Men driftskostnader er et poeng. Et annet viktig poeng er diskusjonen om lån og kommunale garantier. Rådmannen mener kommunen må stille med garantier på 200 millioner kroner. På den andre siden har vi styrelederen i utviklingsselskapet som mener kommunen må garantere for 450 millioner. Altså et avvik på 250 millioner. Mye penger, men fortsatt bare lånegarantier vil mange si.

Men det vi må tenke på er den risikoen som kommunen pådrar seg om vi garanterer for beløp i denne størrelsesordenen. Hva skjer om driftsselskapet etter kort (eller lengre for den del) tid ser at dette ikke går rundt med de relativt ambisiøse forventningene til bruk av huset? Jo, som privatrettslig selskap vil de kunne slå seg konkurs, og hvem sitter da igjen med hele ansvaret? Jo du, jeg og alle andre i Stjørdal. For da må Stjørdal kommune overta og betjene hele låneporteføljen.

En aktør jeg savner her er det voldsomt positive næringslivet. Dette prosjektet er så til de grader kommersialisert gjennom styrerepresentasjonen fra mange private med større eller mindre egeninteresse i dette. Hvorfor må kommunen da stille opp som garantist for hele lånebehovet? Hvorfor kan ikke de private aktørene være med på å dele denne risikoen? Jo, min antagelse er fordi de ikke er helt sikre på hvor bærekraftig dette prosjektet er. Fordi de hele tiden gjør seg analyser på avkastning av investert beløp.

Til nå har private aktører skutt inn i overkant av 3 millioner i prosjektet mens kommunen kan se ut som om de må bære resten (inklusive risiko) av de 540 millionene dette gildet koster. Da synes jeg det er på tide at kommunen tar kontrollen også og sender de private på gangen, for de har tydeligvis ikke tenkt å være særlige tunge økonomiske bidragsytere før de er sikre på å tjene penger på min og din kulturopplevelse.

Og helt tilslutt må jeg også nevne at det er fortsatt usikkerhet om hva dette gildet vil koste lag og foreninger i form av leie. Tallene finnes nok helt sikkert, men det gjenstår at noen presenterer dem på en ordentlig måte. For dette prosjektet er helt avhengig av at lag og organisasjoner faktisk benytter seg av de ulike tilbudene i større grad enn det som kanskje er tilfelle i dag. Om dette er mulig kommer helt an på leiepriser.

SV har presisert at vi er for kulturhus. I utgangspunktet ville vi ha det ved Rådhuset, men den kampen tapte vi. Kulturhus er bra for innbygerne i Stjørdal og minst like viktig som en storhall, eller ishall for den del som andre har begynt å kjempe for nå, men alt har sin grense. Om vi gjennom dette må kutte i skole og omsorgstjenester eller faktisk, om vi gjennom dette hindrer skole og omsorg i å styrkes, så kan ikke SV sitte stille og se på dette. For skole og omsorg er de primære velferdstjenestene i kommunen vår. Kultur er sekundært når de offentlige tilgjengelige pengene ikke strekker til.

Derfor vil SV fortsette å stille krav til kulturhusprosjektet og også være åpen for å spørre folket direkte om råd i forhold til dette. Så kan alle i Stjørdal være med på å ta denne beslutningen. En beslutning som kan være til glede eller sorg i mange år fremover.

Helt fra starten har SV signalisert motstand og skepsis mot å bygge en av kommunens største barnehager midt i mellom to store trafikkårer. I utgangpunktet fordi en slik plassering uansett vil bli beheftet med støv og støyplager som mange foreldre vil være bekymret for uansett om disse er innenfor lovens grenseverdier eller ikke.

Det er også grunn til å stille spørsmål om hvor store barnehager som er forsvarlige eller fornuftige for å sikre at alle barn blir sett. Større organisasjoner kan lett føre til at vi ikke tidlig nok klarer å avdekke behov for individuelle tilpasninger, og SV mener barnets beste alltid skal settes først i slike saker.

Dette har vært SVs hovedperspektiv i saken.

For utvikling av området til barnehage, har det også vært stor motstand fra grunneiere mot kommunens behandling av saken. Ekspropriasjon er aldri et heldig virkemiddel, selv om det av og til kan være nødvendig for å sikre mulighet for offentlig infrastruktur. Spørsmålet i denne saken er vel heller om det virkelig er nødvendig med ekspropriasjon i dette området.

Utvidelsen av Kvislabakken barnehage er i størrelsesorden tilsvarende en ny barnehage, og dette har gjort at SV hele tiden har stilt spørsmål med om ikke kommunen heller burde satse på utbygging av en ny barnehage i området Kvislabakken et sted hvor det ikke er i potensiell konflikt med naboer eller hvor det ikke stilles spørsmål om framtidige støy og støvplager.

Flere partier har i denne prosessen signalisert noen betenkeligheter til dette prosjektet, men hittil har få andre enn SV signalisert sterk skepsis mot prosjektet. I septembermøtet i kommunestyret ble debatten rundt barnehageutbyggingen igjen aktualisert ved at representanter for flere partier signaliserte at en utbygging ved dagens barnehage ikke nødvendigvis var det beste og at kommunen kanskje burde revurdere vedtakene om utvidelse.

Med bakgrunn i dette vil SV stille følgende spørsmål:

1. Mener ordføreren det er riktig å plassere en av kommunens største barnehager midt i mellom to av hovedfartsårene i kommunen?
2. Hvilket beløp vil Stjørdal kommune tape av tilskudd fra staten om prosjektet utsettes ut over den tidsplanen som allerede er vedtatt?
3. Vil kommunen ta initiativ til å utrede en utbygging av en ny barnehage i Kvislabakkenområdet?

Leder.

Takk til styreleder og til konsernsjef for de gode innledningene. Innledninger og orienteringer som er tydelige og gir et klart bilde av hvordan situasjonen i NTE er. Men også innledninger som tildels er skuffende all den tid de ikke klarer å møte utfordringene for den nordtrønderske forbrukeren.

Jeg vil skissere følgende utfordringer:

Kraftbørsen fratar NTE handlekraft

Det er stilt spørsmål om hvor pengene blir av med 3-4 øre i rene produksjonskostnader fram til det forbrukeren betaler på 30-50 øre for samme enhet. Jeg vil peke på at det nok i stor grad er tanken bak en kraftbørs i seg selv som vil føre til at noe av overskuddet vil havne på andre hender enn det var intensjoner om. Kraftbørsen NordPool vil også kunne medføre forpliktelser til salg av kraft som fullstendig vil tømme alle magasiner og som da vil skape en svært kunstig høy pris på vinters tid i Norge.

Innestengt kraft er et problem eller kanskje ikke?

Det er ingen fare for innestengt kraft i Midtnorge viser styrelederen til. Innestengt kraft er den tenkte situasjonen som oppstår om produksjonen er høyere enn det som kan selges noe som da vil føre til lavere pris i prisområdet. Og dette er riktig. Dette fordi det i et normalår vil bli solgt så mye kraft ut på sommers tid at vannmagasinene aldri vil bli fulle nok vinters tid heller.

Men likevel hevder styreleder at vi må bygge økt overføringskapasitet UT av vårt prisområde. Signaler som etter min mening sier at det er viktigere med godt salg ut til Europa enn å sørge for at nordtrønderen har et kostnadsbilde på strømpris som tilsvarer forventningene deres. SELV om dette ikke kanskje gir like god bedriftsøkonomisk profitt. Likevel kan innestengt kraft være god politikk og forretning sett i et samfunnsøkonomisk lys. DET er min påstand.

Det er manglende politisk handlekraft.

Ja det kan jeg faktisk være enig i. Dessverre peker alt for mange i denne bedriftsforsamlingen på andre forvaltningsnivåer enn vårt eget. Det hjelper ikke å skylde på Oslo når hovedproblemet i dag sitter i denne salen under bedriftsforsamlingens møte.

Ved å gi fra oss styringsretten til et AS, som jeg innser MÅ drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, kan vi ikke lenger instruere direkte ut i fra samfunnsøkonomiske prinsipper. Derfor vil jeg og SV fortsatt ha som mål å kunne snu utviklingen og på sikt omgjøre vår egen hjørnesteinsbedrift til et politisk styrt organ og avvikle NTE som aksjeselskap.

Det er unormal lav magasinfylling

Det er nok tilfelle, men jeg vil hevde at om NTE hadde hatt primært fokus på å sikre stabil forsyning, også med tanke på den prisen nordtrønderen må betale, så hadde dette vært mulig å unngå. Men da må det også være vilje til å redusere salg UT av regionen selv om dette skulle føre til lavere inntjening. Altså er det også her manglende politisk vilje til å ta tilstrekkelig styring til beste for nordtrønderske strømkunder.

Men det er åpenbart positive trekk i orienteringene også.

Bredbånd

En bredbåndsutbygging som er framtidsrettet vil gi bolyst i Nord-Trøndelag. men det vil også gi muligheter for næringslivet til å utvikle seg videre i skarpere konkurranse med sentrale strøk. Slik sett vil denne satsningen være det viktigste enkelttiltaket i NTE som er med på å synliggjøre hvordan samfunnsmotoren NTE kan fungere. For det er kun gjennom subsidiering av dette det er mulig å realisere bredere bredbånd til alle.

NTE Elektro i pluss

Et NTE elektro med overskudd er også en svart positiv tendens. Etter flere år med underskudd er det nå blitt et overskudd som tegner et svært positivt bilde for framtida. Og det er viktig med den satsningen NTE har på å bli tjenesteleverandør på dette området.

ENØK som satsningsområde

Og det er bra å se at NTE velger å satse på nye tiltak som kan bidra til å skape en enda bedre energisituasjon i framtida. Ikke minst ved å ha et tydelig forkus på Energiøkonomisering (ENØK). For det er nok en gang viktig å påpeke at det i Norge er potensiale for å spare 12 TWh med lønnsomme investeringer. Dette tilsvarer utbygging av 18 Altakraftverk. Med ENØK-investeringer som krever noe statlig tilskudd/stimulering kan vi spare 27 TWh noe som tilsvarer 41 Altakraftverk. Er det fortsatt noen som lurer på hvor vi i framtida skal skaffe oss tilstrekkelig med energi? Når vi vet at NTE i dag produserer ca. 4 TWh totalt.

Men en forutsetning for å lykkes med dette vil selvfølgelig også være å ikke spise opp denne gevinsten med økt salg ut av regionen eller betydelig økning i annet forbruk inne i regionen. Min oppfordring vil derfor være at vi tar tilbake den politiske styringen over infrastrukturen som er så umåtelig viktig for folk flest.

Men det må endring til for å lykkes…

Flere politikere og færre bedriftsøkonomer bak rattet

For skal vi lykkes, kan vi ikke satse på at markedskreftene og bedriftsøkonomene skal ha alle hender på rattet. Vi trenger også dyktige politikere som tør å være framtidsrettet og som tør se samfunnets interesser som viktigere enn ei bunnlinje på et regneark. Da trenger vi handlekraftig politisk styring.

For jeg er forsåvidt enige i at det er mangel på politisk handlekraft som har ført oss dit vi er i dag. Dessverre er alt for mange i denne bedriftsforsamlingen så opptatt av å fordele skyld til våre representanter i Oslo, selv om det i bunn og grunn er oss selv som sitter med hovedansvaret. For det er i denne salen vi kan utvise samfunnsøkonomisk handlekraft i stedet for å selge ut nordtrønderske forbrukere på det bedriftsøkonomiske alteret.

SV er eneste parti som vil avvikle NTE som AS

Jeg skulle bare ønske at det hadde vært andre partier i denne sal som ville støtte SV i vår kamp for å omgjøre styringsformen av NTE for å sikre politisk kontroll av denne hjørnesteinsbedriften.

I 2010 reises igjen debatten om aktivitetstilbudene ved Myrtun kultursenter. Sammen med kommunal arbeidstrening, er det igjen en diskusjon om tilbudene skal legges ned for å spare penger. For det er det som er realiteten. Tilbudene er faglig sett meget gode og gir masse tilbake til brukerne og ikke minst til samfunnet vi lever i. Men tilbudene er ikke lovpålagte, og vil derfor til stadighet oppleve å bli utsatt for kuttspøkelset hver gang kommunen sliter litt økonomisk. Og det gjør kommunen som vanlig på denne tiden av året.

SV mener at dette skyldes en konsekvent underbudsjettering over flere år, noe konsekvente budsjettsprekker åpenbart dokumenterer. Riktignok klarer kommunestyret ofte å berge kommunen inn gjennom det som kalles budsjettsalderingen hver sommer/høst. En etterfylling og omdisponering av midler vi ikke hadde full oversikt over ved budsjettårets start. Men likevel er det bekymringsfullt.

For rådmannen får til stadighet kritikk fra sine egne arbeidsgivere, gjennom ordfører og komiteledere, for at han bruker slike signalsaker til å presse frem en diskusjon om en økonomisk krevende situasjon. Selv om ordføreren hver sommer skryter uhemmet den gode økonomien i sitt årlige sommerinnlegg/skryteliste, så er det ikke så enkelt.

Medisinen fra SV er faktisk ganske enkel. Og den burde være mulig å forstå for alle inklusive ordfører og komiteleder i omsorg. Om det bevilges nok penger til sektoren i budsjettene, så slipper vi denne diskusjonen. Om det fortsatt bevilges for lite penger, så vil debatten komme tilbake. År etter år etter år….

Og er det slik at det er for lite penger i kommunen til å håndtere en forventet tjenesteproduksjon, så må vi enten senke utgiftene ved å legge aktiviteten til et nivå hvor vi har inndekning for kostnadene, eller så må vi øke inntektene slik at vi matcher det tilbudet innbyggerne i Stjørdal burde kunne forvente.

Så enkelt er det faktisk, og tydeligvis også så vanskelig. Personlig er jeg glad for at det er valg om ett års tid. Jeg håper mange av dere som leser dette er glade for det samme, for nå trengs det virkelig nye kluter snart, og i SV er vi virkelig opptatt av å ikke fortsette med den medisinen vi nå etterhvert VET ikke virker.

Men vi må være villige til å betale for tilbudet vi skal ha. Stjørdal SV vil fortsette å arbeide for økte inntekter til kommunesektoren i årene som kommer, men vi må også være villig til å i hvert fall vurdere alternativer som midlertidige supplementer til en anstrengt kommuneøkonomi.

Eldrebølgen vil flomme inn over offentlig sektor om relativt få år, og vi gjør for lite for å bygge opp tjenestetilbudet tidsnok. Yngrebølgen er her allerede, hvor vi stadig har flere unge arbeidsuføre som ikke kan bidra fullt ut i samfunnsbyggingen. Og framtidas kunnskapssamfunn henger i en tynn tråd fordi vi ikke har råd til å satse tilstrekkelig på barna. Dette er nåtiden, og samtidig visjonene for framtida. Men mer er mulig!

SVs alternative budsjett og økonomiplan forsøker å gi signaler om økt aktivitet og økt kommunal velferd. Nedskjæringer i det kommunale tilbudet vil føre til en forringelse av det innbyggerne i Stjørdal kan forvente, og er ikke i tråd med de utfordringer som stilles til kommunale tjenester verken i 2010 eller i årene som kommer. Vi trenger mer velferd, ikke mindre.

SVs forslag til budsjett og økonomiplan 2010-2013

Hele tanken bak ordningen med kontantstøtte var at mor (eller far) skulle kunne være hjemme med barnet lenger enn den nøye tilmålte permisjonstiden. En prisverdig tanke all den tid vi ser at samfunnet mister mange av verdiene og holdningene som vi tradisjonelt verdssetter. Men ble det slik? Ble det flere foreldre hjemme med barna?

Det er ikke mulig å finne god nok dokumentasjon på at akkurat dette er tilfelle. For mange som benytter kontantstøtte, så benyttes denne til andre dagmammaordninger enn barnehage. Altså ordninger som ikke er underlagt krav til kvalitet og som i langt større grad også er rene oppbevaringstilbud. Og svært mange mottakere av kontantstøtte finansierer da også svart arbeid i større grad enn det mange kanskje tror.

Det ironiske er jo at kontantstøtten langt oftere brukes etter intensjonene der den kanskje virker dårligst. Nemlig i fremmedkulturelle familier hvor det i større grad fortsatt er vanlig at mor er hjemme og hvor storfamilien fungerer etter prinsipper som kanskje ikke lenger eksisterer i det norske samfunnet. Altså de samme familiene hvor de ytterliggående høyrepartiene hevder at integreringen ikke har kommet langt nok eller at det skapes fremmedkulturelle ghettoer.

På grunn av disse årsakene, og mange til, mener jeg at det er på tide å avvikle hele ordningen i neste stortingsperiode. For den norske staten kan ikke opprettholde et system hvor vi finansierer manglende integrering i fremmedkulturelle familier. Og vi kan ikke opprettholde et system som legger grunnlaget for en svart dagmammaøkonomi hvor den som arbeider ikke har noen sosiale rettigheter eller opptjening av pensjonspoeng. 

Vi kan rett og slett ikke fortsette slik vi gjør i dag når det er lovfestet rett til barnehageplass for de som ønsker det. For det kan ikke være slik at alle skal få betalt når de velger å ikke benytte seg av et offentlig gode. I forhold til denne valgfriheten har høyrepartiene i Norge gått langt over streken mener jeg. Kan jeg etterhvert begynne å kreve “kontantstøtte” for å ikke benytte meg av sykehus? Hva med veier hvis jeg ikke kjører bil?

Nei, nå er det nok dumskap. Fjern kontantstøtten nå og ta grep for å utjevne forskjellene i samfunnet. Ikke forsterk dem ved å gi de som trenger integreringen mest en god unnskyldning til å være hjemme og til å ikke delta.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Det koster å være modig. I dagens Norge er vi rike, fulle av optimisme og med tanker om framtida. Også på tross av finanskriser og liknende. Men mye av det vi kjenner i dag vil måtte endres om ikke så alt for lenge. Og endringene kommer ikke ved å utsette snuoperasjonen til det er for sent.

Oljealderen kommer til å ta slutt en gang. Det er det ingen tvil om. For oljen er ikke en evigvarende ressurs. I tillegg kan oljen i seg selv komme til å ødelegge økosystemer i flere områder i verden gjennom påviste klimaendringer. Endringer som ikke er umulige å endre, men som blir vanskeligere å vanskeligere å gjøre noe med hver eneste dag som går.

Er du modig nok til å være annerledes?

For det koster å velge annerledes. Men vi må ikke slutte å tenke nytt bare av økonomiske årsaker. For hva skal vi leve av i Norge etter oljen? Skal vi kun leve av å produsere tjenester for hverandre? Jeg vil at vi allerede nå skal begynne på den øvelsen det er å skru igjen kranene i Nordsjøen. På denne måten kan vi begynne å utvikle oss bort i fra den oljebaserte økonomien, og over til noe annet. For så lenge vi er forført av det sorte gullet, så klarer ikke individualistene å tenke på noe annet enn maksimering av profitt.

Men det er fortsatt som energiprodusent vi i Norge kan gjøre en stor internasjonal innsats. Ikke oljebasert energi, men fornybar energi. Men da må vi tørre å satse. Da må vi gjøre en virkelig innsats for å sette næringslivet i stand til å møte utfordringene. For Norge har unike muligheter til å bli Europas grønne batteri, om vi tør. Og Norge har muligheter til å bli en foregangsnasjon innen energiøkonomisering, om vi vil!

Og tiden for festtaler er for lengst forbi; nå kreves det handling!

Men skal vi velge annerledes, må vi også tørre å være modige nok. Vi må ikke alltid halse etter mer individualisme og større personlig lommebok. Skal vi lykkes i Norge må vi tørre å tenke på naboen også. For det blir ikke bedre for alle om du bare tenker på deg selv. SV har blitt sammenlignet med Robin Hood i årets valgkamp, og det er ikke så ille det synes jeg. Men Rodin Hood gir også til de som har mest i 2009. Gjennom muligheter for næringsutvikling og fremtidsoptimisme.

Men da må folk flest også se at det er dette valget som vil være det fremtidsrettede. Å tørre å satse på et parti som virkelig vil gjøre en endring i det bestående. I en mye mer solidarisk retning enn noen andre partier i det norske politiske systemet.

For SV vil endre kursen bort fra stupet, og har mot til å stå for det!

Men det er ditt valg. Jeg håper bare du er modig nok!