Som midlertidig ansatt vil du nok oppleve å få store problemer med å få lån til egen bolig. Og for ungdom kan terskelen for førstegangsetablering være vanskelig nok. Og til hvilken kostnad vil du evt. få lån om mot all formodning skulle få positiv respons? For kan du garantere stabil inntekt til å betjene lånene dine? Og tror du ikke banken da vil sørge for større sikkerhet gjennom høyre rente?

Hvorfor skal det da vært så flott å åpne for større andel midlertidige ansettelser?

SV vil at muligheten til midlertidige ansettelser skal begrenses. Fordi arbeidstakerens trygghet henger sammen med forutsigbarhet i arbeidslivet. Og økt bruk av midlertidige ansettelser vil skape økt utnytting av arbeidskraften slik at eierne kan maksimere profitten sin. Det er dette høyresida i norsk politikk kjemper for. Eierens maksimering av profitt. Ikke for arbeiderens trygghet i arbeidslivet.

Og hvorfor skal ikke du som arbeidstaker også ha noen som representerer deg? For andre partier vil beskytte arbeidsgiverne og gi dem fleksibilitet i arbeidsstokken. På denne måten kan de maksimere egen fortjeneste. For meg er det minst like viktig at du som arbeidstaker har den tryggheten du trenger for å stifte hjem og kanskje familie. For i dagens samfunn er langsiktighet i arbeidslivet nødvendig om du skal kunne få gode lån med mange års avdragstid.

Noen få taper på SVs politikk, men de aller fleste tjener på den. Derfor bør du som arbeidstaker stemme SV 14. september.

For det er ditt valg!

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Jeg snakker ikke bare om det at de som lager glasscontainerne tror at vi som liker vin har veeeeldig god tid og ikke har annet å holde på med enn å putte inn en og en flaske (Ja folkens, jeg skulle gjerne hatt en container med sånn stor åpning for mange flasker på en gang)

Det jeg egentlig lurer på er hvorfor det skal være så vanskelig å stimulere til aktivitet innen grønn industri eller et arbeidsliv som virkelig tar klimatrusselen på alvor. For i valgår er det ikke måte på hvor enige alle blir med SV i vår kamp for et bedre miljø hvor arbeidsplasser som løser flere klimaproblemer enn de skaper, står i sentrum.

For tro det eller ei, det er mulig. Det er mulig å si at noe (for å ta det trinnvis slik at de som ikke liker ord som revolusjon ikke blir alt for skremt) kan løses på kort sikt og mye, mye mer på lang sikt. For en annerledes verden er mulig. Ikke som en utopi, men som en realitet.

For realiteten er at vi uansett snart må begynne å finne på mye annet for i det hele tatt å overleve. Ikke for å skremme flest mulig, men fordi klimaendringene skjer raskere enn svært mange forestiller seg. Realiteten er også at finanskrisen krever omstilling fra mange bedrifter. En endring som jeg gjerne vil være med på å påvirke slik at resultatet blir ny miljøvennlig verdiskaping.

For alt er mulig om vi virkelig vil det.

I Nord-Trøndelag vil SV at Aker Verdal skal bli en internasjonal pilot i et fremtidsretta energisamfunn. Aker Verdal vil det selv også, og kostnadene for samfunnet vil med en strukturell endring bli mye mindre enn en nedleggelse av denne hjørnesteinsbedriften vil kunne medføre.

I Nord-Trøndelag vil SV at vi skal bli nasjonal pilot på virkelig målrettet satsning på kortreist og økologisk mat slik at vi en gang kan klare å brødfø oss selv på en miljøvennlig måte. Og vi vil ta vare på dyrkajorda slik at fremtidige generasjoner også har noe å leve av.

I Nord-Trøndelag vil SV arbeide for miljøvennlig og rimelig transport av langt større mengder folk og gods på en kraftig forbedret jernbane med reisetider mellom Steinkjer og Trondheim på ned mot en time og forlengelse av den ordinære Trønderbanen til Grong.

I Nord-Trøndelag vil SV at vi skal ha en lokal høgskole som har spisskompetanse på grønne verdier og som har en tydelig forskningssatsning på framtidas grønne næringsliv. En høgskole som utdanner grønne sjefer som kan ta tak i ledelsen av den miljøvennlige verdiskapingen.

I Nord-Trøndelag vil SV at arbeidsplasser flyttes dit ressursene finnes slik at foredlingen i størst mulig grad også skal skje lokalt. For i tillegg til å ta hele landet i bruk vil SV at alle skal få muligheten til å oppleve distriktsverdier også på andre måter enn gjennom glansede brosjyrer.

For i Nord-Trøndelag er alt mulig – uansett.

Men det er ditt valg!

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Det koster å være modig. I dagens Norge er vi rike, fulle av optimisme og med tanker om framtida. Også på tross av finanskriser og liknende. Men mye av det vi kjenner i dag vil måtte endres om ikke så alt for lenge. Og endringene kommer ikke ved å utsette snuoperasjonen til det er for sent.

Oljealderen kommer til å ta slutt en gang. Det er det ingen tvil om. For oljen er ikke en evigvarende ressurs. I tillegg kan oljen i seg selv komme til å ødelegge økosystemer i flere områder i verden gjennom påviste klimaendringer. Endringer som ikke er umulige å endre, men som blir vanskeligere å vanskeligere å gjøre noe med hver eneste dag som går.

Er du modig nok til å være annerledes?

For det koster å velge annerledes. Men vi må ikke slutte å tenke nytt bare av økonomiske årsaker. For hva skal vi leve av i Norge etter oljen? Skal vi kun leve av å produsere tjenester for hverandre? Jeg vil at vi allerede nå skal begynne på den øvelsen det er å skru igjen kranene i Nordsjøen. På denne måten kan vi begynne å utvikle oss bort i fra den oljebaserte økonomien, og over til noe annet. For så lenge vi er forført av det sorte gullet, så klarer ikke individualistene å tenke på noe annet enn maksimering av profitt.

Men det er fortsatt som energiprodusent vi i Norge kan gjøre en stor internasjonal innsats. Ikke oljebasert energi, men fornybar energi. Men da må vi tørre å satse. Da må vi gjøre en virkelig innsats for å sette næringslivet i stand til å møte utfordringene. For Norge har unike muligheter til å bli Europas grønne batteri, om vi tør. Og Norge har muligheter til å bli en foregangsnasjon innen energiøkonomisering, om vi vil!

Og tiden for festtaler er for lengst forbi; nå kreves det handling!

Men skal vi velge annerledes, må vi også tørre å være modige nok. Vi må ikke alltid halse etter mer individualisme og større personlig lommebok. Skal vi lykkes i Norge må vi tørre å tenke på naboen også. For det blir ikke bedre for alle om du bare tenker på deg selv. SV har blitt sammenlignet med Robin Hood i årets valgkamp, og det er ikke så ille det synes jeg. Men Rodin Hood gir også til de som har mest i 2009. Gjennom muligheter for næringsutvikling og fremtidsoptimisme.

Men da må folk flest også se at det er dette valget som vil være det fremtidsrettede. Å tørre å satse på et parti som virkelig vil gjøre en endring i det bestående. I en mye mer solidarisk retning enn noen andre partier i det norske politiske systemet.

For SV vil endre kursen bort fra stupet, og har mot til å stå for det!

Men det er ditt valg. Jeg håper bare du er modig nok!

Ta vare på både fagarbeideren og ingeniøren
Slik var også de signalene jeg fikk på besøket på Aker Verdal for noen uker siden. Uansett hva vi gjør, så må vi sikre at det kompetansefortrinnet vi har her i landet fortsetter i framtida også. For som jeg har skrevet før, så kan vi nok dessverre ikke vinne på pris (med noen få hederlige unntak da i forhold til sterkt kraftkrevende industri). Til det er lønnsnivået i Norge i forhold til i f.eks. Kina for høyt. Og vi har ikke sjanse til å vinne på volum, til det er vi alt for få hender her på berget. Men i forhold til kvalitet, der har vi alle kortene på hånden og jammen meg har vi kanskje Tromp’en også.

Invester mer i norske arbeidsplasser
Og på Aker fikk jeg en liten aha-opplevelse. Eller tanken var jo ikke så ny den da så det var ikke et voldsomt aha, men det er overraskende at ingen har snakket mye mer om det før i disse krisetider. For på Aker er de i ferd med å stable på beina et kompetansemiljø innenfor vinddkraft. Et miljø som ikke bare trenger rammevilkår som nytt havneanlegg  og liknende. Men faktisk også et miljø hvor den norske staten kunne investere noen av oljemilliardene våre. For hvorfor skal vi ikke investere mer direkte i innenlandsk industri enn vi gjør i dag? Også for å sikre egne arbeidsplasser. Ved å for eksempel investere tungt i Scanwind og gjøre bedriften enda mer kraftfull i sin satsning.

For fremtidsrettede og bærekraftige arbeidsplasser
Og hvorfor kan vi ikke ta tydelige grep og investere i miljøvennlig innenlandsk industri for å bygge opp dette kompetansemiljøet vi vil ha opp i lyset, eller ut i vinden for å bruke konkrete metaforer. Og hvorfor kan ikke den norske staten investere i noen av våre egne produsenter av miljøvennlige biler. Biler som det i dag er venteliste for å få tak i. Hvorfor skal ikke den norske staten bruke langt flere milliarder for å sikre og kanskje øke antallet norske arbeidsplasser innenfor områder som er fremtidsrettede og bærekraftige?

For valget er ditt…
Jeg tror at vi har en gylden mulighet etter valget 14. september. Jeg vet at et sterkt SV i regjering vil kunne presse frem nye satsninger som vil sikre både arbeidsplasser og Norges posisjon i en ny grønn fremtidsrettet industri.

På denne måten kan SV bidra til å bygge fremtida, i dag.

Aker Verdal har levert sine første store understell for offshore vindmøller til Tyskland. SV ønsker at de snart skal kunne gjøre det også for norskbaserte vindmøller. Men vi har noe utvikling av teknologi å gjøre før de er helt tilpasset den norske sokkelen. Her kommer Sintef og kraftforskningsmiljøene i Trondheim inn.

Slik som Aker Verdal er senteret for anvendelse av kjent teknologi, så er Sintef og forskningsmiljøene i Trondheim senteret for utvikling av ny teknologi der det trengs. Og nå trengs det. For skal vi løse klimautfordringene må vi tørre å satse. Og SV vil satse både på den kjente teknologien, men ikke minst på å utvikle den bærekraftige nye teknologien.

Og en slik samling av produksjons-, forsknings- og utviklingsledd som det vi ser i midt-norge, vil SV ta vare på og utvikle videre. Derfor mener vi at denne klyngen av ekspertise innen fornybar energi, kanskje spesielt på vindkraft pr. dags dato, skal gis vilkår som gjør at det er tilstrekkelige stimuli til at utviklingen skjer uten at vi har en diskusjon om gulerøtter eller sanksjoner.

For SV vil bygge framtida, i dag!

Nå er kanskje ikke jeg like redd for kinesisk innflytelse som Arnold og hans velgere, men det er jo ikke poenget heller? Men Hummer er ikke ikonet for amerikansk bilindustri lenger. GM har spilt kortene slik at de har gått til det skritt å begjære konkurs. Og i kjølvannet av noe så tragisk som konkurs i en industrigigant, kan det faktisk også komme noe positivt ut på den andre siden.

For SV har fattet et, for noen kontroversielt, vedtak om å fase ut alt salg av biler som kun kan drives av fossile brennstoff. Et vedtak som har visjoner om en annen tid. En ny kurs. En annerledes verden. Med dette vedtaket i mente kan GM altså i tiden som kommer finne på å satse mer på alternative energikilder for transport, noe også Obama har understøttet klart i kommentarer til GMs finansielle endelikt.

For SV har tanker om en annen verden og er ikke redde for å si at vi må starte nå hvis vi skal klare å snu i tide. Slik GM er nødt til å gjøre for å klare å gjenreise automobilgigantens stolthet og ikke minst trygge alle de hundretusenvis av arbeidsplasser som er avhengige av dette ene konsernet. For GM kommer til å endre profil, og salget av ikonet Hummer er kanskje starten på dette.

Så kan bare Arnold gråte litt om han ikke får kjøpt seg en ny Hummer. Om ikke annet så kommer sikkert Hummer snart med en hybridløsning, selv om den vil være kinesisk eid.

Kjære landsmøte!

”SV skal bli næringspartiet!”

Det uttalte Trønderavisa etter nominasjonsmøtet i Nord-Trøndelag SV. Med krigstyper. Og det er bra at dette er konklusjonene i fylkets største avis. Men det er også litt upresist.

For SV skal ikke bli næringspartiet. Vi har egentlig alltid vært næringspartiet, men vi har ikke vært flinke nok til å fortelle om det. Vi har kanskje ikke klart å overbevise oss selv en gang. Men dette har vi snudd nå!

Vi har i dette arbeidsprogrammet blitt mye flinkere til å fortelle tydelig det vi har stått for lenge. Vi har blitt tydeligere og konkrete, og nå forteller vi folk flest klart hvem det er som står på deres side i dagens arbeidsliv og som klarer å se fremover samtidig som vi lærer av historien. Hvilket parti som i 2009 og i årene som kommer fortsatt vil ha full sysselsetting høyest på dagsorden. Hvilket parti som vil at omstillingen i industriell produksjon skal skje nå mens det ennå er tid til å forandre framtida. For det er ikke lenger slik at Arbeiderpartiet har enerett på disse argumentene.

Nå er det vår tur til å vise kursen! For SV har vært, er og vil fortsatt være partiet for det framtidsretta næringslivet. Det næringslivet som løser utfordringene og som ikke skaper problemene.

Og SV er også partiet som vil ta hele landet i bruk, og som vil at det gis gode rammevilkår for industri og næringsutvikling også utenfor sentrale strøk. Som ser at vi også må flytte arbeidsplassene dit folk bor og ikke kun flytte folk flest dit markedskreftene tror at eiernes avkastning blir høyere.

For vi vil gi menneskene, arbeidstakerne de beste mulige arbeidsvilkårene. Vi vil i dette arbeidsprogrammet sette framtidas næringsliv i sentrum. Skal vi snu kursen nok må vi starte NÅ!

I 2009 forteller vi velgerne tydelig at arbeidsløshet er sløsing med ressurser og at dette er årsak til økonomisk og sosiale ulikheter. Retten til arbeid er og ei lønn å leve av er grunnleggende tanker for et sosialistisk parti som SV. Det er en menneskerett å få mulighet til å delta i den samfunnsmessige verdiskapinga. Og dette skal vi få til gjennom arbeid som er tilpasset folks ulike arbeidsevne.

Og om vi klarer å innrette produksjonen både i privat og offentlig sektor etter folks behov framfor det konstante jaget etter profitt og innsparinger, så vil fremtidsoptimismen bre seg i hele det norske folket.

For SV er næringspartiet og SV er partiet som kjemper for folk flest og for at alle skal kunne arbeide etter evne og være konstruktive bidragsytere i framtidas Norge. Og dette arbeidsprogrammet lover godt for framtida. Nå gjenstår det bare at vi alle drar ut og forteller dette tydelig. Til alle vi møter. På butikken, på jobben, i vennekretsen. Da vil vi vinne valget i september.

På plass i Bergen med vår og kanskje et hint av sommer. Deilig. Håper landsmøtet blir i samme ånd.

Første delegasjonsmøte er i gang, og vi går litt gjennom de uttalelser som landsstyret har prioritert. Fra våre forslag så er i utgangspunktet kun vår uttalelse om framtidsretta næringsliv gitt tilslutning fra Landsstyret. Men vi skal jobbe videre. Og om det ikke blir vedtatt uttalelser, så gjelder det å arbeide opp i mot

- Det er god grunn til å være glad for at uttalelsen om næringsliv er med. Den konkretiserer politikken vår godt, og vil bli et eksempel på at vi virkelig vil noe for framtida,” sier Trond Martin i møtet.

Min første reaksjon er at vi fra Nord-Trøndelag har en jobb å gjøre i forhold til å få inn mye mer på distrikt og på landbruk. Slik det ligger nå så virker det tynt fra et distriktsvennlig og landbruksorientert parti. Men vi har dialog med andre fylkesdelegasjoner, og vi skal se hva vi får til.

Mere kommer!

Da er den store reisen startet. Ja, ikke som den som forskjellige familier dro på til steder i verden mange ikke visst fantes, selv om det føles litt slik for en stakkar trønder en gang i blant når vi reiser til Bergen. Det er noe spennende i møtet mellom vestlandskulturen og trønderkulturen, og jeg er overbevist at det i dette århudredet i stor grad dreier seg om fortball.
Men fotball skal absolutt ikke bli tema i dette reisebrevet.

Derimot skal jeg skrive litt om en sak som mange snakker om og tenker på i forhold til dette landsmøtet i SV. Oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Venstre utfordrer igjen SV til å nekte å delta i en regjering som vil komme til å gå inn for dette i neste periode. Bakgrunnen for angrepet er at SV, i følge den Nord-Trønderske venstremannen Håkon Alstadheim, ikke har en like god miljøpolitikk som dem selv. Dette faller jo på sin egen urimelighet, det vet jo de som kjenner SVs standpunkt i denne saken.

Men det dette også dreier seg om er styringsdyktige alternativer mener jeg. Venstre har, gjennom sitt ultimatum, satt seg selv på sidelinja i forhold til alt regjeringssamarbeid i neste periode. Det står det jo for så vidt respekt av, men det er ikke veldig konstruktivt. Sånn sett minner vel kanskje Venstre på denne måten mer om andre partier som Rødt i forhold til det å ikke ville være med og ha ei hånd på rattet. Da gjør de seg selv til bakseteførere, og det er sikkert greit det for Venstre.

Venstre kan etter min mening ikke kunne forvente å gå i regjering med Høyre som jeg tror ikke vil akseptere et ultimatum. Til det er motkreftene i det partiet for sterke. Venstre kan da heller ikke gå i regjering med Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet vil i 2009 gå til valg på et regjeringsalternativ som innbefatter SV og Sp, og vil nok uansett ikke foretrekke et liberalt parti som Venstre når de stiller slike ultimatum.

Om da SV skulle velge å stille ultimatum denne gangen i denne saken, så vil en mulig konsekvens være at Ap enten alene, eller gud forby sammen med Høyre, danner en regjering som vil ha fullt kjør på oljeutvinningen. Da er alle tvilere, skeptikere og motstandere effektivt feid av banen. På grunn av lite gjennomtenkte ultimatum før vi i det hele tatt vet hva de andre vil mene. Da har oljefanatikerne vunnet kampen før slaget er kjempet.

SVs primære standpunkt er uansett dette: Vi aksepterer ikke oljeutvinning i vårt eget matfat. Vi vil ikke risikere å ødelegge fremtida til store fiskebestander bare for å utvinne en olje vi er i mot å bruke mer av.

Skal vi klare å være aktør i motstanden mot oljeutvinningen må vi delta i prosessene og være med for å påvirke. Da hjelper det lite å sette seg selv så til de grader på sidelinja som Venstre nå gjør i 2009.