Men jeg tror jo også at Kristin Halvorsen har rett. Det folk flest stemte på i 2009 var det rødgrønne regjeringsalternativet. Folk flest vil nok ikke i 2009 ha en ren Ap-regjering eller et tyngdepunkt til høyre for dagens regjering. Men likevel er det selvsagt at vi i 2009 vil få et tyngdepunkt som kanskje ligger lenger til høyre i politikken enn i 2005. Det viktige spørsmålet er om dette vil føre til en kursendring i feil retning i forhold til det velgerne vil ha eller om vi klarer å “ro” det i land også denne gangen.

SVs forhandlingsutvalg skal i denne uken sette seg ned for å påvirke den kursen som skal stakes ut. SV er klare på mange områder, og har til dels snudd Ap i flere saker allerede. Et så miljøbevisst Ap som det vi ser i dag ville ikke vært mulig uten et sterkt SV. En så tydelig endring i fordelingspolitikken ville ikke vært mulig med et svakt SV. Og faktisk, det har ikke vært like lett å tale fagbevegelsens sak uten de holdningene SV nå bærer med seg inn i regjeringen.

Derfor vil SV fortsatt ha ei hånd på rattet og vil være konstruktive bidragsytere til en ny regjeringspolitikk. Og derfor stiller SV klare krav til en tydelig dreining av politikken enda lenger til venstre. For ”Soria Moria 1” var sin tids mest radikale regjeringsplattform i Europa. SV forventer at ”Soria Moria 2” er enda mer radikal.

Slik at justeringen også kan bli en mye tydeligere kursendring slik at folk flest får det mye bedre!

I dag er det 16. september. Jeg skrev ikke mye her den 15. Over tid har jeg lært at du skal la det gå en dag til. La det synke inn litt. De tankene jeg gjorde meg i går er langt fra de jeg har i dag. Derfor er det mye sant i det å vente litt. Refleksjon lærte jeg meg at var viktig i den tiden jeg jobbet sammen med lærerutdannerne. Og jeg har reflektert! Både opp og ned, og ikke minst til høyre og venstre.

For jeg har tro på at det er venstresidas tankegods som er det riktige i en verden fylt av turbokapitalister og deres tilhengere. En verden hvor egen lykke oftest blir målt i kroner på konto og de enkle målbare tallene og individuell rangering. Den verden som jeg vet kan bedre. Men faen heller. Hvorfor ser ikke alle det? Er det jeg som er blind?

”Dessverre” tror jeg ikke det. For jeg er ikke den som ofte er full av meg selv. Jeg er ikke meg selv nærmest jeg. Jeg bidrar i lokalsamfunnet, fordi jeg ser verdien av å stå sammen. Jeg drar min del av lasset, fordi jeg vet at en gang er det jeg som trenger å bli trukket. For hvis jeg ikke stiller opp for andre, hvem er det da som orker stille opp for meg den dagen jeg trenger det?

Men dessverre er ikke alle som meg. Jeg tror det bor utrolig mye godt i mennesker som stemmer både Arbeiderpartiet og Høyre også, men dessverre er det ikke nok i dag. For engasjement for miljø og rettferdig fordeling er ikke fordelt jevnt ut over landet. Dessverre! For det er slik at det nok er flere som ser på lommeboka som veien til lykke. Dessverre!  Og veien til venstre, den ble litt mer krokete enn jeg hadde tenkt meg. Dessverre!

Men jeg er overbevist om en ting jeg. At veien ikke alltid trenger å gå den retteste veien. Av og til er det omveier som gir deg den beste opplevelsen. Og min omvei starter nå. Min gyldne omvei, som vi i Nord-Trøndelag snakker om. Og min omvei er ikke å forakte heller. For det er mye læring i det å gå den veien. Av og til blir veien en del av målet også!

Og om fire år er det nytt valg. Da skal jeg ha brukt de neste fire årene vel og skal ha gjort mitt for at den gyldne omvei blir til veien til venstre. For det fortjener folk flest. At det er noen som bryr seg om dem og ser lenger enn nesetippen sin. Og jeg ser allerede mot neste veivalg jeg!

Rune Hegge
En som virkelig vil!

Personlig synes jeg egentlig at det er det som skjer i mellom valgkampene som er det viktige og som jeg gjerne vil måles på. For da handler det om å sette ord ut i handling, og for mange er det ikke like lett å gjennomføre løfter som det å love dem ut. Det er det som er det som er synd med dagens politiske system. At det er mulig å love gull og grønne skoger, for så å slippe unna med det.

Nå skal ikke jeg bli en voldsom tilhenger av markedstenking i politikken, men det er besnærende å si at dersom valgkamp hadde vært en ordinær bedrift, så hadde mange politiske partier blitt annmeldt for brudd på markedsføringsloven. For å ha drevet med villedende markedsføring. For løftene er mange. Utrolig mange. Og det er tilnærmet helt umulig å holde dem alle. Derfor har jeg stor respekt for de politikerne som faktisk klarer å holde roen og si at “…vi ønsker oss en endring i kurs, men det vil ta tid å komme dit vi vil…”

For Norge er er ikke en Formel 1 bil. Norge er et digert tankskip (unnskyld om metaforen kanskje støter noen i disse utslippstider). Et tankskip som faktisk tar lang tid å stoppe. Og det å snu er en prosess som må planlegges nøye slik at man ikke går på grunn. For selv om kursendringen er påkrevd, må vi ikke bli så navlebeskuende at vi tror at tankskipet vårt kan snu på femøren. For det kan det ikke!

Det er altså lett å falle for fristelsen å love bort alt. Heldigvis er jeg ikke på det nivået i politikken ennå at jeg har noen myndighet eller mulighet til å love bort slikt, men man vet jo aldri. For jeg kan godt tenke meg en dag å være 2. styrmann på ei skute som føres mot en kurs jeg er enig i. Men jeg vil at kapteinen min skal ha realistiske tanker om hvordan vi skal komme dit. For det er ofte veien dit som er like viktig som målet vi ser i det fjerne…

Derfor har jeg jobbet mye for å vinne dette valget i 2009. Ikke ved å love ut alt mellom himmel og jord og heller ikke ved å tro at alt er lett. Men for å få folk flest til skjønne at det koster mye energi å snu ei skute som er på feil kurs. Men en mann kan ikke gjøre det alene. Å snu tankskipet Norge krever mange hender som drar i lag. Det er derfor jeg ønsker å samarbeide med for eksempel Arbeiderpartiet. Men om skuta begynner å miste fokus på retningen, ja da får jeg heller jobbe med å finne en ny kaptein eller kanskje en litt mindre båt.

Vel nok om det, det var bare noe jeg hade lyst til å si dere, sånn helt på slutten av en lang valgkamp. For jeg føler at det jeg har gjort denne gangen kanskje har opplyst noen av dere bittelitt. Og da er ett av mine delmål nådd. For nå er det opp til dere. Der er du som på mandag skal avgjøre kursen. Og selv om jeg ærlig og oppriktig mener at det aller viktigste i et demokrati er at alle gjør seg opp en bevisst mening om politikk og partier og at dette fører til at du faktisk kommer deg ut av sofaen og stemmer, så vil jeg også si at det langt fra er uvesentlig hva du stemmer.

Men det er faktisk ditt valg. Om du så stemmer Frp. For du må klare å se deg selv og familien din i øynene den dagen valgløftene kanskje ikke er så rosenrøde lenger. Og kanskje du faktisk har funnet ut at kursen DU valgte gikk helt feil. Vel da kan du også gå litt stille i dørene en stund og si til deg selv at “…det er jo bare fire år til neste gang…”  Men det er du som må leve med konsekvensene, bare så det er sagt.

Uansett hva du velger, så får du ha et godt og bevisst valg!

Jeg vet at Lars Sponheim vil finne sin forsvarsposisjon/skyttergrav og hevde at han kun har angrepet Kristins uttalelser (selv om Lars nok med sin store fantasi har funnet på deler av sitt såkalte ”sitat”). Men Sponheim glemmer så fryktelig fort at det inntrykket han skaper er at den kanskje tydeligste partilederen i kampen mot fattigdom, er at Kristin feiler.

Jeg tør påstå at jeg kjenner Kristin jeg. Jeg kjenner engasjementet hennes for de som har minst. Hele SVs politiske plattform er bygd opp rundt mantraet om rettferdig fordeling. Jeg vet at Kristin har kjempet en kamp hele sitt politiske liv nettopp for å utjevne all urettferdighet. Og i det perspektivet bør Sponheim og Høybråten skamme seg for å skape et annet inntrykk.

For hva gjorde Lars for å fjerne fattigdom i regjering? Hva gjorde Dagfinn? For dere sitter i glasshus og kaster stein. Den forrige regjeringen turde ikke en gang snakke om å løse problemet de, og den sittende regjeringen har gjort mye for å ta tak i dette og har også løst mye. Men jeg skal også innrømme at dette dessverre ikke har vært nok.

Og nå øker fattigdommen i Norge, og det blir ikke bedre av at vi stemmer på andre partier enn SV i neste valg. For det blir ikke mer rettferdig fordeling av å velge et samfunn hvor forskjellene øker med en individualistisk politikk som Høyre og Frp er forkjemperne for. Skal vi fjerne fattigdommen, trengs det fellesskapsløsninger. Både på inntektssiden og på tiltakssiden.

Og jeg må også nevne at journalistene i NRK og TV2 så til de grader bommer på egen rolle. For den viktigste oppgaven til en journalist mener jeg er å finne sannheten og å speile samfunnets realiteter. Nå gir dere et enkelt flott menneske ”skylden” for samfunnets fallitt. Og jeg skjemmes over at dere ikke ser deres egen rolle! Dere havner selvfølgelig fort i samme forsvarsposisjon som Lars, men tenk på inntrykket dere skaper som opinionsdannere. For dere har farlig mye makt i mediesamfunnet vårt.

Men 14. september skal folk flest i Norge velge. Dessverre tror jeg at for mange har lest overskriftene og vissvasset fra enkelte partiledere og nøyer seg med det. Men husk at da vil resultatet bli et mye kaldere samfunn enn det Kristin Halvorsen kjemper for.

Men det er DITT valg.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

NRK har i dag kåret de beste og de verste slagordene i årets valgkamp. Og jeg er jo selvfølgelig ikke overrasket over det partiet som også her kåres til vinner.

Jeg trenger vel egentlig ikke si mer enn å referere “dommerne”

SV: «Ulike mennesker. Like muligheter»

Ringdal: – Tydelig løfte, formulert effektivt. Følelsesappell og retning. The winner.

Hartmann: – Oppleves som troverdig i forhold til det de står for, uten at det ligger noe nytt i budskapet.

Aasheim: – Et slagord man enten liker eller misliker, men allikevel et av de beste. SV prøver ikke å tekkes alle, men byr på en nesten poetisk fremstilling av sitt politiske prosjekt. Den speilvendte ordstillingen er et klassisk og retorisk grep, og alliterasjonene bidrar til at det klinger relativt bra.

Men like morsomt er det jo å lese de andres valg av slagord (mer eller mindre slagferdige varianter altså!)

Jeg ble jo litt overrasket over at ingen av de jeg til nå har spurt har gjort akkurat det. Jeg skulle forstått det om de bare hadde lest programmet til det partiet de skal stemme på, men dessverre, alt for mange hadde ikke gjort det en gang. Da fikk jeg litt sånn bakoversveis, som det heter. For de samme menneskene er jo overbeviste om at deres parti er det beste på denne jord.

Vet du, jeg har full respekt for en som vil stemme Frp jeg, når de har satt seg inn i partiets program og også har lest alternativene. For da gjør du et bevisst valg. Da tar du stilling til hvordan du mener livet ditt bør organiseres. Og om du fortsatt mener at Frp er det beste for deg og samfunnet rundt deg, ja da skal ikke jeg klage. For det bevisste valget som er begrunnet ut i fra realiteter og ikke overskrifter, det skal respekteres i et demokrati.

Men hva er det som skjer? Jo, folk flest leser overskriftene i valgbrosjyrer. Glansede dokumenter som egentlig bare forteller deg det du har lyst til å vite. Som forsøker å definere deg som målgruppe og hvordan du enklest mulig, med ferrest mulig ord, kan overbevises om at din stemme fortjener å få den eller den verdien. Disse papirene jatter med deg og viser frem et bilde av virkeligheten som kanskje ikke stemmer med det som kommer til å bli virkeligheten etter valget. Farlig å si vil nok mange hevde, jeg er jo tross alt politiker som er med på løpet selv. Men dette er helt ærlig talt! For det er umulig å forklare god politikk med få ord og overskrifter.

For folk vil ofte ha endring. Det er ikke måte på hvor dårlig det er i samfunnet rundt oss. Det er ikke måte på hvor mye vi skal forakte de som rømmer fra sitt eget land i frykt for sitt liv. Det er ikke måte på hvor onde “de andre” kan være i møtet med det prektige norske folket. Det er ikke måte på hvor dårlig skolen, eldreomsorgen og helsevesenet er. Og alle de andre har selvfølgelig fasiten på hvordan det skal løses. Sånt appellerer til folk flest, dessverre. Og snylterne i samfunnet, enslige mødre, narkomane, uføretrygdede… de kan vi også gjøre noe med. Forunderlig nok stemmer mange av disse også på de som vil dem til livs.

Men hvis noen har fasiten, hvorfor er ikke dette gjort for lenge siden? Hvorfor gjorde ikke Arbeiderpartiet noe sist de satt alene i regjering? Hvorfor valgte ikke Høyre annerledes sist de hadde en lengre periode i regjeringskontorene? Kanskje fordi den fasiten vi tror vi har endrer seg hver eneste dag. Kanskje fordi overskrifter ikke løser noen problemer, men at de kan skape langt fler?

Og lommeboka trenger alltids å fylles opp. Også i verdens rikeste land, hvor vi har så mye at vi egentlig ikke har noe som helst å klage på. Det er utrolig viktig at bensinen vi fyller på tanken er så billig at vi kan smile hver gang vi tråkker pedalen i bunn. Uten at vi trenger tenke på at hvert eneste gram CO2 som bilen spyr ut er med på å ødelegge mulighetene for fremtidige generasjoner. Og for ikke å snakke om billig sprit og billig røyk, og billig alt mulig. Det er ikke måte på hvor bra verden skal bli om vi bare får til dette.

Men verden består av så uendelig mye mer enn overskrifter og billig sprit. Det samfunnet vi lever i er ikke tuftet på annet enn at vi alle er med og bidrar det. Det vil si at man yter etter evne og får etter behov. Dette er lett å glemme når du står ved bensinpumpa. Men den dagen du trenger hjelp og ikke har forsikring eller råd til å ta kontakt med det flotte private sykehuset. Ja da kan du ringe meg og fortelle meg at “… det sto jo ingenting om dette i partiprogrammet du ikke har lest…”

For jeg har lest partiprogrammer jeg. Og jeg har satt meg inn i politikken. For det er ikke sikkert at jeg heller alltid har stemt SV, men jeg har etterhvert skjønt det jeg. For før jeg valgte å bli medlem i SV så leste jeg nøye alle programmene. Og forsøkte å forstå hva det dreide seg om. Ja, jeg brukte mer enn ti minutter også på hvert program, men jeg vet i hvertfall. Jeg vet hva som vil være til det beste for folk flest.

Vet du?

“Frps egentlige partiprogram, det er gårsdagens VG det”

For sånn går det når man alltid skal halse etter det man tror er de enkle meningene og ikke tar seg tid til å faktisk ta et standpunkt før lettlestpressen har slått det opp i krigstyper.

Men Frp har jo et poeng… folk flest venter vel også til det er slått opp i media før de tar et reelt standpunkt. Uansett om det er SV som har kjempet hardest mot slike saker åpenbart urimelige forhold i alle år!

Men da har SV de rette meningene i hvert fall. I verste fall har SV et pedagogisk problem. Vi formidler ikke godt nok det folk flest vil være helt enige i. Men det kan vi løse, om du vil!

For en dag tar du deg kanskje tiden til å lese litt mer om det vi mener (før VG slår det opp) også. Om om du har lyst til å spørre om noe så er jeg i hvertfall veldig klar for å svare.

Partiprogrammene er jo litt kjent for mange, og ellers så er mange verdier og meninger kjent i enkeltsaker. Men det aller viktigste er kanskje egentlig ikke å finne ut hva partiene mener, men å få de partiene som du sympatiserer med til å ta spesielt opp de sakene du vil gjøre noe med.

Og derfor kommer denne utfordringen. Fra meg til deg. Hva om du forsøker deg på noen tanker om det viktigste for deg i dette valget. En eller flere saker. Og om du kunne tenke deg å si litt om hvordan du kunne tenke deg at jeg eller noen andre skal jobbe  med dette, hadde de tjo vært optimalt. For selv om jeg er kandidat for mitt parti og har et partiprogram jeg mener er det beste for framtida til dette landet, så er det masse rom også innenfor programmet til å finne de aller viktigste sakene i et perspektiv som er nærmere deg selv enn de sakene jeg kanskje selv aller først tenker på.

Så kom igjen folkens. Gi meg et tips. Skriv litt om det du vil at sentrale politikere burde jobbe mer med, så skal jeg love å svare deg uansett. Jeg kan jo selvfølgelig ikke love å være enig med alt du ønsker deg, men jeg synes det er flott å lytte.

Nå er landsmøtet over for denne gangen. Og med oss i bagasjen har vi masse påfyll som vi skal ta med oss ut i valgkampen. En valgkamp som kommer til å bli tøff og som vi må jobbe masse i. Skal vi berge mandatet denne gangen krever det utrolig mye av hver og en av oss.

For på dette landsmøtet har vi hatt mange utrolig gode debatter. Vi har hatt en del utfordringer, men ikke minst har vi vunnet mange seire. For vi har klart å være svært tydelige på oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen uten å gå i fella Venstre gikk i ved å stille absolutte ultimatum.

Og vi har klart å samles om at det finnes alternativer til krig i Afghanistan hvor både soldater og sivilbefolkningen lider seg gjennom en prosess som uansett kun vil kunne løses gjennom dialog og samtaler.

Og vi har klart å finne veien gjennom debatten om klimautfordringene og det disse vil bety for hver og en av oss i framtida. Hvordan vi alle må dra lasset og hvordan SV sitter i førersetet og er det partiet som er pådriver for å gjøre samfunnsendringer som monner.

Og vi har klart å komme frem til løsninger for den nye skoledagen hvor fysisk aktivitet, kulturskole, andre aktiviteter skal være det som gir MER kunnskap, ikke mindre. For den nye skoledagen handler om å se hele kroppen i sammenheng. Å se på det fysiske i sammenheng med læringsevnen.

Og vi har klart å finne en tredje vei i fildelingsdebatten. En debatt hvor det virker som om SV er det eneste partiet som ser at samfunnet utvikler seg og at musikk ikke omsettes på tradisjonelt vis lenger. Hvor vi er nødt til å ta framtida innover oss i dag. For noen er det faktisk også nødvendig å ta nåtida innover seg.

Og vi har klart å gjennomføre et møte hvor politikk har stått i fokus. Hvor media harrvært litt desperate på jakt etter konflikter som de “dessverre” ikke har klart å finne. For SV er et parti med kraft det. Et parti som virkelig vil noe. OG et parti som har evnen til å gjøre noe, å forandre noe, å skape noe.

Et parti jeg forøvrig er STOLT av å være medlem av.

Takk for nå i denne omgang. Dette vil være det siste reisebrevet fra Landsmøtet. Her på Flesland er det nå kun timer til jeg er hjemme. Men jeg lover at jeg skal komme tilbake til mange av de enkeltsakene som jeg har vært gjennom. Kanskje ser du meg i media med det også. Og om du treffer med på gata… ikke nøl med å stille spørsmål. For jeg setter utrolig stor pris på å svare jeg. På alt!

So long!

I Trønderavisa i dag, 17. februar 2009, gjentar Venstres 3. kandidat i Nord-Trøndelag Håkon Alstadheim, at Venstre vil stille ultimatum i evt. regjeringsforhandlinger om at det ikke skal settes i gang oljeboring i Lofoten og Vesterålen med Venstre i regjering. I SV er det oppløftende at Venstre også går i mot denne trusselen mot Norges største matfat, men hva vil dette gjøre med regjeringsalternativet til Lars Sponheim?

Det er nok engang slik at det kun er i en allianse med Høyre at partiet Venstre vil kunne finne en plass i regjeringskontorene, men jeg kan ikke forstå at velgerne til Høyre vil kunne akseptere at det ikke startes oljeutvinning utenfor Lofoten hvis Erna er statsminister. Når Venstre stiller ultimatum omkring dette, så kan ikke jeg se at dette regjeringsalternativet kan være særlig levedyktig ut i neste periode.

Uansett, enten er det regjeringsalternativet til Venstre som er utydelig og i faresonen, eller så er det kun Venstres toppkandidater som er utydelige og mangler styringsforståelse. Kanskje det viser seg at Venstre i Nord-Trøndelag uansett ikke er et godt alternativ i valg?