Og i Stjørdal foregår det nå en debatt hvor har mulighet til å heve blikket.  For det er vedtatt at det skal bygges nytt kulturhus i kommunen, og det er vedtatt hvor det skal ligge. Vi kan selvfølgelig gjerne fortsette å diskutere om vi har råd eller ikke, men denne diskusjonen skal jeg la ligge akkurat nå. For nå vil jeg benytte anledningen til å utfordre litt på et annet område.

For er det noen som tradisjonelt er sett på som framtidsrettede personer, eller yrkesutøvere om du vil, så er det arkitekter. De tør å utfordre det etablerte, og de tør å se muligheter der alt for mange andre ser problemer. Og her kommer mitt perspektiv. Min utfordring til arkitektene er følgende påstand:

I Stjørdal  kan vi ikke konkurrere med Alexandria eller Oslo på flotte og banebrytende kulturbygg. Men det betyr ikke at vi ikke kan utfordre tradisjonelle forventninger. For et signalbygg i Stjørdal kan ikke konkurrere i antall kvadratmeter eller i høyde over bakken. Eller under for den del som i Alexandria. Men vi kan virkelig konkurrere på det å være fremtidsrettet!

Derfor har jeg følgende utfordring til alle de arkitekter som nå er utvalgt til å bidra i konkurransen om nytt kulturbygg i Stjørdal. La dette kulturbygget bli et signalbygg for fremtidsrettet tenking. La oss møte fremtidas utfordringer i dette bygget som skal bli en verdifull storstue for hele Stjørdal.

For om kulturhuset for eksempel kan oppføres i massivt tre og klimanøytrale byggematerialer. Om kulturhuset kan defineres som et passivt hus, hvor forbruket av energi ikke er større enn det huset i seg selv produserer i form av solfangere eller varmegjenvinning. , eller aller helst et pluss-hus hvor huset i seg selv kan levere energi ut i det eksisterende strømnettet. Om kulturstua kan bli foregangsbygg for miljøvennlige tanker, og på denne måten sette en ny standard for fylket vårt. Ja da vil vi lykkes med å skape et signalbygg som virkelig ruver, om enn ikke i kvadratmeter eller etasjer.

Men dette kommer ikke gratis. Slikt skjer ikke av seg selv. Skal dette være mulig må vi ha visjonære arkitekter som tør å utfordre. Kanskje som tør å utfordre seg selv også. For det er vanskelig og krever mot å tørre å være fremtidsrettet nok. Men jeg er sikker på at blant de arkitekter som er prekvalifisert, vil finnes noen som tør ta denne utfordringen. Som er visjonære nok til å ta samfunnets behov på alvor.

For dette dreier seg ikke bare om et enkelt hus. Dette dreier seg minst like mye om hvordan vi som offentlige institusjoner tør å gå foran som gode eksempler for å ta i bruk den teknologien vi alle vet er nødvendig om vi skal klare å berge jorda vi lever på. Og hvis ikke det offentlige tør satse på de riktige tiltakene, hvordan kan vi da forvente at hver og en av oss skal tørre å gjøre det på hjemmebane.

La oss gjøre dette bygget til noe vi alle kan være virkelig stolte av.  Men skal vi få til det, trenger vi drahjelp fra modige arkitekter som tør å utfordre det tradisjonelle.

Rune Hegge
Sosialistisk venstreparti

Eldrebølgen vil flomme inn over offentlig sektor om relativt få år, og vi gjør for lite for å bygge opp tjenestetilbudet tidsnok. Yngrebølgen er her allerede, hvor vi stadig har flere unge arbeidsuføre som ikke kan bidra fullt ut i samfunnsbyggingen. Og framtidas kunnskapssamfunn henger i en tynn tråd fordi vi ikke har råd til å satse tilstrekkelig på barna. Dette er nåtiden, og samtidig visjonene for framtida. Men mer er mulig!

SVs alternative budsjett og økonomiplan forsøker å gi signaler om økt aktivitet og økt kommunal velferd. Nedskjæringer i det kommunale tilbudet vil føre til en forringelse av det innbyggerne i Stjørdal kan forvente, og er ikke i tråd med de utfordringer som stilles til kommunale tjenester verken i 2010 eller i årene som kommer. Vi trenger mer velferd, ikke mindre.

SVs forslag til budsjett og økonomiplan 2010-2013

Ifølge kommunal rapport viser det seg imidlertid at kun 1 av 3 rådmenn vil eller kan prioritere barnevernet. Derfor er det viktig at dette følges opp gjennom kommunestyrene, og sikrer at det kommunale barnevernet får sin andel av de frie inntektene. 

Stadig flere meldinger

Barneverntjenesten får stadig flere meldinger, og det settes i verk tiltak for en stadig større andel barn og unge. Det er bra. Det er viktig at folk melder fra om bekymringer for omsorgssvikt, og at det gis hjelp der det er behov. I 2008 fikk mer enn 44 000 barn og unge barneverntiltak, det vil si 4,1 prosent av alle 0-17 åringer. Dessverre har ikke antall stillinger i det kommunale barnevernet økt i samme takt som økningen i behovet for tiltak.  Arbeidsbyrden for de ansatte i det kommunale barnevernet har dermed økt betydelig. 

• Kommunenes rapporteringer til KOSTRA viser at antall ansatte ikke har økt i takt med saksmengden i det kommunale barnevernet. Det er langt flere meldinger, undersøkelser og barn i tiltak per ansatt i 2008 enn ti år tidligere. Mens det i perioden mellom 1998 og 2008 har vært en økning i meldinger på 76 prosent og en økning i undersøkelsessaker på om lag 55 prosent, har økningen i årsverk i perioden vært kun 33 prosent. Tall fra kommunenes halvårsrapporteringer viser en økning i antall meldinger første halvår 2009 på 17 prosent.
• Det er store variasjoner fra kommune til kommune når det gjelder arbeidsbyrden for den enkelte saksbehandler i barnevernet. I noen kommuner er forholdet mellom saker som skal behandles og antall ansatte kritisk. Det betyr i praksis at barn ikke får tidlig nok hjelp og i verste fall ikke får den hjelpen de har krav på.
• En del fylkesmenn har undersøkt nærmere meldinger som henlegges av barnevernet. I noen tilfeller henlegger det kommunale barnevernet til dels alvorlige saker preget av vold og overgrep. Meldinger som etter fylkesmannens vurderinger ikke burde vært henlagt.
• I årsrapportene til fylkesmennene går det klart frem at fylkesmennene er bekymret for ressurssituasjonen til mange barneverntjenester i landet. Blant annet viser dette seg i at kommuner ikke har ressurser nok til å løse sine lovpålagte oppgaver i henhold til barnevernloven. Her vil vi spesielt trekke frem:

1.      Frist for gjennomgang av meldinger (1 uke)
2.      Frist for behandling av undersøkelser (3 mnd, i særlige tilfeller kan det utvides til 6 mnd)
3.      Krav om tiltaksplaner og omsorgsplaner for alle barn med tiltak fra barnevernet.

Tabell: Forholdet mellom meldinger, undersøkelser, tiltak og stillinger 1996-2008

Kilder: SSB, BLD

Tabellen over viser at situasjonen år for år har blitt verre. For å komme tilbake til et forholdstall tilsvarende det vi hadde i 1997, er det behov for 1 000 stillinger. I tillegg må vi forvente en fortsatt vekst i antall meldinger, undersøkelser og barn i tiltak i barnevernet.

Regjeringen og det kommunale barnevernet

Fra regjeringens side har vi blitt enige med KS om følgende satsing på det kommunale barnevernet:

• I statsbudsjettet for 2010 sier regjeringen at veksten i de frie inntektene til kommunene legger grunnlaget for at den kommunale barneverntjenesten kan styrkes med 400 årsverk i 2010.
• Jf, statsbudsjettet for 2010 har BLD og KS en felles ambisjon om at de kommunale tjenestene må styrkes med bedre kapasitet, samarbeid og kompetanse. I dette ligger det en felles forståelse om at antall årsverk i barnevernet og tilgrensende tjenester må økes.

For SV er det klart at barnevernet har en svært viktig funksjon som vi ikke har råd til å saldere bort i årene som kommer. Og samtidig som vi erkjenner at det kommunale barnevernet har utfordringer, vil vi også signalisere at SV verdsetter det arbeidet barnevernet bidrar med, selv med så begrensede ressurser.

Rune Hegge
Sosialistisk Venstreparti

Fylkesordfører.

Tiden er kommet for at vi i NT skal forplikte oss til å gjøre mer. Vi bruker i årene som kommer svært mye penger på tiltak som gir oss muligheten til å forbruke stadig mer. Et forbruk som mange mener er en av de største årsakene til utslipp av både klimagasser og miljøgifter. Vi bygger nye veier slik at enda flere skal kjøre store og dyre biler. Slik at vi lettere skal kunne forbruke de fossile energikildene som vi VET på sikt vil ødelegge jorda. Vi utruster oss selv med alle mulige goder, som sikkert for mange er vel fortjent. Men er det fornuftig?

Altakraftverket, som mange sikkert fortsatt husker, produserer årlig 655 GWh energi. Med det som er anslått å være LØNNSOMME ENØK-tiltak i dag, vil vi kunne spare rundt 12 TWh. Det er over 18 Altakraftverk det!

Tar vi med de tiltak som krever litt mer kapital og hvor staten kan være en viktig bidragsyter, kan Norge spare 27 TWh. Om noen kjapt har foretatt litt hoderegning nå så ser det at dette faktisk utgjør over 41 Altakraftverk.

Folkeaksjonen mot bygging av Altakraftverkene hadde på sin topp over 20000 medlemmer og over 10000 av disse deltok i demonstrasjonene mot byggingen. Det jeg lurer på nå er hvor er ENØK-demonstrantene?

For ENØK-tiltak i dag er ikke noe som vi kan drømme om, noe vi er nødt til å forske frem, noe som ligger som en stripe av håp i en tenkt horisont. Nei, ENØK-tiltakene vi snakker om er i stor grad å utnytte kjent teknologi det. Å faktisk foreta noen valg som gjør oss i stand til å snu. For det holder ikke å bremse fylkesordfører. Vi er nødt til å snu!

Vi vet at vi må gjøre noe, men likevel er vi redde for å forplikte oss. Vi er redde for å faktisk sette oss høye mål for hva vi kan gjøre. Fordi det kan gå på bekostning av noen av de godene vi unner oss i disse velstandstider. Vi er til og med redde for å si at vi, det offentlige i NT, skal gå foran med et godt eksempel og VIRKELIG satse på det som fungerer.

For vi vet vi er på vei i feil retning. Vi vet vi har så store utfordringer at vi ikke kan overse dem lenger. Vi vet at det er vårt eget handlemønster som er det viktigste grepet som vi kan gjøre for å snu kursen. Så hvorfor gjør vi det ikke? Hvorfor er vi så redde for å overlate en fungerende verdensøkologi til våre egne barn og barnebarn? Hvorfor velger vi å ofre all fornuft på verdensøkonomiens alter

Tidligere denne uka så jeg en dokumentar på TV. Dokumentaren tok opp de problemene verden står ovenfor. Ved hjelp av relativt kraftige bilder og historier blir vi fortalt at en annen verdensordning er nærmere enn vi kanskje frykter. Vi vet at isen på Nordpolen er på sitt tynneste noensinne. Vi vet at isen på Grønland er den som nå kanskje trues mest.

Og la oss ta det som utgangspunkt fylkesordfører. Isen på Grønland er en vannmengde som virkelig kommer til å vises når den smelter. Beregninger av ismassene, viser at denne ene forekomsten av is vil utgjøre en forskjell i havnivået på omtrent 7 meter. Til sammenligning ligger Steinkjer stasjon 3,6 meter over havet. Hva hjelper det da å diskutere elektrifisering av Nordlandsbanen? Om isen på Antarktis smelter, vil havnivået stige med uendelig mye mer. Det er variasjoner i beregningene, men tall viser fra 40 meter til 60 meter stigning i havnivået. Forskningssenteret Cicero har beregnet 57 meter.

Hva vil dette gjøre med Nord-Trøndersk næringsliv? Hva vil vi da kjempe for på Skogn? Eller på Aker Verdal? Men ikke minst, hvor skal vi da gjøre av oss, vi som har bosatt dette landet langs kysten og i lavlandet. Om alt vi kjenner ligger under meter på meter med vann? For det er sant at mengden is på jorda følger sykluser og at havnivået har vært høyere før. Og jorda slik vi kjenner den vil overleve også dette. For det er ikke noe problem med en kraftig økning i havnivået, om du er stein. For mennesker derimot, er det veldig vanskelig å leve under vann.

Men tilbake til denne TV-dokumentaren fylkesordfører. Denne dokumentaren tok opp mange ulike kjente problemstillinger. Momenter omtrent alle, unntatt kanskje enkelte sveiseprofessorer, er enige i. Men det viktigste av alt, var ikke at denne dokumentaren viste frem hvilke tekniske utfordringer vi står ovenfor. Nei det viktigste var at det aller meste av tiltak som kan berge oss er kjent i dag. Den viktigste utfordringen vi står ovenfor er nemlig menneskesinnet og det at vi ikke klarer å endre handlingsmønster. For det er gjennom handlinger vi skaper forandring. Men dette har vist seg å være utrolig vanskelig å få til, for hvem vil vel frivillig være med å berge jorda ensidig? Hvis ingen andre hjelper til, hvorfor skal jeg?

Dokumentaren på TV tok altså opp en veldig viktig problemstilling. Den viste oss at det er mulig å snu. Det har vært arter før oss på jorda som selv har forårsaket sin egen undergang. La det være helt klart. Dette er en del av naturens lover at de svake og lite tilpasningsdyktige artene forsvinner og at de som klarer å møte utfordringene får leve. Mennesket er nå i samme situasjon, hvor vi på ikke alt for lang sikt kan være i stand til å utrydde oss selv. Men det er en forskjell…

Mennesket er den første arten som er klar over at vi er i ferd med å gjøre det og likevel fortsetter vi i samme løype.

Tidsaldere kommer og går, dinosaurenes tidsalder kom og gikk, andre tidsaldere har også kommet. Menneskets tidsaldere har vi regnet i begreper som Steinalderen, bronsealderen, jernalderen, industrialdere, kommunikasjonsalderen. Nå har vi dessverre kommet ikke i det som TV-dokumentaren kalte:

The age of Stupid, eller dumhetens tidsalder.

Og jeg frykter at dette kan bli den siste tidsalderen for menneskeheten om vi ikke snart virkelig tar oss sammen!

Mitt håp fylkesordfører er at vi snart i NT kan gå over i håpets tidsalder hvor menneskeheten fortsetter på tross av det vi har dokumentert før. Men da kreves det mot og handlekraft. Mitt spørsmål er da om vi har det i oss. Om dette fylkestinget klarer å gå foran som et godt eksempel til etterfølgelse og faktisk virkelig setter i gang tiltak som monner. For kutt på 20 KWh pr kvadratmeter er en god tanke det. Det er bare så ALT for lite. For fylkeskommunen får også større ansvar for klimaarbeidet. Et ansvar vi er nødt til å ta på alvor.

Men jeg skal avslutte positivt Fylkesordfører. For jeg har tro på framtida og tro på at det vi gjør i dag nytter. Men jeg har kanskje større tro på at neste generasjon vil handle mer. At neste generasjon klarer å se forbi kortsiktige gevinster og forbrukshysteriet. At neste generasjon klarer å ta de nødvendige grep slik at DE klarer å snu.

Derfor er det avgjørende at vi sørger for at den nordtrønderske ungdommen får en kompetanse til å møte framtida på en meget positiv måte. For nordtrøndersk ungdom er de som skal redde framtida, all den tid vi i denne sal ikke klarer å forplikte oss nok til å gjøre jobben for dem…. Og oss… For framtida!

Jan Algar Selin er en av svært mange Stjørdalinger som bryr seg om byen vår. En av mange som ser både fordeler og ulemper med hvordan vi har det rundt oss. I kommunestyremøtet 26. november ble det skapt debatt omkring byen, og ikke minst nærmeste nabo til Rådhuset, det mange kjenner som “Gulbygget.” Et bygg som etter gjentatte rivningsvedtak fortsatt står som et monument over manglende handlekraft. Trist sier mange, og ingen protesterer. For tiden har gått fra dette bygget. en gang kunne huset kanskje vært reddet, men det er for sent nå. Og da er det bare en vei å gå: Bygget må rives!

På spørsmål i kommunestyret ga egentlig ikke ordføreren noen som helst signaler om hva som skal skje, merkelig nok. For dette bygget, eller nærmere bestemt grunnen under det, inngår i kommunens eiendomsportefølje som i sin tur skal medfinansiere kulturhus på Husbyjordet. Jeg vil ikke at dette skal bli en debatt om kulturhus, men å gjøre som Elverum sier, å ikke gjøre noe nå, det er meningsløst. For argumentasjonen om at investeringer på denne tomta er bortkastede fordi den skal selges en gang, holder for så vidt ikke vann lenger. I hvert fall ikke i forhold til rivningsvedtaket.

Gir muligheter, ikke problemer!

Jeg er enig i at det ikke kan oppføres nye bygg på denne tomta nå før alle avklaringer er på plass. Men at det ikke skal være mulig å rive bygget og planere tomta, det stiller jeg meg uforstående til. For kostnadene med riving vil ved salg være en negativ heftelse på eiendommen. Nei da vil jeg heller at kommunen tar i mot tilbudet fra engasjerte innbyggere som Lars Christian Steen, på en nettdebatt på Stjørdalspuls, som sa at om kommunen ba om hjelp så ville nok både privatpersoner,  lag og organisasjoner stille opp for å få fjernet bygget. Ja for all del, kanskje vi har noen samfunnesengasjerte entrepenører også som tar tak i dugnaden. Da kan husest som står der i dag, og skjemmer ut Kjøpmannsgata, være historie innen kort tid.

Ta byen i bruk!

Men hvorfor slikt hastverk spør kanskje mange? Jo jeg mener at det vil kunne gå flere år før dette arealet blir realisert på noen som helst måte. Og i Sv er vi opptatte av at byen vår brukes. Og nedre del av Kjøpmannsgata har lenge blitt beskrevet som et sted hvor det nesten er umulig å drive virksomhet. Ok, da ser jeg for meg andre løsninger jeg. For med den umiddelbare nærheten til Ungdommens Hus burde vi heller gi dem midlertidig bruksrett til tomta. For det er utrolig mye som er mulig om det er vilje og mot til stede.

“Hva har Trondheim til felles med byer som Boston, New York og Paris? Jo en ekte Streetbasketbane i sentrum,” sa Rita Ottervik under åpningen av den første offisielle streetbasketbanen i Trondheim 25. november 2009. En bane som er bygd midt i parkerings. og trafikkområdene på Leuthenhaven.

På denne måten har Trondheim gått foran for å skape trivsel, lek og menneskelig aktivitet i en ellers så innestengt og lett folketom betongjungel. Og like lett som dette kan Stjørdal bli like gode som Trondheim, Boston, New York og Paris. For vi har arealet tilgjengelig, vi har brukerne i umiddelbar nærhet og vi har behov for mer aktivitet i området. Ja jeg kan faktisk ikke se en eneste god grunn til ikke å forsøke dette. I hvert fall ikke når det er åpenbart at riving av gulbygget i realiteten vil føre til en verdiøkning på tomta.

Miljøvennlig gjenbruk!

Og alt som oppføres på tomta kan senere gjenbrukes andre steder om vi er fornuftige nok. For vi snakker om noen nettinggjerder og basketstativer. Det er kanskje ikke mye mer som skal til i tillegg til litt asfalt. Og i tillegg til Streetbasketbane kan materialer fra bygget brukes til å bygge opp en ny skaterampe i sentrum. Ja kanskje det er plass til et lite amfi også. Alt for å skape den aktiviteten som byen så sårt trenger. Og ikke minst for å skape positive tilbud til ungdommen der ungdommen er. Streetbasketbanen i Trondheim ble bygd på en par måneder den, ikke mer. Så muligheten har vi, om viljen er der.

Derfor er mitt opprop i dag:

Riv gulbygget og bygg streetbasketbane og skateramper på tomta. For ungdommen fortjener det vi kan gi dem. I hvert fall om det bidrar til fysisk aktivitet. Også uorganisert

For som andre har sagt tidligere: “I USA er det ikke uvanlig at folk kaster dressjakka for noen minutter streetbasket. Nå gjenstår det å se om dette er tilfelle også her” For banen kan bli tøff den. Spørsmålet er om stjørdalingene er tøffe nok!

Og jeg skal garantere at jeg blir med på den første streetbasketkampen selv også. Og jeg utfordrer alle de politiske partiene i kommuenn vår til å stille lag også til den første turneringen på “Stjørdal Streetarena.”  Kanskje streetbasket kan bli fast innslag før alle kommunestyremøter også? For å dempe noe av konfliktnivået i salen?

Skal vi isolere bort problemene?

Eller la oss gå litt tilbake. De trenger ikke være dårligere mennesker, men skal vi etablere ordninger hvor de isoleres mest mulig fra det normale samfunnet? Skal vi stue dem bort i større enheter, gjerne plassert på et slikt sted at vi ikke trenger å se dem?

I siste kommunestyremøte la Frp frem sitt forslag om å ikke bygge om de eksisterende boligene på Prestmoen, men heller finne et mer egnet sted til denne typen boliger. Jeg klarer ikke å se hva som er mer egnet for bolig, enn hus i et boligfelt. Og jeg klarer ikke å se hvilke grunner Frp har til å ville skyve bort andre, bare fordi de ikke er A4-mennesker. Ja annet en fremmedfrykt og ønske om å skjule menneskets skyggeside da.

Er det ikke best at folk bor der folk bor?

SV vil derimot at mennesker med annen hudfarge eller andre spesielle behov skal få lov til å leve sammen andre mennesker. SV vil at vi alle skal ta ansvar for hverandre, og kanskje de som har spesielle behov kan få den hjelpen de trenger i et varmt og inkluderende nabolag også. For ghetto-tanken, med høy konsentrasjon av brukere med spesielle behov, vil i større grad bidra til å forsterke problemene i stedet for å løse dem.

I Trondheim har de etablert store boenheter for de personene som kommunen nesten har gitt opp. De som ikke kan eller vil rehabiliteres eller hjelpes. Det kan være grunn til å stille spørsmål om dette er riktig, men vi har uansett ikke kommet dit i Stjørdal ennå. Vi har ikke den samme konsentrasjonen av brukere som ikke lenger kan hjelpes. Derfor bør vi alltid forsøke å hjelpe folk i det samfunnet de lever i. Ikke ved å stille dem utenfor.

Det offentlige har ansvaret for omsorgen, men medmenneskelighet er alles ansvar.

SV mener ikke at omsorgen for mennesker i en vanskelig situasjon skal overtas av naboer og omgangskrets. Men SV mener at tryggheten i et godt nabolag kan være en stabiliserende faktor i en behandling eller opplæring som kan virke til beste for individet, mennesket, og også for fellesskapet. Omsorg bør være offentlig eid og offentlig drevet. Men menneskene som bor i Stjørdal har alle rett til å ikke ekskluderes fra samfunnet, verken av det offentlige eller den private omgangskretsen.

Derfor mener SV det blir helt feil med en slik vilkårlig stigmatisering som Frp i Stjørdal ikke overraskende forsøker seg på i denne saken.

For det er mulig for kommunen å peke på hvilke brukere som bør bo hvor, slik at vi ikke får en for stor konsentrasjon av brukere som kan belaste nabolaget så mye at det flytter omsorgen ut av det offentlige ansvarsområdet. Men uansett har vi alle et ansvar for å ta vare på hverandre også. For det er uansett mennesker vi snakker om, og tro det eller ei. En gang kan det kanskje være deg som har behov for hjelp.

Rune Hegge
Gruppeleder SV

Å bli nominert til fredsprisen som amerikansk president 11 dager etter tiltredelsen, må vel kalles overraskende. For Obama hadde vært president i 11 dager for nominasjonsfristen gikk ut så vidt jeg vet. Er det slik det skal være? Skal Nobels fredspris være en oppfordring til å handle eller en belønning av de som tør å utgjøre en forskjell?

Min mening er krystallklar. Denne tildelingen kan ikke forsvares og vil på sikt undergrave fredsprisens legitimitet. For denne prisen henger høyt i verdenssammenheng. Og nå tar vi bort noe av grunnlaget for dette.

Obama skal ha all ære for sine intensjoner i mange sammenhenger, men vi snakker fortsatt om en leder for den stat som nok er engasjert i flest krigshandlinger rundt omkring i verden både i et historisk perspektiv og i nåtiden. Og Obama sier det vel ganske klart selv også… “Jeg fortjener ikke prisen…”

• Aldri før har miljø og klima gjennomsyret alle politiske områder som nå
• Aldri før har det blitt satset så mye på skole som gjennom ønsket om en minstenorm for antall lærere
• Aldri før har det blitt tatt inn formuleringer om likelønnsløft i regjeringserklæringer
• Aldri før har det vært så mye fokus på distriktspolitikk og bosetting i hele landet

Alt dette på grunn av SV, og ikke på tross av!

Men det har selvfølgelig vært saker som SV ikke er fornøyde med. Det skulle bare mangle i et trepartisamarbeid. Om alle skulle være omforente om alt så hadde jo mange kunne stilt spørsmål om det i det hele tatt hadde vært behov for tre ulike partier.

• Norge har råd, rom og mulighet for en mer human flyktningepolitikk
• Norge har råd og mulighet til å garantere for likelønnsløftet fra regjeringens side
• Norge har ikke råd til å risikere fiskeressursene i Lofoten og Vesterålen

Men på disse områdene fikk ikke SV helt gjennomslag, selv om vi er med på å påvirke beslutningene fortsatt. For det er viktig. SV har hånda på rattet og kan gjennom de neste fire årene påvirke politikken i riktig retning på alle områder.

For jeg er enig i at vi skal ha tydelige reaksjoner mot flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge på åpenbart uriktige premisser. Dette netttopp for å sørge for at de som virkelig trenger hjelp, får dette. Og kriminelle skal straffes uansett om det er nordmenn, østeuropeere eller afrikanene som begår uretten. Og mennesker som har fått endelig avslag bør returneres på en god måte slik at de kan fortsette sitt liv der de skal være, og ikke leve på nåde i lukkede mottak eller interneringsleire. Og ved å ha en hånd på rattet kan vi bidra til at de som virkelig trenger hjelp, beskyttelse og ikke minst integrering får nettopp dette.

Og selv om regjeringen i denne omgang ikke fikk til klare løfter om et likelønnsløft, er det viktig at SV er med på arbeidet sammen med partene i arbeidslivet for å sikre dette i de neste fire årene. For SV vil at partene skal være med på dette arbeidet uansett om vi kanskje har finansielle muskler nok til å vedta det her og nå. Men nå ansvarliggjøres også partene i arbeidslivet slik at ikke vi kommer i en situasjon hvor kjøpekraft øker så raskt at økonomien forverres på andre områder. Og SV skal være med på å sikre både stabilitet og fremgang. Men ikke nødvendigvis slik at vi skal løpe ut og kjøpe mye mer, men heller slik at vi kan sikre fremtidige generasjoner det beste vi kan gi dem.

Og SV mener vi har kunnskap nok til å vedta varig vern av Lofoten og Vesterålen. Fordi vi vet at kunnskapen aldri vil kunne garantere at fødestua til den siste torskestammen ikke vil kunne bli rammet av uhell. Og da mener SV at et føre var-prinsipp må være det som er riktig. Vi snakker om en uuttømmerlig matressurs som vi vil ha behov for i all overskuelig framtid om vi skal kunne overleve. Men SV har hånda med på rattet når vi i 2009 aksepterer at vi først skal ta endelig stilling til dette i 2010 når en litt mer omfattende forvaltningsplan og konsekvensutredning blir lagt fram. Men det betyr ikke at SVhar tapt, på ingen måte. SV har egentlig fortsatt vunnet. For jeg vet at resultatet uansett vil bli det samme. Vi kan ikke risikere framtidas mat for å pumpe opp enda mer klimaødeleggende olje og gass.

Så alt i alt er Soria Moria 2 en seier på svært mange områder. En seier for miljø, skole, distriktene og for rettferdighet. En seier som også er på grunn av SV. Ikke på tross av. Og seirene fortsetter i de neste årene, både nasjonalt, regionalt og lokalt. 

For jeg er fornøyd, men vil arbeide for å skape handlingsrom der SV ikke er helt i mål. Med hånden på rattet. For uten SV i regjering ville vi hatt en langt mer høyredreid politikk, slik vi ser i resten av Europa. Da hadde sikkert SV vunnet som parti, målt i oppslutning, men uten reell påvirkningskraft.