Det koster å være modig. I dagens Norge er vi rike, fulle av optimisme og med tanker om framtida. Også på tross av finanskriser og liknende. Men mye av det vi kjenner i dag vil måtte endres om ikke så alt for lenge. Og endringene kommer ikke ved å utsette snuoperasjonen til det er for sent.

Oljealderen kommer til å ta slutt en gang. Det er det ingen tvil om. For oljen er ikke en evigvarende ressurs. I tillegg kan oljen i seg selv komme til å ødelegge økosystemer i flere områder i verden gjennom påviste klimaendringer. Endringer som ikke er umulige å endre, men som blir vanskeligere å vanskeligere å gjøre noe med hver eneste dag som går.

Er du modig nok til å være annerledes?

For det koster å velge annerledes. Men vi må ikke slutte å tenke nytt bare av økonomiske årsaker. For hva skal vi leve av i Norge etter oljen? Skal vi kun leve av å produsere tjenester for hverandre? Jeg vil at vi allerede nå skal begynne på den øvelsen det er å skru igjen kranene i Nordsjøen. På denne måten kan vi begynne å utvikle oss bort i fra den oljebaserte økonomien, og over til noe annet. For så lenge vi er forført av det sorte gullet, så klarer ikke individualistene å tenke på noe annet enn maksimering av profitt.

Men det er fortsatt som energiprodusent vi i Norge kan gjøre en stor internasjonal innsats. Ikke oljebasert energi, men fornybar energi. Men da må vi tørre å satse. Da må vi gjøre en virkelig innsats for å sette næringslivet i stand til å møte utfordringene. For Norge har unike muligheter til å bli Europas grønne batteri, om vi tør. Og Norge har muligheter til å bli en foregangsnasjon innen energiøkonomisering, om vi vil!

Og tiden for festtaler er for lengst forbi; nå kreves det handling!

Men skal vi velge annerledes, må vi også tørre å være modige nok. Vi må ikke alltid halse etter mer individualisme og større personlig lommebok. Skal vi lykkes i Norge må vi tørre å tenke på naboen også. For det blir ikke bedre for alle om du bare tenker på deg selv. SV har blitt sammenlignet med Robin Hood i årets valgkamp, og det er ikke så ille det synes jeg. Men Rodin Hood gir også til de som har mest i 2009. Gjennom muligheter for næringsutvikling og fremtidsoptimisme.

Men da må folk flest også se at det er dette valget som vil være det fremtidsrettede. Å tørre å satse på et parti som virkelig vil gjøre en endring i det bestående. I en mye mer solidarisk retning enn noen andre partier i det norske politiske systemet.

For SV vil endre kursen bort fra stupet, og har mot til å stå for det!

Men det er ditt valg. Jeg håper bare du er modig nok!

Da er den store reisen startet. Ja, ikke som den som forskjellige familier dro på til steder i verden mange ikke visst fantes, selv om det føles litt slik for en stakkar trønder en gang i blant når vi reiser til Bergen. Det er noe spennende i møtet mellom vestlandskulturen og trønderkulturen, og jeg er overbevist at det i dette århudredet i stor grad dreier seg om fortball.
Men fotball skal absolutt ikke bli tema i dette reisebrevet.

Derimot skal jeg skrive litt om en sak som mange snakker om og tenker på i forhold til dette landsmøtet i SV. Oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Venstre utfordrer igjen SV til å nekte å delta i en regjering som vil komme til å gå inn for dette i neste periode. Bakgrunnen for angrepet er at SV, i følge den Nord-Trønderske venstremannen Håkon Alstadheim, ikke har en like god miljøpolitikk som dem selv. Dette faller jo på sin egen urimelighet, det vet jo de som kjenner SVs standpunkt i denne saken.

Men det dette også dreier seg om er styringsdyktige alternativer mener jeg. Venstre har, gjennom sitt ultimatum, satt seg selv på sidelinja i forhold til alt regjeringssamarbeid i neste periode. Det står det jo for så vidt respekt av, men det er ikke veldig konstruktivt. Sånn sett minner vel kanskje Venstre på denne måten mer om andre partier som Rødt i forhold til det å ikke ville være med og ha ei hånd på rattet. Da gjør de seg selv til bakseteførere, og det er sikkert greit det for Venstre.

Venstre kan etter min mening ikke kunne forvente å gå i regjering med Høyre som jeg tror ikke vil akseptere et ultimatum. Til det er motkreftene i det partiet for sterke. Venstre kan da heller ikke gå i regjering med Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet vil i 2009 gå til valg på et regjeringsalternativ som innbefatter SV og Sp, og vil nok uansett ikke foretrekke et liberalt parti som Venstre når de stiller slike ultimatum.

Om da SV skulle velge å stille ultimatum denne gangen i denne saken, så vil en mulig konsekvens være at Ap enten alene, eller gud forby sammen med Høyre, danner en regjering som vil ha fullt kjør på oljeutvinningen. Da er alle tvilere, skeptikere og motstandere effektivt feid av banen. På grunn av lite gjennomtenkte ultimatum før vi i det hele tatt vet hva de andre vil mene. Da har oljefanatikerne vunnet kampen før slaget er kjempet.

SVs primære standpunkt er uansett dette: Vi aksepterer ikke oljeutvinning i vårt eget matfat. Vi vil ikke risikere å ødelegge fremtida til store fiskebestander bare for å utvinne en olje vi er i mot å bruke mer av.

Skal vi klare å være aktør i motstanden mot oljeutvinningen må vi delta i prosessene og være med for å påvirke. Da hjelper det lite å sette seg selv så til de grader på sidelinja som Venstre nå gjør i 2009.