Fylkesordfører.

Tiden er kommet for at vi i NT skal forplikte oss til å gjøre mer. Vi bruker i årene som kommer svært mye penger på tiltak som gir oss muligheten til å forbruke stadig mer. Et forbruk som mange mener er en av de største årsakene til utslipp av både klimagasser og miljøgifter. Vi bygger nye veier slik at enda flere skal kjøre store og dyre biler. Slik at vi lettere skal kunne forbruke de fossile energikildene som vi VET på sikt vil ødelegge jorda. Vi utruster oss selv med alle mulige goder, som sikkert for mange er vel fortjent. Men er det fornuftig?

Altakraftverket, som mange sikkert fortsatt husker, produserer årlig 655 GWh energi. Med det som er anslått å være LØNNSOMME ENØK-tiltak i dag, vil vi kunne spare rundt 12 TWh. Det er over 18 Altakraftverk det!

Tar vi med de tiltak som krever litt mer kapital og hvor staten kan være en viktig bidragsyter, kan Norge spare 27 TWh. Om noen kjapt har foretatt litt hoderegning nå så ser det at dette faktisk utgjør over 41 Altakraftverk.

Folkeaksjonen mot bygging av Altakraftverkene hadde på sin topp over 20000 medlemmer og over 10000 av disse deltok i demonstrasjonene mot byggingen. Det jeg lurer på nå er hvor er ENØK-demonstrantene?

For ENØK-tiltak i dag er ikke noe som vi kan drømme om, noe vi er nødt til å forske frem, noe som ligger som en stripe av håp i en tenkt horisont. Nei, ENØK-tiltakene vi snakker om er i stor grad å utnytte kjent teknologi det. Å faktisk foreta noen valg som gjør oss i stand til å snu. For det holder ikke å bremse fylkesordfører. Vi er nødt til å snu!

Vi vet at vi må gjøre noe, men likevel er vi redde for å forplikte oss. Vi er redde for å faktisk sette oss høye mål for hva vi kan gjøre. Fordi det kan gå på bekostning av noen av de godene vi unner oss i disse velstandstider. Vi er til og med redde for å si at vi, det offentlige i NT, skal gå foran med et godt eksempel og VIRKELIG satse på det som fungerer.

For vi vet vi er på vei i feil retning. Vi vet vi har så store utfordringer at vi ikke kan overse dem lenger. Vi vet at det er vårt eget handlemønster som er det viktigste grepet som vi kan gjøre for å snu kursen. Så hvorfor gjør vi det ikke? Hvorfor er vi så redde for å overlate en fungerende verdensøkologi til våre egne barn og barnebarn? Hvorfor velger vi å ofre all fornuft på verdensøkonomiens alter

Tidligere denne uka så jeg en dokumentar på TV. Dokumentaren tok opp de problemene verden står ovenfor. Ved hjelp av relativt kraftige bilder og historier blir vi fortalt at en annen verdensordning er nærmere enn vi kanskje frykter. Vi vet at isen på Nordpolen er på sitt tynneste noensinne. Vi vet at isen på Grønland er den som nå kanskje trues mest.

Og la oss ta det som utgangspunkt fylkesordfører. Isen på Grønland er en vannmengde som virkelig kommer til å vises når den smelter. Beregninger av ismassene, viser at denne ene forekomsten av is vil utgjøre en forskjell i havnivået på omtrent 7 meter. Til sammenligning ligger Steinkjer stasjon 3,6 meter over havet. Hva hjelper det da å diskutere elektrifisering av Nordlandsbanen? Om isen på Antarktis smelter, vil havnivået stige med uendelig mye mer. Det er variasjoner i beregningene, men tall viser fra 40 meter til 60 meter stigning i havnivået. Forskningssenteret Cicero har beregnet 57 meter.

Hva vil dette gjøre med Nord-Trøndersk næringsliv? Hva vil vi da kjempe for på Skogn? Eller på Aker Verdal? Men ikke minst, hvor skal vi da gjøre av oss, vi som har bosatt dette landet langs kysten og i lavlandet. Om alt vi kjenner ligger under meter på meter med vann? For det er sant at mengden is på jorda følger sykluser og at havnivået har vært høyere før. Og jorda slik vi kjenner den vil overleve også dette. For det er ikke noe problem med en kraftig økning i havnivået, om du er stein. For mennesker derimot, er det veldig vanskelig å leve under vann.

Men tilbake til denne TV-dokumentaren fylkesordfører. Denne dokumentaren tok opp mange ulike kjente problemstillinger. Momenter omtrent alle, unntatt kanskje enkelte sveiseprofessorer, er enige i. Men det viktigste av alt, var ikke at denne dokumentaren viste frem hvilke tekniske utfordringer vi står ovenfor. Nei det viktigste var at det aller meste av tiltak som kan berge oss er kjent i dag. Den viktigste utfordringen vi står ovenfor er nemlig menneskesinnet og det at vi ikke klarer å endre handlingsmønster. For det er gjennom handlinger vi skaper forandring. Men dette har vist seg å være utrolig vanskelig å få til, for hvem vil vel frivillig være med å berge jorda ensidig? Hvis ingen andre hjelper til, hvorfor skal jeg?

Dokumentaren på TV tok altså opp en veldig viktig problemstilling. Den viste oss at det er mulig å snu. Det har vært arter før oss på jorda som selv har forårsaket sin egen undergang. La det være helt klart. Dette er en del av naturens lover at de svake og lite tilpasningsdyktige artene forsvinner og at de som klarer å møte utfordringene får leve. Mennesket er nå i samme situasjon, hvor vi på ikke alt for lang sikt kan være i stand til å utrydde oss selv. Men det er en forskjell…

Mennesket er den første arten som er klar over at vi er i ferd med å gjøre det og likevel fortsetter vi i samme løype.

Tidsaldere kommer og går, dinosaurenes tidsalder kom og gikk, andre tidsaldere har også kommet. Menneskets tidsaldere har vi regnet i begreper som Steinalderen, bronsealderen, jernalderen, industrialdere, kommunikasjonsalderen. Nå har vi dessverre kommet ikke i det som TV-dokumentaren kalte:

The age of Stupid, eller dumhetens tidsalder.

Og jeg frykter at dette kan bli den siste tidsalderen for menneskeheten om vi ikke snart virkelig tar oss sammen!

Mitt håp fylkesordfører er at vi snart i NT kan gå over i håpets tidsalder hvor menneskeheten fortsetter på tross av det vi har dokumentert før. Men da kreves det mot og handlekraft. Mitt spørsmål er da om vi har det i oss. Om dette fylkestinget klarer å gå foran som et godt eksempel til etterfølgelse og faktisk virkelig setter i gang tiltak som monner. For kutt på 20 KWh pr kvadratmeter er en god tanke det. Det er bare så ALT for lite. For fylkeskommunen får også større ansvar for klimaarbeidet. Et ansvar vi er nødt til å ta på alvor.

Men jeg skal avslutte positivt Fylkesordfører. For jeg har tro på framtida og tro på at det vi gjør i dag nytter. Men jeg har kanskje større tro på at neste generasjon vil handle mer. At neste generasjon klarer å se forbi kortsiktige gevinster og forbrukshysteriet. At neste generasjon klarer å ta de nødvendige grep slik at DE klarer å snu.

Derfor er det avgjørende at vi sørger for at den nordtrønderske ungdommen får en kompetanse til å møte framtida på en meget positiv måte. For nordtrøndersk ungdom er de som skal redde framtida, all den tid vi i denne sal ikke klarer å forplikte oss nok til å gjøre jobben for dem…. Og oss… For framtida!

• Aldri før har miljø og klima gjennomsyret alle politiske områder som nå
• Aldri før har det blitt satset så mye på skole som gjennom ønsket om en minstenorm for antall lærere
• Aldri før har det blitt tatt inn formuleringer om likelønnsløft i regjeringserklæringer
• Aldri før har det vært så mye fokus på distriktspolitikk og bosetting i hele landet

Alt dette på grunn av SV, og ikke på tross av!

Men det har selvfølgelig vært saker som SV ikke er fornøyde med. Det skulle bare mangle i et trepartisamarbeid. Om alle skulle være omforente om alt så hadde jo mange kunne stilt spørsmål om det i det hele tatt hadde vært behov for tre ulike partier.

• Norge har råd, rom og mulighet for en mer human flyktningepolitikk
• Norge har råd og mulighet til å garantere for likelønnsløftet fra regjeringens side
• Norge har ikke råd til å risikere fiskeressursene i Lofoten og Vesterålen

Men på disse områdene fikk ikke SV helt gjennomslag, selv om vi er med på å påvirke beslutningene fortsatt. For det er viktig. SV har hånda på rattet og kan gjennom de neste fire årene påvirke politikken i riktig retning på alle områder.

For jeg er enig i at vi skal ha tydelige reaksjoner mot flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge på åpenbart uriktige premisser. Dette netttopp for å sørge for at de som virkelig trenger hjelp, får dette. Og kriminelle skal straffes uansett om det er nordmenn, østeuropeere eller afrikanene som begår uretten. Og mennesker som har fått endelig avslag bør returneres på en god måte slik at de kan fortsette sitt liv der de skal være, og ikke leve på nåde i lukkede mottak eller interneringsleire. Og ved å ha en hånd på rattet kan vi bidra til at de som virkelig trenger hjelp, beskyttelse og ikke minst integrering får nettopp dette.

Og selv om regjeringen i denne omgang ikke fikk til klare løfter om et likelønnsløft, er det viktig at SV er med på arbeidet sammen med partene i arbeidslivet for å sikre dette i de neste fire årene. For SV vil at partene skal være med på dette arbeidet uansett om vi kanskje har finansielle muskler nok til å vedta det her og nå. Men nå ansvarliggjøres også partene i arbeidslivet slik at ikke vi kommer i en situasjon hvor kjøpekraft øker så raskt at økonomien forverres på andre områder. Og SV skal være med på å sikre både stabilitet og fremgang. Men ikke nødvendigvis slik at vi skal løpe ut og kjøpe mye mer, men heller slik at vi kan sikre fremtidige generasjoner det beste vi kan gi dem.

Og SV mener vi har kunnskap nok til å vedta varig vern av Lofoten og Vesterålen. Fordi vi vet at kunnskapen aldri vil kunne garantere at fødestua til den siste torskestammen ikke vil kunne bli rammet av uhell. Og da mener SV at et føre var-prinsipp må være det som er riktig. Vi snakker om en uuttømmerlig matressurs som vi vil ha behov for i all overskuelig framtid om vi skal kunne overleve. Men SV har hånda med på rattet når vi i 2009 aksepterer at vi først skal ta endelig stilling til dette i 2010 når en litt mer omfattende forvaltningsplan og konsekvensutredning blir lagt fram. Men det betyr ikke at SVhar tapt, på ingen måte. SV har egentlig fortsatt vunnet. For jeg vet at resultatet uansett vil bli det samme. Vi kan ikke risikere framtidas mat for å pumpe opp enda mer klimaødeleggende olje og gass.

Så alt i alt er Soria Moria 2 en seier på svært mange områder. En seier for miljø, skole, distriktene og for rettferdighet. En seier som også er på grunn av SV. Ikke på tross av. Og seirene fortsetter i de neste årene, både nasjonalt, regionalt og lokalt. 

For jeg er fornøyd, men vil arbeide for å skape handlingsrom der SV ikke er helt i mål. Med hånden på rattet. For uten SV i regjering ville vi hatt en langt mer høyredreid politikk, slik vi ser i resten av Europa. Da hadde sikkert SV vunnet som parti, målt i oppslutning, men uten reell påvirkningskraft.

Jeg snakker ikke bare om det at de som lager glasscontainerne tror at vi som liker vin har veeeeldig god tid og ikke har annet å holde på med enn å putte inn en og en flaske (Ja folkens, jeg skulle gjerne hatt en container med sånn stor åpning for mange flasker på en gang)

Det jeg egentlig lurer på er hvorfor det skal være så vanskelig å stimulere til aktivitet innen grønn industri eller et arbeidsliv som virkelig tar klimatrusselen på alvor. For i valgår er det ikke måte på hvor enige alle blir med SV i vår kamp for et bedre miljø hvor arbeidsplasser som løser flere klimaproblemer enn de skaper, står i sentrum.

For tro det eller ei, det er mulig. Det er mulig å si at noe (for å ta det trinnvis slik at de som ikke liker ord som revolusjon ikke blir alt for skremt) kan løses på kort sikt og mye, mye mer på lang sikt. For en annerledes verden er mulig. Ikke som en utopi, men som en realitet.

For realiteten er at vi uansett snart må begynne å finne på mye annet for i det hele tatt å overleve. Ikke for å skremme flest mulig, men fordi klimaendringene skjer raskere enn svært mange forestiller seg. Realiteten er også at finanskrisen krever omstilling fra mange bedrifter. En endring som jeg gjerne vil være med på å påvirke slik at resultatet blir ny miljøvennlig verdiskaping.

For alt er mulig om vi virkelig vil det.

I Nord-Trøndelag vil SV at Aker Verdal skal bli en internasjonal pilot i et fremtidsretta energisamfunn. Aker Verdal vil det selv også, og kostnadene for samfunnet vil med en strukturell endring bli mye mindre enn en nedleggelse av denne hjørnesteinsbedriften vil kunne medføre.

I Nord-Trøndelag vil SV at vi skal bli nasjonal pilot på virkelig målrettet satsning på kortreist og økologisk mat slik at vi en gang kan klare å brødfø oss selv på en miljøvennlig måte. Og vi vil ta vare på dyrkajorda slik at fremtidige generasjoner også har noe å leve av.

I Nord-Trøndelag vil SV arbeide for miljøvennlig og rimelig transport av langt større mengder folk og gods på en kraftig forbedret jernbane med reisetider mellom Steinkjer og Trondheim på ned mot en time og forlengelse av den ordinære Trønderbanen til Grong.

I Nord-Trøndelag vil SV at vi skal ha en lokal høgskole som har spisskompetanse på grønne verdier og som har en tydelig forskningssatsning på framtidas grønne næringsliv. En høgskole som utdanner grønne sjefer som kan ta tak i ledelsen av den miljøvennlige verdiskapingen.

I Nord-Trøndelag vil SV at arbeidsplasser flyttes dit ressursene finnes slik at foredlingen i størst mulig grad også skal skje lokalt. For i tillegg til å ta hele landet i bruk vil SV at alle skal få muligheten til å oppleve distriktsverdier også på andre måter enn gjennom glansede brosjyrer.

For i Nord-Trøndelag er alt mulig – uansett.

Men det er ditt valg!

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Det koster å være modig. I dagens Norge er vi rike, fulle av optimisme og med tanker om framtida. Også på tross av finanskriser og liknende. Men mye av det vi kjenner i dag vil måtte endres om ikke så alt for lenge. Og endringene kommer ikke ved å utsette snuoperasjonen til det er for sent.

Oljealderen kommer til å ta slutt en gang. Det er det ingen tvil om. For oljen er ikke en evigvarende ressurs. I tillegg kan oljen i seg selv komme til å ødelegge økosystemer i flere områder i verden gjennom påviste klimaendringer. Endringer som ikke er umulige å endre, men som blir vanskeligere å vanskeligere å gjøre noe med hver eneste dag som går.

Er du modig nok til å være annerledes?

For det koster å velge annerledes. Men vi må ikke slutte å tenke nytt bare av økonomiske årsaker. For hva skal vi leve av i Norge etter oljen? Skal vi kun leve av å produsere tjenester for hverandre? Jeg vil at vi allerede nå skal begynne på den øvelsen det er å skru igjen kranene i Nordsjøen. På denne måten kan vi begynne å utvikle oss bort i fra den oljebaserte økonomien, og over til noe annet. For så lenge vi er forført av det sorte gullet, så klarer ikke individualistene å tenke på noe annet enn maksimering av profitt.

Men det er fortsatt som energiprodusent vi i Norge kan gjøre en stor internasjonal innsats. Ikke oljebasert energi, men fornybar energi. Men da må vi tørre å satse. Da må vi gjøre en virkelig innsats for å sette næringslivet i stand til å møte utfordringene. For Norge har unike muligheter til å bli Europas grønne batteri, om vi tør. Og Norge har muligheter til å bli en foregangsnasjon innen energiøkonomisering, om vi vil!

Og tiden for festtaler er for lengst forbi; nå kreves det handling!

Men skal vi velge annerledes, må vi også tørre å være modige nok. Vi må ikke alltid halse etter mer individualisme og større personlig lommebok. Skal vi lykkes i Norge må vi tørre å tenke på naboen også. For det blir ikke bedre for alle om du bare tenker på deg selv. SV har blitt sammenlignet med Robin Hood i årets valgkamp, og det er ikke så ille det synes jeg. Men Rodin Hood gir også til de som har mest i 2009. Gjennom muligheter for næringsutvikling og fremtidsoptimisme.

Men da må folk flest også se at det er dette valget som vil være det fremtidsrettede. Å tørre å satse på et parti som virkelig vil gjøre en endring i det bestående. I en mye mer solidarisk retning enn noen andre partier i det norske politiske systemet.

For SV vil endre kursen bort fra stupet, og har mot til å stå for det!

Men det er ditt valg. Jeg håper bare du er modig nok!

For meg har Horndykkeren fått en veldig spesiell plass i hjertet mitt. Ikke bare er det en utrolig flott fugl, den er også en lokal “kjendis” i Stjørdal, og det er den fuglen jeg kanskje til nå har engasjert meg mest i. Ikke fordi den er viktigere enn andre, men fordi den er utrydningstruet og fordi den er i mitt “nabolag.” Derfor kjempet jeg en  hard kamp mot utbyggingskåte Ap’ere rundt Åstjønna i Stjørdal. Nettopp fordi utryddet er for alltid, og det tør ikke jeg risikere.

Nå har Direktoratet for naturforvaltning (DN) lansert en handlingsplan nettopp for å bevare denne skjeldne fuglen i norsk fauna. En handlingsplan som inneholder anbefalinger som arbeiderpartister i Stjørdal nesten avviste som useriøse i behandlingen av utbyggingsplanen i det ene av to områder i Stjørdal hvor fuglen finnes. En fugl som er merket EN (endangered, det siste stadiet før CR; critically endangered) samme kategori som for eksempel Hubroen er, i rødlista over arter som antas å ha begrenset levedyktighet i Norge over tid.

Av og til er det fristende å si, hva sa jeg. For det gjorde jeg i denne saken. Det var bare ingen som lyttet nok til å følge rådenee. SV sto tilnærmet alene om å ville beskytte denne sårbare fuglen mot inngrep som ytterligere truet den. Men det er vi i SV ofte vant til å gjøre. For det tar tid for de store å lære at også de små har rett. Kanskje har SV rett oftere enn du tror også?

Bortsett fra når det gjelder bilen vår.

For da blir svært mange pinlige opptatte av de små tallene. Som når det kommer til parkeringsavgifter. For i følge motstanderne av slikt så vil det bli en massiv kundeflukt når man etablerer ordninger som medfører parkeringavgifter på alt fra 3 til 6 kroner timen. Bilistene vil da ikke lenger se på det som attraktivt å handle der det er avgift og vil heller legge igjen pengene sine der det er gratis å parkere.

Men la oss åpne øynene bittelitt… there is no such thing as free stuff!

For alt koster. Og det viktigste for SV er å skape trivelige bymiljøer hvor FOLK trives. Ikke hvor det alltid står tettpakkede rader med biler. Se for deg hvor trivelig Nordre i Trondheim ville vært med masse biler. Eller Kjøpmannsgata i Stjørdal. Og tenk deg hvor deilig det hadde vært å være besøkende om du kunne parkere bilen, gå i to minutter, for så å finne lekemuligheter for barna, utekafeer og smilende mennesker. For meg er dette uvurderlige verdier.

Og hva betyr 12 kroner når du sleper på ei handlevogn som har kostet deg kanskje flere tusen?

For vi har råd til å kjøpe nesten alt, men ikke til de stakkars kronene som skal til for å bidra til at vi faktisk har tilstrekkelig mengde parkeringsplasser tilrettelagt i nærheten av butikken. Dette er også et merkelig dilemma. For mange vil faktisk bæreposene koste mer enn det man kan forvente å måtte betale i parkeringsavgift. Men som jeg har sagt før, når nordmenn snakker om penger brukt på bil, så blir alt for mange totalt irrasjonelle. Folk flest gidder nesten ikke bøye seg ned for å plukke opp tikronen de mistet i kassakøen, samtidig som de protesterer vilt på å betale halvparten for å ha en bil tilgjengelig for å legge handleposene i.

Men det er vel overflod som gjør en blind for de virkelige problemene?

Aker Verdal har levert sine første store understell for offshore vindmøller til Tyskland. SV ønsker at de snart skal kunne gjøre det også for norskbaserte vindmøller. Men vi har noe utvikling av teknologi å gjøre før de er helt tilpasset den norske sokkelen. Her kommer Sintef og kraftforskningsmiljøene i Trondheim inn.

Slik som Aker Verdal er senteret for anvendelse av kjent teknologi, så er Sintef og forskningsmiljøene i Trondheim senteret for utvikling av ny teknologi der det trengs. Og nå trengs det. For skal vi løse klimautfordringene må vi tørre å satse. Og SV vil satse både på den kjente teknologien, men ikke minst på å utvikle den bærekraftige nye teknologien.

Og en slik samling av produksjons-, forsknings- og utviklingsledd som det vi ser i midt-norge, vil SV ta vare på og utvikle videre. Derfor mener vi at denne klyngen av ekspertise innen fornybar energi, kanskje spesielt på vindkraft pr. dags dato, skal gis vilkår som gjør at det er tilstrekkelige stimuli til at utviklingen skjer uten at vi har en diskusjon om gulerøtter eller sanksjoner.

For SV vil bygge framtida, i dag!

Ikke vet jeg, men det er jammen gledelig at også Adresseavisen endelig ser at naturvern ikke bare lønner seg, men også er viktig for framtida.

Adresseavisens leder skriver:
Vi er glad for at regjeringen endelig har fått fremmet et nytt lovverk for å ta bedre vare på norsk natur. Den meget omfattende loven om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold fremstår som et viktig verktøy for å stanse utryddelsen av arter og særegen natur. Vi håper derfor at miljøvernminister Erik Solheim (SV) har rett når han mener loven er historisk, og åpner en ny epoke i norsk naturforvaltning.

Les gjerne resten av lederen også på adressa.no

Da er den store reisen startet. Ja, ikke som den som forskjellige familier dro på til steder i verden mange ikke visst fantes, selv om det føles litt slik for en stakkar trønder en gang i blant når vi reiser til Bergen. Det er noe spennende i møtet mellom vestlandskulturen og trønderkulturen, og jeg er overbevist at det i dette århudredet i stor grad dreier seg om fortball.
Men fotball skal absolutt ikke bli tema i dette reisebrevet.

Derimot skal jeg skrive litt om en sak som mange snakker om og tenker på i forhold til dette landsmøtet i SV. Oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Venstre utfordrer igjen SV til å nekte å delta i en regjering som vil komme til å gå inn for dette i neste periode. Bakgrunnen for angrepet er at SV, i følge den Nord-Trønderske venstremannen Håkon Alstadheim, ikke har en like god miljøpolitikk som dem selv. Dette faller jo på sin egen urimelighet, det vet jo de som kjenner SVs standpunkt i denne saken.

Men det dette også dreier seg om er styringsdyktige alternativer mener jeg. Venstre har, gjennom sitt ultimatum, satt seg selv på sidelinja i forhold til alt regjeringssamarbeid i neste periode. Det står det jo for så vidt respekt av, men det er ikke veldig konstruktivt. Sånn sett minner vel kanskje Venstre på denne måten mer om andre partier som Rødt i forhold til det å ikke ville være med og ha ei hånd på rattet. Da gjør de seg selv til bakseteførere, og det er sikkert greit det for Venstre.

Venstre kan etter min mening ikke kunne forvente å gå i regjering med Høyre som jeg tror ikke vil akseptere et ultimatum. Til det er motkreftene i det partiet for sterke. Venstre kan da heller ikke gå i regjering med Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet vil i 2009 gå til valg på et regjeringsalternativ som innbefatter SV og Sp, og vil nok uansett ikke foretrekke et liberalt parti som Venstre når de stiller slike ultimatum.

Om da SV skulle velge å stille ultimatum denne gangen i denne saken, så vil en mulig konsekvens være at Ap enten alene, eller gud forby sammen med Høyre, danner en regjering som vil ha fullt kjør på oljeutvinningen. Da er alle tvilere, skeptikere og motstandere effektivt feid av banen. På grunn av lite gjennomtenkte ultimatum før vi i det hele tatt vet hva de andre vil mene. Da har oljefanatikerne vunnet kampen før slaget er kjempet.

SVs primære standpunkt er uansett dette: Vi aksepterer ikke oljeutvinning i vårt eget matfat. Vi vil ikke risikere å ødelegge fremtida til store fiskebestander bare for å utvinne en olje vi er i mot å bruke mer av.

Skal vi klare å være aktør i motstanden mot oljeutvinningen må vi delta i prosessene og være med for å påvirke. Da hjelper det lite å sette seg selv så til de grader på sidelinja som Venstre nå gjør i 2009.