I forrige valgperiode var SV i Stjørdal tydelige på at vi ikke ønsker å rokke ved dden etablerte skolestrukturen. Et vedtak vi har fulgt opp til punkt og prikke i alle saker som har vært til behandling i perioden. Og det mener vi har vært en suksess i den forstand at alle forsøk på å rokke ved den har blitt avvist tidlig.

Men nå ser det ut som om skolestruktur igjen skal bli en av de større valgkampsakene. Alle politiske partier har nå meninger om dette, og det ser ut som om det borgerlige samarbeidet kan sprekke på denne saken også. I hvert fall om vi skal tro på Venstres Håkon Alstadheim som skyter fra hofta mot Hegra ungdomsskole.

For det som angripes er TO momenter:

1. Den pedagogiske og faglige kvaliteten på Hegra ungdomsskole
2. Økonomien i det å opprettholde tilbud i hele grunnskolen i et bygdesenter

I SV har vi jobbet med å se på utviklingen av den faglige kvaliteten, og selv om man kan anta at faglig kvalitet svekkes på mindre og mer sårbare skoler, så finnes det ingen direkte dokumentasjon på at dette er tilfelle i Hegra. For Hegra gjør det ikke vesentlig værre enn de øvrige skolene i Stjørdal. Ikke værre enn at det kan forklares med statistiske svingninger i hvert fall.

Derimot er SV langt mer bekymret for den faglige kvaliteten på gigantskoler og de utfordringer man får med sosialisering og integrering innenfor slike systemer. Og det er ikke sikkert at vi med sentralisering får til en styrking av fagligheten om vi ser på dette.

Og det økonomiske aspektet er ennå lite kjent. For legges tilbudet ned i Hegra på ungdomsskolenivået, må en god del av de samme ressursene overføres til sentrumsskolene for å takle veksten der. Og i tillegg må alle elevene skysses fram og tilbake hver eneste dag. Dette er også en ukjent faktor pr. i dag. Men likevel ikke nok til å si at vi trenger en stor utredning om mulighetene.

Men for SV er det aller viktigste å lytte til brukerne av ungdomsskolen. Elevene, foreldrene og ikke minst lærerne. Og så vidt jeg registrerer er det ikke noe massivt ønske om å legge ned i Hegra. For SV lytter til folket der de bor, og vil derfor også sikre at bosettingen og bolysten opprettholdes også i framtida.

Og SV vil at det ikke skal bli noen konflikt eller økonomisk kamp mellom by og land i en kommune som Stjørdal. Derfor vil vi også at sentrumsskolene skal få bedre vilkår enn de har i dag, og dette løser vi ikke ved å klemme inn enda flere unger der.

Derfor er SV klar i sin tale på at vi ønsker å fryse skolestrukturen i Stjørdal slik den er nå, men at vi i framtida vil bruke vesentlig mer penger på drift av skolene i Stjørdal totalt sett. Slik at dine og mine unger får den best mulige oppveksten og utdanningen de kan få.

Påstand 1:
”Det blir ikke bedre skole ved å gjøre mer av det som ikke virker. ”
En for så vidt korrekt påstand, men henger ikke på greip når det skal brukes for å analysere SV-skolen. For SV ønsker å se på innholdet og arbeidsmetodene i skolen. For vi vet at teoretiseringen av undervisningen ikke treffer de som har behov for mer praksistilnærming. SV ønsker ikke en ny reform i en reformtrøtt skole, men vi vil gjøre mer av det vi vet virker. Og da bør vi også gjøre mer ut av den tiden ungene likevel er der.

Påstand 2:
”Ingen forskning viser at heldagsskolen utjevner forskjeller”
Hvorfor er det da slik at det er tydelige indikasjoner som tyder på at barn som har gått i barnehage og SFO scorer bedre enn barn som ikke har det, i forhold til prestasjoner i skolen? Det er i hvert fall ingen forskning som viser at heldagsskolen forsterker sosiale forskjeller.

Påstand 3:
”Det er en grense for hvor mye undervisning som bør gis…”
En fullstendig avsporing i forhold til den skolepolitikken SV står for. For SV vil satse på innhold og kvalitet i skolen. Hvor teoretiske fag læres både i klasserom og gjennom praktiske øvelser, gjerne ute. Hvor skoledagen brytes opp av aktiviteter som stimulerer til læring. Ikke ved å ha mer teoretisk klasseromsundervisning som Senterpartiet tydeligvis vil.

Påstand 4:
”Finske barn oppnår bedre resultater enn norske…”
Nesten ingen privatskoler, ingen foreldreinnflytelse, ingen offentliggjøring av nasjonale prøver og nesten ingen bruk av IKT. Lav trivsel i skolen, lav selvtillit hos elevene og individuelle tilpassninger kommer i bakgrunnen. Da kan vi gjerne måle hva som er gode og dårlige resultater, men å opphøye Finland til vinneren annet enn i teorien, blir skivebom. For det finske skolesystemet er vesensforskjellig fra det norske på utrolig mange områder, i følge det Danske evalueringsinstituttet blant annet.

Påstand 5:
”Kunnskap og ferdigheter hos læreren gir kvalitet…”
Dette er det eneste punktet i Senterpartiets analyse som holder vann. Dessverre brukes det ikke for å snakke om SVs skolepolitikk slik resten av innlegget gjør, men er et forsøk på å forhøye egen politikk til noe mer prisverdig. Og SV vil ha mer kunnskapsrike lærere som er trygge på egen rolle og som ser barna og det potensialet som ligger i dem. For det er samspillet mellom læreren og eleven som er det viktigste læringsaspektet.

Påstand 6:
”Heldagsskolen gir signal om at det offentlige skal ha ansvar for oppdragelse…”
De aller, aller fleste barn i Norge i dag er allerede i SFO før og etter skoletid. Derfor er dette et svært tullete argument. For det Senterpartiet sier er at det offentlige ikke skal forsøke å gjøre denne ”skoledagen” best mulig, og om SFO skal være som i dag så skal det i hvert fall ikke være det offentlige som skal betale for det. SV mener dette er feil og vil finansiere en enda bedre skole over statsbudsjettet mens Senterpartiet vil finansiere et oppbevaringstilbud i SFO gjennom usosiale egenandeler. Senterpartiet synliggjør her kun sin egen forhistoriske familiepolitikk hvor troen på storfamilien og at mor er hjemme for å passe barna kaster mørke skygger inn i skolehverdagen.

Påstand 7:
”Bare 15 % av foreldrene vil ha utvidet skoledag…”
Merkelig når mellom 70 % og 95 % (alt etter hvilken aldersgruppe som måles) av barna i småskolen allerede i dag faktisk HAR utvidet skoledag men fullstendig uten styrt pedagogisk innhold. SV mener at om barna likevel er på skolen så er det riktig å utnytte tiden til læring, om enn med annen undervisning enn klasseromsundervisning. Kanskje dette er et klassisk tilfelle av dårlige spørreundersøkelser. Hva om spørsmålet hadde vært om vi skal legge ned SFO slik det er i dag som mellom 70 % og 95 % benytter seg av? Dagens SFO er jo også allerede lenger utstrakt i tid enn det SV, i første omgang, vil ha i den nye skolehverdagen som Senterpartiet kjemper sånn i mot?

Påstand 8:
”Ved å hjelpe barna med lekser får foreldrene god kunnskap…”
Ja det er riktig, men dessverre viser studier at svært mange foreldre ikke klarer dette, enten på grunn av egen bakgrunn eller rett og slett på grunn av tidsklemma. Senterpartiets utopi er da til direkte skade for de som i utgangspunktet ikke er like ressurssterke. Og vi vet gjennom forskning at den norske skolen er i verdenstoppen i å reprodusere sosial bakgrunn. SV har tro på foreldrenes medvirkning, men vi vil også sette barna først slik at alle får hjelp.

Påstand 9:
”Det er flere lærere som hjelper, ikke lengre skoledag…”
Norge har siden 2004 vært helt i verdenstoppen på lærertetthet. Målt mot Finland er det høyere lærertetthet i Norge allerede i både barneskole og i videregående skole. Det er altså ikke antallet i seg selv som er utslagsgivende, men jobben de gjør. Senterpartiet vil ha full lærerdekning og vil ikke se på innholdet i timene og dermed i skolen. For SVs mening er at om vi skal ha noe nytt inn i skole, ja da må noe annet ut. Så hva skal ut da, i følge Senterpartiet? Det sier Senterpartiet ingenting om. For SV mener at det ikke er mye som kan tas ut av dagens skole, og da vil det være langt viktigere å gjøre den tiden de aller fleste er der til noe bedre enn i dag. Dette er kvalitetsheving. Senterpartiet vil ha kvantitetsheving, for øvrig uten noen dokumentasjon på at det heller virker.

Alt i alt er innlegget fra Senterpartiet i skoledebatten en villfarelse av dimensjoner. Det eneste innlegget dokumenterer er at Senterpartiet i Nord-Trøndelag verken har evne eller vilje til å satse tilstrekkelig på den norske skolen. Senterpartiets angrep viser med all tydelighet at de ikke har økonomisk mot til å satse nok på skolen, og ikke at det er noen ideologisk forskjell. På denne måten salderer Senterpartiet budsjettene med framtidas kunnskapssamfunn.

For SV vil selvfølgelig ha full læredekning og går til valg på klare minstestandarder. Ikke noe annet parti har signalisert dette tydeligere. Og full lærerdekning trenger vi for at alle barna skal bli sett. For det å bli sett er kanskje det viktigste grepet i forhold til tilpasset opplæring. Men SV vil også gjøre mye mer.

Vi vil gi langt flere elever enda bedre muligheter til å lykkes gjennom å bruke den tiden de er i skolen enda mer fornuftig. Og vi vil satse langt mer på praksisretting av undervisning, for i mange fag og for mange elever kan en praktisk tilnærming til læring være mye bedre enn Senterpartiets klasseromsundervisning.

Og SV vil ha tidligere innsats i forhold til de som trenger det. Fordi forebygging er mye bedre og billigere en reparasjon av det som ikke fungerer. Som i Finland for øvrig, hvor innsatsen er omvendt i forhold til det som er tilfellet i den norske skolen i dag hvor vi har lite forebygging i 1. klasse og mye reparasjon i 10.

Og ja, SV vil at elevene skal ha sunne kostvaner i skolen og vil på sikt ha skolemåltid slik de aller fleste land vi liker å sammenligne oss med allerede har. For SV vil gi framtida en sjanse, og derfor satser vi på elevene. Sunt kosthold er en grunnleggende faktor for god læring. Og i verdens rikeste land har vi råd til det.

SV vil ha gode og trygge lærere som kan faget sitt og som har tilstrekkelig kontinuerlig faglig oppdatering til å være på høyden med den nyeste kunnskapen. Derfor vil SV satse mye på ytterligere spesialisering av lærerutdanningene og SV vil ha et stort løft for etterutdanning av de som allerede er ansatt i skolen.

Og SV vil at foreldrene og barna skal ha innsyn og medvirkning i skolehverdagen. Ikke som i Finland hvor dette er totalt fraværende. Fordi SV tror at elever i den norske skolen faktisk trives bedre når de har mulighet til å medvirke til egen læring. Det betyr ikke at det ikke skal stilles krav, men at alles stemme skal høres, og ikke undertrykkes. For trivsel skaper læring, mistrivsel skaper frustrasjon.

Og SV vil frigjøre tid til å være barn, og ikke bare kunnskapsprodusenter. For med leksehjelp og kanskje kulturskole og idrettsaktiviteter i skoletida (hvor 70-95 % allerede er i dag) og ikke på kveldene, vil barnets behov for adspredelse etter skoledagen også bli satt i fokus. For det å bli fratatt barndommens lek og opplevelser, ser SV som et stort menneskelig tap.

Trude Holm har vært 30 år i skolen. Det mener SV vi skal respektere og sette pris på. Men dessverre er ikke denne solide erfaringen brukt mye når det kommer til innhold og forståelse av virkeligheten, og ikke minst andre partiers politikk. På de områdene så scorer Senterpartiets Trude Holm svært lavt.

Men valget i 2009 er ditt. Vil du gi din stemme til partiet som kun klarer å forsøke å sverte andres politikk med usakeligheter og usannheter, eller vil du gi din stemme til partiet som vil gi dine barn alle muligheter til å lykkes.

 Jeg vet hva jeg vil for mine barn. Og det er du som bestemmer.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Den jobben førskolelærere og lærere gjør hver dag er helt avgjørende for hvert enkelt barn, og for å skape et samfunn der alle får like muligheter. Når jeg besøker skoler og møter lærere, får jeg én tydelig beskjed fra lærerne: de ønsker seg mer tid til undervisning og oppfølging av hver enkelt elev. Mye tid går bort til andre ting, enten det er å løse sosiale utfordringer og konflikter mellom elevene eller at alt for mye tid går bort til papirarbeid og stadige målinger av alle gode ideer. Disse problemene skal vi løse, og vi må sikre flere lærere i skolen som bruker mesteparten av sin tid i klasserommet sammen med barna dine.

SV tror på forskingen som viser at det viktigste for å skape en god skole er å ha nok flinke lærere. Flere lærere gir mer tid til hvert barn og mer tid til undervisning. Flere lærere i skolen gir også mulighet til at flere kan få tatt etterlengtet videreutdanning. Og med mer utdanning sikrer vi oss også flinkere lærere som er tilpasset framtidas skole. En skole som skal skapes av kunnskap og ikke på grunnlag av nye eksperimenter.

Under den rødgrønne regjeringen har det kommet til rundt 4000 nye lærere i den norske skolen. Men på mange skoler er det fortsatt store elevgrupper og krevende for læreren å tilpasse opplæringen til hver elev. Derfor vil SV i neste periode innføre en minstestandard for antall lærere på norske skoler. Hver skole skal minst ha en lærer per 15 elever på 1. til 4. trinn, og minst en lærer per 20 elever fra 5. til 10. trinn. Skolene skal stå fritt til å organisere gruppestørrelser i hver time, men lærertettheten skal fortsatt være like høy. Dersom elevtallet på skolen øker, skal også ressursene økes deretter.

Det er på tide å la skolene og lærerne gjøre jobben sin framfor å sette i gang nye eksperimenter. SV vil derfor i neste periode satse på det vi vet virker: Flere gode lærere og mer tid til undervisning. Derfor vil SVs hovedinnsats i de neste årene både være mot styrking av skoledagen og økning i antallet lærere i skolen. For det er kun på denne måten vi kan bygge framtidas kunnskapssamfunn der alle barn får like muligheter til å lykkes. For SV er fornøyd med det vi har klart å få til, men vi er utålmodige og vil mye mer.

Derfor er det viktig at du velger SVs skolepolitikk i valget 14. september. For det er ditt valg!

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Men forståelse og omtanke alene er ikke nok.

For å skape en god nok skole vil SV også fylle den med mer kunnskap, med mer praktisk læring, med lærere som ser hvert enkelt barn, fysisk aktivitet og sunt kosthold. Men for å få til dette må vi endre litt på skolehverdagen. Slik at det blir rom for mer enn i dag innenfor gode og pedagogisk forsvarlige rammer.

Vi må fylle skolen med mer kunnskap og nok lærere

I SVs nye skolehverdag vil ikke SFO lenger vært et lite anerkjent stebarn av en ellers god skolegang. SFO vil være en integrert del av en lengre skoledag. En skoledag som allerede over 90 % av dagens norske 1. og 2. klassinger benytter seg av. For det er allerede såpass mange som benytter de tilbudene SFO innebærer. Forskjellen er at i dagens skole, med stebarnet SFO, så er det stort sett et rent oppbevaringstilbud som tilbys, og ikke noe særlig pedagogisk innhold.

For folk flest blir dette både billigere og bedre

Med et sterkt SV vil vi få en skoledag som strekker seg lenger i tid enn dagens skoledag. Men skoledagen vil altså også innbefatte store deler av den tiden som det i dag betales ekstra for i SFO. Og denne tiden vil brukes til leksehjelp, praktisk læring, kulturskole og andre estetiske fag, fysisk aktivitet og ikke minst sunt kosthold. Gjerne i samarbeid med lag og organisasjoner i nærmiljøet, men ikke nødvendigvis.

Slik at alle skal få like sjanser til å lykkes

For det skal ikke være slik at det kun er de med aller mest penger eller mest andre ressurser som kan benytte seg fullt ut av tilbudene i den norske skolen. For framtidens lille Einstein trenger ikke komme fra en velhavende familie. Det er ingen dokumenterte sammenhenger mellom lommeboka til foreldrene og barnets reelle potensiale. Men det er sammenheng mellom barnets muligheter og foreldrenes sosiale status. Derfor vil SV gi alle barn like sjanser til å lykkes og vil satse ekstra på å gi alle barn like muligheter.

Det er derfor SV framtidige skolehverdag må få en sjanse til å lykkes. Slik at vi kan gi mere og bedre kunnskap til alle barn, uansett foreldrenes bakgrunn.

Men det er ditt valg. Og på sikt dine barns.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Knapphetsgode?
I dagens Norge er utdanning på høgskoler og universiteter et knapphetsgode. Det er rett og slett ikke plass til alle i herberget. Jeg mener personlig at dette er et feilspor og at mange flotte ungdommer på denne måten ikke får realisert sitt eget potensiale. Men inntil vi endrer på eller fjerner knapphetsfilosofien, så må jeg som offentlig tjenestemann også forvalte godet innenfor rammene av de budsjetter staten gir.

Evaluering av kunnskap, ikke for kunnskap
Og inntakskvaliteten i dette, er det kvalitative grunnlaget som vi legger til grunn for å rangere de som søker utdanning. De aller fleste kjenner dette som karakterer. En tallfestet individuell bedømmelse av hva en elev har lært av nyttig, og i enkelte tilfeller kanskje også litt unyttig, kunnskap i sin tid i videregående skole.

Men er karakterene fra videregående skole den ultimate framskrivingen og forståelsen av den kvaliteten som skal danne grunnlaget for om du skal bli smed eller prest?

Kunstig prøvesituasjon som måleinstrument?
Jeg mener, som politiker, at dette ikke er tilfelle. Karakterene i videregående skole måler i alt for stor grad det bittelille vinduet (i et stort hus) hvor eleven leverer i en kunstig prøvesituasjon. For selv om vi ikke klarer å “se” mer gjennom det vinduet eleven forsøker å vise frem, betyr det jo ikke at det ikke er mer der.

Standpunktkarakteren gir i så måte et mye bedre bilde, men også denne gir ofte et for snevert uttrykk for måling av det som presteres i kunstige situasjoner. For standpunktkarakteren er også i stor grad basert på evalueringer, eller tentamener som mange kjenner det som. Slik lager vi begrensninger i forståelsen av kunnskap og kanskje måler vi da feil?

Fins det andre muligheter?
Men dessverre ser jeg, som offentlig tjenestemann, at det er få veier utenom karakterene i dagens samfunn. For så lenge det er et knapphetsgode med høyere utdanning, så er det behov for utvelgelse. Jeg trenger ikke være enig i utvelgelsessamfunnet, men jeg må i stor grad følge retningslinjene inntil de er endret.

Men jobben min fremover, både som politiker og offentlig tjenestemann, vil være å finne en løsning på utvelgelsesproblematikken slik at langt flere får innpass og muligheter til å prøve seg innen de fagfelt hvor de er motiverte og inderlig ønsker å bidra. Og så må vi løse floken med karakterer som egentlig bare er en internregulering og sortering mellom, på mange områder, svært dyktige ungdommer.

La flere få muligheten til å lykkes!
Elever og studenter som kanskje alle ville ha lyktes i det de valgte, om de hadde fått sjansen. For eksemplene på ekstremt dyktige mennesker som ikke direkte var de aller flinkeste, målt i karakterer på skolen, er mange. Vår jobb er å la fremtidas Obama’er og Einstein’er få muligheten til å finne seg selv og sette sin kunnskap inn i et større perspektiv.

Da vil vi i Norge klare å bygge fremtida, i dag!

Framtida skaper vi i dag. Det er med dagens ressursinnsats at vi legger grunnlaget for den retningen vi vil ta i framtida. Og SV vil virkelig satse på kunnskap og kvalitet. Dette vil være ett av de viktigste innsatsområdene i årene som kommer. I SV vet vi at dersom vi skal lykkes på lang sikt, kan vi ikke utsette alle tiltak til det ikke er noen vei utenom.

Derfor vil SV endre skolen slik at norske elever blir de beste på kunnskap, ikke som i dag at de klarer seg ett godt stykke under gjennomsnittet i verden. Derfor vil SV si tydelig i fra at det er innholdet i skolen som er det viktigste redskapet for god læring, ikke som i dag hvor skolen til stadighet blir salderingspost på slunkne kommunebudsjetter.

Derfor vil SV starte snuoperasjonen i dag, fordi det er nå vi former framtidas kunnskapstørste barn.

For å få til dette må vi også tørre å satse. Med SV i førersetet har vi satt i gang arbeidet med å endre allmennlærerutdanningene. Ikke ved å akademisere utdanningene slik Venstre vil ved ensrettet å ville omgjøre utdanningene til femårige mastergrader. SV vil heller skolerette utdanningene ved å ta inn over seg at grunnskolelærerne trenger en mer faglig- og praksisnær hverdag. Derfor vil SV jobbe for at allmennlæreren, som i dag kan undervise i alle fag i alle trinn, på sikt erstattes av læreren som spesialiserer mer seg i færre antall fag, eller som tar sikte på å spesialisere seg på undervisning i småskoletrinnet. Dette ønsker SV å gjøre innenfor tidsrammene av dagens lærerutdanning.

De studentene som selv ønsker akademisering og vil ha mastergrad, skal vi også ta vare på som i dag. Ved å legge til rette for at valget om mastergrad kan gjøres allerede etter tre år på lærerutdanningen. Slik at studenten selv kan få velge veien videre, mot enten mer skoleretting eller mot mastergraden som i noen tilfeller gir annen kompetanse enn den grunnskolen primært trenger i dag. For studenten er i stand til å ta denne beslutningen selv. Studenten trenger ikke å få mastergraden tredd ned over hodet om de ikke ønsker dette. Men det skal være et reelt og bevisst valg, og da tror jeg at studenten vil velge ut i fra interesse og motivasjon, noe som igjen også gir mye større lærelyst i studiene.

Vi har også et ansvar for de lærerne som allerede er i skolen i 2009. Alle de tusenvis av lærere som har tatt utdanning innenfor tidligere rammeplaner i lærerutdanningen. For de lærerne representerer den absolutt største verdien som skolenorge sitter på i dag. Den kunnskapen de har er uvurderlig for kunnskapsnasjonen vår, og det er politikernes jobb å vise dette gjennom handling og ikke bare gjennom ord.

Mange av lærerne som er i skolen i dag trenger også faglig påfyll for å kunne få den kompetanse som den SV ønsker at framtidas lærere skal ha. Og dette kommer til å koste penger. SVs politiske motstandere hevder at det ikke kan være det offentliges ansvar å gi en lærer etterutdanning som vedkommende har lyst på, og som andre arbeidstakere ofte må betale selv.

Jeg kan faktisk forstå argumentasjonen deres, den er bare så fryktelig feil og misforstått. For vi snakker ikke om en enkeltlærer som trenger påfyll for å trives og ha personlig utvikling. Nå snakker vi om en gjennomgående endring i en hel yrkesgruppes faglige bakgrunn. En endring som i stor grad er påkrevd om vi i Norge skal lykkes i å vinne kampen om framtidas kunnskapssamfunn.

Derfor vil SV bygge framtida allerede i dag, og satse på læreren og den kunnskapskapitalen som hver dag vandrer i norske klasserom.

Slike endringer koster store penger. I perioden 2005-2008 bevilget den sittende regjeringen 1,4 milliarder kroner til kompetanseheving i norske kommuner og fylkeskommuner. I 2009 bevilger regjeringen 400 millioner rettet mot det samme tiltaket: å styrke kompetansen i den norske lærerstanden. Men pengene fra staten når dessverre ikke alltid fram til mottakeren, som i dette tilfellet. Overføringene er nå lagt inn i budsjettrammen til kommunene, og i salderingstider går kanskje det meste i mange kommuner med til andre tiltak. Helt bevisst!

Men er det slik vi vil bygge framtida? Ved å saldere dagens lærerstand? Ved å ikke legge til rette for det enorme kompetanseløftet vi allerede skulle vært skikkelig i gang med? I SV mener vi dette er feil vei å gå. Vi får ikke en bedre skole ved å ikke tørre å satse på den største verdien i den norske skolen. Ved å ikke legge til rette for at en hel lærerstand kan tilegne seg den nødvendige kunnskapen for å heve elevene i Norge opp til det nivået vi sikter etter. Vi blir ikke bedre av å utsette innsatsen helt til vi er i ferd med å tape. Da vil veien bli fryktelig lang å gå, og det vil koste oss langt mer enn tidlig innsats.

Læreren er skolens største ressurs. Langt over den verdien noe skolebygg eller alle datamaskiner lagt sammen kan beregnes til. Kunnskapskapitalen i den norske skolen har et enormt potensial, men da må vi tørre å satse. For kunnskapskapital taper også enorm verdi om den ikke vedlikeholdes. Derfor vil SV allerede i dag satse på lærerutdanningene, for å tilpasse disse til framtidas behov. Derfor vil SV gi lærerne som allerede er i skolen en reell mulighet til å oppnå samme kompetanse som det vi ønsker for lærerutdanningene. Derfor anerkjenner SV at også lærere er forskjellige, og at de da trenger ulike tiltak for tilslutt å få like muligheter.

Slik vil SV bygge framtida i dag, gjennom bevisste handlinger, og ikke gjennom tilfeldige satsinger og ensretting.