Ifølge kommunal rapport viser det seg imidlertid at kun 1 av 3 rådmenn vil eller kan prioritere barnevernet. Derfor er det viktig at dette følges opp gjennom kommunestyrene, og sikrer at det kommunale barnevernet får sin andel av de frie inntektene. 

Stadig flere meldinger

Barneverntjenesten får stadig flere meldinger, og det settes i verk tiltak for en stadig større andel barn og unge. Det er bra. Det er viktig at folk melder fra om bekymringer for omsorgssvikt, og at det gis hjelp der det er behov. I 2008 fikk mer enn 44 000 barn og unge barneverntiltak, det vil si 4,1 prosent av alle 0-17 åringer. Dessverre har ikke antall stillinger i det kommunale barnevernet økt i samme takt som økningen i behovet for tiltak.  Arbeidsbyrden for de ansatte i det kommunale barnevernet har dermed økt betydelig. 

• Kommunenes rapporteringer til KOSTRA viser at antall ansatte ikke har økt i takt med saksmengden i det kommunale barnevernet. Det er langt flere meldinger, undersøkelser og barn i tiltak per ansatt i 2008 enn ti år tidligere. Mens det i perioden mellom 1998 og 2008 har vært en økning i meldinger på 76 prosent og en økning i undersøkelsessaker på om lag 55 prosent, har økningen i årsverk i perioden vært kun 33 prosent. Tall fra kommunenes halvårsrapporteringer viser en økning i antall meldinger første halvår 2009 på 17 prosent.
• Det er store variasjoner fra kommune til kommune når det gjelder arbeidsbyrden for den enkelte saksbehandler i barnevernet. I noen kommuner er forholdet mellom saker som skal behandles og antall ansatte kritisk. Det betyr i praksis at barn ikke får tidlig nok hjelp og i verste fall ikke får den hjelpen de har krav på.
• En del fylkesmenn har undersøkt nærmere meldinger som henlegges av barnevernet. I noen tilfeller henlegger det kommunale barnevernet til dels alvorlige saker preget av vold og overgrep. Meldinger som etter fylkesmannens vurderinger ikke burde vært henlagt.
• I årsrapportene til fylkesmennene går det klart frem at fylkesmennene er bekymret for ressurssituasjonen til mange barneverntjenester i landet. Blant annet viser dette seg i at kommuner ikke har ressurser nok til å løse sine lovpålagte oppgaver i henhold til barnevernloven. Her vil vi spesielt trekke frem:

1.      Frist for gjennomgang av meldinger (1 uke)
2.      Frist for behandling av undersøkelser (3 mnd, i særlige tilfeller kan det utvides til 6 mnd)
3.      Krav om tiltaksplaner og omsorgsplaner for alle barn med tiltak fra barnevernet.

Tabell: Forholdet mellom meldinger, undersøkelser, tiltak og stillinger 1996-2008

Kilder: SSB, BLD

Tabellen over viser at situasjonen år for år har blitt verre. For å komme tilbake til et forholdstall tilsvarende det vi hadde i 1997, er det behov for 1 000 stillinger. I tillegg må vi forvente en fortsatt vekst i antall meldinger, undersøkelser og barn i tiltak i barnevernet.

Regjeringen og det kommunale barnevernet

Fra regjeringens side har vi blitt enige med KS om følgende satsing på det kommunale barnevernet:

• I statsbudsjettet for 2010 sier regjeringen at veksten i de frie inntektene til kommunene legger grunnlaget for at den kommunale barneverntjenesten kan styrkes med 400 årsverk i 2010.
• Jf, statsbudsjettet for 2010 har BLD og KS en felles ambisjon om at de kommunale tjenestene må styrkes med bedre kapasitet, samarbeid og kompetanse. I dette ligger det en felles forståelse om at antall årsverk i barnevernet og tilgrensende tjenester må økes.

For SV er det klart at barnevernet har en svært viktig funksjon som vi ikke har råd til å saldere bort i årene som kommer. Og samtidig som vi erkjenner at det kommunale barnevernet har utfordringer, vil vi også signalisere at SV verdsetter det arbeidet barnevernet bidrar med, selv med så begrensede ressurser.

Rune Hegge
Sosialistisk Venstreparti

Svært store skoler vil ofte ha stordriftsfordeler, men vil også kunne oppleve at elevtallet kan føre til problemer i elevgruppen som forsterkes av antallet elever i seg selv, ofte på grunn av manglende oversikt og manglende følelse av å bli sett, og slik kan det komme helt eller delvis ut av kontroll.  Hva som er denne ”kritiske massen” i skolestørrelse vil nok aldri bli helt konkretisert gjennom forskning, da dette forholdet må diskuteres i sammenheng med voksentetthet. Med lav voksentetthet vil det være sterk grunn til å anta at den kritiske massen er lavere enn ved høy voksentetthet. Det er altså ingen grunn til å tro på at store skoler i seg selv vil være en kvalitetsfaktor.

Stjørdal er en vekstkommune i 2009 og vil være det i årene som kommer om vi lykkes med oppvekstpolitikken vår. For det er bolysten som sørger for nye innbyggere sammen med den sentrale plasseringen vi har i nasjonal målestokk. Denne bolysten, og som resultat av den en potensiell langt større vekst enn vi har sett til nå, må vi ikke undervurdere som politikere.

Ordføreren har tidligere hevdet at det er politikernes rett å være mer framsynte og visjonære enn rådmannens kanskje nøkterne forhold til tall og det å holde seg innenfor budsjettene. Det er SV helt enig i. Og derfor er den mekaniske framskrivingen av elevtall kanskje ikke dekkende for SVs fremtidsvisjoner for Nord-Trøndelags største by. Og derfor vil SV tenke lenger og antar en større vekst enn det vi kan forutse mekanisk i dag.

Derfor mener SV det er på tide å komme i gang med planleggingen av en ny barneskole i sentrum allerede nå. Avsetting av tomteareal i neste kommuneplan er ett svært viktig skritt. Alternativt kan vi allerede nå ta debatten og gjøre vedtak som forplikter i forhold til behandling av neste kommuneplan. SV vil også at vi allerede i kommende økonomiplan skal starte arbeidet med å finne økonomisk handlingsrom for den tredje barneskolen i sentrum, noe SV også foreslo i forhold til siste økonomiplan.

Men inntil ny barneskole er ferdigstilt, ønsker SV at utbygging ved Halsen barneskole går videre som planlangt. Ikke for å permanent øke elevtallet ved skolen, men for å midlertidig avlaste behovet for nye elevplasser i sentrum inntil ny barneskole er på plass. Den ”midlertidige” utbyggingen ved Halsen barneskole vil da permanent styrke skolen ved at vi søkere å redusere elevtallet det til omtrent 2009-nivå når nyskolen er ferdig. 

Dette mener SV er en fremtidsrettet tilnærming til bygging av infrastruktur i kommunen vår. Det som gjenstår da er å se om det er vilje og evne til å prioritere barneskolene i sentrum høyt nok. For dette mener SV kan gjøres samtidig som vi starter diskusjonen omkring Hegra barneskole, som utvilsomt trenger både nye lokaler og ny plassering, og kanskje også debatten om ungdomsskolen fremtid i Hegra.

Rune Hegge
Gruppeleder Stjørdal SV

Hele tanken bak ordningen med kontantstøtte var at mor (eller far) skulle kunne være hjemme med barnet lenger enn den nøye tilmålte permisjonstiden. En prisverdig tanke all den tid vi ser at samfunnet mister mange av verdiene og holdningene som vi tradisjonelt verdssetter. Men ble det slik? Ble det flere foreldre hjemme med barna?

Det er ikke mulig å finne god nok dokumentasjon på at akkurat dette er tilfelle. For mange som benytter kontantstøtte, så benyttes denne til andre dagmammaordninger enn barnehage. Altså ordninger som ikke er underlagt krav til kvalitet og som i langt større grad også er rene oppbevaringstilbud. Og svært mange mottakere av kontantstøtte finansierer da også svart arbeid i større grad enn det mange kanskje tror.

Det ironiske er jo at kontantstøtten langt oftere brukes etter intensjonene der den kanskje virker dårligst. Nemlig i fremmedkulturelle familier hvor det i større grad fortsatt er vanlig at mor er hjemme og hvor storfamilien fungerer etter prinsipper som kanskje ikke lenger eksisterer i det norske samfunnet. Altså de samme familiene hvor de ytterliggående høyrepartiene hevder at integreringen ikke har kommet langt nok eller at det skapes fremmedkulturelle ghettoer.

På grunn av disse årsakene, og mange til, mener jeg at det er på tide å avvikle hele ordningen i neste stortingsperiode. For den norske staten kan ikke opprettholde et system hvor vi finansierer manglende integrering i fremmedkulturelle familier. Og vi kan ikke opprettholde et system som legger grunnlaget for en svart dagmammaøkonomi hvor den som arbeider ikke har noen sosiale rettigheter eller opptjening av pensjonspoeng. 

Vi kan rett og slett ikke fortsette slik vi gjør i dag når det er lovfestet rett til barnehageplass for de som ønsker det. For det kan ikke være slik at alle skal få betalt når de velger å ikke benytte seg av et offentlig gode. I forhold til denne valgfriheten har høyrepartiene i Norge gått langt over streken mener jeg. Kan jeg etterhvert begynne å kreve “kontantstøtte” for å ikke benytte meg av sykehus? Hva med veier hvis jeg ikke kjører bil?

Nei, nå er det nok dumskap. Fjern kontantstøtten nå og ta grep for å utjevne forskjellene i samfunnet. Ikke forsterk dem ved å gi de som trenger integreringen mest en god unnskyldning til å være hjemme og til å ikke delta.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Påstand 1:
”Det blir ikke bedre skole ved å gjøre mer av det som ikke virker. ”
En for så vidt korrekt påstand, men henger ikke på greip når det skal brukes for å analysere SV-skolen. For SV ønsker å se på innholdet og arbeidsmetodene i skolen. For vi vet at teoretiseringen av undervisningen ikke treffer de som har behov for mer praksistilnærming. SV ønsker ikke en ny reform i en reformtrøtt skole, men vi vil gjøre mer av det vi vet virker. Og da bør vi også gjøre mer ut av den tiden ungene likevel er der.

Påstand 2:
”Ingen forskning viser at heldagsskolen utjevner forskjeller”
Hvorfor er det da slik at det er tydelige indikasjoner som tyder på at barn som har gått i barnehage og SFO scorer bedre enn barn som ikke har det, i forhold til prestasjoner i skolen? Det er i hvert fall ingen forskning som viser at heldagsskolen forsterker sosiale forskjeller.

Påstand 3:
”Det er en grense for hvor mye undervisning som bør gis…”
En fullstendig avsporing i forhold til den skolepolitikken SV står for. For SV vil satse på innhold og kvalitet i skolen. Hvor teoretiske fag læres både i klasserom og gjennom praktiske øvelser, gjerne ute. Hvor skoledagen brytes opp av aktiviteter som stimulerer til læring. Ikke ved å ha mer teoretisk klasseromsundervisning som Senterpartiet tydeligvis vil.

Påstand 4:
”Finske barn oppnår bedre resultater enn norske…”
Nesten ingen privatskoler, ingen foreldreinnflytelse, ingen offentliggjøring av nasjonale prøver og nesten ingen bruk av IKT. Lav trivsel i skolen, lav selvtillit hos elevene og individuelle tilpassninger kommer i bakgrunnen. Da kan vi gjerne måle hva som er gode og dårlige resultater, men å opphøye Finland til vinneren annet enn i teorien, blir skivebom. For det finske skolesystemet er vesensforskjellig fra det norske på utrolig mange områder, i følge det Danske evalueringsinstituttet blant annet.

Påstand 5:
”Kunnskap og ferdigheter hos læreren gir kvalitet…”
Dette er det eneste punktet i Senterpartiets analyse som holder vann. Dessverre brukes det ikke for å snakke om SVs skolepolitikk slik resten av innlegget gjør, men er et forsøk på å forhøye egen politikk til noe mer prisverdig. Og SV vil ha mer kunnskapsrike lærere som er trygge på egen rolle og som ser barna og det potensialet som ligger i dem. For det er samspillet mellom læreren og eleven som er det viktigste læringsaspektet.

Påstand 6:
”Heldagsskolen gir signal om at det offentlige skal ha ansvar for oppdragelse…”
De aller, aller fleste barn i Norge i dag er allerede i SFO før og etter skoletid. Derfor er dette et svært tullete argument. For det Senterpartiet sier er at det offentlige ikke skal forsøke å gjøre denne ”skoledagen” best mulig, og om SFO skal være som i dag så skal det i hvert fall ikke være det offentlige som skal betale for det. SV mener dette er feil og vil finansiere en enda bedre skole over statsbudsjettet mens Senterpartiet vil finansiere et oppbevaringstilbud i SFO gjennom usosiale egenandeler. Senterpartiet synliggjør her kun sin egen forhistoriske familiepolitikk hvor troen på storfamilien og at mor er hjemme for å passe barna kaster mørke skygger inn i skolehverdagen.

Påstand 7:
”Bare 15 % av foreldrene vil ha utvidet skoledag…”
Merkelig når mellom 70 % og 95 % (alt etter hvilken aldersgruppe som måles) av barna i småskolen allerede i dag faktisk HAR utvidet skoledag men fullstendig uten styrt pedagogisk innhold. SV mener at om barna likevel er på skolen så er det riktig å utnytte tiden til læring, om enn med annen undervisning enn klasseromsundervisning. Kanskje dette er et klassisk tilfelle av dårlige spørreundersøkelser. Hva om spørsmålet hadde vært om vi skal legge ned SFO slik det er i dag som mellom 70 % og 95 % benytter seg av? Dagens SFO er jo også allerede lenger utstrakt i tid enn det SV, i første omgang, vil ha i den nye skolehverdagen som Senterpartiet kjemper sånn i mot?

Påstand 8:
”Ved å hjelpe barna med lekser får foreldrene god kunnskap…”
Ja det er riktig, men dessverre viser studier at svært mange foreldre ikke klarer dette, enten på grunn av egen bakgrunn eller rett og slett på grunn av tidsklemma. Senterpartiets utopi er da til direkte skade for de som i utgangspunktet ikke er like ressurssterke. Og vi vet gjennom forskning at den norske skolen er i verdenstoppen i å reprodusere sosial bakgrunn. SV har tro på foreldrenes medvirkning, men vi vil også sette barna først slik at alle får hjelp.

Påstand 9:
”Det er flere lærere som hjelper, ikke lengre skoledag…”
Norge har siden 2004 vært helt i verdenstoppen på lærertetthet. Målt mot Finland er det høyere lærertetthet i Norge allerede i både barneskole og i videregående skole. Det er altså ikke antallet i seg selv som er utslagsgivende, men jobben de gjør. Senterpartiet vil ha full lærerdekning og vil ikke se på innholdet i timene og dermed i skolen. For SVs mening er at om vi skal ha noe nytt inn i skole, ja da må noe annet ut. Så hva skal ut da, i følge Senterpartiet? Det sier Senterpartiet ingenting om. For SV mener at det ikke er mye som kan tas ut av dagens skole, og da vil det være langt viktigere å gjøre den tiden de aller fleste er der til noe bedre enn i dag. Dette er kvalitetsheving. Senterpartiet vil ha kvantitetsheving, for øvrig uten noen dokumentasjon på at det heller virker.

Alt i alt er innlegget fra Senterpartiet i skoledebatten en villfarelse av dimensjoner. Det eneste innlegget dokumenterer er at Senterpartiet i Nord-Trøndelag verken har evne eller vilje til å satse tilstrekkelig på den norske skolen. Senterpartiets angrep viser med all tydelighet at de ikke har økonomisk mot til å satse nok på skolen, og ikke at det er noen ideologisk forskjell. På denne måten salderer Senterpartiet budsjettene med framtidas kunnskapssamfunn.

For SV vil selvfølgelig ha full læredekning og går til valg på klare minstestandarder. Ikke noe annet parti har signalisert dette tydeligere. Og full lærerdekning trenger vi for at alle barna skal bli sett. For det å bli sett er kanskje det viktigste grepet i forhold til tilpasset opplæring. Men SV vil også gjøre mye mer.

Vi vil gi langt flere elever enda bedre muligheter til å lykkes gjennom å bruke den tiden de er i skolen enda mer fornuftig. Og vi vil satse langt mer på praksisretting av undervisning, for i mange fag og for mange elever kan en praktisk tilnærming til læring være mye bedre enn Senterpartiets klasseromsundervisning.

Og SV vil ha tidligere innsats i forhold til de som trenger det. Fordi forebygging er mye bedre og billigere en reparasjon av det som ikke fungerer. Som i Finland for øvrig, hvor innsatsen er omvendt i forhold til det som er tilfellet i den norske skolen i dag hvor vi har lite forebygging i 1. klasse og mye reparasjon i 10.

Og ja, SV vil at elevene skal ha sunne kostvaner i skolen og vil på sikt ha skolemåltid slik de aller fleste land vi liker å sammenligne oss med allerede har. For SV vil gi framtida en sjanse, og derfor satser vi på elevene. Sunt kosthold er en grunnleggende faktor for god læring. Og i verdens rikeste land har vi råd til det.

SV vil ha gode og trygge lærere som kan faget sitt og som har tilstrekkelig kontinuerlig faglig oppdatering til å være på høyden med den nyeste kunnskapen. Derfor vil SV satse mye på ytterligere spesialisering av lærerutdanningene og SV vil ha et stort løft for etterutdanning av de som allerede er ansatt i skolen.

Og SV vil at foreldrene og barna skal ha innsyn og medvirkning i skolehverdagen. Ikke som i Finland hvor dette er totalt fraværende. Fordi SV tror at elever i den norske skolen faktisk trives bedre når de har mulighet til å medvirke til egen læring. Det betyr ikke at det ikke skal stilles krav, men at alles stemme skal høres, og ikke undertrykkes. For trivsel skaper læring, mistrivsel skaper frustrasjon.

Og SV vil frigjøre tid til å være barn, og ikke bare kunnskapsprodusenter. For med leksehjelp og kanskje kulturskole og idrettsaktiviteter i skoletida (hvor 70-95 % allerede er i dag) og ikke på kveldene, vil barnets behov for adspredelse etter skoledagen også bli satt i fokus. For det å bli fratatt barndommens lek og opplevelser, ser SV som et stort menneskelig tap.

Trude Holm har vært 30 år i skolen. Det mener SV vi skal respektere og sette pris på. Men dessverre er ikke denne solide erfaringen brukt mye når det kommer til innhold og forståelse av virkeligheten, og ikke minst andre partiers politikk. På de områdene så scorer Senterpartiets Trude Holm svært lavt.

Men valget i 2009 er ditt. Vil du gi din stemme til partiet som kun klarer å forsøke å sverte andres politikk med usakeligheter og usannheter, eller vil du gi din stemme til partiet som vil gi dine barn alle muligheter til å lykkes.

 Jeg vet hva jeg vil for mine barn. Og det er du som bestemmer.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Den jobben førskolelærere og lærere gjør hver dag er helt avgjørende for hvert enkelt barn, og for å skape et samfunn der alle får like muligheter. Når jeg besøker skoler og møter lærere, får jeg én tydelig beskjed fra lærerne: de ønsker seg mer tid til undervisning og oppfølging av hver enkelt elev. Mye tid går bort til andre ting, enten det er å løse sosiale utfordringer og konflikter mellom elevene eller at alt for mye tid går bort til papirarbeid og stadige målinger av alle gode ideer. Disse problemene skal vi løse, og vi må sikre flere lærere i skolen som bruker mesteparten av sin tid i klasserommet sammen med barna dine.

SV tror på forskingen som viser at det viktigste for å skape en god skole er å ha nok flinke lærere. Flere lærere gir mer tid til hvert barn og mer tid til undervisning. Flere lærere i skolen gir også mulighet til at flere kan få tatt etterlengtet videreutdanning. Og med mer utdanning sikrer vi oss også flinkere lærere som er tilpasset framtidas skole. En skole som skal skapes av kunnskap og ikke på grunnlag av nye eksperimenter.

Under den rødgrønne regjeringen har det kommet til rundt 4000 nye lærere i den norske skolen. Men på mange skoler er det fortsatt store elevgrupper og krevende for læreren å tilpasse opplæringen til hver elev. Derfor vil SV i neste periode innføre en minstestandard for antall lærere på norske skoler. Hver skole skal minst ha en lærer per 15 elever på 1. til 4. trinn, og minst en lærer per 20 elever fra 5. til 10. trinn. Skolene skal stå fritt til å organisere gruppestørrelser i hver time, men lærertettheten skal fortsatt være like høy. Dersom elevtallet på skolen øker, skal også ressursene økes deretter.

Det er på tide å la skolene og lærerne gjøre jobben sin framfor å sette i gang nye eksperimenter. SV vil derfor i neste periode satse på det vi vet virker: Flere gode lærere og mer tid til undervisning. Derfor vil SVs hovedinnsats i de neste årene både være mot styrking av skoledagen og økning i antallet lærere i skolen. For det er kun på denne måten vi kan bygge framtidas kunnskapssamfunn der alle barn får like muligheter til å lykkes. For SV er fornøyd med det vi har klart å få til, men vi er utålmodige og vil mye mer.

Derfor er det viktig at du velger SVs skolepolitikk i valget 14. september. For det er ditt valg!

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Men forståelse og omtanke alene er ikke nok.

For å skape en god nok skole vil SV også fylle den med mer kunnskap, med mer praktisk læring, med lærere som ser hvert enkelt barn, fysisk aktivitet og sunt kosthold. Men for å få til dette må vi endre litt på skolehverdagen. Slik at det blir rom for mer enn i dag innenfor gode og pedagogisk forsvarlige rammer.

Vi må fylle skolen med mer kunnskap og nok lærere

I SVs nye skolehverdag vil ikke SFO lenger vært et lite anerkjent stebarn av en ellers god skolegang. SFO vil være en integrert del av en lengre skoledag. En skoledag som allerede over 90 % av dagens norske 1. og 2. klassinger benytter seg av. For det er allerede såpass mange som benytter de tilbudene SFO innebærer. Forskjellen er at i dagens skole, med stebarnet SFO, så er det stort sett et rent oppbevaringstilbud som tilbys, og ikke noe særlig pedagogisk innhold.

For folk flest blir dette både billigere og bedre

Med et sterkt SV vil vi få en skoledag som strekker seg lenger i tid enn dagens skoledag. Men skoledagen vil altså også innbefatte store deler av den tiden som det i dag betales ekstra for i SFO. Og denne tiden vil brukes til leksehjelp, praktisk læring, kulturskole og andre estetiske fag, fysisk aktivitet og ikke minst sunt kosthold. Gjerne i samarbeid med lag og organisasjoner i nærmiljøet, men ikke nødvendigvis.

Slik at alle skal få like sjanser til å lykkes

For det skal ikke være slik at det kun er de med aller mest penger eller mest andre ressurser som kan benytte seg fullt ut av tilbudene i den norske skolen. For framtidens lille Einstein trenger ikke komme fra en velhavende familie. Det er ingen dokumenterte sammenhenger mellom lommeboka til foreldrene og barnets reelle potensiale. Men det er sammenheng mellom barnets muligheter og foreldrenes sosiale status. Derfor vil SV gi alle barn like sjanser til å lykkes og vil satse ekstra på å gi alle barn like muligheter.

Det er derfor SV framtidige skolehverdag må få en sjanse til å lykkes. Slik at vi kan gi mere og bedre kunnskap til alle barn, uansett foreldrenes bakgrunn.

Men det er ditt valg. Og på sikt dine barns.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Det koster å være modig. I dagens Norge er vi rike, fulle av optimisme og med tanker om framtida. Også på tross av finanskriser og liknende. Men mye av det vi kjenner i dag vil måtte endres om ikke så alt for lenge. Og endringene kommer ikke ved å utsette snuoperasjonen til det er for sent.

Oljealderen kommer til å ta slutt en gang. Det er det ingen tvil om. For oljen er ikke en evigvarende ressurs. I tillegg kan oljen i seg selv komme til å ødelegge økosystemer i flere områder i verden gjennom påviste klimaendringer. Endringer som ikke er umulige å endre, men som blir vanskeligere å vanskeligere å gjøre noe med hver eneste dag som går.

Er du modig nok til å være annerledes?

For det koster å velge annerledes. Men vi må ikke slutte å tenke nytt bare av økonomiske årsaker. For hva skal vi leve av i Norge etter oljen? Skal vi kun leve av å produsere tjenester for hverandre? Jeg vil at vi allerede nå skal begynne på den øvelsen det er å skru igjen kranene i Nordsjøen. På denne måten kan vi begynne å utvikle oss bort i fra den oljebaserte økonomien, og over til noe annet. For så lenge vi er forført av det sorte gullet, så klarer ikke individualistene å tenke på noe annet enn maksimering av profitt.

Men det er fortsatt som energiprodusent vi i Norge kan gjøre en stor internasjonal innsats. Ikke oljebasert energi, men fornybar energi. Men da må vi tørre å satse. Da må vi gjøre en virkelig innsats for å sette næringslivet i stand til å møte utfordringene. For Norge har unike muligheter til å bli Europas grønne batteri, om vi tør. Og Norge har muligheter til å bli en foregangsnasjon innen energiøkonomisering, om vi vil!

Og tiden for festtaler er for lengst forbi; nå kreves det handling!

Men skal vi velge annerledes, må vi også tørre å være modige nok. Vi må ikke alltid halse etter mer individualisme og større personlig lommebok. Skal vi lykkes i Norge må vi tørre å tenke på naboen også. For det blir ikke bedre for alle om du bare tenker på deg selv. SV har blitt sammenlignet med Robin Hood i årets valgkamp, og det er ikke så ille det synes jeg. Men Rodin Hood gir også til de som har mest i 2009. Gjennom muligheter for næringsutvikling og fremtidsoptimisme.

Men da må folk flest også se at det er dette valget som vil være det fremtidsrettede. Å tørre å satse på et parti som virkelig vil gjøre en endring i det bestående. I en mye mer solidarisk retning enn noen andre partier i det norske politiske systemet.

For SV vil endre kursen bort fra stupet, og har mot til å stå for det!

Men det er ditt valg. Jeg håper bare du er modig nok!

Men betyr det at det er det offentlige som svikter, når de egentlig forsøker å hjelpe?

Barnevernet er kanskje den etaten som er blitt mest utskjelt i så måte. Selv om de egentlig kun har ett uttalt mål. Å ta vare på barnets beste. Ikke på foreldrenes, ikke på omgivelsene. Men barnet. For om barnets beste er å bli hjemme hos den biologiske mor eller far, ja da vil barnevernet velge dette. Men om mor eller far ikke er skikket til å ta seg av barnet, ja da er det riktig å endre omsorgssituasjonen.

For det er barnet som er det viktigste i akkurat de situasjonene. Ikke om det er synd på mor eller far.

Læreren er også en annen person som av og til blir beskyldt for maktovergrep. For læreren er en autoritet i klasserommet, og i en skolehverdag som til stadighet er mer utsatt for uro, bråk og av og til også vold, er kanskje læreren den siste skansen som kan skåne uroelementene, men ikke minst de som faktisk ønsker å lære, fra opplevelser som ødelegger god læring.

Men da må læreren få anledning til å ta grep som sikrer ro og gjensidig respekt i klasserommet.

Og da må foreldre, venner, omgivelser ja faktisk også samfunnet akseptere og ikke minst respektere at for eksempel læreren og barnevernpedagogen ikke har den jobben de har for å være mest mulig jævlig med unger og foreldre. For læreren og barnevernpedagogen vil som regel ha et uttalt ønske om å bruke sin fagkunnskap til å gi barna en sjanse til å lykkes, til å finne mestringsopplevelser. Og de vil forsøke å gjøre foreldrene og omgivelsene i stand til å støtte opp om dette.

Slik at ungene får med seg en oppvekst som kan bidra til utvikling og ikke en oppvekst som er fylt av uro, destruktiv adferd og mistenkeliggjøring.

Dessverre blir det ikke bedre skole eller barnevern av at noen for enhver pris skal mistenkeliggjøre de som jobber der. Dessverre blir det heller det motsatte. Men jeg har tro på at oppegående mennesker skjønner at læreren og barnevernspedagogen ønsker å bidra positivt jeg. Og det ønsker jeg også å si til alle det tusen som jobber innen disse sektorene i Norge.

 Vi trenger dere og vi har virkelig behov for at dere tar jobbene deres på alvor.

Men i dag skal jeg skrive om noe annet enn det jeg vanligvis har gjort her. For jeg har blitt utfordret på spørsmålet om hva vi vil gjøre for ungdom i Stjørdal. Nærmere bestemt, hva skjer med tankene om skatepark i byen vår og hvordan Stjørdal SV ser på ungdomskultur. Grunnen til at jeg tar opp dette i dag er fordi når jeg tenker tilbake på det politikere i Stjørdal har diskutert hittil i 2009, så har akkurat spørsmålet om skatepark vært totalt fraværende selv om mange partier tok til orde for det i valget i 2007.

For i Stjørdal har vi unike muligheter til å skape et miljø for denne grenen av ungdomskultur. Vi har noen store områder mint i byen vår, på Husbyjordet og på Halsenbanen, som godt kunne vært utnyttet mye bedre enn i dag. På Husbyjordet skal det plasseres et kulturhus om noen år, men inntil det skjer så kommer store deler av området til å ligge brakk. Men det kan vi gjøre noe med mener jeg. Eller vi kan følge opp tankene fra ungdommen selv, som allerede i 2008 startet arbeidet med å finne midler til prosjektet sitt.

Jeg har sagt tidligere at jeg ikke er spesielt glad i midlertidige løsninger for ungdommen. For de fortjener mer, og da er det permanente løsninger som teller. Men om vi klarer å få til en skatepark på Husbyjordet som kanskje kan flyttes om tiden viser at det er nødvendig, så hvorfor ikke? For det er ikke lett å finne områder hvor en slik skatepark kunne passe bedre enn i det ene delen av parkarealet på Husbyjordet. Eller kanskje vi tør tenke tanken om å lage en permanent løsning på Halsenbanen?

Men vi må komme i gang snart med jobbingen. Hvorfor ikke ta med ungdom i Stjørdal på idedugnad om dette? Slik at vi kan lage en skisse for hvordan Stjørdal Skatepark på Husbyjordet kan bli seende ut? Jeg tror vi har mye å hente på å skape en arena hvor ungdom kan samles for å skate. Og det initiativet som ungdommen selv har kommet med bør vi følge opp mye bedre ennd et vi har gjort til nå. For det er ikke lenger slik at sating er for de få. Det er etterhvert mange som finner frem skateboardene i det øyeblikket snøen smelter. Og jeg tror vi bør legge enda bedre til rette for denne typen aktivitet i Nord-Trøndelags største by.