• Aldri før har miljø og klima gjennomsyret alle politiske områder som nå
• Aldri før har det blitt satset så mye på skole som gjennom ønsket om en minstenorm for antall lærere
• Aldri før har det blitt tatt inn formuleringer om likelønnsløft i regjeringserklæringer
• Aldri før har det vært så mye fokus på distriktspolitikk og bosetting i hele landet

Alt dette på grunn av SV, og ikke på tross av!

Men det har selvfølgelig vært saker som SV ikke er fornøyde med. Det skulle bare mangle i et trepartisamarbeid. Om alle skulle være omforente om alt så hadde jo mange kunne stilt spørsmål om det i det hele tatt hadde vært behov for tre ulike partier.

• Norge har råd, rom og mulighet for en mer human flyktningepolitikk
• Norge har råd og mulighet til å garantere for likelønnsløftet fra regjeringens side
• Norge har ikke råd til å risikere fiskeressursene i Lofoten og Vesterålen

Men på disse områdene fikk ikke SV helt gjennomslag, selv om vi er med på å påvirke beslutningene fortsatt. For det er viktig. SV har hånda på rattet og kan gjennom de neste fire årene påvirke politikken i riktig retning på alle områder.

For jeg er enig i at vi skal ha tydelige reaksjoner mot flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge på åpenbart uriktige premisser. Dette netttopp for å sørge for at de som virkelig trenger hjelp, får dette. Og kriminelle skal straffes uansett om det er nordmenn, østeuropeere eller afrikanene som begår uretten. Og mennesker som har fått endelig avslag bør returneres på en god måte slik at de kan fortsette sitt liv der de skal være, og ikke leve på nåde i lukkede mottak eller interneringsleire. Og ved å ha en hånd på rattet kan vi bidra til at de som virkelig trenger hjelp, beskyttelse og ikke minst integrering får nettopp dette.

Og selv om regjeringen i denne omgang ikke fikk til klare løfter om et likelønnsløft, er det viktig at SV er med på arbeidet sammen med partene i arbeidslivet for å sikre dette i de neste fire årene. For SV vil at partene skal være med på dette arbeidet uansett om vi kanskje har finansielle muskler nok til å vedta det her og nå. Men nå ansvarliggjøres også partene i arbeidslivet slik at ikke vi kommer i en situasjon hvor kjøpekraft øker så raskt at økonomien forverres på andre områder. Og SV skal være med på å sikre både stabilitet og fremgang. Men ikke nødvendigvis slik at vi skal løpe ut og kjøpe mye mer, men heller slik at vi kan sikre fremtidige generasjoner det beste vi kan gi dem.

Og SV mener vi har kunnskap nok til å vedta varig vern av Lofoten og Vesterålen. Fordi vi vet at kunnskapen aldri vil kunne garantere at fødestua til den siste torskestammen ikke vil kunne bli rammet av uhell. Og da mener SV at et føre var-prinsipp må være det som er riktig. Vi snakker om en uuttømmerlig matressurs som vi vil ha behov for i all overskuelig framtid om vi skal kunne overleve. Men SV har hånda med på rattet når vi i 2009 aksepterer at vi først skal ta endelig stilling til dette i 2010 når en litt mer omfattende forvaltningsplan og konsekvensutredning blir lagt fram. Men det betyr ikke at SVhar tapt, på ingen måte. SV har egentlig fortsatt vunnet. For jeg vet at resultatet uansett vil bli det samme. Vi kan ikke risikere framtidas mat for å pumpe opp enda mer klimaødeleggende olje og gass.

Så alt i alt er Soria Moria 2 en seier på svært mange områder. En seier for miljø, skole, distriktene og for rettferdighet. En seier som også er på grunn av SV. Ikke på tross av. Og seirene fortsetter i de neste årene, både nasjonalt, regionalt og lokalt. 

For jeg er fornøyd, men vil arbeide for å skape handlingsrom der SV ikke er helt i mål. Med hånden på rattet. For uten SV i regjering ville vi hatt en langt mer høyredreid politikk, slik vi ser i resten av Europa. Da hadde sikkert SV vunnet som parti, målt i oppslutning, men uten reell påvirkningskraft.

For tidligere har lange avstander og transport til helsetilbud vært faktorer som har begrenset effekten av helsekronene som regjeringen har satt inn. Tilbudet har rett og slett ikke vært like godt i distriktene som i sentrale strøk.

Og kommunene og primærhelsetjenesten har i for stor grad hatt muligheten til å sende pasienter ut til sentraliserte spesialistsykehus for behandling. Og det har blitt en diskusjon om hvor lenge ferdigbehandlede skal kunne ligge i sykehussenger når de egentlig trenger sykehjemsplass eller oppfølging fra kommunale hjemmetjenester.

Og folkehelsen og forebyggingen, som i alt for stor grad til har blitt en lokal og regional salderingspost, skal nå løftes fram. For penger investert i forebygging er penger spart for samfunnet. Og for den enkelte vil en satsing på dette være et betydelig løft for framtidsretta optimisme. For det er mulig å forebygge mange sykdommer og livsstilsskader, om handlekraften er tilstede.

For med samhandlingsreformen vil vi få en vitalisering av distriktskommunene som helseleverandører gjennom lokal innsats og forankring av deler av finansieringen. Vi vil få tidlig innsats ved at pasienter blir behandlet nær hjemmet der det også er mulighet til å gi mye bedre oppfølging basert på kunnskap. Vi vil få mye bedre samhandling mellom de ulike aktørene i helsenorge slik at kompetanse opprettholdes og videreutvikles. Og ikke minst vil samhandlingsreformen legge tydelig til rette for at utdanningskapasiteten skal økes for å møte utfordringene med tanke på både eldrebølger og yngrebølger.

På grunn av dette vil den nordtrønderske helsen komme betydelig styrket ut av samhandlingsreformen. For samhandling gir bedre kvalitet på tilbudet til den enkelte, og vil sikre samfunnets behov når reformen følges opp med friske penger slik intensjonene er fra den rød-grønne regjeringen.

Til beste for folk flest.

Mitt korte spørsmål til Senterpartiet er:

Hva stemte Ola Borten Moe og hans høyrefløy i forhold til regjeringssamarbeidet?

Kanskje han har fått lang løpestreng også i denne situasjonen?