Gutten forklarte at de hadde fått to dager på seg til å definere hvordan samfunnet  henger sammen politisk og sosialt. Rett og slett hvordan det er bygd opp. 

Faren var ikke like selvsikker lenger, men ville likevel gjøre sitt beste. – La meg gi deg et eksempel, sa han. 

- Siden det er jeg som bidrar med inntektene her i huset, så kan jeg være kapitalismen. Din mor bestemmer og styrer alt, dermed er hun regjeringen. Hushjelpen (som også bodde i huset) arbeider hele døgnet, dermed kan hun representere arbeiderklassen. Du min sønn, kan være folket, mens din lillebror (2 år)er en ypperlig representant for fremtiden. – Skjønner du noe av hva jeg mener?

- Nei, dette er jeg ikke helt sikker på, men jeg skal sove på det, svarte sønnen.

Utpå natten våknet gutten av at lillebroren skrek. Ved å gå bort til sengen, skjønte han på lukten at noe burde gjøres med bleiene. Han gikk og banket på foreldrenes rom, men ingen svarte. Han gikk inn, bare for å finne sin mor sovende. Han prøvde å vekke henne, men fikk ingen respons. Han gikk videre til hushjelpens rom og banket på.

Ingen svarte, og han prøvde å gå inn. Men døren var låst. Gjennom nøkkelhullet kunne han se hushjelpen og sin egen far svært opptatt. Han dundret på døren, men fikk ikke svar.

Irritert gikk han bare og la seg igjen, dro dyna over hodet og sovnet.

Neste morgen var alle samlet til frokost, og hans far var nysgjerrig på om han hadde lært noe av eksempelet fra dagen før. – Ja, svarte gutten. – Nå skjønner jeg hvordan alt henger sammen, sa han.

- Vel, hva venter du på? La oss høre, sa faren.

Gutten trakk pusten godt inn og begynte:

- Mens kapitalismen høvler over arbeiderklassen, sover regjeringen, folket blir totalt ignorert og fremtiden er full av dritt!

Har akkurat kommet hjem fra Spania. Noget varmere, men på langt nær så vakkert. På langt nært så hjertevarmt. Og på langt nær så utrolig lett å bli glad i. For jeg er utrolig glad i hjemmet mitt. Det å kunne ha unger som får lov til å vokse opp med dette, ja det må være drømmen for utrolig mange mennesker det. Og vet du, jeg forstår dem godt.

Om du trenger ei trapp, litt talglys og kanskje noen å prate med i kveld… jeg er her. Om du ikke trenger det fra meg, ja da håper jeg at du har din egen trapp jeg. For med litt talglys og positive tanker så er det ikke mere som skal til.

De som kjenner meg ekstra godt vet jo også at jeg dessverre la hjelmen på hylla for noen år tilbake, men dette har ikke endret noen innstillinger jeg måtte ha til det å kjøre motorsykkel. For jeg skulle gjerne ønske at alle hadde fått oppleve noe av den kulturen som MC-førere deler på veien. Det å møte en vilt fremmed person i et vilt og ukjent land, og ha noe helt naturlig å snakke om. Og faktisk gjøre det også!

For MC-førere er kanskje ikke som alle andre. De er en del av et fellesskap som er større enn dem selv, og det er ikke mye en MC-fører ville avslått å gjøre for en “kollega” i nød. Jeg har opplevd begge deler faktisk. Både å ha behov for hjelp, og å kunne yte assistanse i nød.

Dette er noe av det jeg savner, men jeg vet at jeg en dag kommer til å oppleve det igjen. Inntil da får du som fortsatt kjører MC og ser en bilist løfte hånden til hilsning, ha overbærenhet med meg. For selv om jeg kjører bil eller buss er det MC-fører jeg er i sjelen.

Møtte en stor elgokse i dag. Han var fryktelig nysgjerrig gitt. Sprang rett forbi meg der jeg jobbet utenfor hytta, og så kom han tuslende tilbake i buskaset for å spionere litt. Morsomt sånt. Men tuller jo ikke med en stor elgokse da, så ettersom han var så nysgjerrig, så fulgte jeg med litt. Barna var ikke like glade for at de ikke rakk å se den tydelig, men på den andre siden så går det jo et elgtråkk nesten over tomta vår hjemme også. Sånn er det med blasert bygde”ungdom”. Blir ikke vippet av pinnen av en elg eller tre.

Og nå er det kveld snart. Men litt TV, kanskje spill med ungene og tilslutt kanskje et lite glass med noe temperert og rødt. Sånn er det på hytta. Litt arbeid men aller mest kos.

Ha en fabelaktig aften alle sammen!

Det gode gamle 80-tallet skal behørig æres, og kjenner du det rykker i foten når du hører musikken, så kom da vel. Skatval samfunnshus er adressen, og kvelden varer leeenge.

Og det er dette jeg kjenner som lyden av lørdag forresten. Coverversjoner av den musikken jeg vokste opp med.

Og det gjør jeg med glede jeg da sjø.

Mens jeg smiler og forbereder middagen for meg og min kjære!

Beklager til alle dere som ikke får nok av ski og snø. Jeg liker sommeren best jeg. Sol og vann. 20 grader i skyggen og da snakker vi ikke om minusgrader nei. Vinteren har sin sjarm den også, men ikke som sommeren.

Jeg gleder meg til de dagene hvor ungene egentlig bare kan springe rett ut uten å ha en 15 minutters kamp med strømpebukser, tykke sko, to bukser og jakker i utrolig mange fasonger hvor alle har en voldsom tykkelse til felles. Nei, gi meg en tynn shorts ei t-skjorte og et badebasseng.

Men det går noen uker til ennå da. Eller måneder. For i natt la det seg 10 cm. snø. At det går an. Jeg var i sommermodus jeg nå. Men vettu, den smeltet på en halv dag, og da er det bare enda mere tydelig at den ikke kommer til å legge seg og sånn ødelegge drømmen min om gress.

Nå skal jeg sette meg på verandaen jeg. Nyte de siste minuttene med solstråler… Og drømme litt.

Om alt jeg skal gjøre i sommer.

Men Ari Behn har virkelig tatt’n helt ut. De aller fleste klarer jo å avslutte en diskusjon i media. (Ja hvis du ikke er politiker da. Da har du ikke sjanse til å klare det.) Men de fleste andre ser jo lett når kommetarer og utsagn går over fra å være målrettede og til å bli oppgulp. Men det gjør altså ikke Ari. Og hvor er rådgiverne hans (eller er de kanskje reservert for Harald) i slike situasjoner? Og hva med den som burde være den viktigste rådgiveren? Hva synes Märtha om sin kjæres eskapader?

Jeg tror at kongehuset ser at det Ari Behn nå holder på med kun skader monarkiet. Ingenting annet. Det hjelper ikke at den delen av familien han representerer er forfatningsmessig lengere unna maktens kjerne enn resten. Folk flest vil likevel se på det Ari gjør og sier og sette likhetstegn mellom delene av familien.

Men ingenting er så dårlig at det ikke er godt for noe. Hvem er det som ser på Pronsesse Ragnhild for tiden? Ingen. Hun sitter der nede i den tidligere regnskogen sin hun og koser seg med avslåtte kamera.

Og døh Ari… ikke kødd med Erlend Loe. Der taper du. Både personlig og i det norske folket.

Personlig tror jeg ikke på at Snåsakaillen, eller andre healere for den del, har hender som i seg selv kan helbrede. Men jeg tror på at de har evner som klarer å mobilisere den sykes eget sinn, hjernen, til å kjempe mot sykdommen. Menneskesinnet tror jeg er undervurdert av mange, og at denne kroppsdelen har muligheter til å stimulere til kamp mot sykdommer , mener jeg er åpenbart. For at mange har blitt friske på en eller annen måte, det har jeg ingen grunn til å mistro. Spørsmålet er på grunn av hva?

Men når det er sagt, så synes jeg også at vi skal respektere andres tro på dette fenomenet. Ikke være så nedlatende at deres tro blir satt til side fordi “vår” tro kan måles i et laboratorium eller etterprøves gjennom forskning. Selv om jeg ikke tror selv, så har jeg stor respekt for Joralf og hans tilhengere og deres tro på at det finnes mer mellom himmel og jord enn det skolemedisinen forklarer vitenskapelig.

Og Joralf Gjerstads engasjement bøyer jeg meg i støvet for!