I morgen vil jeg møte til mitt siste kommunestyremøte og forhåpentligvis kunne forlate salen etter 15 minutter som en av mange eks-politikere. For de som vil vite historien bak dette anbefaler jeg morgendagens Stjørdalens Blad. Mye av forklaringen finner dere der.

Det er vemodig for meg å gå frivillig fra noe som betyr så mye og som er en så stor del av livet mitt, men samtidig er det en vanvittig stor bør som er lettet fra mine skuldre også. Fordi den avgjørelsen jeg har tatt er endelig og den er min alene. Eller den er ikke bare min da, jeg deler den med mine barn, fordi mitt valg er å være pappa på heltid i framtida.

I dag er fødselsdagen til Sølvi Holm forresten. Mine barns mor, som de savner så inderlig. Jeg savner jeg også på min måte. Savner stemmen, savner latteren (selv om den for ofte satt langt inne), savner… ja de siste tretten årene. Og i dag har vi vært på kirkegården og pyntet med favorittrosene dine. Satt opp et lys for deg som vi lovte og vært sammen med deg. Dette er den første gangen vi ikke har hatt fødselsdag hjemme på 28. september, og det har vært litt rart. Men vi venner oss til det tror jeg.

Men jeg skal gå videre nå. Jeg skal ikke dvele ved dette mer. Politiken er jeg ferdig med fra i morgen, og da vil sikkert denne bloggen også ta en helt annen vei. Kanskje vil den bli en kilde til skråblikk på samfunnet og tilfeldige observasjoner som ikke alltid er helt stuerene. Kanskje blir det på topp ti-lista i framtida, je ne sais pas. Men en ting vet jeg. Engasjementet mitt har jeg beholdt og skal bruke det på de områdene jeg finner verdifulle for familien min.

For fra nå av er det familien som er viktigst. Så håper jeg at alle dere finner deres egen vei. Min har tatt en ny og annerledes retning.

Takk for alt vi har delt sammen her, og så snakkes vi sikkert!

(Dagbladet): Dagbladets rangering av de ulike partiene i «Kommunebørsen» viser at to partier utmerker seg: SV og Sp får begge en firer på terningen,men ni plasser skiller dem.

Mens Sp-styrte kommuner i snitt havner på 168.plass, ligger de fem SV-kommunene i snitt på 157.plass.

- Dette viser jo bare hva SV kan få til når vi har stor innflytelse, mener partileder Kristin Halvorsen.

Hun er ikke overrasket over at SV-kommunene ifølge Dagbladets oversikt er best å bo i.

Les mer på SVs nettsider. SV er Best i MYE

]]> http://www.runehegge.no/2011/09/sv-er-best-frp-er-verst-nyheter-dagbladet-no/feed/ 0 http://www.runehegge.no/2011/09/apne-sp%c3%b8rsmal-til-venstre-og-posisjonen-i-stj%c3%b8rdal/ http://www.runehegge.no/2011/09/apne-sp%c3%b8rsmal-til-venstre-og-posisjonen-i-stj%c3%b8rdal/#comments Sun, 04 Sep 2011 11:00:50 +0000 Rune http://www.runehegge.no/?p=919 Håkon Alstadheim skrev 04/09 kl. 10.15:

Det er bra at dette kommer før arbeidet settes i gang. Jeg håper vi kan få til kulturhuset uten at det blir dyrere for kommunen. Vi har sagt at dette skal koste oss fire til seks promille av kommunens årlige budsjett i ekstra-utgifter. Må vi utsette dette, så mener jeg det vil være en tragedie for alle kommunens innbyggere, inkludert barn og eldre. Se forøvrig diskusjonen under saken om “Kulturhuset legges på is”. Ellers er det jo en regel at Kommunestyrets budsjett gjelder helt til Kommunestyret (inklusive SV og MDG) vedtar en endring, og det er en regel Venstre ikke har tenkt å bryte.

Kjære Håkon Alstadheim.

Du sender ut interessante betraktninger her om romsligheten i kommuneøkonomien. Jeg skulle gjerne ha kunnet delt disse med deg, men føler noen må trekke alt litt ned på jorda en gang i blant. For dessverre har posisjonen nå tydeligvis lært seg promilleleken. Ola Morten Teigen (Frp) er god til dette, og det samme er Johan Arnt Elverum (Sp). En “lek” som dreier seg om å bruke tusendeler for å bagatellisere kostnader som vi alle vet er store. Kostnader som kan være vanskelige for folk flest å se, i hvert fall når vi leker med promiller, og som dessverre er vanskelige å forklare godt. Jeg skal være den første til å si det jeg; Jeg har kanskje ikke vært dyktig nok til å forklare dette poenget hittil, men jeg lærer heldigvis hver eneste dag og er ydmyk i forhold til kompleksiteten i kommuneøkonomien.

Men i og med at dere nå legger an denne linjen så har jeg noen konkrete spørsmål til deg som leder av oppvekstkomiteen og som gruppeleder for skolepartiet Venstre, Håkon Alstadheim:

• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å fjerne den uverdige og skammelige ventelisten (på over ett år nå) i PPT?
• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å gi lærerne den etterutdanningen de skriker etter?
• Hvor mange promille av kommunens budsjett skal det til for å gjenopprette alle styrkings og delingstimer som posisjonen har fjernet fra skolen i de siste årene?

Jeg håper du tar deg tid til å besvare dette skikkelig, fordi dette er det folk flest lurer på og som jeg kanskje ikke har vært dyktig nok tidligere til å forklare godt nok. Dessverre tror jeg kanskje ikke at svarene kommer til å bli like tydelige som spørsmålene, så jeg drister meg til å trekke noen konklusjoner jeg på vegne av elevene, lærerne, rektorene og foreldrene i Stjørdal, så får du korigere meg om jeg tar fullstendig feil. Jeg er selvsagt åpen for å lære av deg om du har bedre svar.

SV-politikk for NOEN av utfordringene på en, to, tre:

• For 1 promille av kommunens budsjett tror jeg kapasiteten i PPT hadde kunnet blitt økt tilstrekkelig til at køen hadde kommet ned mot det internasjonalt anbefalte nivået på MAKSIMALT 3 måneder saksbehandlingstid. 1 promille utgjør to til tre stillinger i PPT med kvalifiserte fagfolk som kan gjøre en innsats for dine og mine barn og IKKE utsette dem for unødvendige negative opplevelser og det som verre er.
• For 2 promille av kommunens budsjett tror jeg lærerne kunne sett at kommunen satser på deres kompetanse og at vi tilpasser de allerede utdannede lærerne til det vi alle er enige om er den riktige retningen å gå,; Mer fagkompetanse inn i klasserommet. 2,5 millioner fra kommunen vil utgjøre over 6 millioner det i etterutdanning når vi legger til statens innsats som automatisk blir like stor som kommunens og lærernes egeninnsats på 20%.
• For 3 promille av kommunens budsjett kunne vi plusset på nesten 4 millioner til styrking og deling i skolen slik at alle elever hadde fått et lavterskeltilbud og ikke hadde trengt å gå så lenge uten å bli sett at vedtak om spesialundervisning i ungdomsskolen er det eneste som hjelper. Dette kalles tidlig innsats og er SVs fanesak. Samtidig er dette en del av det SV i Stjørdal går til valg på, en garanti om et maksimaltall elever pr. lærer i Stjørdalsskolen. Det vil si å gjeninnføre deler av det mange lærere kjenner som klassedelingstallet, bare i en annen form. Og dette skal, om SV får bestemme etter valget, føre til at en sprekk utløser rett til styrking av skolen direkte. Slik det gamle systemet fungerte.

Så Håkon Alstadheim. Dette er en direkte utfordring til deg:

Forklar meg hvorfor det er umulig å finne 1+2+3=6 promille innenfor budsjettet i dag. Forklar meg hvorfor posisjonen inklusive Venstre også, har stemt i mot forslag fra SV i de siste fire årene om å gjøre AKKURAT dette, å sette av penger til innholdet i skolene. Forklar meg, men ikke minst folk flest i Stjørdal, hvorfor det er vanskelig å finne 6 promille av budsjettet til å finansiere skole når det er så enkelt å finne det til kulturhus.

Forklar meg gjerne også hvorfor dette da ikke allerede er gjort i løpet av de siste fire årene.

Jeg vet nok noe om hvorfor Håkon. Jeg vet du og posisjonen faktisk forsøker så godt dere kan, men dessverre, når det kommer til argumentasjonen rundt kulturhus så er det IKKE godt nok. Der er dere fastlåst i en retorikk som er til skade for folk flest i Stjørdal. SV vil også ha kulturhus, men vi vil ha det når vi ikke lenger har problemer med å finne penger til absolutt nødvendige tiltak. Der skiller vi oss fra hverandre tror jeg, og det håper jeg velgerne merker seg.

Derfor…. Det er DU som leser dette som avgjør, Stem SV 12. september

Som en kuriositet kan jeg vel nevne at svaret jeg fikk var følgende:

Jeg har ikke sagt at dette er “enkelt”. Jeg har sagt at det totale tilbudet for unge og eldre (og alle andre) vil bli bedre hvis vi kan få til et Kulturhus innenfor de rammene vi har satt, enn om vi må løse disse oppgavene hver for seg. Hvis vi ikke får det til innenfor de rammene vi har lagt, må vi gå en ny runde. Jeg håper ikke det blir nødvendig. Det får vi se når vi får konkrete tall på bordet, og en god beskrivelse av eventuelle nye momenter.

Håkon Alstadheim, Venstre

Altså…. ingenting av det jeg spurte om kom han nærmere inn på.

Det jeg tenker på  er integrering av nye landsmenn. For det er riktig at vi ikke er flinke nok på integrering i Norge.

Men la meg understreke en viktig forutsetning… dette dreier seg IKKE om innvandring, men om hvordan vi tar vare på de som faktisk kommer, uansett hvor mange de er. For det er dessverre alt for mange som setter likhetstegn mellom innvandring og integrering. Klart temaene henger sammen, men det er fullt mulig å løfte integreringsspørsmålet uten å ta opp innvandringsdebatten om vi tør.

For i Norge lykkes vi ikke alltid, og det er ikke kun det offentliges skyld. Men jeg skal også være krystallklar på at det offentlige ikke gjør nok. Kanskje mest fordi politikken som er ført gjennom de siste 50 årene er en sammensausing av høyrepolitikk og arbeiderpartipolitikk (som også er mye høyrepolitikk). Altså, den inkluderende debatten som SV er forkjemper for er ikke toneangivende enda.

For hva gjør vi egentlig i Norge i dag. Vi tillater at foreldre ikke sender barna sine til skoler hvor de møter andre nordmenn. Slik blir skolegang for mange hjemmebasert eller i religiøse skoler som indoktrinerer barn og unger den tro at de er forskjellige fra ”de andre” ungene i nabolaget. Dette gjelder både kristne  og islamske sektskoler.

Og dessverre, nabolaget er i langt større grad også homogent i den forstand at det i de store byene har utviklet seg en overopphopning av en, eller noen få, bestemte kulturelle og etniske bakgrunner. Mange kaller dette ghettoer, men det finnes også områder som til de grader er blendahvite at disse også burde inkluderes i  terminologien ghetto.

Og hva gjør vi alle for å ta i mot nye flotte mennesker i arbeidslivet etter skolegangen? Når en søker med utenlandskklingende navn må søke hundrevis av jobber før vedkommende i det hele tatt blir innkalt på intervju, er det noe riv ruskende galt. Og når en ingeniør vasker toaletter på Gardermoen fordi ingen vil ha hun til å bygge hus, ja da skjemmes jeg. Men for all del, toalettene på Gardermoen må vaskes de også og det er også et fag som må læres. Men det handler om å utnytte kompetanse der den er best tilpasset.

Og når oldemor på sykehjemmet nekter å la seg bli stelt av en dyktig hjelpepleier, bare fordi vedkommende eller oldeforeldrene hans har opprinnelse i Afrika. Hvilket signal er dette til de menneskene som kanskje er like mye norsk som deg og meg i tredje og fjerde generasjon? Som kanskje ikke har noen andre kulturelle og sosiale referanser enn det norske samfunnet anno 2011.

Hvordan klarer vi så til de grader å stigmatisere en gruppe mennesker som har behov for varme og omtanke fremfor alt? Og til alt overmål så er dette en gruppe mennesker vi her på berget er avhengige av for å få ”hjulene” på nasjonen Norge til å gå rundt også i framtida når vi bleke nordboere ikke lenger er mange nok for å møte de utfordringene vi VET kommer i framtidas arbeidsmarked?

Jo, alt dette henger i andre enden sammen med Frps holdninger til innvandringspolitikk. En politikk som ikke er veldig annerledes enn den politikken det styrende flertallet har ført i ”Festung Norge” gjennom de siste 50 år. Fordi innvandringspolitikken og stigmatiseringen på det området nøye henger sammen med hvilke holdninger vi har til de som faktisk kommer hit. Fordi Frp heller, gjennom sin uttrykte politikk, vil ha lovlige tiggere og kriminelle bander fra østeuropa gjennom EUs Schengenavtale, enn å se på de høyt utdannede som kommer hit for å bidra til et bedre liv for seg selv eller til vårt eget lille samfunn her langt opp mot nord.

Jeg vil heller gi de siste en mulighet til å lykkes og til å bli konstruktive bidragsytere jeg. Fordi de er en ressurs for oss, et friskt kulturelt pust i en ellers så alt for kald hverdag.

Derfor vil jeg at vi skal arbeide for:

• Stopp i etablering av utdanningsinstitusjoner som baserer seg på eksklusjon av andre grupper mennesker uansett om dette gjelder religion, kultur eller økonomi.
• Et tydeligere fokus på nærmiljø og det å gi nye naboer en varm velkomst uansett om de kommer fra Hardanger eller fra Somalia og unngå opphopning i kommunal regi av mennesker med ensartet bakgrunn.
• Skape holdninger slik at flere ser at innvandrere og fremmedkulturelle er en ressurs og ikke en belastning.
• Skape introduksjonsordninger i arbeidslivet slik at det også er økonomisk gunstig å ta inn fremmedkulturelle både i det offentlige og private.
• Gi allerede utdannede fra andre land mulighet for kortere påfyll av etterutdanning slik at de kan bruke sin egen kompetanse i arbeidslivet i Norge framfor å begynne på helt nye utdanningsløp.

Men for å få gjennomført dette må SV få din stemme. Fordi vi faktisk trenger alle hender i arbeid. Både hvite, brune og gyldne.

Vi bruker i årene som kommer svært mye penger på tiltak som gir oss muligheten til å forbruke stadig mer. Vi diskuterer nye vindmølleprosjekter og ny utbygging av vannkraft. Alt for å stimulere til billigere strøm og gjennom dette kanskje øke forbruket. Et økt forbruk som Nord-Trøndelag SV mener bør reduseres fremfor å økes.

Vi bygger nye firefelts motorveier slik at enda flere skal kunne kjøre store og dyre biler. Slik at vi lettere skal kunne forbruke de fossile energikildene som vi VET på sikt vil redusere livskvaliteten for mange millioner mennesker rundt om i verden. Vi utruster oss selv med alle mulige goder, som sikkert for mange føles vel fortjent. Men er det fornuftig?

Altakraftverket produserer årlig 655 GWh energi. Med det som er anslått å være LØNNSOMME ENØK-tiltak i dag, vil vi kunne spare rundt 12 TWh. Det er over 18 Altakraftverk det! Tar vi med de tiltak som krever noe mer kapital og hvor staten kan være en viktig bidragsyter, kan Norge spare 27 TWh. Dette utgjør faktisk over 41 Altakraftverk.

Folkeaksjonen mot bygging av Altakraftverkene hadde på sin topp over 20000 medlemmer og over 10000 av disse deltok i demonstrasjonene mot byggingen. Nord-Trøndelag SV etterlyser nå ENØK-demonstrantene?

For ENØK-tiltak i dag er ikke noe som vi bare kan drømme om, noe vi er nødt til å forske frem, noe som ligger som en stripe av håp i en tenkt horisont. Nei, ENØK-tiltakene som gjør oss i stand til å spare energi tilsvarende 41 Altakraftverk, er i stor grad mulig gjennom å utnytte kjent teknologi. Å faktisk foreta valg som gjør oss i stand til å snu. For det holder ikke å bremse lenger. Vi er nødt til å snu!

I Norge og i resten av verden vet vi at vi må gjøre noe, men likevel er vi redde for å forplikte oss. Vi er redde for å faktisk sette oss høye mål for hva vi kan gjøre. Fordi det kan gå på bekostning av noen av de godene vi unner oss i disse velstandstider. Vi er til og med redde for å si at vi, det offentlige i NT, skal gå foran med et godt eksempel og VIRKELIG satse på det som fungerer.

Dette vil Nord-Trøndelag SV endre!

Nord-Trøndelag SV vil arbeide for at alle offentlige byggeprosjekter i framtida maksimalt utnytter det ENØK-potensialet som er tilgjengelig. Nord-Trøndelag SV vil at det opprettes et enda tydeligere kunnskapssenter under ENOVA slik at privatpersoner lettere kan skaffe seg den nødvendige informasjonen om hvordan de selv kan foreta de gode valgene for å redusere forbruk.

Slik vil Nord-Trøndelag SV at fylket vårt skal bli et foregangsfylke nasjonalt og vi vil at det årlig settes av midler fra overskuddet i NTE for både å finansiere rådgivning, men også for å bidra med kapital slik at det fulle potensialet i alle ENØK-tiltak kan utnyttes maksimalt.

Rune Hegge
Stjørdal

Sintef Energiforskning
Norges naturvernforbund

Nord-Trøndelag SV er svært glad for regjeringens satsning på barnevernet i Norge. Dette gir barnevernet nye muligheter til å utføre sin jobb til barnets beste på en enda bedre måte.  Dessverre er det behov for mye mer.

For i 2011 består kommunenes arbeid innen barnevernet i for stor grad av brannslukking. Nord-Trøndelag SV mener at forebygging bør være det neste tiltaket som skal prioriteres. For gjennom forebyging kan storsamfunnet forhindre at flere barn opplever omsorgssvikt. Gjennom forebygging kan vi også gi langt flere foreldre muligheten til å lykkes med omsorgen for egne barn før det kommer så langt at det offentlige må overta omsorg for å beskytte barna.

I Nord-Trøndelag foregår det flere forsøk og prosjekter med nye arbeidsmåter. Satsingen på Parent Management Training, Oregon (PMTO) i Stjørdal har vist seg svært vellykket og langt flere familier får tidlig de råd som trengs for å gjøre dem i stand til å løse problemene før de utvikler seg til det stadiet hvor det offentlige må gripe inn for å beskytte barnet.

Nord-Trøndelag SV vil derfor om at forebygende tiltak og familierådgivning innenfor barnevern og familietjenester prioriteres klart og tydelig i neste budsjettrunde for å fortsette regjeringens gode satsning på barnevern  og barnets beste i årene som kommer.

Rune Hegge
Stjørdal

Leder.

Takk til styreleder og til konsernsjef for de gode innledningene. Innledninger og orienteringer som er tydelige og gir et klart bilde av hvordan situasjonen i NTE er. Men også innledninger som tildels er skuffende all den tid de ikke klarer å møte utfordringene for den nordtrønderske forbrukeren.

Jeg vil skissere følgende utfordringer:

Kraftbørsen fratar NTE handlekraft

Det er stilt spørsmål om hvor pengene blir av med 3-4 øre i rene produksjonskostnader fram til det forbrukeren betaler på 30-50 øre for samme enhet. Jeg vil peke på at det nok i stor grad er tanken bak en kraftbørs i seg selv som vil føre til at noe av overskuddet vil havne på andre hender enn det var intensjoner om. Kraftbørsen NordPool vil også kunne medføre forpliktelser til salg av kraft som fullstendig vil tømme alle magasiner og som da vil skape en svært kunstig høy pris på vinters tid i Norge.

Innestengt kraft er et problem eller kanskje ikke?

Det er ingen fare for innestengt kraft i Midtnorge viser styrelederen til. Innestengt kraft er den tenkte situasjonen som oppstår om produksjonen er høyere enn det som kan selges noe som da vil føre til lavere pris i prisområdet. Og dette er riktig. Dette fordi det i et normalår vil bli solgt så mye kraft ut på sommers tid at vannmagasinene aldri vil bli fulle nok vinters tid heller.

Men likevel hevder styreleder at vi må bygge økt overføringskapasitet UT av vårt prisområde. Signaler som etter min mening sier at det er viktigere med godt salg ut til Europa enn å sørge for at nordtrønderen har et kostnadsbilde på strømpris som tilsvarer forventningene deres. SELV om dette ikke kanskje gir like god bedriftsøkonomisk profitt. Likevel kan innestengt kraft være god politikk og forretning sett i et samfunnsøkonomisk lys. DET er min påstand.

Det er manglende politisk handlekraft.

Ja det kan jeg faktisk være enig i. Dessverre peker alt for mange i denne bedriftsforsamlingen på andre forvaltningsnivåer enn vårt eget. Det hjelper ikke å skylde på Oslo når hovedproblemet i dag sitter i denne salen under bedriftsforsamlingens møte.

Ved å gi fra oss styringsretten til et AS, som jeg innser MÅ drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, kan vi ikke lenger instruere direkte ut i fra samfunnsøkonomiske prinsipper. Derfor vil jeg og SV fortsatt ha som mål å kunne snu utviklingen og på sikt omgjøre vår egen hjørnesteinsbedrift til et politisk styrt organ og avvikle NTE som aksjeselskap.

Det er unormal lav magasinfylling

Det er nok tilfelle, men jeg vil hevde at om NTE hadde hatt primært fokus på å sikre stabil forsyning, også med tanke på den prisen nordtrønderen må betale, så hadde dette vært mulig å unngå. Men da må det også være vilje til å redusere salg UT av regionen selv om dette skulle føre til lavere inntjening. Altså er det også her manglende politisk vilje til å ta tilstrekkelig styring til beste for nordtrønderske strømkunder.

Men det er åpenbart positive trekk i orienteringene også.

Bredbånd

En bredbåndsutbygging som er framtidsrettet vil gi bolyst i Nord-Trøndelag. men det vil også gi muligheter for næringslivet til å utvikle seg videre i skarpere konkurranse med sentrale strøk. Slik sett vil denne satsningen være det viktigste enkelttiltaket i NTE som er med på å synliggjøre hvordan samfunnsmotoren NTE kan fungere. For det er kun gjennom subsidiering av dette det er mulig å realisere bredere bredbånd til alle.

NTE Elektro i pluss

Et NTE elektro med overskudd er også en svart positiv tendens. Etter flere år med underskudd er det nå blitt et overskudd som tegner et svært positivt bilde for framtida. Og det er viktig med den satsningen NTE har på å bli tjenesteleverandør på dette området.

ENØK som satsningsområde

Og det er bra å se at NTE velger å satse på nye tiltak som kan bidra til å skape en enda bedre energisituasjon i framtida. Ikke minst ved å ha et tydelig forkus på Energiøkonomisering (ENØK). For det er nok en gang viktig å påpeke at det i Norge er potensiale for å spare 12 TWh med lønnsomme investeringer. Dette tilsvarer utbygging av 18 Altakraftverk. Med ENØK-investeringer som krever noe statlig tilskudd/stimulering kan vi spare 27 TWh noe som tilsvarer 41 Altakraftverk. Er det fortsatt noen som lurer på hvor vi i framtida skal skaffe oss tilstrekkelig med energi? Når vi vet at NTE i dag produserer ca. 4 TWh totalt.

Men en forutsetning for å lykkes med dette vil selvfølgelig også være å ikke spise opp denne gevinsten med økt salg ut av regionen eller betydelig økning i annet forbruk inne i regionen. Min oppfordring vil derfor være at vi tar tilbake den politiske styringen over infrastrukturen som er så umåtelig viktig for folk flest.

Men det må endring til for å lykkes…

Flere politikere og færre bedriftsøkonomer bak rattet

For skal vi lykkes, kan vi ikke satse på at markedskreftene og bedriftsøkonomene skal ha alle hender på rattet. Vi trenger også dyktige politikere som tør å være framtidsrettet og som tør se samfunnets interesser som viktigere enn ei bunnlinje på et regneark. Da trenger vi handlekraftig politisk styring.

For jeg er forsåvidt enige i at det er mangel på politisk handlekraft som har ført oss dit vi er i dag. Dessverre er alt for mange i denne bedriftsforsamlingen så opptatt av å fordele skyld til våre representanter i Oslo, selv om det i bunn og grunn er oss selv som sitter med hovedansvaret. For det er i denne salen vi kan utvise samfunnsøkonomisk handlekraft i stedet for å selge ut nordtrønderske forbrukere på det bedriftsøkonomiske alteret.

SV er eneste parti som vil avvikle NTE som AS

Jeg skulle bare ønske at det hadde vært andre partier i denne sal som ville støtte SV i vår kamp for å omgjøre styringsformen av NTE for å sikre politisk kontroll av denne hjørnesteinsbedriften.

I 2010 reises igjen debatten om aktivitetstilbudene ved Myrtun kultursenter. Sammen med kommunal arbeidstrening, er det igjen en diskusjon om tilbudene skal legges ned for å spare penger. For det er det som er realiteten. Tilbudene er faglig sett meget gode og gir masse tilbake til brukerne og ikke minst til samfunnet vi lever i. Men tilbudene er ikke lovpålagte, og vil derfor til stadighet oppleve å bli utsatt for kuttspøkelset hver gang kommunen sliter litt økonomisk. Og det gjør kommunen som vanlig på denne tiden av året.

SV mener at dette skyldes en konsekvent underbudsjettering over flere år, noe konsekvente budsjettsprekker åpenbart dokumenterer. Riktignok klarer kommunestyret ofte å berge kommunen inn gjennom det som kalles budsjettsalderingen hver sommer/høst. En etterfylling og omdisponering av midler vi ikke hadde full oversikt over ved budsjettårets start. Men likevel er det bekymringsfullt.

For rådmannen får til stadighet kritikk fra sine egne arbeidsgivere, gjennom ordfører og komiteledere, for at han bruker slike signalsaker til å presse frem en diskusjon om en økonomisk krevende situasjon. Selv om ordføreren hver sommer skryter uhemmet den gode økonomien i sitt årlige sommerinnlegg/skryteliste, så er det ikke så enkelt.

Medisinen fra SV er faktisk ganske enkel. Og den burde være mulig å forstå for alle inklusive ordfører og komiteleder i omsorg. Om det bevilges nok penger til sektoren i budsjettene, så slipper vi denne diskusjonen. Om det fortsatt bevilges for lite penger, så vil debatten komme tilbake. År etter år etter år….

Og er det slik at det er for lite penger i kommunen til å håndtere en forventet tjenesteproduksjon, så må vi enten senke utgiftene ved å legge aktiviteten til et nivå hvor vi har inndekning for kostnadene, eller så må vi øke inntektene slik at vi matcher det tilbudet innbyggerne i Stjørdal burde kunne forvente.

Så enkelt er det faktisk, og tydeligvis også så vanskelig. Personlig er jeg glad for at det er valg om ett års tid. Jeg håper mange av dere som leser dette er glade for det samme, for nå trengs det virkelig nye kluter snart, og i SV er vi virkelig opptatt av å ikke fortsette med den medisinen vi nå etterhvert VET ikke virker.

Men vi må være villige til å betale for tilbudet vi skal ha. Stjørdal SV vil fortsette å arbeide for økte inntekter til kommunesektoren i årene som kommer, men vi må også være villig til å i hvert fall vurdere alternativer som midlertidige supplementer til en anstrengt kommuneøkonomi.

Den jobben førskolelærere og lærere gjør hver dag er helt avgjørende for hvert enkelt barn, og for å skape et samfunn der alle får like muligheter. Når jeg besøker skoler og møter lærere, får jeg én tydelig beskjed fra lærerne: de ønsker seg mer tid til undervisning og oppfølging av hver enkelt elev. Mye tid går bort til andre ting, enten det er å løse sosiale utfordringer og konflikter mellom elevene eller at alt for mye tid går bort til papirarbeid og stadige målinger av alle gode ideer. Disse problemene skal vi løse, og vi må sikre flere lærere i skolen som bruker mesteparten av sin tid i klasserommet sammen med barna dine.

SV tror på forskingen som viser at det viktigste for å skape en god skole er å ha nok flinke lærere. Flere lærere gir mer tid til hvert barn og mer tid til undervisning. Flere lærere i skolen gir også mulighet til at flere kan få tatt etterlengtet videreutdanning. Og med mer utdanning sikrer vi oss også flinkere lærere som er tilpasset framtidas skole. En skole som skal skapes av kunnskap og ikke på grunnlag av nye eksperimenter.

Under den rødgrønne regjeringen har det kommet til rundt 4000 nye lærere i den norske skolen. Men på mange skoler er det fortsatt store elevgrupper og krevende for læreren å tilpasse opplæringen til hver elev. Derfor vil SV i neste periode innføre en minstestandard for antall lærere på norske skoler. Hver skole skal minst ha en lærer per 15 elever på 1. til 4. trinn, og minst en lærer per 20 elever fra 5. til 10. trinn. Skolene skal stå fritt til å organisere gruppestørrelser i hver time, men lærertettheten skal fortsatt være like høy. Dersom elevtallet på skolen øker, skal også ressursene økes deretter.

Det er på tide å la skolene og lærerne gjøre jobben sin framfor å sette i gang nye eksperimenter. SV vil derfor i neste periode satse på det vi vet virker: Flere gode lærere og mer tid til undervisning. Derfor vil SVs hovedinnsats i de neste årene både være mot styrking av skoledagen og økning i antallet lærere i skolen. For det er kun på denne måten vi kan bygge framtidas kunnskapssamfunn der alle barn får like muligheter til å lykkes. For SV er fornøyd med det vi har klart å få til, men vi er utålmodige og vil mye mer.

Derfor er det viktig at du velger SVs skolepolitikk i valget 14. september. For det er ditt valg!

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

For det er SV som er partiet for fagorganiserte i 2009. Eller Rødt scorer også bra, men en stemme til dem vil ikke akurat gi veldig stor uttelling i praktisk politikk, vil den? De er jo ikke representert i dag og har jo ingen reell sjanse til å bli det i neste periode heller i Nord-Trøndelag. Så da får dere heller velge da…

Stemme Rødt for å markere deg, eller stemme SV for å skape radikal forandring.

Jeg er i hvertfall sikker på hva jeg vil at dere skal stemme. Jeg vil at fagorganiserte skal stemme på det partiet som best ivaretar deres interesser. I 2009 er dette SV, uten tvil.

Og bare for å understreke det, Senterpartiets Lars Peder Brekk, Høyres Lars Myraune og Kystpartiets Kjerstin Elveland besvarte ikke henvendelsen.

Her er hele Fellesforbundets Valgfolder 2009

Her er alle partienes svar for stortingsvalget 2009, så kan du avgjøre selv.