Jeg er SÅ glad for denne beskjeden. Dette er akkurat den medisinen vi trenger i komunene. SV leverer igjen på skolepolitikk. Nå kan vi gjøre noe mer med de uverdige forholdene som finnes for de som sliter i Stjørdal.

Legger 20 millioner på bordet for å få elevene gjennom videregående skole.

Fortsatt er det altfor mange elever som ikke fullføre videregående skole. Derfor får nå kunnskapsminister Kristin Halvorsen 20 millioner mer til kanskje det viktigste prosjektet hun har satt i gang for å forhindre at det blir flere skoletapere.

- Bare 70 prosent av elevene har gjennomført fem år etter at de gikk ut av ungdomsskolen. Det er for lavt. Dessuten har det mye å si for om de får en trygg plass i arbeidslivet etterpå, sier hun.

Stjørdal SVs kunnskapsløft

Stjørdal SV vil i kommende kommunestyreperiode prioritere følgende kunnskapstiltak i Stjørdal kommune:

Det er bra at dette kommer før arbeidet settes i gang. Jeg håper vi kan få til kulturhuset uten at det blir dyrere for kommunen. Vi har sagt at dette skal koste oss fire til seks promille av kommunens årlige budsjett i ekstra-utgifter. Må vi utsette dette, så mener jeg det vil være en tragedie for alle kommunens innbyggere, inkludert barn og eldre. Se forøvrig diskusjonen under saken om “Kulturhuset legges på is”. Ellers er det jo en regel at Kommunestyrets budsjett gjelder helt til Kommunestyret (inklusive SV og MDG) vedtar en endring, og det er en regel Venstre ikke har tenkt å bryte.

Kjære Håkon Alstadheim.

Du sender ut interessante betraktninger her om romsligheten i kommuneøkonomien. Jeg skulle gjerne ha kunnet delt disse med deg, men føler noen må trekke alt litt ned på jorda en gang i blant. For dessverre har posisjonen nå tydeligvis lært seg promilleleken. Ola Morten Teigen (Frp) er god til dette, og det samme er Johan Arnt Elverum (Sp). En “lek” som dreier seg om å bruke tusendeler for å bagatellisere kostnader som vi alle vet er store. Kostnader som kan være vanskelige for folk flest å se, i hvert fall når vi leker med promiller, og som dessverre er vanskelige å forklare godt. Jeg skal være den første til å si det jeg; Jeg har kanskje ikke vært dyktig nok til å forklare dette poenget hittil, men jeg lærer heldigvis hver eneste dag og er ydmyk i forhold til kompleksiteten i kommuneøkonomien.

Men i og med at dere nå legger an denne linjen så har jeg noen konkrete spørsmål til deg som leder av oppvekstkomiteen og som gruppeleder for skolepartiet Venstre, Håkon Alstadheim:

• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å fjerne den uverdige og skammelige ventelisten (på over ett år nå) i PPT?
• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å gi lærerne den etterutdanningen de skriker etter?
• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å gjenopprette alle styrkings og delingstimer som posisjonen har fjernet fra skolen i de siste årene?

Jeg håper du tar deg tid til å besvare dette skikkelig, fordi dette er det folk flest lurer på og som jeg kanskje ikke har vært dyktig nok tidligere til å forklare godt nok. Dessverre tror jeg kanskje ikke at svarene kommer til å bli like tydelige som spørsmålene, så jeg drister meg til å trekke noen konklusjoner jeg på vegne av elevene, lærerne, rektorene og foreldrene i Stjørdal, så får du korigere meg om jeg tar fullstendig feil. Jeg er selvsagt åpen for å lære av deg om du har bedre svar.

SV-politikk for NOEN av utfordringene på en, to, tre:

• For 1 promille av kommunens budsjett tror jeg kapasiteten i PPT hadde kunnet blitt økt tilstrekkelig til at køen hadde kommet ned mot det internasjonalt anbefalte nivået på MAKSIMALT 3 måneder saksbehandlingstid. 1 promille utgjør to til tre stillinger i PPT med kvalifiserte fagfolk som kan gjøre en innsats for dine og mine barn og IKKE utsette dem for unødvendige negative opplevelser og det som verre er.
• For 2 promille av kommunens budsjett tror jeg lærerne kunne sett at kommunen satser på deres kompetanse og at vi tilpasser de allerede utdannede lærerne til det vi alle er enige om er den riktige retningen å gå,; Mer fagkompetanse inn i klasserommet. 2,5 millioner fra kommunen vil utgjøre over 6 millioner det i etterutdanning når vi legger til statens innsats som automatisk blir like stor som kommunens og lærernes egeninnsats på 20%.
• For 3 promille av kommunens budsjett kunne vi plusset på nesten 4 millioner til styrking og deling i skolen slik at alle elever hadde fått et lavterskeltilbud og ikke hadde trengt å gå så lenge uten å bli sett at vedtak om spesialundervisning i ungdomsskolen er det eneste som hjelper. Dette kalles tidlig innsats og er SVs fanesak. Samtidig er dette en del av det SV i Stjørdal går til valg på, en garanti om et maksimaltall elever pr. lærer i Stjørdalsskolen. Det vil si å gjeninnføre deler av det mange lærere kjenner som klassedelingstallet, bare i en annen form. Og dette skal, om SV får bestemme etter valget, føre til at en sprekk utløser rett til styrking av skolen direkte. Slik det gamle systemet fungerte.

Så Håkon Alstadheim. Dette er en direkte utfordring til deg:

Forklar meg hvorfor det er umulig å finne 1+2+3=6 promille innenfor budsjettet i dag. Forklar meg hvorfor posisjonen inklusive Venstre også, har stemt i mot forslag fra SV i de siste fire årene om å gjøre AKKURAT dette, å sette av penger til innholdet i skolene. Forklar meg, men ikke minst folk flest i Stjørdal, hvorfor det er vanskelig å finne 6 promille av budsjettet til å finansiere skole når det er så enkelt å finne det til kulturhus.

Forklar meg gjerne også hvorfor dette da ikke allerede er gjort i løpet av de siste fire årene.

Jeg vet nok noe om hvorfor Håkon. Jeg vet du og posisjonen faktisk forsøker så godt dere kan, men dessverre, når det kommer til argumentasjonen rundt kulturhus så er det IKKE godt nok. Der er dere fastlåst i en retorikk som er til skade for folk flest i Stjørdal. SV vil også ha kulturhus, men vi vil ha det når vi ikke lenger har problemer med å finne penger til absolutt nødvendige tiltak. Der skiller vi oss fra hverandre tror jeg, og det håper jeg velgerne merker seg.

Derfor…. Det er DU som leser dette som avgjør, Stem SV 12. september

Som en kuriositet kan jeg vel nevne at svaret jeg fikk var følgende:

Jeg har ikke sagt at dette er “enkelt”. Jeg har sagt at det totale tilbudet for unge og eldre (og alle andre) vil bli bedre hvis vi kan få til et Kulturhus innenfor de rammene vi har satt, enn om vi må løse disse oppgavene hver for seg. Hvis vi ikke får det til innenfor de rammene vi har lagt, må vi gå en ny runde. Jeg håper ikke det blir nødvendig. Det får vi se når vi får konkrete tall på bordet, og en god beskrivelse av eventuelle nye momenter.

Håkon Alstadheim, Venstre

Altså…. ingenting av det jeg spurte om kom han nærmere inn på.

En ganske god lederartikkel som belyser et tema som LANGT fra er ukjent for SV i Stjørdal.

SV har i minst fire år nå sagt at vi er nødt til å starte planlegging av en ny barneskole i sentrum, og at skolen må ligge i området Husbymarka/Remyra.

Derfor er det nå svært gledelig at mange andre partier melder seg på i “konkurransen” om saken og at disse har falt ned på det standpunktet SV har hatt hele tiden.

Men selv om saken er god, er det likevel litt grunn til å gremmes litt over de som nå kjemper sammen SV for NY skole, vel og merke i valget. Kanskje mest fordi det er de samme partiene som IKKE ville være med på å bygge eller planlegge ny skole når diskusjonen om utvidelse av dagens barneskoler var aktuell. For da var ny barneskole noe ingen ville være med på.

Uansett…. saken er alt for positiv til å la slike bagateller ødelegge gleden. Fordi SV vil at vi skal forsere planleggingen og byggingen av en ny barneskole allerede i førstkommende økonomiplan. Og med et sterkt SV vet nok folk flest i Stjørdal at det vil satses skikkelig på skole også i årene som kommer.

Godt valg

Om noen lurer… så kan jo enhver lese dette innlegget Ny barneskole i sentrum NÅ!

Og som en kuriositet…. det er fra 2009, om noen skulle lure Deilig å få rett ja

I forrige valgperiode var SV i Stjørdal tydelige på at vi ikke ønsker å rokke ved dden etablerte skolestrukturen. Et vedtak vi har fulgt opp til punkt og prikke i alle saker som har vært til behandling i perioden. Og det mener vi har vært en suksess i den forstand at alle forsøk på å rokke ved den har blitt avvist tidlig.

Men nå ser det ut som om skolestruktur igjen skal bli en av de større valgkampsakene. Alle politiske partier har nå meninger om dette, og det ser ut som om det borgerlige samarbeidet kan sprekke på denne saken også. I hvert fall om vi skal tro på Venstres Håkon Alstadheim som skyter fra hofta mot Hegra ungdomsskole.

For det som angripes er TO momenter:

1. Den pedagogiske og faglige kvaliteten på Hegra ungdomsskole
2. Økonomien i det å opprettholde tilbud i hele grunnskolen i et bygdesenter

I SV har vi jobbet med å se på utviklingen av den faglige kvaliteten, og selv om man kan anta at faglig kvalitet svekkes på mindre og mer sårbare skoler, så finnes det ingen direkte dokumentasjon på at dette er tilfelle i Hegra. For Hegra gjør det ikke vesentlig værre enn de øvrige skolene i Stjørdal. Ikke værre enn at det kan forklares med statistiske svingninger i hvert fall.

Derimot er SV langt mer bekymret for den faglige kvaliteten på gigantskoler og de utfordringer man får med sosialisering og integrering innenfor slike systemer. Og det er ikke sikkert at vi med sentralisering får til en styrking av fagligheten om vi ser på dette.

Og det økonomiske aspektet er ennå lite kjent. For legges tilbudet ned i Hegra på ungdomsskolenivået, må en god del av de samme ressursene overføres til sentrumsskolene for å takle veksten der. Og i tillegg må alle elevene skysses fram og tilbake hver eneste dag. Dette er også en ukjent faktor pr. i dag. Men likevel ikke nok til å si at vi trenger en stor utredning om mulighetene.

Men for SV er det aller viktigste å lytte til brukerne av ungdomsskolen. Elevene, foreldrene og ikke minst lærerne. Og så vidt jeg registrerer er det ikke noe massivt ønske om å legge ned i Hegra. For SV lytter til folket der de bor, og vil derfor også sikre at bosettingen og bolysten opprettholdes også i framtida.

Og SV vil at det ikke skal bli noen konflikt eller økonomisk kamp mellom by og land i en kommune som Stjørdal. Derfor vil vi også at sentrumsskolene skal få bedre vilkår enn de har i dag, og dette løser vi ikke ved å klemme inn enda flere unger der.

Derfor er SV klar i sin tale på at vi ønsker å fryse skolestrukturen i Stjørdal slik den er nå, men at vi i framtida vil bruke vesentlig mer penger på drift av skolene i Stjørdal totalt sett. Slik at dine og mine unger får den best mulige oppveksten og utdanningen de kan få.

Svært store skoler vil ofte ha stordriftsfordeler, men vil også kunne oppleve at elevtallet kan føre til problemer i elevgruppen som forsterkes av antallet elever i seg selv, ofte på grunn av manglende oversikt og manglende følelse av å bli sett, og slik kan det komme helt eller delvis ut av kontroll.  Hva som er denne ”kritiske massen” i skolestørrelse vil nok aldri bli helt konkretisert gjennom forskning, da dette forholdet må diskuteres i sammenheng med voksentetthet. Med lav voksentetthet vil det være sterk grunn til å anta at den kritiske massen er lavere enn ved høy voksentetthet. Det er altså ingen grunn til å tro på at store skoler i seg selv vil være en kvalitetsfaktor.

Stjørdal er en vekstkommune i 2009 og vil være det i årene som kommer om vi lykkes med oppvekstpolitikken vår. For det er bolysten som sørger for nye innbyggere sammen med den sentrale plasseringen vi har i nasjonal målestokk. Denne bolysten, og som resultat av den en potensiell langt større vekst enn vi har sett til nå, må vi ikke undervurdere som politikere.

Ordføreren har tidligere hevdet at det er politikernes rett å være mer framsynte og visjonære enn rådmannens kanskje nøkterne forhold til tall og det å holde seg innenfor budsjettene. Det er SV helt enig i. Og derfor er den mekaniske framskrivingen av elevtall kanskje ikke dekkende for SVs fremtidsvisjoner for Nord-Trøndelags største by. Og derfor vil SV tenke lenger og antar en større vekst enn det vi kan forutse mekanisk i dag.

Derfor mener SV det er på tide å komme i gang med planleggingen av en ny barneskole i sentrum allerede nå. Avsetting av tomteareal i neste kommuneplan er ett svært viktig skritt. Alternativt kan vi allerede nå ta debatten og gjøre vedtak som forplikter i forhold til behandling av neste kommuneplan. SV vil også at vi allerede i kommende økonomiplan skal starte arbeidet med å finne økonomisk handlingsrom for den tredje barneskolen i sentrum, noe SV også foreslo i forhold til siste økonomiplan.

Men inntil ny barneskole er ferdigstilt, ønsker SV at utbygging ved Halsen barneskole går videre som planlangt. Ikke for å permanent øke elevtallet ved skolen, men for å midlertidig avlaste behovet for nye elevplasser i sentrum inntil ny barneskole er på plass. Den ”midlertidige” utbyggingen ved Halsen barneskole vil da permanent styrke skolen ved at vi søkere å redusere elevtallet der til omtrent 2009-nivå når nyskolen er ferdig.

Dette mener SV er en fremtidsrettet tilnærming til bygging av infrastruktur i kommunen vår. Det som gjenstår da er å se om det er vilje og evne til å prioritere barneskolene i sentrum høyt nok. For dette mener SV kan gjøres samtidig som vi starter diskusjonen omkring Hegra barneskole, som utvilsomt trenger både nye lokaler og ny plassering, og kanskje også debatten om ungdomsskolen fremtid i Hegra.

Rune Hegge
Gruppeleder Stjørdal SV

Påstand 1:
”Det blir ikke bedre skole ved å gjøre mer av det som ikke virker. ”
En for så vidt korrekt påstand, men henger ikke på greip når det skal brukes for å analysere SV-skolen. For SV ønsker å se på innholdet og arbeidsmetodene i skolen. For vi vet at teoretiseringen av undervisningen ikke treffer de som har behov for mer praksistilnærming. SV ønsker ikke en ny reform i en reformtrøtt skole, men vi vil gjøre mer av det vi vet virker. Og da bør vi også gjøre mer ut av den tiden ungene likevel er der.

Påstand 2:
”Ingen forskning viser at heldagsskolen utjevner forskjeller”
Hvorfor er det da slik at det er tydelige indikasjoner som tyder på at barn som har gått i barnehage og SFO scorer bedre enn barn som ikke har det, i forhold til prestasjoner i skolen? Det er i hvert fall ingen forskning som viser at heldagsskolen forsterker sosiale forskjeller.

Påstand 3:
”Det er en grense for hvor mye undervisning som bør gis…”
En fullstendig avsporing i forhold til den skolepolitikken SV står for. For SV vil satse på innhold og kvalitet i skolen. Hvor teoretiske fag læres både i klasserom og gjennom praktiske øvelser, gjerne ute. Hvor skoledagen brytes opp av aktiviteter som stimulerer til læring. Ikke ved å ha mer teoretisk klasseromsundervisning som Senterpartiet tydeligvis vil.

Påstand 4:
”Finske barn oppnår bedre resultater enn norske…”
Nesten ingen privatskoler, ingen foreldreinnflytelse, ingen offentliggjøring av nasjonale prøver og nesten ingen bruk av IKT. Lav trivsel i skolen, lav selvtillit hos elevene og individuelle tilpassninger kommer i bakgrunnen. Da kan vi gjerne måle hva som er gode og dårlige resultater, men å opphøye Finland til vinneren annet enn i teorien, blir skivebom. For det finske skolesystemet er vesensforskjellig fra det norske på utrolig mange områder, i følge det Danske evalueringsinstituttet blant annet.

Påstand 5:
”Kunnskap og ferdigheter hos læreren gir kvalitet…”
Dette er det eneste punktet i Senterpartiets analyse som holder vann. Dessverre brukes det ikke for å snakke om SVs skolepolitikk slik resten av innlegget gjør, men er et forsøk på å forhøye egen politikk til noe mer prisverdig. Og SV vil ha mer kunnskapsrike lærere som er trygge på egen rolle og som ser barna og det potensialet som ligger i dem. For det er samspillet mellom læreren og eleven som er det viktigste læringsaspektet.

Påstand 6:
”Heldagsskolen gir signal om at det offentlige skal ha ansvar for oppdragelse…”
De aller, aller fleste barn i Norge i dag er allerede i SFO før og etter skoletid. Derfor er dette et svært tullete argument. For det Senterpartiet sier er at det offentlige ikke skal forsøke å gjøre denne ”skoledagen” best mulig, og om SFO skal være som i dag så skal det i hvert fall ikke være det offentlige som skal betale for det. SV mener dette er feil og vil finansiere en enda bedre skole over statsbudsjettet mens Senterpartiet vil finansiere et oppbevaringstilbud i SFO gjennom usosiale egenandeler. Senterpartiet synliggjør her kun sin egen forhistoriske familiepolitikk hvor troen på storfamilien og at mor er hjemme for å passe barna kaster mørke skygger inn i skolehverdagen.

Påstand 7:
”Bare 15 % av foreldrene vil ha utvidet skoledag…”
Merkelig når mellom 70 % og 95 % (alt etter hvilken aldersgruppe som måles) av barna i småskolen allerede i dag faktisk HAR utvidet skoledag men fullstendig uten styrt pedagogisk innhold. SV mener at om barna likevel er på skolen så er det riktig å utnytte tiden til læring, om enn med annen undervisning enn klasseromsundervisning. Kanskje dette er et klassisk tilfelle av dårlige spørreundersøkelser. Hva om spørsmålet hadde vært om vi skal legge ned SFO slik det er i dag som mellom 70 % og 95 % benytter seg av? Dagens SFO er jo også allerede lenger utstrakt i tid enn det SV, i første omgang, vil ha i den nye skolehverdagen som Senterpartiet kjemper sånn i mot?

Påstand 8:
”Ved å hjelpe barna med lekser får foreldrene god kunnskap…”
Ja det er riktig, men dessverre viser studier at svært mange foreldre ikke klarer dette, enten på grunn av egen bakgrunn eller rett og slett på grunn av tidsklemma. Senterpartiets utopi er da til direkte skade for de som i utgangspunktet ikke er like ressurssterke. Og vi vet gjennom forskning at den norske skolen er i verdenstoppen i å reprodusere sosial bakgrunn. SV har tro på foreldrenes medvirkning, men vi vil også sette barna først slik at alle får hjelp.

Påstand 9:
”Det er flere lærere som hjelper, ikke lengre skoledag…”
Norge har siden 2004 vært helt i verdenstoppen på lærertetthet. Målt mot Finland er det høyere lærertetthet i Norge allerede i både barneskole og i videregående skole. Det er altså ikke antallet i seg selv som er utslagsgivende, men jobben de gjør. Senterpartiet vil ha full lærerdekning og vil ikke se på innholdet i timene og dermed i skolen. For SVs mening er at om vi skal ha noe nytt inn i skole, ja da må noe annet ut. Så hva skal ut da, i følge Senterpartiet? Det sier Senterpartiet ingenting om. For SV mener at det ikke er mye som kan tas ut av dagens skole, og da vil det være langt viktigere å gjøre den tiden de aller fleste er der til noe bedre enn i dag. Dette er kvalitetsheving. Senterpartiet vil ha kvantitetsheving, for øvrig uten noen dokumentasjon på at det heller virker.

Alt i alt er innlegget fra Senterpartiet i skoledebatten en villfarelse av dimensjoner. Det eneste innlegget dokumenterer er at Senterpartiet i Nord-Trøndelag verken har evne eller vilje til å satse tilstrekkelig på den norske skolen. Senterpartiets angrep viser med all tydelighet at de ikke har økonomisk mot til å satse nok på skolen, og ikke at det er noen ideologisk forskjell. På denne måten salderer Senterpartiet budsjettene med framtidas kunnskapssamfunn.

For SV vil selvfølgelig ha full læredekning og går til valg på klare minstestandarder. Ikke noe annet parti har signalisert dette tydeligere. Og full lærerdekning trenger vi for at alle barna skal bli sett. For det å bli sett er kanskje det viktigste grepet i forhold til tilpasset opplæring. Men SV vil også gjøre mye mer.

Vi vil gi langt flere elever enda bedre muligheter til å lykkes gjennom å bruke den tiden de er i skolen enda mer fornuftig. Og vi vil satse langt mer på praksisretting av undervisning, for i mange fag og for mange elever kan en praktisk tilnærming til læring være mye bedre enn Senterpartiets klasseromsundervisning.

Og SV vil ha tidligere innsats i forhold til de som trenger det. Fordi forebygging er mye bedre og billigere en reparasjon av det som ikke fungerer. Som i Finland for øvrig, hvor innsatsen er omvendt i forhold til det som er tilfellet i den norske skolen i dag hvor vi har lite forebygging i 1. klasse og mye reparasjon i 10.

Og ja, SV vil at elevene skal ha sunne kostvaner i skolen og vil på sikt ha skolemåltid slik de aller fleste land vi liker å sammenligne oss med allerede har. For SV vil gi framtida en sjanse, og derfor satser vi på elevene. Sunt kosthold er en grunnleggende faktor for god læring. Og i verdens rikeste land har vi råd til det.

SV vil ha gode og trygge lærere som kan faget sitt og som har tilstrekkelig kontinuerlig faglig oppdatering til å være på høyden med den nyeste kunnskapen. Derfor vil SV satse mye på ytterligere spesialisering av lærerutdanningene og SV vil ha et stort løft for etterutdanning av de som allerede er ansatt i skolen.

Og SV vil at foreldrene og barna skal ha innsyn og medvirkning i skolehverdagen. Ikke som i Finland hvor dette er totalt fraværende. Fordi SV tror at elever i den norske skolen faktisk trives bedre når de har mulighet til å medvirke til egen læring. Det betyr ikke at det ikke skal stilles krav, men at alles stemme skal høres, og ikke undertrykkes. For trivsel skaper læring, mistrivsel skaper frustrasjon.

Og SV vil frigjøre tid til å være barn, og ikke bare kunnskapsprodusenter. For med leksehjelp og kanskje kulturskole og idrettsaktiviteter i skoletida (hvor 70-95 % allerede er i dag) og ikke på kveldene, vil barnets behov for adspredelse etter skoledagen også bli satt i fokus. For det å bli fratatt barndommens lek og opplevelser, ser SV som et stort menneskelig tap.

Trude Holm har vært 30 år i skolen. Det mener SV vi skal respektere og sette pris på. Men dessverre er ikke denne solide erfaringen brukt mye når det kommer til innhold og forståelse av virkeligheten, og ikke minst andre partiers politikk. På de områdene så scorer Senterpartiets Trude Holm svært lavt.

Men valget i 2009 er ditt. Vil du gi din stemme til partiet som kun klarer å forsøke å sverte andres politikk med usakeligheter og usannheter, eller vil du gi din stemme til partiet som vil gi dine barn alle muligheter til å lykkes.

 Jeg vet hva jeg vil for mine barn. Og det er du som bestemmer.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Den jobben førskolelærere og lærere gjør hver dag er helt avgjørende for hvert enkelt barn, og for å skape et samfunn der alle får like muligheter. Når jeg besøker skoler og møter lærere, får jeg én tydelig beskjed fra lærerne: de ønsker seg mer tid til undervisning og oppfølging av hver enkelt elev. Mye tid går bort til andre ting, enten det er å løse sosiale utfordringer og konflikter mellom elevene eller at alt for mye tid går bort til papirarbeid og stadige målinger av alle gode ideer. Disse problemene skal vi løse, og vi må sikre flere lærere i skolen som bruker mesteparten av sin tid i klasserommet sammen med barna dine.

SV tror på forskingen som viser at det viktigste for å skape en god skole er å ha nok flinke lærere. Flere lærere gir mer tid til hvert barn og mer tid til undervisning. Flere lærere i skolen gir også mulighet til at flere kan få tatt etterlengtet videreutdanning. Og med mer utdanning sikrer vi oss også flinkere lærere som er tilpasset framtidas skole. En skole som skal skapes av kunnskap og ikke på grunnlag av nye eksperimenter.

Under den rødgrønne regjeringen har det kommet til rundt 4000 nye lærere i den norske skolen. Men på mange skoler er det fortsatt store elevgrupper og krevende for læreren å tilpasse opplæringen til hver elev. Derfor vil SV i neste periode innføre en minstestandard for antall lærere på norske skoler. Hver skole skal minst ha en lærer per 15 elever på 1. til 4. trinn, og minst en lærer per 20 elever fra 5. til 10. trinn. Skolene skal stå fritt til å organisere gruppestørrelser i hver time, men lærertettheten skal fortsatt være like høy. Dersom elevtallet på skolen øker, skal også ressursene økes deretter.

Det er på tide å la skolene og lærerne gjøre jobben sin framfor å sette i gang nye eksperimenter. SV vil derfor i neste periode satse på det vi vet virker: Flere gode lærere og mer tid til undervisning. Derfor vil SVs hovedinnsats i de neste årene både være mot styrking av skoledagen og økning i antallet lærere i skolen. For det er kun på denne måten vi kan bygge framtidas kunnskapssamfunn der alle barn får like muligheter til å lykkes. For SV er fornøyd med det vi har klart å få til, men vi er utålmodige og vil mye mer.

Derfor er det viktig at du velger SVs skolepolitikk i valget 14. september. For det er ditt valg!

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV