Og nå er prosessene i gang for å sette opp valglister til valget i 2011. Det er her de aller fleste av oss direkte kan påvirke hvem som skal bekle de ulike posisjonene. Hvilke politikertyper som skal fronte de ulike sakene. Valget til høsten er i grunn kun en styrkefordelig, hvilke retninger som skal være førende. Personvalget foregår i stor grad nå!

Jeg er glad for at nominasjonskomiteen i Nord-Trøndelag SV har valgt å signalisere at jeg er en av kandidatene til å bekle topposisjonen på valglista for fylkestingsvalget for SV. En tillitserklæring som tilsier at jeg har gjort mye bra i de årene som har gått siden 2003 når jeg ble mer aktiv i både fylkespolitikken og lokalpolitikken.

Og de verdiene jeg representerer er sikkert kjente for mange. Jeg har mange ganger fortalt at jeg prioriterer følgende:

• kampen for å forsvare og styrke velferdsstaten
• en betydelig styrket satsing på skole og utdanning
• et framtidsrettet og grønt nærings- og arbeidsliv
• en tydelig omfordeling fra de som har mest til de som trenger mest
• en bærekraftig samfunnsutvikling som snur klimakrisen og som gir fremtidige generasjoner en reell sjanse
• alt dette for å bygge samfunnet for framtida, i dag!

Dette har en klar sammenheng med det samfunnet jeg kjemper for. Det samfunnet som er varmt og omsorgsfullt. Som forsøker å utjevne ulikheter framfor å forsterke og dyrke dem. Samfunnet som ser hver enkelt og tar ansvar framfor det som lar hver enkelt alltid sørge for seg selv. Samfunnet som gjør at vi snur en utvikling som kan føre til klimaødeleggelse framfor det som søker kortsiktig lykke på bekostning av menneskeheten.

For jeg mener det er mulig å lykkes, men det kommer til å koste. Først av alt må vi kanskje gi avkall på noe for å vinne så mye mer. For en utvikling hvor vi skal streve etter å forbruke stadig mer vil også ha som konsekvens at utviklingen ikke kan snu. Menneskeheten forbruker allerede langt mer enn denne jordkloden kan klare å vedlikeholde over tid. Vi er altså kanskje ikke lenger bærekraftige som art om vi ikke snur snart, og det bør skremme de fleste av oss. Men vi kan gjøre noe med dette.

Og vi må begynne å fordele livskvalitet likt. Det er mange som snakker om materiell velstand når det gjelder kvalitet og fordelingspolitikk. Men det er kanskje opplevelsen av nytteverdi, glede og ikke minst verdien i det å være konstruktiv bidragsyter som vi må være flinkere til å fordele. Så kan vi selvfølgelig også si at omfordeling av kapital vil kunne gi økt kvalitet for fler, og det er selvfølgelig også sant, men kun som virkemiddel, og ikke som mål i seg selv.

Vi må fordele kunnskap bedre, for det er ikke gitt at den neste “Albert Einstein” kommer fra et hjem med mange ressurser fra før. I Norge er vi verdensmestre i å reprodusere sosial bakgrunn sies det. Det vil si at om foreldrene dine er fra et samfunnslag som ikke har store ressurser, er sannsynligheten for at du også havner i samme samfunnslag stor. Men her kan vi gjøre en forskjell. Ved å bli enda bedre på kunnskapsspredning og lik rett til utdanning, så kan vi motvirke dette. Men da må det også satses. Og i Nord-Trøndelag må vi satse både på barnehage, grunnskole, videregående skoler og ikke minst på høgskolen vår. Og vi må la de ulike skoleslagene og utdanningsinstitusjonene videreutvikle sitt særpreg og ikke kopiere andre. Barnehage bør f.eks. ikke bli en ny førskole, men et sted hvor læring skal skje på andre premisser.

Vi må tørre å satse på nye næringer. Mange av oss klarer allerede i dag å si at oljealderen ikke vil vare evig. I tillegg ser vi en samfunnsutvikling som gir oss nye yrker, nye arbeidsformer og ikke minst spennende nye muligheter om vi tør å ta dem. Derfor må vi jobbe for å utvikle det grønne næringslivet som løser langt flere problemer enn det skaper. For på denne måten kan vi bruke næring og utvikling til å snu kommende kriser til muligheter. Og til dette må vi bruke de regionale utviklingsmidlene til å stimulere til næringsutvikling overalt i fylket der folk bor.

Men vi må tørre å starte. Vi må for all del ikke vente til krisene er over oss. Vi må tørre å snu, eller i hvert fall å sette i gang snuprosessene før det er for sent. Når krisen er her, kan det være for sent. Derfor vil SV allerede nå ta grep som sikrer oss for framtida. Derfor bør energiøkonomisering være det viktigste klimatiltaket i Nord-Trøndelag fordi vi på den måten starter med å snu en trend som går på merforbruk over til tanken om mindreforbruk. Og fordi en energi”krise” faktisk kan løses med den teknologien vi allerede i dag har. Men vi må være dette ansvaret bevisst og gjøre de riktige valgene.

Og alt dette vet jeg at jeg kan være bidragsyter til.

Derfor vil jeg i de kommende fire årene gjerne ta ansvar for det arbeidet SV skal føre på fylkestinget i Nord-Trøndelag. Derfor vil jeg gjerne arbeide mye mer med politikk enn det jeg har gjort til nå. Og dette er mulig i kombinasjon med lokalpolitikk i kommunestyret i fylkets største kommune. Fordi politikk henger sammen, og det jeg gjør i lokalpolitikken påvirker og styrker det jeg gjør i regionalpolitikken og omvendt.

I Nord-Trøndelag er det heldigvis mange dyktige politikere som kan fylle rollen som førstekandidat. Og jeg tror også jeg har svært gode forutsetninger for å lykkes. Både med erfaringen min fra lokalpolitikken, fra fylkespolitikken og ikke minst fra arbeidslivet. Og det er i nominasjonsprosessen vi gjør valgene om hvem vi vil ha på topp. Og det valget kan du gjøre gjennom ditt lokallag.

Jeg vet at Lars Sponheim vil finne sin forsvarsposisjon/skyttergrav og hevde at han kun har angrepet Kristins uttalelser (selv om Lars nok med sin store fantasi har funnet på deler av sitt såkalte ”sitat”). Men Sponheim glemmer så fryktelig fort at det inntrykket han skaper er at den kanskje tydeligste partilederen i kampen mot fattigdom, er at Kristin feiler.

Jeg tør påstå at jeg kjenner Kristin jeg. Jeg kjenner engasjementet hennes for de som har minst. Hele SVs politiske plattform er bygd opp rundt mantraet om rettferdig fordeling. Jeg vet at Kristin har kjempet en kamp hele sitt politiske liv nettopp for å utjevne all urettferdighet. Og i det perspektivet bør Sponheim og Høybråten skamme seg for å skape et annet inntrykk.

For hva gjorde Lars for å fjerne fattigdom i regjering? Hva gjorde Dagfinn? For dere sitter i glasshus og kaster stein. Den forrige regjeringen turde ikke en gang snakke om å løse problemet de, og den sittende regjeringen har gjort mye for å ta tak i dette og har også løst mye. Men jeg skal også innrømme at dette dessverre ikke har vært nok.

Og nå øker fattigdommen i Norge, og det blir ikke bedre av at vi stemmer på andre partier enn SV i neste valg. For det blir ikke mer rettferdig fordeling av å velge et samfunn hvor forskjellene øker med en individualistisk politikk som Høyre og Frp er forkjemperne for. Skal vi fjerne fattigdommen, trengs det fellesskapsløsninger. Både på inntektssiden og på tiltakssiden.

Og jeg må også nevne at journalistene i NRK og TV2 så til de grader bommer på egen rolle. For den viktigste oppgaven til en journalist mener jeg er å finne sannheten og å speile samfunnets realiteter. Nå gir dere et enkelt flott menneske ”skylden” for samfunnets fallitt. Og jeg skjemmes over at dere ikke ser deres egen rolle! Dere havner selvfølgelig fort i samme forsvarsposisjon som Lars, men tenk på inntrykket dere skaper som opinionsdannere. For dere har farlig mye makt i mediesamfunnet vårt.

Men 14. september skal folk flest i Norge velge. Dessverre tror jeg at for mange har lest overskriftene og vissvasset fra enkelte partiledere og nøyer seg med det. Men husk at da vil resultatet bli et mye kaldere samfunn enn det Kristin Halvorsen kjemper for.

Men det er DITT valg.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Det kan hende at noen føler at Johan Arnt er en samlende ordfører for alle i Stjørdal. Men det er grunn til å be dere holde fast på mageinnholdet når nominasjonskomiteen uttaler:
”… en av grunnene for at Elverum ble nominert, er hans tydelige Sp-profil. Den har han brukt for å bidra til en meget positiv og god utvikling for kommunen sin…”

Men det slutter dessverre ikke der. Videre sies det at:
”Et annet område hvor Stjørdals ordfører har scoret stort er innen skolesektoren, hvor han har vist stor kunnskap innen feltet.”

Ut av dette kan vi altså trekke følgende konklusjoner.

1. Senterpartiet fører en svært god politikk i Stjørdal.
2. Politikken som føres er i tråd med Senterpartiets profil.
3. Senterpartiet vil faktisk BERØMME den gode skolepolitikken som føres.
4. Ordføreren har STOR kunnskap innen feltet skole.
5. Senterpartiet har en politikk som fører til en meget positiv og god utvikling for kommunen.

Er det denne gode skolepolitikken vi ser her i Stjørdal så gir jeg opp jeg snart. Hva er da vitsen med å engasjere seg i det hele tatt. Hadde bare ordføreren og hans politiske sekretærer hatt det minste snev av magemål og innrømmet at det ikke er gull og grønne skoger i kommunen vår, ja da hadde jeg kanskje kunnet snakke med dem.

Men nå er det bare komisk. Enkelte posisjonspolitikere i Stjørdal har blitt sammenlignet med komiske Ali i Irak i avisene. Men jaggu meg… Jeg tror snart at komiske Ali faktisk fortjener mer respekt jeg enn som så.