Og i Stjørdal foregår det nå en debatt hvor har mulighet til å heve blikket.  For det er vedtatt at det skal bygges nytt kulturhus i kommunen, og det er vedtatt hvor det skal ligge. Vi kan selvfølgelig gjerne fortsette å diskutere om vi har råd eller ikke, men denne diskusjonen skal jeg la ligge akkurat nå. For nå vil jeg benytte anledningen til å utfordre litt på et annet område.

For er det noen som tradisjonelt er sett på som framtidsrettede personer, eller yrkesutøvere om du vil, så er det arkitekter. De tør å utfordre det etablerte, og de tør å se muligheter der alt for mange andre ser problemer. Og her kommer mitt perspektiv. Min utfordring til arkitektene er følgende påstand:

I Stjørdal  kan vi ikke konkurrere med Alexandria eller Oslo på flotte og banebrytende kulturbygg. Men det betyr ikke at vi ikke kan utfordre tradisjonelle forventninger. For et signalbygg i Stjørdal kan ikke konkurrere i antall kvadratmeter eller i høyde over bakken. Eller under for den del som i Alexandria. Men vi kan virkelig konkurrere på det å være fremtidsrettet!

Derfor har jeg følgende utfordring til alle de arkitekter som nå er utvalgt til å bidra i konkurransen om nytt kulturbygg i Stjørdal. La dette kulturbygget bli et signalbygg for fremtidsrettet tenking. La oss møte fremtidas utfordringer i dette bygget som skal bli en verdifull storstue for hele Stjørdal.

For om kulturhuset for eksempel kan oppføres i massivt tre og klimanøytrale byggematerialer. Om kulturhuset kan defineres som et passivt hus, hvor forbruket av energi ikke er større enn det huset i seg selv produserer i form av solfangere eller varmegjenvinning. , eller aller helst et pluss-hus hvor huset i seg selv kan levere energi ut i det eksisterende strømnettet. Om kulturstua kan bli foregangsbygg for miljøvennlige tanker, og på denne måten sette en ny standard for fylket vårt. Ja da vil vi lykkes med å skape et signalbygg som virkelig ruver, om enn ikke i kvadratmeter eller etasjer.

Men dette kommer ikke gratis. Slikt skjer ikke av seg selv. Skal dette være mulig må vi ha visjonære arkitekter som tør å utfordre. Kanskje som tør å utfordre seg selv også. For det er vanskelig og krever mot å tørre å være fremtidsrettet nok. Men jeg er sikker på at blant de arkitekter som er prekvalifisert, vil finnes noen som tør ta denne utfordringen. Som er visjonære nok til å ta samfunnets behov på alvor.

For dette dreier seg ikke bare om et enkelt hus. Dette dreier seg minst like mye om hvordan vi som offentlige institusjoner tør å gå foran som gode eksempler for å ta i bruk den teknologien vi alle vet er nødvendig om vi skal klare å berge jorda vi lever på. Og hvis ikke det offentlige tør satse på de riktige tiltakene, hvordan kan vi da forvente at hver og en av oss skal tørre å gjøre det på hjemmebane.

La oss gjøre dette bygget til noe vi alle kan være virkelig stolte av.  Men skal vi få til det, trenger vi drahjelp fra modige arkitekter som tør å utfordre det tradisjonelle.

Rune Hegge
Sosialistisk venstreparti

For meg er kultur også så mye, mye mer. For kultur er også påkobling og aktivisering. For i Nord-Trøndelag er kultur en del av vår arv som mennesker. Kulturen omfavner oss i hverdagen og røttene fra Olav den Hellige til knoppskytingen i konsertene under Blues in Hell, de spiller på lag med hele folket i Nord-Trøndelag. For i Nord-Trøndelag er kulturen altomfattende. Det er ikke mulig å ikke finne sin egen kulturelle nisje i fylket vårt.

Om vi vil!

Men kultur koster. Og i stor grad er det samfunnet som bærer risikoen med satsningene. For kultur er også et område hvor ingenting er sikkert. Hvor absoluttene er langt fra hverandre. Hvor arrangører er prisgitt både værguder og avisers kritiske blikk. Men i stor grad har kulturen nok legitimitet til at satsingen bærer frukter, langt ut over innsatsen fra de fantastiske ildsjelene som alltid strekker seg litt lenger.

For kultur er også næring, ikke minst i den forstand at kulturen skaper ringvirkninger som genererer inntekter langt ut over de budsjettene kulturen selv råder over. Som skaper et bilde av et fylke i vekst og et fylke som virkelig vil skape trivsel. Hvor hoteller har overnattingsinntekter, restauranter har inntekter på bespisning, hvor lokale lydfirma kanskje skaper hele sin eksistens ut i fra noen få store arrangementer. Hvor kollektivtilbudet styrkes og sikres et tilbud også utenom sesong. Inntekter mange ikke kunne vært foruten.

Om vi vil!

Og kulturen er et arnested hvor grasrotbevegelsene bidrar til ny kulturell vekst og til positivt engasjement. En møteplass hvor dugnadsånden er holdt i hevd uten tanke på ”meg selv først” og forflatet individualisme. Hvor alle drar i lag og hvor man setter seg ned etter en lang dag uten noen som helst annen takk enn smilet fra fornøyde besøkende. Og i sitt stille sinn sier til seg selv, at det smilet gjorde at anstrengelsene var verd det uansett.

Da vet vi at kulturen i Nord-Trøndelag betyr mye mer enn det som kan måles i kroner og øre. At kulturen i Nord-Trøndelag gir så mange positive momenter tilbake at vi ikke har råd til å la være. Og jeg vil ha god kultur i Nord-Trøndelag. Og derfor vil SV satse på kultur fra grasrota opp til elitedivisjonene. For kultur er et sunnhetstegn på et samfunn i positiv vekst. Ikke et pengesluk som tar ressurser fra andre.

For jeg vil! Vil du? 

Det er ditt valg!

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Men i dag skal jeg skrive om noe annet enn det jeg vanligvis har gjort her. For jeg har blitt utfordret på spørsmålet om hva vi vil gjøre for ungdom i Stjørdal. Nærmere bestemt, hva skjer med tankene om skatepark i byen vår og hvordan Stjørdal SV ser på ungdomskultur. Grunnen til at jeg tar opp dette i dag er fordi når jeg tenker tilbake på det politikere i Stjørdal har diskutert hittil i 2009, så har akkurat spørsmålet om skatepark vært totalt fraværende selv om mange partier tok til orde for det i valget i 2007.

For i Stjørdal har vi unike muligheter til å skape et miljø for denne grenen av ungdomskultur. Vi har noen store områder mint i byen vår, på Husbyjordet og på Halsenbanen, som godt kunne vært utnyttet mye bedre enn i dag. På Husbyjordet skal det plasseres et kulturhus om noen år, men inntil det skjer så kommer store deler av området til å ligge brakk. Men det kan vi gjøre noe med mener jeg. Eller vi kan følge opp tankene fra ungdommen selv, som allerede i 2008 startet arbeidet med å finne midler til prosjektet sitt.

Jeg har sagt tidligere at jeg ikke er spesielt glad i midlertidige løsninger for ungdommen. For de fortjener mer, og da er det permanente løsninger som teller. Men om vi klarer å få til en skatepark på Husbyjordet som kanskje kan flyttes om tiden viser at det er nødvendig, så hvorfor ikke? For det er ikke lett å finne områder hvor en slik skatepark kunne passe bedre enn i det ene delen av parkarealet på Husbyjordet. Eller kanskje vi tør tenke tanken om å lage en permanent løsning på Halsenbanen?

Men vi må komme i gang snart med jobbingen. Hvorfor ikke ta med ungdom i Stjørdal på idedugnad om dette? Slik at vi kan lage en skisse for hvordan Stjørdal Skatepark på Husbyjordet kan bli seende ut? Jeg tror vi har mye å hente på å skape en arena hvor ungdom kan samles for å skate. Og det initiativet som ungdommen selv har kommet med bør vi følge opp mye bedre ennd et vi har gjort til nå. For det er ikke lenger slik at sating er for de få. Det er etterhvert mange som finner frem skateboardene i det øyeblikket snøen smelter. Og jeg tror vi bør legge enda bedre til rette for denne typen aktivitet i Nord-Trøndelags største by.

En rapport som i analysedelen påpeker at teatersjefen gjorde feil, at teaterstyret gjorde feil, at fylkesrådet gjorde feil og faktisk implisitt at fylkestinget også gjorde feil. Men de feil som synliggjøres i rapporten i seg selv, er på langt nær noe grunnlag for å fordele skyld eller å utpeke hvem som skal stilles til ansvar etter min mening. Rapporten i seg selv er etter min mening i beste fall kun et arbeidsredskap for å forbedre rutiner og ingenting annet. Og rapporten i seg selv er langt under det jeg trenger for å kunne ta en kvalitativ begrunnet beslutning.

Men for Frps gruppeleder Endre Skjærvø er det annerledes. Fylkesråden for kultur (eller hele fylkesrådet for den del slik jeg forstår oppslagene i avisen) har etter hans mening ingen tillit lenger og kan ikke bli sittende. Eller fylkesråden trenger faktisk ikke møte heller på førstkommende fylkesting, om jeg forsto Trønderavisa riktig. Hvis Frp og Endre Skjærvø konkluderer slik med bakgrunn i denne nokså tynne rapporten, ja da lurer jeg på hvem som blir neste “offer”. For om dette skal være normgivende, da sitter alle og enhver utrygt.

Og jeg sier det igjen, og igjen… Jeg tror ikke ett eneste sekund at dette er iscenesatt for å finne sannheter fra Frps side. Dette handler om å stille enkeltpersoner til ansvar for noe systemet, fra fylkestinget og ned til den enkelte ansatte på teateret, har bidratt til. På denne måten vil de forsøke å fremstå som kulturens forsvarer, selv om de i realiteten vil rasere kulturen gjennom sine økonomiske programformuleringer.

Men la nå Frp fortsette å late som de er et kulturparti. Vi som verdsetter kultur nok til å faktisk ville gi kulturen rammevilkår til å skape verdier, gjennomskuer dem tror jeg.

Og til Trønderavisa vil jeg vel egentlig bare si at for å kunne finne dekning for beskrivelsen “Knusende kritikk” i den fremlagte rapporten i seg selv, må man vel være ganske kreativ. Men dere kan jo lese rapporten selv og gjøre dere opp deres egen mening. God lesning.

En heksejakt mot en teatersjef (som helt sikkert ikke har vært helt på høyden alltid) ledet av Frp som i sitt egetpartiprogram (skal revideres våren 2009) skriver: ”Fremskrittspartiet ser på teater som et viktig kulturtilbud, men ser det ikke som en statlig prioritert oppgave å gi driftstøtte til slike kulturinstitusjoner.”

Altså, ikke spesielt tillitsvekkende kanskje? Men det kan så være. Jeg har fått kritikk fra både indre og ytre krefter i denne saken, men jeg står for det jeg har sagt. Men for å illustrere hva jeg mener så forsøker jeg nå å samle alle lenkene til de ulike nettutgavene av artikler skrevet om saken. For noen av kjennetegnene på en heksejakt er etter min mening forhåndsdømmingen og det at ikke alle får vite alt.

Så om du har noen innspill til lenker jeg har oversett, så send meg en melding.

(Det er forøvrig mange flere artikler som ikke finnes i nettutgaver, men disse håper jeg dere har fått med dere.)

Her er lenke direkte til saken på Stjørdal SVs nettsider.

SVs kjære Finn Gustavsen sa en gang noe sånt som at:

- En politiker er et menneske som er så tykkhudet at han kan gå oppreist uten å ha ryggrad.

En morsom aktualisering synes jeg, men dessverre så foretrekker jeg å ha ryggrad jeg, i motsetning til mange andre.

Eller skal vi det? For i Nord-Trøndelag Fylkeskommune (NTFK) er det nå igangsatt høring omkring disse sakene. Først med komiteen på fylkestinget som har ansvaret for kulturområdet. Men de kunne bare høre de politisk valgte, noe som fort ble oppdaget og det ble da forlangt at Kontrollutvalget skulle gjennomføre sin egen høring. For dette utvalget kan også kalle inn ansatte.

Kontrollutvalgets møter er i utgangspunktet lukkede i følge kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg. Og kontrollutvalget i NTFK har bestemt at dette også skal være tilfelle i denne høringen. Mye på grunn av personvern, tror jeg de argumenterer med. Jeg føler kanskje at lukkingen er mer av bekvemmelighetshensyn enn noe annet, men det får så være. Problemet med dette er at mens komitehøringen, som dessverre ble alt for overfladisk og ikke ga noen ordentlige svar, var åpen for alle partier, så er kontrollutvalgets høring lukket for alle andre partier enn de fire partiene som sitter i utvalget.

Det betyr at om fylkestinget en gang skal ta stilling til et mistillitsforslag fra noen partier, så må partiene som ikke er representert i kontrollutvalget pent finne seg i å støtte seg til den Frp-ledede konklusjonen i dette. Og vet du? Det aksepterer jeg ikke! Jeg synes tanken på evt. mistillitsforslag mot en fylkesråd er alt for alvorlig til ikke å danne seg en egen mening basert på alle fakta.

Heldigvis er jeg kun varamedlem i fylkestinget jeg og slipper forhåpentligvis å bli innkalt til møte, men om jeg gjør det vil det være svært vanskelig å ta del i avstemningen, hvis dette skal være det eneste beslutningsgrunnlaget. Og jeg kan i følge kommuneloven ikke stemme blankt. Alternativet mitt kan da bli å forlate møtet under avstemningen. Jeg har nemlig ikke stor tillit til at Frps “heksejakt” på fylkesrådens hode kan gi meg gode svar på hva som faktisk har skjedd. For skal vi ha en reell prosess hvor vi skal kunne veie alle momenter for eller i mot, så må jeg være involvert og ha innsyn. Skal jeg si om fylkesråden har min tillit, så vil jeg danne meg mitt eget bilde av dette eller i det minste at partiet mitt har en representant i høringen som kan gi meg råd. For spørsmål om mistillit mot en fylkesråd er alt for alvorlig til at det er forsvarlig å leke på denne måten.

Slik det er nå er det Fremskrittspartiet som har satt i gang “heksejakten”, Kontrollutvalget (hvor Fremskrittspartiet forøvrig har posisjonen som leder) som utestenger andre partier fra innsyn i prosessen og Fremskrittspartiet som kanskje tilslutt skal hevde at fylkesråden har forbrutt seg så kraftig mot sin instruks at det fortjener et mistillitsvotum.

Problemet mitt er at jeg i utgangspunktet nok har mye mindre tillit til Fremskrittspartiet enn jeg noen gang har hatt til en fylkesråd. Og heksejakter trodde jeg vi var ferdige med for mange hundre år siden jeg.

Og i tillegg er det grunn til å spørre om hvor mye ressurser vi skal bruke på dette i NTFK. Enn så lenge ingen har noen uttalte mål med hva høringen skal føre til.