– Kom med kuttlista, Elverum

Tillitsvalgte i omsorgssektoren i Stjørdal frykter stoppeklokke-omsorgen nå blir enda tøffere.

Nå ber de ordfører Elverum ta politisk ansvar og legge kuttlista på bordet. De tillitsvalgte oppfordrer også ansatte, brukere og pårørende til å bruke stemmeretten ved lokalvalget.

Stoppeklokka

De tillitsvalgte i Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen forteller om en knalltøff arbeidshverdag som blir styrt av stoppeklokka.

– Vi har satt av tilmålt og nøye kalkulert tid til hver bruker. Da handler det om tilmåling av tid i minutter, sier tillitsvalgt May-Lis Skrede i Sykepleierforbundet.

De tillitsvalgte registrerer at sjefene i omsorgsetaten har identifisert seks millioner kroner som det nå skal spares inn på.

Før valget

– Vi forstår at det er veldig ubehagelig for politikerne å diskutere omsorgskutt rett før valget, sier tillitsvalgt Bjørn Gyland i Fagforbundet.

Han representerer seks hundre ansatte i omsorgssektoren i Stjørdal og ber om at rådmann og ordfører tiltakslista over innsparinger nå blir lagt på bordet.

– I en etat der 80-90 prosent av utgiftene handler om lønn og ansatte, er det helt utrolig om det kan spares 16 millioner kroner med “kulturendring”, som det snakkes om, sier Gudrun Lidal i Fellesorganisasjonen.

De tillitsvalgte er redd den store smellen nå kommer etter valget. De summerer kjapt 16 millioner kroner til rundt 30 årsverk.

via – Kom med kuttlista, Elverum | bladet.no.

Knalltøft

May-Lis Skrede og sykepleierforbundet har merket seg at fagteamene nå skal inn i bildet i sterkere grad og vurdere tjenestetilbudene som skal tildeles brukere og pasienter.

– Vi har allerede en knalltøff stoppeklokke-omsorg i dag der det handler om minutter. Nå skal regimet tydeligvis bli enda tøffere, frykter hun.

– Politikerne peker på at det er lite klager og få avviksmeldinger i omorgstjenesten?

De tillitsvalgte peker på at det kanskje ikke er så rart.

– Vi jobber med mennesker. Når noen i tjenesten er borte fra jobb, så løper kollegaen enda fortere for å dekke opp, sier Bjørn Gylland.

Han mener at mange avvik rett og slett dekkes opp av lojale ansatte nettopp fordi de er så engasjert i brukerne som de skal ta seg av. Det er knalltøft å si nei til et menneske som ber om hjelp.

Har ikke tid

– Vi vet om flere tilfeller der pleierne rett og slett ikke har tid. De prioriterer ikke å skrive avviksmeldinger når de heller må yte omsorg, sier May-Lis Skrede.

De tre fagforeningene har fått klare signaler fra sine medlemmer om at den siste sommeren har vært knalltøff i omsorgstjenesten i Stjørdal., I enkelte enheter ligger sykefraværet på tjue prosent.

Sykefravær

– Vi frykter at sykefraværet vil øke enda mer utover høsten når de faktiske kuttlistene kommer, sier Bjørn Gylland.

Han peker på en systematisk underbudsjettering i omsorgstjenestene gjennommange år. De ansatte forteller om en stadig hardere prioritering og krav til effektivisering.

Noen enheter har ikke en gang fått penger til å dekke opp grunnbemanningen sin, sier han.

Stjørdal SV har omsorg for Stjørdal

Stjørdal SV vil i kommende kommunestyreperiode
prioritere følgende omsorgstiltak:

Men driftskostnader er et poeng. Et annet viktig poeng er diskusjonen om lån og kommunale garantier. Rådmannen mener kommunen må stille med garantier på 200 millioner kroner. På den andre siden har vi styrelederen i utviklingsselskapet som mener kommunen må garantere for 450 millioner. Altså et avvik på 250 millioner. Mye penger, men fortsatt bare lånegarantier vil mange si.

Men det vi må tenke på er den risikoen som kommunen pådrar seg om vi garanterer for beløp i denne størrelsesordenen. Hva skjer om driftsselskapet etter kort (eller lengre for den del) tid ser at dette ikke går rundt med de relativt ambisiøse forventningene til bruk av huset? Jo, som privatrettslig selskap vil de kunne slå seg konkurs, og hvem sitter da igjen med hele ansvaret? Jo du, jeg og alle andre i Stjørdal. For da må Stjørdal kommune overta og betjene hele låneporteføljen.

En aktør jeg savner her er det voldsomt positive næringslivet. Dette prosjektet er så til de grader kommersialisert gjennom styrerepresentasjonen fra mange private med større eller mindre egeninteresse i dette. Hvorfor må kommunen da stille opp som garantist for hele lånebehovet? Hvorfor kan ikke de private aktørene være med på å dele denne risikoen? Jo, min antagelse er fordi de ikke er helt sikre på hvor bærekraftig dette prosjektet er. Fordi de hele tiden gjør seg analyser på avkastning av investert beløp.

Til nå har private aktører skutt inn i overkant av 3 millioner i prosjektet mens kommunen kan se ut som om de må bære resten (inklusive risiko) av de 540 millionene dette gildet koster. Da synes jeg det er på tide at kommunen tar kontrollen også og sender de private på gangen, for de har tydeligvis ikke tenkt å være særlige tunge økonomiske bidragsytere før de er sikre på å tjene penger på min og din kulturopplevelse.

Og helt tilslutt må jeg også nevne at det er fortsatt usikkerhet om hva dette gildet vil koste lag og foreninger i form av leie. Tallene finnes nok helt sikkert, men det gjenstår at noen presenterer dem på en ordentlig måte. For dette prosjektet er helt avhengig av at lag og organisasjoner faktisk benytter seg av de ulike tilbudene i større grad enn det som kanskje er tilfelle i dag. Om dette er mulig kommer helt an på leiepriser.

SV har presisert at vi er for kulturhus. I utgangspunktet ville vi ha det ved Rådhuset, men den kampen tapte vi. Kulturhus er bra for innbygerne i Stjørdal og minst like viktig som en storhall, eller ishall for den del som andre har begynt å kjempe for nå, men alt har sin grense. Om vi gjennom dette må kutte i skole og omsorgstjenester eller faktisk, om vi gjennom dette hindrer skole og omsorg i å styrkes, så kan ikke SV sitte stille og se på dette. For skole og omsorg er de primære velferdstjenestene i kommunen vår. Kultur er sekundært når de offentlige tilgjengelige pengene ikke strekker til.

Derfor vil SV fortsette å stille krav til kulturhusprosjektet og også være åpen for å spørre folket direkte om råd i forhold til dette. Så kan alle i Stjørdal være med på å ta denne beslutningen. En beslutning som kan være til glede eller sorg i mange år fremover.

Leder.

Takk til styreleder og til konsernsjef for de gode innledningene. Innledninger og orienteringer som er tydelige og gir et klart bilde av hvordan situasjonen i NTE er. Men også innledninger som tildels er skuffende all den tid de ikke klarer å møte utfordringene for den nordtrønderske forbrukeren.

Jeg vil skissere følgende utfordringer:

Kraftbørsen fratar NTE handlekraft

Det er stilt spørsmål om hvor pengene blir av med 3-4 øre i rene produksjonskostnader fram til det forbrukeren betaler på 30-50 øre for samme enhet. Jeg vil peke på at det nok i stor grad er tanken bak en kraftbørs i seg selv som vil føre til at noe av overskuddet vil havne på andre hender enn det var intensjoner om. Kraftbørsen NordPool vil også kunne medføre forpliktelser til salg av kraft som fullstendig vil tømme alle magasiner og som da vil skape en svært kunstig høy pris på vinters tid i Norge.

Innestengt kraft er et problem eller kanskje ikke?

Det er ingen fare for innestengt kraft i Midtnorge viser styrelederen til. Innestengt kraft er den tenkte situasjonen som oppstår om produksjonen er høyere enn det som kan selges noe som da vil føre til lavere pris i prisområdet. Og dette er riktig. Dette fordi det i et normalår vil bli solgt så mye kraft ut på sommers tid at vannmagasinene aldri vil bli fulle nok vinters tid heller.

Men likevel hevder styreleder at vi må bygge økt overføringskapasitet UT av vårt prisområde. Signaler som etter min mening sier at det er viktigere med godt salg ut til Europa enn å sørge for at nordtrønderen har et kostnadsbilde på strømpris som tilsvarer forventningene deres. SELV om dette ikke kanskje gir like god bedriftsøkonomisk profitt. Likevel kan innestengt kraft være god politikk og forretning sett i et samfunnsøkonomisk lys. DET er min påstand.

Det er manglende politisk handlekraft.

Ja det kan jeg faktisk være enig i. Dessverre peker alt for mange i denne bedriftsforsamlingen på andre forvaltningsnivåer enn vårt eget. Det hjelper ikke å skylde på Oslo når hovedproblemet i dag sitter i denne salen under bedriftsforsamlingens møte.

Ved å gi fra oss styringsretten til et AS, som jeg innser MÅ drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, kan vi ikke lenger instruere direkte ut i fra samfunnsøkonomiske prinsipper. Derfor vil jeg og SV fortsatt ha som mål å kunne snu utviklingen og på sikt omgjøre vår egen hjørnesteinsbedrift til et politisk styrt organ og avvikle NTE som aksjeselskap.

Det er unormal lav magasinfylling

Det er nok tilfelle, men jeg vil hevde at om NTE hadde hatt primært fokus på å sikre stabil forsyning, også med tanke på den prisen nordtrønderen må betale, så hadde dette vært mulig å unngå. Men da må det også være vilje til å redusere salg UT av regionen selv om dette skulle føre til lavere inntjening. Altså er det også her manglende politisk vilje til å ta tilstrekkelig styring til beste for nordtrønderske strømkunder.

Men det er åpenbart positive trekk i orienteringene også.

Bredbånd

En bredbåndsutbygging som er framtidsrettet vil gi bolyst i Nord-Trøndelag. men det vil også gi muligheter for næringslivet til å utvikle seg videre i skarpere konkurranse med sentrale strøk. Slik sett vil denne satsningen være det viktigste enkelttiltaket i NTE som er med på å synliggjøre hvordan samfunnsmotoren NTE kan fungere. For det er kun gjennom subsidiering av dette det er mulig å realisere bredere bredbånd til alle.

NTE Elektro i pluss

Et NTE elektro med overskudd er også en svart positiv tendens. Etter flere år med underskudd er det nå blitt et overskudd som tegner et svært positivt bilde for framtida. Og det er viktig med den satsningen NTE har på å bli tjenesteleverandør på dette området.

ENØK som satsningsområde

Og det er bra å se at NTE velger å satse på nye tiltak som kan bidra til å skape en enda bedre energisituasjon i framtida. Ikke minst ved å ha et tydelig forkus på Energiøkonomisering (ENØK). For det er nok en gang viktig å påpeke at det i Norge er potensiale for å spare 12 TWh med lønnsomme investeringer. Dette tilsvarer utbygging av 18 Altakraftverk. Med ENØK-investeringer som krever noe statlig tilskudd/stimulering kan vi spare 27 TWh noe som tilsvarer 41 Altakraftverk. Er det fortsatt noen som lurer på hvor vi i framtida skal skaffe oss tilstrekkelig med energi? Når vi vet at NTE i dag produserer ca. 4 TWh totalt.

Men en forutsetning for å lykkes med dette vil selvfølgelig også være å ikke spise opp denne gevinsten med økt salg ut av regionen eller betydelig økning i annet forbruk inne i regionen. Min oppfordring vil derfor være at vi tar tilbake den politiske styringen over infrastrukturen som er så umåtelig viktig for folk flest.

Men det må endring til for å lykkes…

Flere politikere og færre bedriftsøkonomer bak rattet

For skal vi lykkes, kan vi ikke satse på at markedskreftene og bedriftsøkonomene skal ha alle hender på rattet. Vi trenger også dyktige politikere som tør å være framtidsrettet og som tør se samfunnets interesser som viktigere enn ei bunnlinje på et regneark. Da trenger vi handlekraftig politisk styring.

For jeg er forsåvidt enige i at det er mangel på politisk handlekraft som har ført oss dit vi er i dag. Dessverre er alt for mange i denne bedriftsforsamlingen så opptatt av å fordele skyld til våre representanter i Oslo, selv om det i bunn og grunn er oss selv som sitter med hovedansvaret. For det er i denne salen vi kan utvise samfunnsøkonomisk handlekraft i stedet for å selge ut nordtrønderske forbrukere på det bedriftsøkonomiske alteret.

SV er eneste parti som vil avvikle NTE som AS

Jeg skulle bare ønske at det hadde vært andre partier i denne sal som ville støtte SV i vår kamp for å omgjøre styringsformen av NTE for å sikre politisk kontroll av denne hjørnesteinsbedriften.

I 2010 reises igjen debatten om aktivitetstilbudene ved Myrtun kultursenter. Sammen med kommunal arbeidstrening, er det igjen en diskusjon om tilbudene skal legges ned for å spare penger. For det er det som er realiteten. Tilbudene er faglig sett meget gode og gir masse tilbake til brukerne og ikke minst til samfunnet vi lever i. Men tilbudene er ikke lovpålagte, og vil derfor til stadighet oppleve å bli utsatt for kuttspøkelset hver gang kommunen sliter litt økonomisk. Og det gjør kommunen som vanlig på denne tiden av året.

SV mener at dette skyldes en konsekvent underbudsjettering over flere år, noe konsekvente budsjettsprekker åpenbart dokumenterer. Riktignok klarer kommunestyret ofte å berge kommunen inn gjennom det som kalles budsjettsalderingen hver sommer/høst. En etterfylling og omdisponering av midler vi ikke hadde full oversikt over ved budsjettårets start. Men likevel er det bekymringsfullt.

For rådmannen får til stadighet kritikk fra sine egne arbeidsgivere, gjennom ordfører og komiteledere, for at han bruker slike signalsaker til å presse frem en diskusjon om en økonomisk krevende situasjon. Selv om ordføreren hver sommer skryter uhemmet den gode økonomien i sitt årlige sommerinnlegg/skryteliste, så er det ikke så enkelt.

Medisinen fra SV er faktisk ganske enkel. Og den burde være mulig å forstå for alle inklusive ordfører og komiteleder i omsorg. Om det bevilges nok penger til sektoren i budsjettene, så slipper vi denne diskusjonen. Om det fortsatt bevilges for lite penger, så vil debatten komme tilbake. År etter år etter år….

Og er det slik at det er for lite penger i kommunen til å håndtere en forventet tjenesteproduksjon, så må vi enten senke utgiftene ved å legge aktiviteten til et nivå hvor vi har inndekning for kostnadene, eller så må vi øke inntektene slik at vi matcher det tilbudet innbyggerne i Stjørdal burde kunne forvente.

Så enkelt er det faktisk, og tydeligvis også så vanskelig. Personlig er jeg glad for at det er valg om ett års tid. Jeg håper mange av dere som leser dette er glade for det samme, for nå trengs det virkelig nye kluter snart, og i SV er vi virkelig opptatt av å ikke fortsette med den medisinen vi nå etterhvert VET ikke virker.

Men vi må være villige til å betale for tilbudet vi skal ha. Stjørdal SV vil fortsette å arbeide for økte inntekter til kommunesektoren i årene som kommer, men vi må også være villig til å i hvert fall vurdere alternativer som midlertidige supplementer til en anstrengt kommuneøkonomi.

Skal vi isolere bort problemene?

Eller la oss gå litt tilbake. De trenger ikke være dårligere mennesker, men skal vi etablere ordninger hvor de isoleres mest mulig fra det normale samfunnet? Skal vi stue dem bort i større enheter, gjerne plassert på et slikt sted at vi ikke trenger å se dem?

I siste kommunestyremøte la Frp frem sitt forslag om å ikke bygge om de eksisterende boligene på Prestmoen, men heller finne et mer egnet sted til denne typen boliger. Jeg klarer ikke å se hva som er mer egnet for bolig, enn hus i et boligfelt. Og jeg klarer ikke å se hvilke grunner Frp har til å ville skyve bort andre, bare fordi de ikke er A4-mennesker. Ja annet en fremmedfrykt og ønske om å skjule menneskets skyggeside da.

Er det ikke best at folk bor der folk bor?

SV vil derimot at mennesker med annen hudfarge eller andre spesielle behov skal få lov til å leve sammen andre mennesker. SV vil at vi alle skal ta ansvar for hverandre, og kanskje de som har spesielle behov kan få den hjelpen de trenger i et varmt og inkluderende nabolag også. For ghetto-tanken, med høy konsentrasjon av brukere med spesielle behov, vil i større grad bidra til å forsterke problemene i stedet for å løse dem.

I Trondheim har de etablert store boenheter for de personene som kommunen nesten har gitt opp. De som ikke kan eller vil rehabiliteres eller hjelpes. Det kan være grunn til å stille spørsmål om dette er riktig, men vi har uansett ikke kommet dit i Stjørdal ennå. Vi har ikke den samme konsentrasjonen av brukere som ikke lenger kan hjelpes. Derfor bør vi alltid forsøke å hjelpe folk i det samfunnet de lever i. Ikke ved å stille dem utenfor.

Det offentlige har ansvaret for omsorgen, men medmenneskelighet er alles ansvar.

SV mener ikke at omsorgen for mennesker i en vanskelig situasjon skal overtas av naboer og omgangskrets. Men SV mener at tryggheten i et godt nabolag kan være en stabiliserende faktor i en behandling eller opplæring som kan virke til beste for individet, mennesket, og også for fellesskapet. Omsorg bør være offentlig eid og offentlig drevet. Men menneskene som bor i Stjørdal har alle rett til å ikke ekskluderes fra samfunnet, verken av det offentlige eller den private omgangskretsen.

Derfor mener SV det blir helt feil med en slik vilkårlig stigmatisering som Frp i Stjørdal ikke overraskende forsøker seg på i denne saken.

For det er mulig for kommunen å peke på hvilke brukere som bør bo hvor, slik at vi ikke får en for stor konsentrasjon av brukere som kan belaste nabolaget så mye at det flytter omsorgen ut av det offentlige ansvarsområdet. Men uansett har vi alle et ansvar for å ta vare på hverandre også. For det er uansett mennesker vi snakker om, og tro det eller ei. En gang kan det kanskje være deg som har behov for hjelp.

Rune Hegge
Gruppeleder SV

Hele tanken bak ordningen med kontantstøtte var at mor (eller far) skulle kunne være hjemme med barnet lenger enn den nøye tilmålte permisjonstiden. En prisverdig tanke all den tid vi ser at samfunnet mister mange av verdiene og holdningene som vi tradisjonelt verdssetter. Men ble det slik? Ble det flere foreldre hjemme med barna?

Det er ikke mulig å finne god nok dokumentasjon på at akkurat dette er tilfelle. For mange som benytter kontantstøtte, så benyttes denne til andre dagmammaordninger enn barnehage. Altså ordninger som ikke er underlagt krav til kvalitet og som i langt større grad også er rene oppbevaringstilbud. Og svært mange mottakere av kontantstøtte finansierer da også svart arbeid i større grad enn det mange kanskje tror.

Det ironiske er jo at kontantstøtten langt oftere brukes etter intensjonene der den kanskje virker dårligst. Nemlig i fremmedkulturelle familier hvor det i større grad fortsatt er vanlig at mor er hjemme og hvor storfamilien fungerer etter prinsipper som kanskje ikke lenger eksisterer i det norske samfunnet. Altså de samme familiene hvor de ytterliggående høyrepartiene hevder at integreringen ikke har kommet langt nok eller at det skapes fremmedkulturelle ghettoer.

På grunn av disse årsakene, og mange til, mener jeg at det er på tide å avvikle hele ordningen i neste stortingsperiode. For den norske staten kan ikke opprettholde et system hvor vi finansierer manglende integrering i fremmedkulturelle familier. Og vi kan ikke opprettholde et system som legger grunnlaget for en svart dagmammaøkonomi hvor den som arbeider ikke har noen sosiale rettigheter eller opptjening av pensjonspoeng. 

Vi kan rett og slett ikke fortsette slik vi gjør i dag når det er lovfestet rett til barnehageplass for de som ønsker det. For det kan ikke være slik at alle skal få betalt når de velger å ikke benytte seg av et offentlig gode. I forhold til denne valgfriheten har høyrepartiene i Norge gått langt over streken mener jeg. Kan jeg etterhvert begynne å kreve “kontantstøtte” for å ikke benytte meg av sykehus? Hva med veier hvis jeg ikke kjører bil?

Nei, nå er det nok dumskap. Fjern kontantstøtten nå og ta grep for å utjevne forskjellene i samfunnet. Ikke forsterk dem ved å gi de som trenger integreringen mest en god unnskyldning til å være hjemme og til å ikke delta.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Dessverre er det ikke en høyredreiing av politikken folk flest i Norge trenger. For Frp er ikke i sum partiet som folk flest vil ha nytte av. Det ser vi klart i saken om rederskatten hvor noen få slipper å betale skatten de i utgangspunktet burde betalt med glede. Og det er klart at Stein Erik Hagen og andre milliardærer vil dra nytte av Frp og høyredreiing, men altså ikke du og jeg. Vi vanlige mennesker vil faktisk få det mye tøffere i årene som kommer om høyredreiinga fortsetter. Og dette har vi ikke råd til.

For Frp-politikk vil kunne bryte ned velferdsstaten i løpet av kort tid. Det som sosialister har bygd opp av velferdsordninger over de siste 50 år, kan forsvinne like lett som det er å putte stemmeseddelen ned i urnen 14. september. For det er veldig lett å rive ned. Å bygge opp tar uendelig mye lenger tid. Og når sikkerhetsnettet samfunnet gir deg gjennom velferdsstaten er borte, gjør det utrolig vondt å falle, slik mange opplever i disse finanskrisetider.

Nå er ikke Ap bidragsyter til å bryte ned velferdsstaten. Men en høyredreiing av verdiene i samfunnet vil gi høyresida i norsk politikk ufortjent mye oppmerksomhet og kanskje troverdighet. Og her bidrar dessverre Ap litt for mye. Med et sterkt SV som får fornyet tillit i valget, kan vi fortsatt garantere en god skole for alle, en verdig eldreomsorg for alle som trenger det, sikkerhetsnett til de som er så uheldige at de mister jobben, et næringsliv som løser flere klimaproblemer enn det skaper, et kulturliv som gir livsglede og nye impulser og ikke minst en medmenneskelighet som ikke sorterer mennesker i gode og dårlige båser.

Men skal vi lykkes med dette er vi avhengige av DIN stemme i år. Din stemme kan gis til et parti som faktisk kjemper DIN sak og som har en reell mulighet til å bli representert på stortinget.

“Men jeg får da nok fra staten?”
For de aller fleste som mister jobben, er NAV veien å gå. For med en inntekt mindre så er det viktig å finne veier i et samfunn hvor penger faktisk betyr ganske mye. Og hos NAV kan du (etter tre dager vel å merke) få inntil 62 % av bruttolønna du hadde som arbeidstaker. Og 62 % høres jo ikke så galt ut. Litt i nærheten av det å være pensjonist, tenker mange. Og den som er arbeidsledig sparer jo litt på å ikke reise til og fra jobben også. Noe som for mange forsvarer det å kutte i inntekten såpass mye. Men er det egentlig sånn? For om du plutselig mister jobben, er det slik at utgiftene plutselig også kuttes?

“Og jeg kan jo bare slutte å bruke så mye!”
For gjennomsnittsfamilien består hverdagen kanskje av betjening av lån på hus og bil, klær og mat til familien, kanskje SFO for et par unger, aviser og telefonutgifter, kulturskole for de aller heldigste som har fått plass der og ikke minst kanskje en liten ferietur for å lade batterier og knytte de uvurderlige båndene en familie trenger. Alt dette er utgifter som ikke er veldig lette å kutte i, og da står man der.

Men vennene og fritiden er jo der fortsatt?”
For i Norge har vi en ny klasse som har hatt gleden av å ha deltatt i arbeidslivet og som har hatt sosial omgang og nettverk som har gitt mye kvalitet. En klasse som på grunn av en internasjonal finanskrise plutselig har opplevd at deres verden rakner og at de mister alle nettverk og omgang med andre. Som opplever en hverdag som til de grader blir tøffere og som ikke har noe rom for det minste slinger. For normalt forsvinner ikke mange utgifter ved at man mister inntekten. Men presset på å klare de daglige gjøremålene øker betraktelig.

“Men staten tar vel vare på meg?”
Derfor er det viktig, synes jeg, at vi tenker nøye gjennom hva vi vil at velferdssamfunnet skal ha av sikkerhetsnett den dagen krisen rammer deg og meg. For kriser kan også ramme litt vilkårlig og kanskje uventet. Og er du først utenfor arbeidslivet, så er det vanskelig å komme inn igjen også. Om vi ikke har gode ordninger som sikrer oss i overgangsfaser. For sikkerhetsnettet i velferdsstaten skal også gi oss tryggheten som skaper positive framtidsvisjoner.

Så får vi bare håpe at det ikke er oss som finanskrisen banker på døren til ved neste korsvei. Men vi skal ikke la være å bry oss om alle andre av den grunn. Og bygger vi ned velferdsstaten som enkelte politiske partier vil, så er det ingen der for å plukke opp restene eller for å hjelpe oss når vi trenger det som aller mest. For finanskrisens ofre kan være nærmere enn du kanskje tror.

Derfor velger jeg og SV å arbeide for å opprettholde en sterk stat med gode velferdsordninger. For det er på denne måten vi bygger framtida, i dag!