Jeg er SÅ glad for denne beskjeden. Dette er akkurat den medisinen vi trenger i komunene. SV leverer igjen på skolepolitikk. Nå kan vi gjøre noe mer med de uverdige forholdene som finnes for de som sliter i Stjørdal.

Legger 20 millioner på bordet for å få elevene gjennom videregående skole.

Fortsatt er det altfor mange elever som ikke fullføre videregående skole. Derfor får nå kunnskapsminister Kristin Halvorsen 20 millioner mer til kanskje det viktigste prosjektet hun har satt i gang for å forhindre at det blir flere skoletapere.

- Bare 70 prosent av elevene har gjennomført fem år etter at de gikk ut av ungdomsskolen. Det er for lavt. Dessuten har det mye å si for om de får en trygg plass i arbeidslivet etterpå, sier hun.

Stjørdal SVs kunnskapsløft

Stjørdal SV vil i kommende kommunestyreperiode prioritere følgende kunnskapstiltak i Stjørdal kommune:

Det er bra at dette kommer før arbeidet settes i gang. Jeg håper vi kan få til kulturhuset uten at det blir dyrere for kommunen. Vi har sagt at dette skal koste oss fire til seks promille av kommunens årlige budsjett i ekstra-utgifter. Må vi utsette dette, så mener jeg det vil være en tragedie for alle kommunens innbyggere, inkludert barn og eldre. Se forøvrig diskusjonen under saken om “Kulturhuset legges på is”. Ellers er det jo en regel at Kommunestyrets budsjett gjelder helt til Kommunestyret (inklusive SV og MDG) vedtar en endring, og det er en regel Venstre ikke har tenkt å bryte.

Kjære Håkon Alstadheim.

Du sender ut interessante betraktninger her om romsligheten i kommuneøkonomien. Jeg skulle gjerne ha kunnet delt disse med deg, men føler noen må trekke alt litt ned på jorda en gang i blant. For dessverre har posisjonen nå tydeligvis lært seg promilleleken. Ola Morten Teigen (Frp) er god til dette, og det samme er Johan Arnt Elverum (Sp). En “lek” som dreier seg om å bruke tusendeler for å bagatellisere kostnader som vi alle vet er store. Kostnader som kan være vanskelige for folk flest å se, i hvert fall når vi leker med promiller, og som dessverre er vanskelige å forklare godt. Jeg skal være den første til å si det jeg; Jeg har kanskje ikke vært dyktig nok til å forklare dette poenget hittil, men jeg lærer heldigvis hver eneste dag og er ydmyk i forhold til kompleksiteten i kommuneøkonomien.

Men i og med at dere nå legger an denne linjen så har jeg noen konkrete spørsmål til deg som leder av oppvekstkomiteen og som gruppeleder for skolepartiet Venstre, Håkon Alstadheim:

• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å fjerne den uverdige og skammelige ventelisten (på over ett år nå) i PPT?
• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å gi lærerne den etterutdanningen de skriker etter?
• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å gjenopprette alle styrkings og delingstimer som posisjonen har fjernet fra skolen i de siste årene?

Jeg håper du tar deg tid til å besvare dette skikkelig, fordi dette er det folk flest lurer på og som jeg kanskje ikke har vært dyktig nok tidligere til å forklare godt nok. Dessverre tror jeg kanskje ikke at svarene kommer til å bli like tydelige som spørsmålene, så jeg drister meg til å trekke noen konklusjoner jeg på vegne av elevene, lærerne, rektorene og foreldrene i Stjørdal, så får du korigere meg om jeg tar fullstendig feil. Jeg er selvsagt åpen for å lære av deg om du har bedre svar.

SV-politikk for NOEN av utfordringene på en, to, tre:

• For 1 promille av kommunens budsjett tror jeg kapasiteten i PPT hadde kunnet blitt økt tilstrekkelig til at køen hadde kommet ned mot det internasjonalt anbefalte nivået på MAKSIMALT 3 måneder saksbehandlingstid. 1 promille utgjør to til tre stillinger i PPT med kvalifiserte fagfolk som kan gjøre en innsats for dine og mine barn og IKKE utsette dem for unødvendige negative opplevelser og det som verre er.
• For 2 promille av kommunens budsjett tror jeg lærerne kunne sett at kommunen satser på deres kompetanse og at vi tilpasser de allerede utdannede lærerne til det vi alle er enige om er den riktige retningen å gå,; Mer fagkompetanse inn i klasserommet. 2,5 millioner fra kommunen vil utgjøre over 6 millioner det i etterutdanning når vi legger til statens innsats som automatisk blir like stor som kommunens og lærernes egeninnsats på 20%.
• For 3 promille av kommunens budsjett kunne vi plusset på nesten 4 millioner til styrking og deling i skolen slik at alle elever hadde fått et lavterskeltilbud og ikke hadde trengt å gå så lenge uten å bli sett at vedtak om spesialundervisning i ungdomsskolen er det eneste som hjelper. Dette kalles tidlig innsats og er SVs fanesak. Samtidig er dette en del av det SV i Stjørdal går til valg på, en garanti om et maksimaltall elever pr. lærer i Stjørdalsskolen. Det vil si å gjeninnføre deler av det mange lærere kjenner som klassedelingstallet, bare i en annen form. Og dette skal, om SV får bestemme etter valget, føre til at en sprekk utløser rett til styrking av skolen direkte. Slik det gamle systemet fungerte.

Så Håkon Alstadheim. Dette er en direkte utfordring til deg:

Forklar meg hvorfor det er umulig å finne 1+2+3=6 promille innenfor budsjettet i dag. Forklar meg hvorfor posisjonen inklusive Venstre også, har stemt i mot forslag fra SV i de siste fire årene om å gjøre AKKURAT dette, å sette av penger til innholdet i skolene. Forklar meg, men ikke minst folk flest i Stjørdal, hvorfor det er vanskelig å finne 6 promille av budsjettet til å finansiere skole når det er så enkelt å finne det til kulturhus.

Forklar meg gjerne også hvorfor dette da ikke allerede er gjort i løpet av de siste fire årene.

Jeg vet nok noe om hvorfor Håkon. Jeg vet du og posisjonen faktisk forsøker så godt dere kan, men dessverre, når det kommer til argumentasjonen rundt kulturhus så er det IKKE godt nok. Der er dere fastlåst i en retorikk som er til skade for folk flest i Stjørdal. SV vil også ha kulturhus, men vi vil ha det når vi ikke lenger har problemer med å finne penger til absolutt nødvendige tiltak. Der skiller vi oss fra hverandre tror jeg, og det håper jeg velgerne merker seg.

Derfor…. Det er DU som leser dette som avgjør, Stem SV 12. september

Som en kuriositet kan jeg vel nevne at svaret jeg fikk var følgende:

Jeg har ikke sagt at dette er “enkelt”. Jeg har sagt at det totale tilbudet for unge og eldre (og alle andre) vil bli bedre hvis vi kan få til et Kulturhus innenfor de rammene vi har satt, enn om vi må løse disse oppgavene hver for seg. Hvis vi ikke får det til innenfor de rammene vi har lagt, må vi gå en ny runde. Jeg håper ikke det blir nødvendig. Det får vi se når vi får konkrete tall på bordet, og en god beskrivelse av eventuelle nye momenter.

Håkon Alstadheim, Venstre

Altså…. ingenting av det jeg spurte om kom han nærmere inn på.

I forrige valgperiode var SV i Stjørdal tydelige på at vi ikke ønsker å rokke ved dden etablerte skolestrukturen. Et vedtak vi har fulgt opp til punkt og prikke i alle saker som har vært til behandling i perioden. Og det mener vi har vært en suksess i den forstand at alle forsøk på å rokke ved den har blitt avvist tidlig.

Men nå ser det ut som om skolestruktur igjen skal bli en av de større valgkampsakene. Alle politiske partier har nå meninger om dette, og det ser ut som om det borgerlige samarbeidet kan sprekke på denne saken også. I hvert fall om vi skal tro på Venstres Håkon Alstadheim som skyter fra hofta mot Hegra ungdomsskole.

For det som angripes er TO momenter:

1. Den pedagogiske og faglige kvaliteten på Hegra ungdomsskole
2. Økonomien i det å opprettholde tilbud i hele grunnskolen i et bygdesenter

I SV har vi jobbet med å se på utviklingen av den faglige kvaliteten, og selv om man kan anta at faglig kvalitet svekkes på mindre og mer sårbare skoler, så finnes det ingen direkte dokumentasjon på at dette er tilfelle i Hegra. For Hegra gjør det ikke vesentlig værre enn de øvrige skolene i Stjørdal. Ikke værre enn at det kan forklares med statistiske svingninger i hvert fall.

Derimot er SV langt mer bekymret for den faglige kvaliteten på gigantskoler og de utfordringer man får med sosialisering og integrering innenfor slike systemer. Og det er ikke sikkert at vi med sentralisering får til en styrking av fagligheten om vi ser på dette.

Og det økonomiske aspektet er ennå lite kjent. For legges tilbudet ned i Hegra på ungdomsskolenivået, må en god del av de samme ressursene overføres til sentrumsskolene for å takle veksten der. Og i tillegg må alle elevene skysses fram og tilbake hver eneste dag. Dette er også en ukjent faktor pr. i dag. Men likevel ikke nok til å si at vi trenger en stor utredning om mulighetene.

Men for SV er det aller viktigste å lytte til brukerne av ungdomsskolen. Elevene, foreldrene og ikke minst lærerne. Og så vidt jeg registrerer er det ikke noe massivt ønske om å legge ned i Hegra. For SV lytter til folket der de bor, og vil derfor også sikre at bosettingen og bolysten opprettholdes også i framtida.

Og SV vil at det ikke skal bli noen konflikt eller økonomisk kamp mellom by og land i en kommune som Stjørdal. Derfor vil vi også at sentrumsskolene skal få bedre vilkår enn de har i dag, og dette løser vi ikke ved å klemme inn enda flere unger der.

Derfor er SV klar i sin tale på at vi ønsker å fryse skolestrukturen i Stjørdal slik den er nå, men at vi i framtida vil bruke vesentlig mer penger på drift av skolene i Stjørdal totalt sett. Slik at dine og mine unger får den best mulige oppveksten og utdanningen de kan få.

Påstand 1:
”Det blir ikke bedre skole ved å gjøre mer av det som ikke virker. ”
En for så vidt korrekt påstand, men henger ikke på greip når det skal brukes for å analysere SV-skolen. For SV ønsker å se på innholdet og arbeidsmetodene i skolen. For vi vet at teoretiseringen av undervisningen ikke treffer de som har behov for mer praksistilnærming. SV ønsker ikke en ny reform i en reformtrøtt skole, men vi vil gjøre mer av det vi vet virker. Og da bør vi også gjøre mer ut av den tiden ungene likevel er der.

Påstand 2:
”Ingen forskning viser at heldagsskolen utjevner forskjeller”
Hvorfor er det da slik at det er tydelige indikasjoner som tyder på at barn som har gått i barnehage og SFO scorer bedre enn barn som ikke har det, i forhold til prestasjoner i skolen? Det er i hvert fall ingen forskning som viser at heldagsskolen forsterker sosiale forskjeller.

Påstand 3:
”Det er en grense for hvor mye undervisning som bør gis…”
En fullstendig avsporing i forhold til den skolepolitikken SV står for. For SV vil satse på innhold og kvalitet i skolen. Hvor teoretiske fag læres både i klasserom og gjennom praktiske øvelser, gjerne ute. Hvor skoledagen brytes opp av aktiviteter som stimulerer til læring. Ikke ved å ha mer teoretisk klasseromsundervisning som Senterpartiet tydeligvis vil.

Påstand 4:
”Finske barn oppnår bedre resultater enn norske…”
Nesten ingen privatskoler, ingen foreldreinnflytelse, ingen offentliggjøring av nasjonale prøver og nesten ingen bruk av IKT. Lav trivsel i skolen, lav selvtillit hos elevene og individuelle tilpassninger kommer i bakgrunnen. Da kan vi gjerne måle hva som er gode og dårlige resultater, men å opphøye Finland til vinneren annet enn i teorien, blir skivebom. For det finske skolesystemet er vesensforskjellig fra det norske på utrolig mange områder, i følge det Danske evalueringsinstituttet blant annet.

Påstand 5:
”Kunnskap og ferdigheter hos læreren gir kvalitet…”
Dette er det eneste punktet i Senterpartiets analyse som holder vann. Dessverre brukes det ikke for å snakke om SVs skolepolitikk slik resten av innlegget gjør, men er et forsøk på å forhøye egen politikk til noe mer prisverdig. Og SV vil ha mer kunnskapsrike lærere som er trygge på egen rolle og som ser barna og det potensialet som ligger i dem. For det er samspillet mellom læreren og eleven som er det viktigste læringsaspektet.

Påstand 6:
”Heldagsskolen gir signal om at det offentlige skal ha ansvar for oppdragelse…”
De aller, aller fleste barn i Norge i dag er allerede i SFO før og etter skoletid. Derfor er dette et svært tullete argument. For det Senterpartiet sier er at det offentlige ikke skal forsøke å gjøre denne ”skoledagen” best mulig, og om SFO skal være som i dag så skal det i hvert fall ikke være det offentlige som skal betale for det. SV mener dette er feil og vil finansiere en enda bedre skole over statsbudsjettet mens Senterpartiet vil finansiere et oppbevaringstilbud i SFO gjennom usosiale egenandeler. Senterpartiet synliggjør her kun sin egen forhistoriske familiepolitikk hvor troen på storfamilien og at mor er hjemme for å passe barna kaster mørke skygger inn i skolehverdagen.

Påstand 7:
”Bare 15 % av foreldrene vil ha utvidet skoledag…”
Merkelig når mellom 70 % og 95 % (alt etter hvilken aldersgruppe som måles) av barna i småskolen allerede i dag faktisk HAR utvidet skoledag men fullstendig uten styrt pedagogisk innhold. SV mener at om barna likevel er på skolen så er det riktig å utnytte tiden til læring, om enn med annen undervisning enn klasseromsundervisning. Kanskje dette er et klassisk tilfelle av dårlige spørreundersøkelser. Hva om spørsmålet hadde vært om vi skal legge ned SFO slik det er i dag som mellom 70 % og 95 % benytter seg av? Dagens SFO er jo også allerede lenger utstrakt i tid enn det SV, i første omgang, vil ha i den nye skolehverdagen som Senterpartiet kjemper sånn i mot?

Påstand 8:
”Ved å hjelpe barna med lekser får foreldrene god kunnskap…”
Ja det er riktig, men dessverre viser studier at svært mange foreldre ikke klarer dette, enten på grunn av egen bakgrunn eller rett og slett på grunn av tidsklemma. Senterpartiets utopi er da til direkte skade for de som i utgangspunktet ikke er like ressurssterke. Og vi vet gjennom forskning at den norske skolen er i verdenstoppen i å reprodusere sosial bakgrunn. SV har tro på foreldrenes medvirkning, men vi vil også sette barna først slik at alle får hjelp.

Påstand 9:
”Det er flere lærere som hjelper, ikke lengre skoledag…”
Norge har siden 2004 vært helt i verdenstoppen på lærertetthet. Målt mot Finland er det høyere lærertetthet i Norge allerede i både barneskole og i videregående skole. Det er altså ikke antallet i seg selv som er utslagsgivende, men jobben de gjør. Senterpartiet vil ha full lærerdekning og vil ikke se på innholdet i timene og dermed i skolen. For SVs mening er at om vi skal ha noe nytt inn i skole, ja da må noe annet ut. Så hva skal ut da, i følge Senterpartiet? Det sier Senterpartiet ingenting om. For SV mener at det ikke er mye som kan tas ut av dagens skole, og da vil det være langt viktigere å gjøre den tiden de aller fleste er der til noe bedre enn i dag. Dette er kvalitetsheving. Senterpartiet vil ha kvantitetsheving, for øvrig uten noen dokumentasjon på at det heller virker.

Alt i alt er innlegget fra Senterpartiet i skoledebatten en villfarelse av dimensjoner. Det eneste innlegget dokumenterer er at Senterpartiet i Nord-Trøndelag verken har evne eller vilje til å satse tilstrekkelig på den norske skolen. Senterpartiets angrep viser med all tydelighet at de ikke har økonomisk mot til å satse nok på skolen, og ikke at det er noen ideologisk forskjell. På denne måten salderer Senterpartiet budsjettene med framtidas kunnskapssamfunn.

For SV vil selvfølgelig ha full læredekning og går til valg på klare minstestandarder. Ikke noe annet parti har signalisert dette tydeligere. Og full lærerdekning trenger vi for at alle barna skal bli sett. For det å bli sett er kanskje det viktigste grepet i forhold til tilpasset opplæring. Men SV vil også gjøre mye mer.

Vi vil gi langt flere elever enda bedre muligheter til å lykkes gjennom å bruke den tiden de er i skolen enda mer fornuftig. Og vi vil satse langt mer på praksisretting av undervisning, for i mange fag og for mange elever kan en praktisk tilnærming til læring være mye bedre enn Senterpartiets klasseromsundervisning.

Og SV vil ha tidligere innsats i forhold til de som trenger det. Fordi forebygging er mye bedre og billigere en reparasjon av det som ikke fungerer. Som i Finland for øvrig, hvor innsatsen er omvendt i forhold til det som er tilfellet i den norske skolen i dag hvor vi har lite forebygging i 1. klasse og mye reparasjon i 10.

Og ja, SV vil at elevene skal ha sunne kostvaner i skolen og vil på sikt ha skolemåltid slik de aller fleste land vi liker å sammenligne oss med allerede har. For SV vil gi framtida en sjanse, og derfor satser vi på elevene. Sunt kosthold er en grunnleggende faktor for god læring. Og i verdens rikeste land har vi råd til det.

SV vil ha gode og trygge lærere som kan faget sitt og som har tilstrekkelig kontinuerlig faglig oppdatering til å være på høyden med den nyeste kunnskapen. Derfor vil SV satse mye på ytterligere spesialisering av lærerutdanningene og SV vil ha et stort løft for etterutdanning av de som allerede er ansatt i skolen.

Og SV vil at foreldrene og barna skal ha innsyn og medvirkning i skolehverdagen. Ikke som i Finland hvor dette er totalt fraværende. Fordi SV tror at elever i den norske skolen faktisk trives bedre når de har mulighet til å medvirke til egen læring. Det betyr ikke at det ikke skal stilles krav, men at alles stemme skal høres, og ikke undertrykkes. For trivsel skaper læring, mistrivsel skaper frustrasjon.

Og SV vil frigjøre tid til å være barn, og ikke bare kunnskapsprodusenter. For med leksehjelp og kanskje kulturskole og idrettsaktiviteter i skoletida (hvor 70-95 % allerede er i dag) og ikke på kveldene, vil barnets behov for adspredelse etter skoledagen også bli satt i fokus. For det å bli fratatt barndommens lek og opplevelser, ser SV som et stort menneskelig tap.

Trude Holm har vært 30 år i skolen. Det mener SV vi skal respektere og sette pris på. Men dessverre er ikke denne solide erfaringen brukt mye når det kommer til innhold og forståelse av virkeligheten, og ikke minst andre partiers politikk. På de områdene så scorer Senterpartiets Trude Holm svært lavt.

Men valget i 2009 er ditt. Vil du gi din stemme til partiet som kun klarer å forsøke å sverte andres politikk med usakeligheter og usannheter, eller vil du gi din stemme til partiet som vil gi dine barn alle muligheter til å lykkes.

 Jeg vet hva jeg vil for mine barn. Og det er du som bestemmer.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Den jobben førskolelærere og lærere gjør hver dag er helt avgjørende for hvert enkelt barn, og for å skape et samfunn der alle får like muligheter. Når jeg besøker skoler og møter lærere, får jeg én tydelig beskjed fra lærerne: de ønsker seg mer tid til undervisning og oppfølging av hver enkelt elev. Mye tid går bort til andre ting, enten det er å løse sosiale utfordringer og konflikter mellom elevene eller at alt for mye tid går bort til papirarbeid og stadige målinger av alle gode ideer. Disse problemene skal vi løse, og vi må sikre flere lærere i skolen som bruker mesteparten av sin tid i klasserommet sammen med barna dine.

SV tror på forskingen som viser at det viktigste for å skape en god skole er å ha nok flinke lærere. Flere lærere gir mer tid til hvert barn og mer tid til undervisning. Flere lærere i skolen gir også mulighet til at flere kan få tatt etterlengtet videreutdanning. Og med mer utdanning sikrer vi oss også flinkere lærere som er tilpasset framtidas skole. En skole som skal skapes av kunnskap og ikke på grunnlag av nye eksperimenter.

Under den rødgrønne regjeringen har det kommet til rundt 4000 nye lærere i den norske skolen. Men på mange skoler er det fortsatt store elevgrupper og krevende for læreren å tilpasse opplæringen til hver elev. Derfor vil SV i neste periode innføre en minstestandard for antall lærere på norske skoler. Hver skole skal minst ha en lærer per 15 elever på 1. til 4. trinn, og minst en lærer per 20 elever fra 5. til 10. trinn. Skolene skal stå fritt til å organisere gruppestørrelser i hver time, men lærertettheten skal fortsatt være like høy. Dersom elevtallet på skolen øker, skal også ressursene økes deretter.

Det er på tide å la skolene og lærerne gjøre jobben sin framfor å sette i gang nye eksperimenter. SV vil derfor i neste periode satse på det vi vet virker: Flere gode lærere og mer tid til undervisning. Derfor vil SVs hovedinnsats i de neste årene både være mot styrking av skoledagen og økning i antallet lærere i skolen. For det er kun på denne måten vi kan bygge framtidas kunnskapssamfunn der alle barn får like muligheter til å lykkes. For SV er fornøyd med det vi har klart å få til, men vi er utålmodige og vil mye mer.

Derfor er det viktig at du velger SVs skolepolitikk i valget 14. september. For det er ditt valg!

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Og på Aglo har de fellessamling i starten av dagen, der arbeider de med teori i perioden før lunsj, de har fellessamling med skolemåltid midt på dagen hvor sosialisering er et viktig element, de har lagt fysisk aktivitet til perioden midt på dagen og på slutten så legger de inn de praksisrettede fagene.

Og på Aglo har de en utvidet skoledag hvor de legger inn elementer av pedagogikk og assistanse i det vi andre kjenner som oppbevaringen i SFO. Og på Aglo så legger de til rette for virkelig tilpasset opplæring. Det er rett og slett et sted hvor alle blir sett. De ulike elevene kategoriseres ikke nødvendigvis i sterke og svake, men på Aglo anerkjenner de at alle som er der har forkjellig utgangspunkt for å lykkes og at ingen nødvendigvis er nødt til å gå samme vei for å nå målet.

“Men ressursmessig så må da Aglo ha en voldsomt mye større innsats enn den offentlige skolen…,” trodde jeg. Men dessverre må jeg skuffe de som ensidig tror at en privat skole er dyrere eller har dårligere rammevilkår enn den offentlige. Eller, for noen skoler er det kanskje slik, men altså ikke på Aglo.

For Aglo har i utgangspunktet en finansiering på 85 % av den offentlige skolen. I tillegg til dette har Aglo en del pålagte begrensninger som ytterligere reduserer den reelle finansieringen. Aglo presenterte omtrentlige tall for reell finansiering som var i størrelsesorden 50 – 60 %, uten at jeg har sett ordentlig dokumentasjon på dette. Men jeg har heller ingen grunn til å mistro det.

“Men hva med de ansatte da? Da må jo de ha vesentlig lavere lønn eller dårligere arbeidsvilkår?” Tenkte jeg umiddelbart. Dessverre må jeg også skuffe noen av de sterkeste kritikerne der også. Ja det er sikkert utfordringer, men alt i alt har jeg fått inntrykk av at de ansatte er fornøyde og de har stort sett like rammevilkår som ansatte i offentlig skole.

“Men for at det skal være mulig å få til dette må noen tape. Noen må “betale” regningen for alt dette,” var jo den neste naturlige antagelsen. Og om eier ikke betaler, om de ansatte ikke betaler, ja da må det være eleven som betaler i forma av dårligere kvalitet på undervisningen. Og dette burde jo da være lett å se på kvaliteten som kommer ut. Trodde jeg. Men på Aglo har de en langt høyere gjennomføringsgrad i videregående skolenivået, de har ikke “mistet” en eneste elev i grunnskolen (selv om stort sett alle elevene der i utgangspunktet var “mistet” i den offentlige skolen). Og elevene selv føler stor mestring og trivsel.

Da står vi igjen med tre enkle spørsmål… hvorfor, hvorfor, hvorfor? Hvorfor er det slik? Hvorfor blir ikke elevenes problemer forsterket? Hvorfor kan ikke den offentlige skolen også gjøre dette?Privat drift i seg selv er ingen realitetsforskjell, det handler i utgangspunktet kun om eierskap. Er elevene og de ansatte så forskjellige fra sine “partnere” i den offentlige skolen? Ja, kanskje det er noe å hente her. Kanskje motivasjon er viktig både blant elever og ansatte. Strekker man seg ikke lenger når man har lyst til å lære og lyst til å undervise? Selv tror jeg kanskje at det er innholdet i skoledagen som er det viktigste, og Aglo har satt SVs skolepolitikk på mange områder ut i praksis. Og her tror jeg det er mye å hente. Sammen med motiverte elever og en effektiv organisasjon.

Og det Aglo gjør må vi lære av nå. For vi har ikke tid til å vente. For alt Aglo gjør kan implementeres i den offentlige skolen, om det er vilje til å finne løsninger og dersom flere slutter å ri politiske kjepphester. Da må vi ikke la politikk ødelegge for elevene. Den motivasjonen Aglos lærere har, bør være den samme motivasjonen som vi finner i den offentlige skolen. Og om driftsformen som Aglo har valgt gir en mer effektiv drift rent økonomisk enn den offentlige, ja da må vi lære av det.

Men skal vi klare å lære av Aglo, må vi tørre å spørre og ikke automatisk anta at den private skolen i seg selv er hovedmotstanderen for SV-skolen. For “dessverre” er nok den skolen i Norge som ligger nærmest opp til SV-skolen i 2009 en privat skole. Og nå er tiden absolutt inne for å lære mer.

Framtida skaper vi i dag. Det er med dagens ressursinnsats at vi legger grunnlaget for den retningen vi vil ta i framtida. Og SV vil virkelig satse på kunnskap og kvalitet. Dette vil være ett av de viktigste innsatsområdene i årene som kommer. I SV vet vi at dersom vi skal lykkes på lang sikt, kan vi ikke utsette alle tiltak til det ikke er noen vei utenom.

Derfor vil SV endre skolen slik at norske elever blir de beste på kunnskap, ikke som i dag at de klarer seg ett godt stykke under gjennomsnittet i verden. Derfor vil SV si tydelig i fra at det er innholdet i skolen som er det viktigste redskapet for god læring, ikke som i dag hvor skolen til stadighet blir salderingspost på slunkne kommunebudsjetter.

Derfor vil SV starte snuoperasjonen i dag, fordi det er nå vi former framtidas kunnskapstørste barn.

For å få til dette må vi også tørre å satse. Med SV i førersetet har vi satt i gang arbeidet med å endre allmennlærerutdanningene. Ikke ved å akademisere utdanningene slik Venstre vil ved ensrettet å ville omgjøre utdanningene til femårige mastergrader. SV vil heller skolerette utdanningene ved å ta inn over seg at grunnskolelærerne trenger en mer faglig- og praksisnær hverdag. Derfor vil SV jobbe for at allmennlæreren, som i dag kan undervise i alle fag i alle trinn, på sikt erstattes av læreren som spesialiserer mer seg i færre antall fag, eller som tar sikte på å spesialisere seg på undervisning i småskoletrinnet. Dette ønsker SV å gjøre innenfor tidsrammene av dagens lærerutdanning.

De studentene som selv ønsker akademisering og vil ha mastergrad, skal vi også ta vare på som i dag. Ved å legge til rette for at valget om mastergrad kan gjøres allerede etter tre år på lærerutdanningen. Slik at studenten selv kan få velge veien videre, mot enten mer skoleretting eller mot mastergraden som i noen tilfeller gir annen kompetanse enn den grunnskolen primært trenger i dag. For studenten er i stand til å ta denne beslutningen selv. Studenten trenger ikke å få mastergraden tredd ned over hodet om de ikke ønsker dette. Men det skal være et reelt og bevisst valg, og da tror jeg at studenten vil velge ut i fra interesse og motivasjon, noe som igjen også gir mye større lærelyst i studiene.

Vi har også et ansvar for de lærerne som allerede er i skolen i 2009. Alle de tusenvis av lærere som har tatt utdanning innenfor tidligere rammeplaner i lærerutdanningen. For de lærerne representerer den absolutt største verdien som skolenorge sitter på i dag. Den kunnskapen de har er uvurderlig for kunnskapsnasjonen vår, og det er politikernes jobb å vise dette gjennom handling og ikke bare gjennom ord.

Mange av lærerne som er i skolen i dag trenger også faglig påfyll for å kunne få den kompetanse som den SV ønsker at framtidas lærere skal ha. Og dette kommer til å koste penger. SVs politiske motstandere hevder at det ikke kan være det offentliges ansvar å gi en lærer etterutdanning som vedkommende har lyst på, og som andre arbeidstakere ofte må betale selv.

Jeg kan faktisk forstå argumentasjonen deres, den er bare så fryktelig feil og misforstått. For vi snakker ikke om en enkeltlærer som trenger påfyll for å trives og ha personlig utvikling. Nå snakker vi om en gjennomgående endring i en hel yrkesgruppes faglige bakgrunn. En endring som i stor grad er påkrevd om vi i Norge skal lykkes i å vinne kampen om framtidas kunnskapssamfunn.

Derfor vil SV bygge framtida allerede i dag, og satse på læreren og den kunnskapskapitalen som hver dag vandrer i norske klasserom.

Slike endringer koster store penger. I perioden 2005-2008 bevilget den sittende regjeringen 1,4 milliarder kroner til kompetanseheving i norske kommuner og fylkeskommuner. I 2009 bevilger regjeringen 400 millioner rettet mot det samme tiltaket: å styrke kompetansen i den norske lærerstanden. Men pengene fra staten når dessverre ikke alltid fram til mottakeren, som i dette tilfellet. Overføringene er nå lagt inn i budsjettrammen til kommunene, og i salderingstider går kanskje det meste i mange kommuner med til andre tiltak. Helt bevisst!

Men er det slik vi vil bygge framtida? Ved å saldere dagens lærerstand? Ved å ikke legge til rette for det enorme kompetanseløftet vi allerede skulle vært skikkelig i gang med? I SV mener vi dette er feil vei å gå. Vi får ikke en bedre skole ved å ikke tørre å satse på den største verdien i den norske skolen. Ved å ikke legge til rette for at en hel lærerstand kan tilegne seg den nødvendige kunnskapen for å heve elevene i Norge opp til det nivået vi sikter etter. Vi blir ikke bedre av å utsette innsatsen helt til vi er i ferd med å tape. Da vil veien bli fryktelig lang å gå, og det vil koste oss langt mer enn tidlig innsats.

Læreren er skolens største ressurs. Langt over den verdien noe skolebygg eller alle datamaskiner lagt sammen kan beregnes til. Kunnskapskapitalen i den norske skolen har et enormt potensial, men da må vi tørre å satse. For kunnskapskapital taper også enorm verdi om den ikke vedlikeholdes. Derfor vil SV allerede i dag satse på lærerutdanningene, for å tilpasse disse til framtidas behov. Derfor vil SV gi lærerne som allerede er i skolen en reell mulighet til å oppnå samme kompetanse som det vi ønsker for lærerutdanningene. Derfor anerkjenner SV at også lærere er forskjellige, og at de da trenger ulike tiltak for tilslutt å få like muligheter.

Slik vil SV bygge framtida i dag, gjennom bevisste handlinger, og ikke gjennom tilfeldige satsinger og ensretting.