Trønderavisa (TA) sier dette selv også i sin lederkritikk av Snorre Valen. TA hevder at motstanden mot diskriminering er så allmenn og åpenbar i det norske samfunnet, at slike oppslag egentlig kanskje ikke er nødvendige. Og akkurat i det tror jeg TA har rett. I det norske folket skal det være lov til å ha sin tro, legning og politiske standpunkter uten at disse skal forhindre deg i å kunne være bidragsyter i samfunnet.

For det er det SVs politikk er. Det skal ikke lønne seg å diskriminere. Vi hadde på Landsmøtet i 2009 en debatt omkring hvorvidt vi skulle fjerne unntaksbestemmelsen helt (den som i loven sier at det kan diskrimineres i enkelte tilfeller) eller om vi skulle gå inn for å stoppe statstøtte, helt eller delvis, til de organisasjoner som valgte å åpent diskriminere på grunnlag av en av disse åpenbare (i følge TA) urimelige forholdene som samfunnet helt står bak.

Heldigvis, mener jeg,  falt SV ned på at unntaksbestemmelsen skal kunne bestå. Det ville være urimelig å tvinge en fundamentalistisk liten sekt til å ansette en som så til de grader bryter med intern”justis”en i organisasjonen. Men dette fritar ikke organisasjonene for et ansvar i forhold til det samfunnet, nesten unisont, har erklært som overgrep mot menneskeverdet og friheten til å være seg selv. Derfor er neste spørsmål det mest innlysende og det som Snorre Valen forsøkte å sette ord på.

Er det da statens oppgave å finansiere, helt eller delvis, ogranisasjoner som åpenbart bryter med samfunnsnormene? Og om svaret ditt er ja, hvor går grensene for det staten skal finansiere av annerledeshet? Hvilke andre organisasjoner skal da staten til slutt finansiere i dette diskrimineringsperspektivet? Det blir nemlig helt urimelig å ikke skotte ut over homofilidebatten i sekteriske religiøse samfunn i dette spørsmålet. For dette handler om enkeltmeneskets frihet til å være seg selv og til å ha den tro de vil. Og hvordan vi da som samfunn skal møte dette.

Jeg vil hevde at det ikke skal være OK å si at enkelte mennesker er bedre enn andre. Eller at det livet du lever skal få lov til å bli sett på som en slags sykdom. Eller at du har feil og at jeg følger den eneste sanne tro. For mennsker er samensatte individer og utrolig forskjellige. Og det er forskjelligheten vi skal vite å sette pris på. For om alle skal strigles og føyes inn i den konforme likheten, da forlater vi mange av verdiene vi setter pris på i dag.

Og i dette bildet er det ikke statens oppgave å finansiere diskriminerende organisasjoner. Det er også derfor SV mener at det skulle vært et klart skille mellom religion og stat, for alle religiøse samfunn.

Eller skal vi det? For i Nord-Trøndelag Fylkeskommune (NTFK) er det nå igangsatt høring omkring disse sakene. Først med komiteen på fylkestinget som har ansvaret for kulturområdet. Men de kunne bare høre de politisk valgte, noe som fort ble oppdaget og det ble da forlangt at Kontrollutvalget skulle gjennomføre sin egen høring. For dette utvalget kan også kalle inn ansatte.

Kontrollutvalgets møter er i utgangspunktet lukkede i følge kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg. Og kontrollutvalget i NTFK har bestemt at dette også skal være tilfelle i denne høringen. Mye på grunn av personvern, tror jeg de argumenterer med. Jeg føler kanskje at lukkingen er mer av bekvemmelighetshensyn enn noe annet, men det får så være. Problemet med dette er at mens komitehøringen, som dessverre ble alt for overfladisk og ikke ga noen ordentlige svar, var åpen for alle partier, så er kontrollutvalgets høring lukket for alle andre partier enn de fire partiene som sitter i utvalget.

Det betyr at om fylkestinget en gang skal ta stilling til et mistillitsforslag fra noen partier, så må partiene som ikke er representert i kontrollutvalget pent finne seg i å støtte seg til den Frp-ledede konklusjonen i dette. Og vet du? Det aksepterer jeg ikke! Jeg synes tanken på evt. mistillitsforslag mot en fylkesråd er alt for alvorlig til ikke å danne seg en egen mening basert på alle fakta.

Heldigvis er jeg kun varamedlem i fylkestinget jeg og slipper forhåpentligvis å bli innkalt til møte, men om jeg gjør det vil det være svært vanskelig å ta del i avstemningen, hvis dette skal være det eneste beslutningsgrunnlaget. Og jeg kan i følge kommuneloven ikke stemme blankt. Alternativet mitt kan da bli å forlate møtet under avstemningen. Jeg har nemlig ikke stor tillit til at Frps “heksejakt” på fylkesrådens hode kan gi meg gode svar på hva som faktisk har skjedd. For skal vi ha en reell prosess hvor vi skal kunne veie alle momenter for eller i mot, så må jeg være involvert og ha innsyn. Skal jeg si om fylkesråden har min tillit, så vil jeg danne meg mitt eget bilde av dette eller i det minste at partiet mitt har en representant i høringen som kan gi meg råd. For spørsmål om mistillit mot en fylkesråd er alt for alvorlig til at det er forsvarlig å leke på denne måten.

Slik det er nå er det Fremskrittspartiet som har satt i gang “heksejakten”, Kontrollutvalget (hvor Fremskrittspartiet forøvrig har posisjonen som leder) som utestenger andre partier fra innsyn i prosessen og Fremskrittspartiet som kanskje tilslutt skal hevde at fylkesråden har forbrutt seg så kraftig mot sin instruks at det fortjener et mistillitsvotum.

Problemet mitt er at jeg i utgangspunktet nok har mye mindre tillit til Fremskrittspartiet enn jeg noen gang har hatt til en fylkesråd. Og heksejakter trodde jeg vi var ferdige med for mange hundre år siden jeg.

Og i tillegg er det grunn til å spørre om hvor mye ressurser vi skal bruke på dette i NTFK. Enn så lenge ingen har noen uttalte mål med hva høringen skal føre til.

Fra nyttår har vi fått en ny lov som blant annet kriminaliserer kjøp av sex. På sikt forventes det at dette vil medføre en drastisk reduksjon i antallet prostituerte i Norge. For å ikke skape nye samfunnsproblemer ut av denne endringen, er det riktig at vi setter inn tiltak for å stimulere til god og positiv forandring. Prostitusjonen er i seg selv en belastning som vi i samfunnet har et ansvar for å rydde opp i, og menneskene oppe i dette må gis realistiske muligheter til å endre livet og adferden sin. Til dette vil målrettede tiltak være en fornuftig vei å gå. Og det er disse tiltakene det snakkes om når begrepet ”sluttpakker” brukes.

Ett av de andre problemene i samfunnet vårt er at vi så fryktelig lett setter grupper opp i mot hverandre. ”Hvorfor skal ”de” få når vi ikke får?” Slik kan ofte mange konstruktive debatter stoppes. Etter min mening bør ikke ett godt tiltak brukes eller settes opp i mot andre gode tiltak. Det bør være rom for alle, eller i hvert fall de aller fleste, i verdens rikeste land.

Til slutt kan vi jo også si at det er svært delte meninger om det var riktig å kriminalisere kjøp av sex. Denne diskusjonen har også jeg vært med på mange ganger, og en av konklusjonene er vel at det er helt umulig å vite sikkert. Men denne loven har et stort potensial til å virke, men skal den det må vi tørre å satse også økonomisk.

Og heldigvis var det kun begrepet ”Sluttpakke” som ble brukt. Enn om noen hadde falt for fristelsen til å bruke ordet ”Fallskjerm” i stedet for.