Jan Algar Selin er en av svært mange Stjørdalinger som bryr seg om byen vår. En av mange som ser både fordeler og ulemper med hvordan vi har det rundt oss. I kommunestyremøtet 26. november ble det skapt debatt omkring byen, og ikke minst nærmeste nabo til Rådhuset, det mange kjenner som “Gulbygget.” Et bygg som etter gjentatte rivningsvedtak fortsatt står som et monument over manglende handlekraft. Trist sier mange, og ingen protesterer. For tiden har gått fra dette bygget. en gang kunne huset kanskje vært reddet, men det er for sent nå. Og da er det bare en vei å gå: Bygget må rives!

På spørsmål i kommunestyret ga egentlig ikke ordføreren noen som helst signaler om hva som skal skje, merkelig nok. For dette bygget, eller nærmere bestemt grunnen under det, inngår i kommunens eiendomsportefølje som i sin tur skal medfinansiere kulturhus på Husbyjordet. Jeg vil ikke at dette skal bli en debatt om kulturhus, men å gjøre som Elverum sier, å ikke gjøre noe nå, det er meningsløst. For argumentasjonen om at investeringer på denne tomta er bortkastede fordi den skal selges en gang, holder for så vidt ikke vann lenger. I hvert fall ikke i forhold til rivningsvedtaket.

Gir muligheter, ikke problemer!

Jeg er enig i at det ikke kan oppføres nye bygg på denne tomta nå før alle avklaringer er på plass. Men at det ikke skal være mulig å rive bygget og planere tomta, det stiller jeg meg uforstående til. For kostnadene med riving vil ved salg være en negativ heftelse på eiendommen. Nei da vil jeg heller at kommunen tar i mot tilbudet fra engasjerte innbyggere som Lars Christian Steen, på en nettdebatt på Stjørdalspuls, som sa at om kommunen ba om hjelp så ville nok både privatpersoner,  lag og organisasjoner stille opp for å få fjernet bygget. Ja for all del, kanskje vi har noen samfunnesengasjerte entrepenører også som tar tak i dugnaden. Da kan husest som står der i dag, og skjemmer ut Kjøpmannsgata, være historie innen kort tid.

Ta byen i bruk!

Men hvorfor slikt hastverk spør kanskje mange? Jo jeg mener at det vil kunne gå flere år før dette arealet blir realisert på noen som helst måte. Og i Sv er vi opptatte av at byen vår brukes. Og nedre del av Kjøpmannsgata har lenge blitt beskrevet som et sted hvor det nesten er umulig å drive virksomhet. Ok, da ser jeg for meg andre løsninger jeg. For med den umiddelbare nærheten til Ungdommens Hus burde vi heller gi dem midlertidig bruksrett til tomta. For det er utrolig mye som er mulig om det er vilje og mot til stede.

“Hva har Trondheim til felles med byer som Boston, New York og Paris? Jo en ekte Streetbasketbane i sentrum,” sa Rita Ottervik under åpningen av den første offisielle streetbasketbanen i Trondheim 25. november 2009. En bane som er bygd midt i parkerings. og trafikkområdene på Leuthenhaven.

På denne måten har Trondheim gått foran for å skape trivsel, lek og menneskelig aktivitet i en ellers så innestengt og lett folketom betongjungel. Og like lett som dette kan Stjørdal bli like gode som Trondheim, Boston, New York og Paris. For vi har arealet tilgjengelig, vi har brukerne i umiddelbar nærhet og vi har behov for mer aktivitet i området. Ja jeg kan faktisk ikke se en eneste god grunn til ikke å forsøke dette. I hvert fall ikke når det er åpenbart at riving av gulbygget i realiteten vil føre til en verdiøkning på tomta.

Miljøvennlig gjenbruk!

Og alt som oppføres på tomta kan senere gjenbrukes andre steder om vi er fornuftige nok. For vi snakker om noen nettinggjerder og basketstativer. Det er kanskje ikke mye mer som skal til i tillegg til litt asfalt. Og i tillegg til Streetbasketbane kan materialer fra bygget brukes til å bygge opp en ny skaterampe i sentrum. Ja kanskje det er plass til et lite amfi også. Alt for å skape den aktiviteten som byen så sårt trenger. Og ikke minst for å skape positive tilbud til ungdommen der ungdommen er. Streetbasketbanen i Trondheim ble bygd på en par måneder den, ikke mer. Så muligheten har vi, om viljen er der.

Derfor er mitt opprop i dag:

Riv gulbygget og bygg streetbasketbane og skateramper på tomta. For ungdommen fortjener det vi kan gi dem. I hvert fall om det bidrar til fysisk aktivitet. Også uorganisert

For som andre har sagt tidligere: “I USA er det ikke uvanlig at folk kaster dressjakka for noen minutter streetbasket. Nå gjenstår det å se om dette er tilfelle også her” For banen kan bli tøff den. Spørsmålet er om stjørdalingene er tøffe nok!

Og jeg skal garantere at jeg blir med på den første streetbasketkampen selv også. Og jeg utfordrer alle de politiske partiene i kommuenn vår til å stille lag også til den første turneringen på “Stjørdal Streetarena.”  Kanskje streetbasket kan bli fast innslag før alle kommunestyremøter også? For å dempe noe av konfliktnivået i salen?

SV er et parti som har en klar og tydelig distriktspolitikk som stimulerer til utvikling i hele landet, samtidig som partiet i mange tilfeller har mye av sitt utspring i urbane arbeiderkulturer og også ser dette perspektivet klart. Men likevel ser jeg at vi har utfordringer, spesielt i distriktsdominerte fylker som Nord-Trøndelag, i forhold til det å ta vare på de urbane dimensjonene i det vi fronter i media og i andre offentlige sammenhenger.

Politikken som vi har utarbeidet i SV er godt tilrettelagt for alle disse dimensjonene, men det jeg savner er altså et større mediefokus også på bykulturen, på asfaltjungelen og de verdiene som ikke er knyttet til de store avstandene i distriktet eller til det å nyte natur. For i byen er det verdier som jeg også setter pris på. Som gir meg og svært mange med meg gleder. Ikke på bekostning av distriktene, men i tillegg.

Derfor er det for meg en styrke at SV i Nord-Trøndelag, foran stortingsvalget i 2009, har valgt kandidater som representerer ulike perspektiver. En førstekandidat med utspring i Levanger og med impulser fra Oslo, en andrekandidat som er selverklært distriktsforkjemper og utkantordfører, en tredjekandidat som har sterke impulser fra den midtnorske ”stor”byen og en fjerdekandidat som kjenner landbruk i praksis og som kobler by og land sammen.

Forskjellige mennesker som har ulike perspektiver og som utfyller hverandre slik at vi får det helhetlige perspektivet politikk bør ha i et fylke som Nord-Trøndelag. Det er én av grunnene til at SV i Nord-Trøndelag bør bli ditt førstevalg når du 14. september står foran valgurnen, uansett om du bor i byen eller er omgitt av grønne eller gulnende  jorder.

Bortsett fra når det gjelder bilen vår.

For da blir svært mange pinlige opptatte av de små tallene. Som når det kommer til parkeringsavgifter. For i følge motstanderne av slikt så vil det bli en massiv kundeflukt når man etablerer ordninger som medfører parkeringavgifter på alt fra 3 til 6 kroner timen. Bilistene vil da ikke lenger se på det som attraktivt å handle der det er avgift og vil heller legge igjen pengene sine der det er gratis å parkere.

Men la oss åpne øynene bittelitt… there is no such thing as free stuff!

For alt koster. Og det viktigste for SV er å skape trivelige bymiljøer hvor FOLK trives. Ikke hvor det alltid står tettpakkede rader med biler. Se for deg hvor trivelig Nordre i Trondheim ville vært med masse biler. Eller Kjøpmannsgata i Stjørdal. Og tenk deg hvor deilig det hadde vært å være besøkende om du kunne parkere bilen, gå i to minutter, for så å finne lekemuligheter for barna, utekafeer og smilende mennesker. For meg er dette uvurderlige verdier.

Og hva betyr 12 kroner når du sleper på ei handlevogn som har kostet deg kanskje flere tusen?

For vi har råd til å kjøpe nesten alt, men ikke til de stakkars kronene som skal til for å bidra til at vi faktisk har tilstrekkelig mengde parkeringsplasser tilrettelagt i nærheten av butikken. Dette er også et merkelig dilemma. For mange vil faktisk bæreposene koste mer enn det man kan forvente å måtte betale i parkeringsavgift. Men som jeg har sagt før, når nordmenn snakker om penger brukt på bil, så blir alt for mange totalt irrasjonelle. Folk flest gidder nesten ikke bøye seg ned for å plukke opp tikronen de mistet i kassakøen, samtidig som de protesterer vilt på å betale halvparten for å ha en bil tilgjengelig for å legge handleposene i.

Men det er vel overflod som gjør en blind for de virkelige problemene?

Men i dag skal jeg skrive om noe annet enn det jeg vanligvis har gjort her. For jeg har blitt utfordret på spørsmålet om hva vi vil gjøre for ungdom i Stjørdal. Nærmere bestemt, hva skjer med tankene om skatepark i byen vår og hvordan Stjørdal SV ser på ungdomskultur. Grunnen til at jeg tar opp dette i dag er fordi når jeg tenker tilbake på det politikere i Stjørdal har diskutert hittil i 2009, så har akkurat spørsmålet om skatepark vært totalt fraværende selv om mange partier tok til orde for det i valget i 2007.

For i Stjørdal har vi unike muligheter til å skape et miljø for denne grenen av ungdomskultur. Vi har noen store områder mint i byen vår, på Husbyjordet og på Halsenbanen, som godt kunne vært utnyttet mye bedre enn i dag. På Husbyjordet skal det plasseres et kulturhus om noen år, men inntil det skjer så kommer store deler av området til å ligge brakk. Men det kan vi gjøre noe med mener jeg. Eller vi kan følge opp tankene fra ungdommen selv, som allerede i 2008 startet arbeidet med å finne midler til prosjektet sitt.

Jeg har sagt tidligere at jeg ikke er spesielt glad i midlertidige løsninger for ungdommen. For de fortjener mer, og da er det permanente løsninger som teller. Men om vi klarer å få til en skatepark på Husbyjordet som kanskje kan flyttes om tiden viser at det er nødvendig, så hvorfor ikke? For det er ikke lett å finne områder hvor en slik skatepark kunne passe bedre enn i det ene delen av parkarealet på Husbyjordet. Eller kanskje vi tør tenke tanken om å lage en permanent løsning på Halsenbanen?

Men vi må komme i gang snart med jobbingen. Hvorfor ikke ta med ungdom i Stjørdal på idedugnad om dette? Slik at vi kan lage en skisse for hvordan Stjørdal Skatepark på Husbyjordet kan bli seende ut? Jeg tror vi har mye å hente på å skape en arena hvor ungdom kan samles for å skate. Og det initiativet som ungdommen selv har kommet med bør vi følge opp mye bedre ennd et vi har gjort til nå. For det er ikke lenger slik at sating er for de få. Det er etterhvert mange som finner frem skateboardene i det øyeblikket snøen smelter. Og jeg tror vi bør legge enda bedre til rette for denne typen aktivitet i Nord-Trøndelags største by.