskje mange? Jo jeg mener at det vil kunne gå flere år før dette arealet blir realisert på noen som helst måte. Og i Sv er vi opptatte av at byen vår brukes. Og nedre del av Kjøpmannsgata har lenge blitt beskrevet som et sted hvor det nesten er umulig å drive virksomhet. Ok, da ser jeg for meg andre løsninger jeg. For med den umiddelbare nærheten til Ungdommens Hus burde vi heller gi dem midlertidig bruksrett til tomta. For det er utrolig mye som er mulig om det er vilje og mot til stede.

“Hva har Trondheim til felles med byer som Boston, New York og Paris? Jo en ekte Streetbasketbane i sentrum,” sa Rita Ottervik under åpningen av den første offisielle streetbasketbanen i Trondheim 25. november 2009. En bane som er bygd midt i parkerings. og trafikkområdene på Leuthenhaven.

På denne måten har Trondheim gått foran for å skape trivsel, lek og menneskelig aktivitet i en ellers så innestengt og lett folketom betongjungel. Og like lett som dette kan Stjørdal bli like gode som Trondheim, Boston, New York og Paris. For vi har arealet tilgjengelig, vi har brukerne i umiddelbar nærhet og vi har behov for mer aktivitet i området. Ja jeg kan faktisk ikke se en eneste god grunn til ikke å forsøke dette. I hvert fall ikke når det er åpenbart at riving av gulbygget i realiteten vil føre til en verdiøkning på tomta.

Miljøvennlig gjenbruk!

Og alt som oppføres på tomta kan senere gjenbrukes andre steder om vi er fornuftige nok. For vi snakker om noen nettinggjerder og basketstativer. Det er kanskje ikke mye mer som skal til i tillegg til litt asfalt. Og i tillegg til Streetbasketbane kan materialer fra bygget brukes til å bygge opp en ny skaterampe i sentrum. Ja kanskje det er plass til et lite amfi også. Alt for å skape den aktiviteten som byen så sårt trenger. Og ikke minst for å skape positive tilbud til ungdommen der ungdommen er. Streetbasketbanen i Trondheim ble bygd på en par måneder den, ikke mer. Så muligheten har vi, om viljen er der.

Derfor er mitt opprop i dag:

Riv gulbygget og bygg streetbasketbane og skateramper på tomta. For ungdommen fortjener det vi kan gi dem. I hvert fall om det bidrar til fysisk aktivitet. Også uorganisert

For som andre har sagt tidligere: “I USA er det ikke uvanlig at folk kaster dressjakka for noen minutter streetbasket. Nå gjenstår det å se om dette er tilfelle også her” For banen kan bli tøff den. Spørsmålet er om stjørdalingene er tøffe nok!

Og jeg skal garantere at jeg blir med på den første streetbasketkampen selv også. Og jeg utfordrer alle de politiske partiene i kommuenn vår til å stille lag også til den første turneringen på “Stjørdal Streetarena.”  Kanskje streetbasket kan bli fast innslag før alle kommunestyremøter også? For å dempe noe av konfliktnivået i salen?

For meg er kultur også så mye, mye mer. For kultur er også påkobling og aktivisering. For i Nord-Trøndelag er kultur en del av vår arv som mennesker. Kulturen omfavner oss i hverdagen og røttene fra Olav den Hellige til knoppskytingen i konsertene under Blues in Hell, de spiller på lag med hele folket i Nord-Trøndelag. For i Nord-Trøndelag er kulturen altomfattende. Det er ikke mulig å ikke finne sin egen kulturelle nisje i fylket vårt.

Om vi vil!

Men kultur koster. Og i stor grad er det samfunnet som bærer risikoen med satsningene. For kultur er også et område hvor ingenting er sikkert. Hvor absoluttene er langt fra hverandre. Hvor arrangører er prisgitt både værguder og avisers kritiske blikk. Men i stor grad har kulturen nok legitimitet til at satsingen bærer frukter, langt ut over innsatsen fra de fantastiske ildsjelene som alltid strekker seg litt lenger.

For kultur er også næring, ikke minst i den forstand at kulturen skaper ringvirkninger som genererer inntekter langt ut over de budsjettene kulturen selv råder over. Som skaper et bilde av et fylke i vekst og et fylke som virkelig vil skape trivsel. Hvor hoteller har overnattingsinntekter, restauranter har inntekter på bespisning, hvor lokale lydfirma kanskje skaper hele sin eksistens ut i fra noen få store arrangementer. Hvor kollektivtilbudet styrkes og sikres et tilbud også utenom sesong. Inntekter mange ikke kunne vært foruten.

Om vi vil!

Og kulturen er et arnested hvor grasrotbevegelsene bidrar til ny kulturell vekst og til positivt engasjement. En møteplass hvor dugnadsånden er holdt i hevd uten tanke på ”meg selv først” og forflatet individualisme. Hvor alle drar i lag og hvor man setter seg ned etter en lang dag uten noen som helst annen takk enn smilet fra fornøyde besøkende. Og i sitt stille sinn sier til seg selv, at det smilet gjorde at anstrengelsene var verd det uansett.

Da vet vi at kulturen i Nord-Trøndelag betyr mye mer enn det som kan måles i kroner og øre. At kulturen i Nord-Trøndelag gir så mange positive momenter tilbake at vi ikke har råd til å la være. Og jeg vil ha god kultur i Nord-Trøndelag. Og derfor vil SV satse på kultur fra grasrota opp til elitedivisjonene. For kultur er et sunnhetstegn på et samfunn i positiv vekst. Ikke et pengesluk som tar ressurser fra andre.

For jeg vil! Vil du? 

Det er ditt valg!

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Æ længte hjæm æ længte hjæm
te fjell og fjord
men fræmfor alt te byen der æ bor
I den tia som har gått
har æ opplevd mytji flott
sjøl om længseln ofte bli for stor

Jeg fikk på pukkelen jeg fra ihuga Branntomtforsvarere for kuppet av deres egen “gullet ska hem” variant av et seierstema. Derfor lanserer jeg ett nytt tema som passer bedre kanskje. For gullet var aldri “heme” i Bergen, det var om mulig, kun på en slags langweekend for å se om kunstgresset var grønnere på den andre siden av gjerdet. Men det var det ikke, og da er veien kort til det som er hjertet nærmest.

Derfor, med en av mine ungdomsidoler friskt i minne (ettersom jeg er så utrolig ung ennå) så synger jeg sammen med Petter Wavold. Æ LÆNGTE HJÆM, Æ LÆNGTE HJÆM! Sammen med gullet i 2009 håper jeg.

—————————————–

I 2007 kunne hele Norge høre den fantastiske historien fra Bergen om at ”Gullet skulle hem” En historie som ikke fortelles like ofte i dag som for to år siden. Av forståelige årsaker kanskje?

Nå skal ikke jeg skape større forventninger enn det som kan oppfylles i 2009, men jeg tror det er på tide med en omskriving av den ”gamle” bergensslageren. Men denne gangen med riktig dialekt. For gullet vi alle synger om er ikke oppdratt til å snakke bergensmål med skarre-r.

Gullet ska hjæm det sjø, i 2009.

Spørsmålet er vel bare om hvor overlegent det reiser hjem, til brakka på Lerkendal. Sånn det ligger an nå er det virkelig på første klasse gullet reiser.

..Å hei og hei og hå!

Men i dag skal jeg skrive om noe annet enn det jeg vanligvis har gjort her. For jeg har blitt utfordret på spørsmålet om hva vi vil gjøre for ungdom i Stjørdal. Nærmere bestemt, hva skjer med tankene om skatepark i byen vår og hvordan Stjørdal SV ser på ungdomskultur. Grunnen til at jeg tar opp dette i dag er fordi når jeg tenker tilbake på det politikere i Stjørdal har diskutert hittil i 2009, så har akkurat spørsmålet om skatepark vært totalt fraværende selv om mange partier tok til orde for det i valget i 2007.

For i Stjørdal har vi unike muligheter til å skape et miljø for denne grenen av ungdomskultur. Vi har noen store områder mint i byen vår, på Husbyjordet og på Halsenbanen, som godt kunne vært utnyttet mye bedre enn i dag. På Husbyjordet skal det plasseres et kulturhus om noen år, men inntil det skjer så kommer store deler av området til å ligge brakk. Men det kan vi gjøre noe med mener jeg. Eller vi kan følge opp tankene fra ungdommen selv, som allerede i 2008 startet arbeidet med å finne midler til prosjektet sitt.

Jeg har sagt tidligere at jeg ikke er spesielt glad i midlertidige løsninger for ungdommen. For de fortjener mer, og da er det permanente løsninger som teller. Men om vi klarer å få til en skatepark på Husbyjordet som kanskje kan flyttes om tiden viser at det er nødvendig, så hvorfor ikke? For det er ikke lett å finne områder hvor en slik skatepark kunne passe bedre enn i det ene delen av parkarealet på Husbyjordet. Eller kanskje vi tør tenke tanken om å lage en permanent løsning på Halsenbanen?

Men vi må komme i gang snart med jobbingen. Hvorfor ikke ta med ungdom i Stjørdal på idedugnad om dette? Slik at vi kan lage en skisse for hvordan Stjørdal Skatepark på Husbyjordet kan bli seende ut? Jeg tror vi har mye å hente på å skape en arena hvor ungdom kan samles for å skate. Og det initiativet som ungdommen selv har kommet med bør vi følge opp mye bedre ennd et vi har gjort til nå. For det er ikke lenger slik at sating er for de få. Det er etterhvert mange som finner frem skateboardene i det øyeblikket snøen smelter. Og jeg tror vi bør legge enda bedre til rette for denne typen aktivitet i Nord-Trøndelags største by.

En rapport som i analysedelen påpeker at teatersjefen gjorde feil, at teaterstyret gjorde feil, at fylkesrådet gjorde feil og faktisk implisitt at fylkestinget også gjorde feil. Men de feil som synliggjøres i rapporten i seg selv, er på langt nær noe grunnlag for å fordele skyld eller å utpeke hvem som skal stilles til ansvar etter min mening. Rapporten i seg selv er etter min mening i beste fall kun et arbeidsredskap for å forbedre rutiner og ingenting annet. Og rapporten i seg selv er langt under det jeg trenger for å kunne ta en kvalitativ begrunnet beslutning.

Men for Frps gruppeleder Endre Skjærvø er det annerledes. Fylkesråden for kultur (eller hele fylkesrådet for den del slik jeg forstår oppslagene i avisen) har etter hans mening ingen tillit lenger og kan ikke bli sittende. Eller fylkesråden trenger faktisk ikke møte heller på førstkommende fylkesting, om jeg forsto Trønderavisa riktig. Hvis Frp og Endre Skjærvø konkluderer slik med bakgrunn i denne nokså tynne rapporten, ja da lurer jeg på hvem som blir neste “offer”. For om dette skal være normgivende, da sitter alle og enhver utrygt.

Og jeg sier det igjen, og igjen… Jeg tror ikke ett eneste sekund at dette er iscenesatt for å finne sannheter fra Frps side. Dette handler om å stille enkeltpersoner til ansvar for noe systemet, fra fylkestinget og ned til den enkelte ansatte på teateret, har bidratt til. På denne måten vil de forsøke å fremstå som kulturens forsvarer, selv om de i realiteten vil rasere kulturen gjennom sine økonomiske programformuleringer.

Men la nå Frp fortsette å late som de er et kulturparti. Vi som verdsetter kultur nok til å faktisk ville gi kulturen rammevilkår til å skape verdier, gjennomskuer dem tror jeg.

Og til Trønderavisa vil jeg vel egentlig bare si at for å kunne finne dekning for beskrivelsen “Knusende kritikk” i den fremlagte rapporten i seg selv, må man vel være ganske kreativ. Men dere kan jo lese rapporten selv og gjøre dere opp deres egen mening. God lesning.

En heksejakt mot en teatersjef (som helt sikkert ikke har vært helt på høyden alltid) ledet av Frp som i sitt egetpartiprogram (skal revideres våren 2009) skriver: ”Fremskrittspartiet ser på teater som et viktig kulturtilbud, men ser det ikke som en statlig prioritert oppgave å gi driftstøtte til slike kulturinstitusjoner.”

Altså, ikke spesielt tillitsvekkende kanskje? Men det kan så være. Jeg har fått kritikk fra både indre og ytre krefter i denne saken, men jeg står for det jeg har sagt. Men for å illustrere hva jeg mener så forsøker jeg nå å samle alle lenkene til de ulike nettutgavene av artikler skrevet om saken. For noen av kjennetegnene på en heksejakt er etter min mening forhåndsdømmingen og det at ikke alle får vite alt.

Så om du har noen innspill til lenker jeg har oversett, så send meg en melding.

(Det er forøvrig mange flere artikler som ikke finnes i nettutgaver, men disse håper jeg dere har fått med dere.)

Her er lenke direkte til saken på Stjørdal SVs nettsider.

SVs kjære Finn Gustavsen sa en gang noe sånt som at:

- En politiker er et menneske som er så tykkhudet at han kan gå oppreist uten å ha ryggrad.

En morsom aktualisering synes jeg, men dessverre så foretrekker jeg å ha ryggrad jeg, i motsetning til mange andre.

Eller skal vi det? For i Nord-Trøndelag Fylkeskommune (NTFK) er det nå igangsatt høring omkring disse sakene. Først med komiteen på fylkestinget som har ansvaret for kulturområdet. Men de kunne bare høre de politisk valgte, noe som fort ble oppdaget og det ble da forlangt at Kontrollutvalget skulle gjennomføre sin egen høring. For dette utvalget kan også kalle inn ansatte.

Kontrollutvalgets møter er i utgangspunktet lukkede i følge kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg. Og kontrollutvalget i NTFK har bestemt at dette også skal være tilfelle i denne høringen. Mye på grunn av personvern, tror jeg de argumenterer med. Jeg føler kanskje at lukkingen er mer av bekvemmelighetshensyn enn noe annet, men det får så være. Problemet med dette er at mens komitehøringen, som dessverre ble alt for overfladisk og ikke ga noen ordentlige svar, var åpen for alle partier, så er kontrollutvalgets høring lukket for alle andre partier enn de fire partiene som sitter i utvalget.

Det betyr at om fylkestinget en gang skal ta stilling til et mistillitsforslag fra noen partier, så må partiene som ikke er representert i kontrollutvalget pent finne seg i å støtte seg til den Frp-ledede konklusjonen i dette. Og vet du? Det aksepterer jeg ikke! Jeg synes tanken på evt. mistillitsforslag mot en fylkesråd er alt for alvorlig til ikke å danne seg en egen mening basert på alle fakta.

Heldigvis er jeg kun varamedlem i fylkestinget jeg og slipper forhåpentligvis å bli innkalt til møte, men om jeg gjør det vil det være svært vanskelig å ta del i avstemningen, hvis dette skal være det eneste beslutningsgrunnlaget. Og jeg kan i følge kommuneloven ikke stemme blankt. Alternativet mitt kan da bli å forlate møtet under avstemningen. Jeg har nemlig ikke stor tillit til at Frps “heksejakt” på fylkesrådens hode kan gi meg gode svar på hva som faktisk har skjedd. For skal vi ha en reell prosess hvor vi skal kunne veie alle momenter for eller i mot, så må jeg være involvert og ha innsyn. Skal jeg si om fylkesråden har min tillit, så vil jeg danne meg mitt eget bilde av dette eller i det minste at partiet mitt har en representant i høringen som kan gi meg råd. For spørsmål om mistillit mot en fylkesråd er alt for alvorlig til at det er forsvarlig å leke på denne måten.

Slik det er nå er det Fremskrittspartiet som har satt i gang “heksejakten”, Kontrollutvalget (hvor Fremskrittspartiet forøvrig har posisjonen som leder) som utestenger andre partier fra innsyn i prosessen og Fremskrittspartiet som kanskje tilslutt skal hevde at fylkesråden har forbrutt seg så kraftig mot sin instruks at det fortjener et mistillitsvotum.

Problemet mitt er at jeg i utgangspunktet nok har mye mindre tillit til Fremskrittspartiet enn jeg noen gang har hatt til en fylkesråd. Og heksejakter trodde jeg vi var ferdige med for mange hundre år siden jeg.

Og i tillegg er det grunn til å spørre om hvor mye ressurser vi skal bruke på dette i NTFK. Enn så lenge ingen har noen uttalte mål med hva høringen skal føre til.

Husbyjordet er som de fleste vet på vei til å bli kulturområde nummer 1 i Stjørdal. Dette kan du like eller mislike, akkurat det skal ikke jeg ta opp her. Det som er vedtatt kan vi kun gjøre om dersom det kommer andre flertall til makten og prosessene ikke har kommet for langt til at de lar seg endre.

Men det jeg har lyst til å skrive litt om er den “parken” som er der i dag. Grønne lunger er veldig viktige, det vet alle. Der er det rom for rekreasjon, tanker, lek og liv. Men da må vi ha mer enn gress. Ja, ikke misforstå meg, jeg liker å ligge i gresset og telle skyer jeg. Men det er kanskje ikke alle som liker det, og ikke minst kanskje ikke hele tiden.

Husbyjordet har også et uutnyttet potensiale fram til kulturhuset og parken er ferdig en gang, og dette potensialet synes jeg vi skal være litt kreative med snart. Hvorfor plantes det ikke noen busker og hekker, plasseres ut noen benker, gjerne anlegges en liten dam. Hvorfor opparbeides det ikke noen blomsterbed og legges til rette for barnefamilier med et lekeområde. Hvorfor kan vi ikke bygge en rampe for skatere i den ene enden.

Mulighetene for Husbyjordet er mange de, og med det tidsperspektivet vi realistisk sett har før noe skjer og kulturhuset er ferdig, så burde vi klare så mye mer. Og det har jo blitt påvist det at vi i Stjørdal har massevis med millioner som vi setter på bok som kunne ha blitt brukt til investeringer. Om vi vil da. Men det er det jo ikke sikkert at alle gjør.

Men hva vil du? Om du har ideer til hva vi kunne gjøre, så kanskje du kunne skrive litt her inne? Koble deg gjerne til dette innlegget, men skriv også gjerne egne innlegg om du synes det blir feil å kommentere mitt. Dette dreier seg for meg ikke på noen måte om partipolitikk, men om hva vi vil og ikke vil med Stjørdal sentrum.

Ja, det er nok slik at det ikke er tradisjon for å henge ut andres synspunkter urettmessig i kjøpte annonser, men er dette tilfelle i denne saken? Fremskrittspartiets kulturpolitikk kan man sikkert si mye om, men fremfor alt kan man snakke mye om mangelen på slik politikk. Likevel, skal man ta partiet seriøst, må man også se på hva de skriver i sine gjeldende programmer.

I sitt partiprogram skriver partiet: ”Fremskrittspartiet ser på teater som et viktig kulturtilbud, men ser det ikke som en statlig prioritert oppgave å gi driftstøtte til slike kulturinstitusjoner.” Dette i seg selv er vel et signal om at Teatersjefen i Nord-Trøndelag nok faktisk traff spikeren på hodet i sitt forsøk på å markere politiske poeng. Det er nemlig slik at dersom du gir denne politiske retningen makt, så er det reduserte bevilgninger til kulturformål du oppnår, som det ble påpekt i annonsen i avisen.

Noen få setninger etter dette skriver Fremskrittspartiet: ”Dersom kulturinstitusjonene likevel ikke greier å drive i balanse, må utgiftene reduseres og inntektene økes.” Og hva er da alternativene. Teater kan være dyrt å produsere det og enten må man si opp skuespillere, som nok er den største utgiftsposten, eller så må man gjøre som Fremskrittspartiet sier; å øke inntektene. Og hvilke inntekter kan man da øke? Det er forstemmende lett å se at billettprisen nok er det som kan økes skal man realisere markedsliberalistisk politikk.

Og da sier jeg til meg selv mens jeg humrer litt over teaterets dynamikk…

”Han derre teatersjefen vakke så dum likevel han.”

Kulturtørke er det vi nok kommer til å oppleve i de neste fire årene. Det er ikke slik at det er fordi komiteleder Ivar Vigdenes kan være uerfaren i denne rollen, det er ikke sikkert at han er så mye mere uerfaren enn tidligere komiteledere. Som medlem i kulturkomiteen i forrige periode er min spådom at det nåverende styret er minst like godt som det forrige. Mangelen i den kommende perioden har mindre med personer å gjøre enn politiske muligheter.

Posisjonen har nemlig malt seg opp i et hjørne, og nå er verktøykisten tom, for å bruke kjente floskler. Det er ikke rom i den kommende perioden for mye på kulturområdet. Det er fordi velgerne i 2007 valgte bort mulighetene til å styrke kultur, skole og omsorg. Det er fordi velgerne satset alt på en mann som trodde det ramlet penger ned fra himmelen i et nasjonalt utvalgsarbeid som politikere kjenner som Sørheimutvalget. Det er fordi ærlighet, som SV gikk til valg på, tydeligvis ikke betyr like mye i 2007 som det har gjort gjennom historien.

Nå ser vi de sørgelige konturene av hva dette vil bety for framtida. Det kuttes hardt i skole i omsorg og selvfølgelig i kultur. For å ha råd til å kunne drive de lovpålagte oppgavene, må de oppgavene som ikke er lovpålagt kuttes betydelig. Det har til tider vært en anstrengt debatt i media om hva som er lovpålagt og ikke, men bunnlinjen er at det er ikke rom for luksus på noen områder. Det er nå blitt så alvorlig at det er et spørsmål om eksistens for mange aktiviteter mange av oss ser på som kjærkomne tilskudd til en travel og anstrengt hverdag.

Derfor kuttes kulturen i Stjørdal. Ikke fordi Ivar Vigdenes er ung eller fordi Ola Morten Teigen er for ambisiøs. De som hevder noe annet burde selvfølgelig tenke seg om en gang til. Dette er en systemfeil, ikke et personlig ansvar.

Men du som kunne tenke seg å sette deg litt mer inn i hva SV mener om kultur, kan ta en titt på våre nettsider på www.sv.no/stjordal Der kan du også finne ut hvordan du kan bidra til en litt bedre kommune gjennom å engasjere deg i SV.

Personlig håper jeg at Ivar Vigdenes og Ola Morten Teigen klarer oppgaven de har tatt på seg. Men jeg frykter at det vil være umulig å komme gjennom de neste fire årene uten ytterligere store kutt. Kanskje større enn vi har sett til nå også!