Eldrebølgen vil flomme inn over offentlig sektor om relativt få år, og vi gjør for lite for å bygge opp tjenestetilbudet tidsnok. Yngrebølgen er her allerede, hvor vi stadig har flere unge arbeidsuføre som ikke kan bidra fullt ut i samfunnsbyggingen. Og framtidas kunnskapssamfunn henger i en tynn tråd fordi vi ikke har råd til å satse tilstrekkelig på barna. Dette er nåtiden, og samtidig visjonene for framtida. Men mer er mulig!

SVs alternative budsjett og økonomiplan forsøker å gi signaler om økt aktivitet og økt kommunal velferd. Nedskjæringer i det kommunale tilbudet vil føre til en forringelse av det innbyggerne i Stjørdal kan forvente, og er ikke i tråd med de utfordringer som stilles til kommunale tjenester verken i 2010 eller i årene som kommer. Vi trenger mer velferd, ikke mindre.

SVs forslag til budsjett og økonomiplan 2010-2013

Å bli nominert til fredsprisen som amerikansk president 11 dager etter tiltredelsen, må vel kalles overraskende. For Obama hadde vært president i 11 dager for nominasjonsfristen gikk ut så vidt jeg vet. Er det slik det skal være? Skal Nobels fredspris være en oppfordring til å handle eller en belønning av de som tør å utgjøre en forskjell?

Min mening er krystallklar. Denne tildelingen kan ikke forsvares og vil på sikt undergrave fredsprisens legitimitet. For denne prisen henger høyt i verdenssammenheng. Og nå tar vi bort noe av grunnlaget for dette.

Obama skal ha all ære for sine intensjoner i mange sammenhenger, men vi snakker fortsatt om en leder for den stat som nok er engasjert i flest krigshandlinger rundt omkring i verden både i et historisk perspektiv og i nåtiden. Og Obama sier det vel ganske klart selv også… “Jeg fortjener ikke prisen…”

• Aldri før har miljø og klima gjennomsyret alle politiske områder som nå
• Aldri før har det blitt satset så mye på skole som gjennom ønsket om en minstenorm for antall lærere
• Aldri før har det blitt tatt inn formuleringer om likelønnsløft i regjeringserklæringer
• Aldri før har det vært så mye fokus på distriktspolitikk og bosetting i hele landet

Alt dette på grunn av SV, og ikke på tross av!

Men det har selvfølgelig vært saker som SV ikke er fornøyde med. Det skulle bare mangle i et trepartisamarbeid. Om alle skulle være omforente om alt så hadde jo mange kunne stilt spørsmål om det i det hele tatt hadde vært behov for tre ulike partier.

• Norge har råd, rom og mulighet for en mer human flyktningepolitikk
• Norge har råd og mulighet til å garantere for likelønnsløftet fra regjeringens side
• Norge har ikke råd til å risikere fiskeressursene i Lofoten og Vesterålen

Men på disse områdene fikk ikke SV helt gjennomslag, selv om vi er med på å påvirke beslutningene fortsatt. For det er viktig. SV har hånda på rattet og kan gjennom de neste fire årene påvirke politikken i riktig retning på alle områder.

For jeg er enig i at vi skal ha tydelige reaksjoner mot flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge på åpenbart uriktige premisser. Dette netttopp for å sørge for at de som virkelig trenger hjelp, får dette. Og kriminelle skal straffes uansett om det er nordmenn, østeuropeere eller afrikanene som begår uretten. Og mennesker som har fått endelig avslag bør returneres på en god måte slik at de kan fortsette sitt liv der de skal være, og ikke leve på nåde i lukkede mottak eller interneringsleire. Og ved å ha en hånd på rattet kan vi bidra til at de som virkelig trenger hjelp, beskyttelse og ikke minst integrering får nettopp dette.

Og selv om regjeringen i denne omgang ikke fikk til klare løfter om et likelønnsløft, er det viktig at SV er med på arbeidet sammen med partene i arbeidslivet for å sikre dette i de neste fire årene. For SV vil at partene skal være med på dette arbeidet uansett om vi kanskje har finansielle muskler nok til å vedta det her og nå. Men nå ansvarliggjøres også partene i arbeidslivet slik at ikke vi kommer i en situasjon hvor kjøpekraft øker så raskt at økonomien forverres på andre områder. Og SV skal være med på å sikre både stabilitet og fremgang. Men ikke nødvendigvis slik at vi skal løpe ut og kjøpe mye mer, men heller slik at vi kan sikre fremtidige generasjoner det beste vi kan gi dem.

Og SV mener vi har kunnskap nok til å vedta varig vern av Lofoten og Vesterålen. Fordi vi vet at kunnskapen aldri vil kunne garantere at fødestua til den siste torskestammen ikke vil kunne bli rammet av uhell. Og da mener SV at et føre var-prinsipp må være det som er riktig. Vi snakker om en uuttømmerlig matressurs som vi vil ha behov for i all overskuelig framtid om vi skal kunne overleve. Men SV har hånda med på rattet når vi i 2009 aksepterer at vi først skal ta endelig stilling til dette i 2010 når en litt mer omfattende forvaltningsplan og konsekvensutredning blir lagt fram. Men det betyr ikke at SVhar tapt, på ingen måte. SV har egentlig fortsatt vunnet. For jeg vet at resultatet uansett vil bli det samme. Vi kan ikke risikere framtidas mat for å pumpe opp enda mer klimaødeleggende olje og gass.

Så alt i alt er Soria Moria 2 en seier på svært mange områder. En seier for miljø, skole, distriktene og for rettferdighet. En seier som også er på grunn av SV. Ikke på tross av. Og seirene fortsetter i de neste årene, både nasjonalt, regionalt og lokalt. 

For jeg er fornøyd, men vil arbeide for å skape handlingsrom der SV ikke er helt i mål. Med hånden på rattet. For uten SV i regjering ville vi hatt en langt mer høyredreid politikk, slik vi ser i resten av Europa. Da hadde sikkert SV vunnet som parti, målt i oppslutning, men uten reell påvirkningskraft.

Men jeg tror jo også at Kristin Halvorsen har rett. Det folk flest stemte på i 2009 var det rødgrønne regjeringsalternativet. Folk flest vil nok ikke i 2009 ha en ren Ap-regjering eller et tyngdepunkt til høyre for dagens regjering. Men likevel er det selvsagt at vi i 2009 vil få et tyngdepunkt som kanskje ligger lenger til høyre i politikken enn i 2005. Det viktige spørsmålet er om dette vil føre til en kursendring i feil retning i forhold til det velgerne vil ha eller om vi klarer å “ro” det i land også denne gangen.

SVs forhandlingsutvalg skal i denne uken sette seg ned for å påvirke den kursen som skal stakes ut. SV er klare på mange områder, og har til dels snudd Ap i flere saker allerede. Et så miljøbevisst Ap som det vi ser i dag ville ikke vært mulig uten et sterkt SV. En så tydelig endring i fordelingspolitikken ville ikke vært mulig med et svakt SV. Og faktisk, det har ikke vært like lett å tale fagbevegelsens sak uten de holdningene SV nå bærer med seg inn i regjeringen.

Derfor vil SV fortsatt ha ei hånd på rattet og vil være konstruktive bidragsytere til en ny regjeringspolitikk. Og derfor stiller SV klare krav til en tydelig dreining av politikken enda lenger til venstre. For ”Soria Moria 1” var sin tids mest radikale regjeringsplattform i Europa. SV forventer at ”Soria Moria 2” er enda mer radikal.

Slik at justeringen også kan bli en mye tydeligere kursendring slik at folk flest får det mye bedre!

I dag er det 16. september. Jeg skrev ikke mye her den 15. Over tid har jeg lært at du skal la det gå en dag til. La det synke inn litt. De tankene jeg gjorde meg i går er langt fra de jeg har i dag. Derfor er det mye sant i det å vente litt. Refleksjon lærte jeg meg at var viktig i den tiden jeg jobbet sammen med lærerutdannerne. Og jeg har reflektert! Både opp og ned, og ikke minst til høyre og venstre.

For jeg har tro på at det er venstresidas tankegods som er det riktige i en verden fylt av turbokapitalister og deres tilhengere. En verden hvor egen lykke oftest blir målt i kroner på konto og de enkle målbare tallene og individuell rangering. Den verden som jeg vet kan bedre. Men faen heller. Hvorfor ser ikke alle det? Er det jeg som er blind?

”Dessverre” tror jeg ikke det. For jeg er ikke den som ofte er full av meg selv. Jeg er ikke meg selv nærmest jeg. Jeg bidrar i lokalsamfunnet, fordi jeg ser verdien av å stå sammen. Jeg drar min del av lasset, fordi jeg vet at en gang er det jeg som trenger å bli trukket. For hvis jeg ikke stiller opp for andre, hvem er det da som orker stille opp for meg den dagen jeg trenger det?

Men dessverre er ikke alle som meg. Jeg tror det bor utrolig mye godt i mennesker som stemmer både Arbeiderpartiet og Høyre også, men dessverre er det ikke nok i dag. For engasjement for miljø og rettferdig fordeling er ikke fordelt jevnt ut over landet. Dessverre! For det er slik at det nok er flere som ser på lommeboka som veien til lykke. Dessverre!  Og veien til venstre, den ble litt mer krokete enn jeg hadde tenkt meg. Dessverre!

Men jeg er overbevist om en ting jeg. At veien ikke alltid trenger å gå den retteste veien. Av og til er det omveier som gir deg den beste opplevelsen. Og min omvei starter nå. Min gyldne omvei, som vi i Nord-Trøndelag snakker om. Og min omvei er ikke å forakte heller. For det er mye læring i det å gå den veien. Av og til blir veien en del av målet også!

Og om fire år er det nytt valg. Da skal jeg ha brukt de neste fire årene vel og skal ha gjort mitt for at den gyldne omvei blir til veien til venstre. For det fortjener folk flest. At det er noen som bryr seg om dem og ser lenger enn nesetippen sin. Og jeg ser allerede mot neste veivalg jeg!

Rune Hegge
En som virkelig vil!

Personlig synes jeg egentlig at det er det som skjer i mellom valgkampene som er det viktige og som jeg gjerne vil måles på. For da handler det om å sette ord ut i handling, og for mange er det ikke like lett å gjennomføre løfter som det å love dem ut. Det er det som er det som er synd med dagens politiske system. At det er mulig å love gull og grønne skoger, for så å slippe unna med det.

Nå skal ikke jeg bli en voldsom tilhenger av markedstenking i politikken, men det er besnærende å si at dersom valgkamp hadde vært en ordinær bedrift, så hadde mange politiske partier blitt annmeldt for brudd på markedsføringsloven. For å ha drevet med villedende markedsføring. For løftene er mange. Utrolig mange. Og det er tilnærmet helt umulig å holde dem alle. Derfor har jeg stor respekt for de politikerne som faktisk klarer å holde roen og si at “…vi ønsker oss en endring i kurs, men det vil ta tid å komme dit vi vil…”

For Norge er er ikke en Formel 1 bil. Norge er et digert tankskip (unnskyld om metaforen kanskje støter noen i disse utslippstider). Et tankskip som faktisk tar lang tid å stoppe. Og det å snu er en prosess som må planlegges nøye slik at man ikke går på grunn. For selv om kursendringen er påkrevd, må vi ikke bli så navlebeskuende at vi tror at tankskipet vårt kan snu på femøren. For det kan det ikke!

Det er altså lett å falle for fristelsen å love bort alt. Heldigvis er jeg ikke på det nivået i politikken ennå at jeg har noen myndighet eller mulighet til å love bort slikt, men man vet jo aldri. For jeg kan godt tenke meg en dag å være 2. styrmann på ei skute som føres mot en kurs jeg er enig i. Men jeg vil at kapteinen min skal ha realistiske tanker om hvordan vi skal komme dit. For det er ofte veien dit som er like viktig som målet vi ser i det fjerne…

Derfor har jeg jobbet mye for å vinne dette valget i 2009. Ikke ved å love ut alt mellom himmel og jord og heller ikke ved å tro at alt er lett. Men for å få folk flest til skjønne at det koster mye energi å snu ei skute som er på feil kurs. Men en mann kan ikke gjøre det alene. Å snu tankskipet Norge krever mange hender som drar i lag. Det er derfor jeg ønsker å samarbeide med for eksempel Arbeiderpartiet. Men om skuta begynner å miste fokus på retningen, ja da får jeg heller jobbe med å finne en ny kaptein eller kanskje en litt mindre båt.

Vel nok om det, det var bare noe jeg hade lyst til å si dere, sånn helt på slutten av en lang valgkamp. For jeg føler at det jeg har gjort denne gangen kanskje har opplyst noen av dere bittelitt. Og da er ett av mine delmål nådd. For nå er det opp til dere. Der er du som på mandag skal avgjøre kursen. Og selv om jeg ærlig og oppriktig mener at det aller viktigste i et demokrati er at alle gjør seg opp en bevisst mening om politikk og partier og at dette fører til at du faktisk kommer deg ut av sofaen og stemmer, så vil jeg også si at det langt fra er uvesentlig hva du stemmer.

Men det er faktisk ditt valg. Om du så stemmer Frp. For du må klare å se deg selv og familien din i øynene den dagen valgløftene kanskje ikke er så rosenrøde lenger. Og kanskje du faktisk har funnet ut at kursen DU valgte gikk helt feil. Vel da kan du også gå litt stille i dørene en stund og si til deg selv at “…det er jo bare fire år til neste gang…”  Men det er du som må leve med konsekvensene, bare så det er sagt.

Uansett hva du velger, så får du ha et godt og bevisst valg!

Påstand 1:
”Det blir ikke bedre skole ved å gjøre mer av det som ikke virker. ”
En for så vidt korrekt påstand, men henger ikke på greip når det skal brukes for å analysere SV-skolen. For SV ønsker å se på innholdet og arbeidsmetodene i skolen. For vi vet at teoretiseringen av undervisningen ikke treffer de som har behov for mer praksistilnærming. SV ønsker ikke en ny reform i en reformtrøtt skole, men vi vil gjøre mer av det vi vet virker. Og da bør vi også gjøre mer ut av den tiden ungene likevel er der.

Påstand 2:
”Ingen forskning viser at heldagsskolen utjevner forskjeller”
Hvorfor er det da slik at det er tydelige indikasjoner som tyder på at barn som har gått i barnehage og SFO scorer bedre enn barn som ikke har det, i forhold til prestasjoner i skolen? Det er i hvert fall ingen forskning som viser at heldagsskolen forsterker sosiale forskjeller.

Påstand 3:
”Det er en grense for hvor mye undervisning som bør gis…”
En fullstendig avsporing i forhold til den skolepolitikken SV står for. For SV vil satse på innhold og kvalitet i skolen. Hvor teoretiske fag læres både i klasserom og gjennom praktiske øvelser, gjerne ute. Hvor skoledagen brytes opp av aktiviteter som stimulerer til læring. Ikke ved å ha mer teoretisk klasseromsundervisning som Senterpartiet tydeligvis vil.

Påstand 4:
”Finske barn oppnår bedre resultater enn norske…”
Nesten ingen privatskoler, ingen foreldreinnflytelse, ingen offentliggjøring av nasjonale prøver og nesten ingen bruk av IKT. Lav trivsel i skolen, lav selvtillit hos elevene og individuelle tilpassninger kommer i bakgrunnen. Da kan vi gjerne måle hva som er gode og dårlige resultater, men å opphøye Finland til vinneren annet enn i teorien, blir skivebom. For det finske skolesystemet er vesensforskjellig fra det norske på utrolig mange områder, i følge det Danske evalueringsinstituttet blant annet.

Påstand 5:
”Kunnskap og ferdigheter hos læreren gir kvalitet…”
Dette er det eneste punktet i Senterpartiets analyse som holder vann. Dessverre brukes det ikke for å snakke om SVs skolepolitikk slik resten av innlegget gjør, men er et forsøk på å forhøye egen politikk til noe mer prisverdig. Og SV vil ha mer kunnskapsrike lærere som er trygge på egen rolle og som ser barna og det potensialet som ligger i dem. For det er samspillet mellom læreren og eleven som er det viktigste læringsaspektet.

Påstand 6:
”Heldagsskolen gir signal om at det offentlige skal ha ansvar for oppdragelse…”
De aller, aller fleste barn i Norge i dag er allerede i SFO før og etter skoletid. Derfor er dette et svært tullete argument. For det Senterpartiet sier er at det offentlige ikke skal forsøke å gjøre denne ”skoledagen” best mulig, og om SFO skal være som i dag så skal det i hvert fall ikke være det offentlige som skal betale for det. SV mener dette er feil og vil finansiere en enda bedre skole over statsbudsjettet mens Senterpartiet vil finansiere et oppbevaringstilbud i SFO gjennom usosiale egenandeler. Senterpartiet synliggjør her kun sin egen forhistoriske familiepolitikk hvor troen på storfamilien og at mor er hjemme for å passe barna kaster mørke skygger inn i skolehverdagen.

Påstand 7:
”Bare 15 % av foreldrene vil ha utvidet skoledag…”
Merkelig når mellom 70 % og 95 % (alt etter hvilken aldersgruppe som måles) av barna i småskolen allerede i dag faktisk HAR utvidet skoledag men fullstendig uten styrt pedagogisk innhold. SV mener at om barna likevel er på skolen så er det riktig å utnytte tiden til læring, om enn med annen undervisning enn klasseromsundervisning. Kanskje dette er et klassisk tilfelle av dårlige spørreundersøkelser. Hva om spørsmålet hadde vært om vi skal legge ned SFO slik det er i dag som mellom 70 % og 95 % benytter seg av? Dagens SFO er jo også allerede lenger utstrakt i tid enn det SV, i første omgang, vil ha i den nye skolehverdagen som Senterpartiet kjemper sånn i mot?

Påstand 8:
”Ved å hjelpe barna med lekser får foreldrene god kunnskap…”
Ja det er riktig, men dessverre viser studier at svært mange foreldre ikke klarer dette, enten på grunn av egen bakgrunn eller rett og slett på grunn av tidsklemma. Senterpartiets utopi er da til direkte skade for de som i utgangspunktet ikke er like ressurssterke. Og vi vet gjennom forskning at den norske skolen er i verdenstoppen i å reprodusere sosial bakgrunn. SV har tro på foreldrenes medvirkning, men vi vil også sette barna først slik at alle får hjelp.

Påstand 9:
”Det er flere lærere som hjelper, ikke lengre skoledag…”
Norge har siden 2004 vært helt i verdenstoppen på lærertetthet. Målt mot Finland er det høyere lærertetthet i Norge allerede i både barneskole og i videregående skole. Det er altså ikke antallet i seg selv som er utslagsgivende, men jobben de gjør. Senterpartiet vil ha full lærerdekning og vil ikke se på innholdet i timene og dermed i skolen. For SVs mening er at om vi skal ha noe nytt inn i skole, ja da må noe annet ut. Så hva skal ut da, i følge Senterpartiet? Det sier Senterpartiet ingenting om. For SV mener at det ikke er mye som kan tas ut av dagens skole, og da vil det være langt viktigere å gjøre den tiden de aller fleste er der til noe bedre enn i dag. Dette er kvalitetsheving. Senterpartiet vil ha kvantitetsheving, for øvrig uten noen dokumentasjon på at det heller virker.

Alt i alt er innlegget fra Senterpartiet i skoledebatten en villfarelse av dimensjoner. Det eneste innlegget dokumenterer er at Senterpartiet i Nord-Trøndelag verken har evne eller vilje til å satse tilstrekkelig på den norske skolen. Senterpartiets angrep viser med all tydelighet at de ikke har økonomisk mot til å satse nok på skolen, og ikke at det er noen ideologisk forskjell. På denne måten salderer Senterpartiet budsjettene med framtidas kunnskapssamfunn.

For SV vil selvfølgelig ha full læredekning og går til valg på klare minstestandarder. Ikke noe annet parti har signalisert dette tydeligere. Og full lærerdekning trenger vi for at alle barna skal bli sett. For det å bli sett er kanskje det viktigste grepet i forhold til tilpasset opplæring. Men SV vil også gjøre mye mer.

Vi vil gi langt flere elever enda bedre muligheter til å lykkes gjennom å bruke den tiden de er i skolen enda mer fornuftig. Og vi vil satse langt mer på praksisretting av undervisning, for i mange fag og for mange elever kan en praktisk tilnærming til læring være mye bedre enn Senterpartiets klasseromsundervisning.

Og SV vil ha tidligere innsats i forhold til de som trenger det. Fordi forebygging er mye bedre og billigere en reparasjon av det som ikke fungerer. Som i Finland for øvrig, hvor innsatsen er omvendt i forhold til det som er tilfellet i den norske skolen i dag hvor vi har lite forebygging i 1. klasse og mye reparasjon i 10.

Og ja, SV vil at elevene skal ha sunne kostvaner i skolen og vil på sikt ha skolemåltid slik de aller fleste land vi liker å sammenligne oss med allerede har. For SV vil gi framtida en sjanse, og derfor satser vi på elevene. Sunt kosthold er en grunnleggende faktor for god læring. Og i verdens rikeste land har vi råd til det.

SV vil ha gode og trygge lærere som kan faget sitt og som har tilstrekkelig kontinuerlig faglig oppdatering til å være på høyden med den nyeste kunnskapen. Derfor vil SV satse mye på ytterligere spesialisering av lærerutdanningene og SV vil ha et stort løft for etterutdanning av de som allerede er ansatt i skolen.

Og SV vil at foreldrene og barna skal ha innsyn og medvirkning i skolehverdagen. Ikke som i Finland hvor dette er totalt fraværende. Fordi SV tror at elever i den norske skolen faktisk trives bedre når de har mulighet til å medvirke til egen læring. Det betyr ikke at det ikke skal stilles krav, men at alles stemme skal høres, og ikke undertrykkes. For trivsel skaper læring, mistrivsel skaper frustrasjon.

Og SV vil frigjøre tid til å være barn, og ikke bare kunnskapsprodusenter. For med leksehjelp og kanskje kulturskole og idrettsaktiviteter i skoletida (hvor 70-95 % allerede er i dag) og ikke på kveldene, vil barnets behov for adspredelse etter skoledagen også bli satt i fokus. For det å bli fratatt barndommens lek og opplevelser, ser SV som et stort menneskelig tap.

Trude Holm har vært 30 år i skolen. Det mener SV vi skal respektere og sette pris på. Men dessverre er ikke denne solide erfaringen brukt mye når det kommer til innhold og forståelse av virkeligheten, og ikke minst andre partiers politikk. På de områdene så scorer Senterpartiets Trude Holm svært lavt.

Men valget i 2009 er ditt. Vil du gi din stemme til partiet som kun klarer å forsøke å sverte andres politikk med usakeligheter og usannheter, eller vil du gi din stemme til partiet som vil gi dine barn alle muligheter til å lykkes.

 Jeg vet hva jeg vil for mine barn. Og det er du som bestemmer.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

• Synes du som er elev at skolen ikke i det hele tatt holder mål og at lærere stort sett er inkompetente tullinger?
• Synes du som student at høyere utdanning ikke i det hele tatt er relevant for framtidas arbeidsmarked og at alle utdannes til arbeidsledighet?
• Synes du som mor eller far at barna dine ikke i det hele tatt blir tatt vare på og at du like gjerne kan være hjemme med dem?
• Og er det norske helsevesenet så dårlig at det nesten er direkte helseskadelig?
• Er det slik at veiene du kjører på er som krøtterstier i Afrika å regne og at det er en menneskerett å kjøre akkurat som du vil og ikke bry deg om andre?
• Og eldreomsorgen, er du pensjonist og synes at du nærmest blir mishandlet i offentlig eldreomsorg?
• Og lider du hver eneste dag av du verken har råd til brød eller melk? Og er kjøtt bare noe du drømmer om?
• Isoleres du fullstendig og ikke har noen venner som kan besøke deg?
• Finnes det bare elendige tv-programmer å se på? For de heldige som har TV da.
• Finnes det ikke fritidstilbud til deg der du bor?

Hvis du tar deg tid til å sette deg ned og tenke gjennom all den skremselspropagandaen som Frp og andre populistiske partier sprer rundt seg, så tror jeg at både du og jeg egentlig har det ganske bra. Og det er ikke på grunn av Frps stadige utskjelling av velferdsstaten som du, dine foreldre og besteforeldre har vært med på å bygge opp. Men på tross av den individualismen og egoismen som Frp representerer.

Den velferdsstaten du lever i i dag, er bygd opp gjennom massiv innsats for fellesskapet og gjennom radikale tanker om at du skal yte etter evne og få etter behov. For det er denne tanken som har gitt deg alle de tilbudene du ser rundt deg hver eneste dag. En tanke som hentes fra det jeg kaller moderne sosialisme.

Men det er et ris bak speilet i år som du bør være klar over. Å rive ned det som det har tatt over 50 år å bygge opp, kan skje i løpet av svært kort tid. Mye kan faktisk ødelegges i løpet av en eneste stortingsperiode.

Og den dagen du trenger å få etter behov, angrer du deg kanskje for at du selv ikke ga etter evne. For en dag trenger også du noe fra fellesskapet. Og da håper jeg bare at det er et fellesskap for deg å benytte deg av.

Slik sett håper jeg bare du ser verdien i det som omgir deg hver eneste dag!

For det er ditt valg.

Jeg ble jo litt overrasket over at ingen av de jeg til nå har spurt har gjort akkurat det. Jeg skulle forstått det om de bare hadde lest programmet til det partiet de skal stemme på, men dessverre, alt for mange hadde ikke gjort det en gang. Da fikk jeg litt sånn bakoversveis, som det heter. For de samme menneskene er jo overbeviste om at deres parti er det beste på denne jord.

Vet du, jeg har full respekt for en som vil stemme Frp jeg, når de har satt seg inn i partiets program og også har lest alternativene. For da gjør du et bevisst valg. Da tar du stilling til hvordan du mener livet ditt bør organiseres. Og om du fortsatt mener at Frp er det beste for deg og samfunnet rundt deg, ja da skal ikke jeg klage. For det bevisste valget som er begrunnet ut i fra realiteter og ikke overskrifter, det skal respekteres i et demokrati.

Men hva er det som skjer? Jo, folk flest leser overskriftene i valgbrosjyrer. Glansede dokumenter som egentlig bare forteller deg det du har lyst til å vite. Som forsøker å definere deg som målgruppe og hvordan du enklest mulig, med ferrest mulig ord, kan overbevises om at din stemme fortjener å få den eller den verdien. Disse papirene jatter med deg og viser frem et bilde av virkeligheten som kanskje ikke stemmer med det som kommer til å bli virkeligheten etter valget. Farlig å si vil nok mange hevde, jeg er jo tross alt politiker som er med på løpet selv. Men dette er helt ærlig talt! For det er umulig å forklare god politikk med få ord og overskrifter.

For folk vil ofte ha endring. Det er ikke måte på hvor dårlig det er i samfunnet rundt oss. Det er ikke måte på hvor mye vi skal forakte de som rømmer fra sitt eget land i frykt for sitt liv. Det er ikke måte på hvor onde “de andre” kan være i møtet med det prektige norske folket. Det er ikke måte på hvor dårlig skolen, eldreomsorgen og helsevesenet er. Og alle de andre har selvfølgelig fasiten på hvordan det skal løses. Sånt appellerer til folk flest, dessverre. Og snylterne i samfunnet, enslige mødre, narkomane, uføretrygdede… de kan vi også gjøre noe med. Forunderlig nok stemmer mange av disse også på de som vil dem til livs.

Men hvis noen har fasiten, hvorfor er ikke dette gjort for lenge siden? Hvorfor gjorde ikke Arbeiderpartiet noe sist de satt alene i regjering? Hvorfor valgte ikke Høyre annerledes sist de hadde en lengre periode i regjeringskontorene? Kanskje fordi den fasiten vi tror vi har endrer seg hver eneste dag. Kanskje fordi overskrifter ikke løser noen problemer, men at de kan skape langt fler?

Og lommeboka trenger alltids å fylles opp. Også i verdens rikeste land, hvor vi har så mye at vi egentlig ikke har noe som helst å klage på. Det er utrolig viktig at bensinen vi fyller på tanken er så billig at vi kan smile hver gang vi tråkker pedalen i bunn. Uten at vi trenger tenke på at hvert eneste gram CO2 som bilen spyr ut er med på å ødelegge mulighetene for fremtidige generasjoner. Og for ikke å snakke om billig sprit og billig røyk, og billig alt mulig. Det er ikke måte på hvor bra verden skal bli om vi bare får til dette.

Men verden består av så uendelig mye mer enn overskrifter og billig sprit. Det samfunnet vi lever i er ikke tuftet på annet enn at vi alle er med og bidrar det. Det vil si at man yter etter evne og får etter behov. Dette er lett å glemme når du står ved bensinpumpa. Men den dagen du trenger hjelp og ikke har forsikring eller råd til å ta kontakt med det flotte private sykehuset. Ja da kan du ringe meg og fortelle meg at “… det sto jo ingenting om dette i partiprogrammet du ikke har lest…”

For jeg har lest partiprogrammer jeg. Og jeg har satt meg inn i politikken. For det er ikke sikkert at jeg heller alltid har stemt SV, men jeg har etterhvert skjønt det jeg. For før jeg valgte å bli medlem i SV så leste jeg nøye alle programmene. Og forsøkte å forstå hva det dreide seg om. Ja, jeg brukte mer enn ti minutter også på hvert program, men jeg vet i hvertfall. Jeg vet hva som vil være til det beste for folk flest.

Vet du?

“Frps egentlige partiprogram, det er gårsdagens VG det”

For sånn går det når man alltid skal halse etter det man tror er de enkle meningene og ikke tar seg tid til å faktisk ta et standpunkt før lettlestpressen har slått det opp i krigstyper.

Men Frp har jo et poeng… folk flest venter vel også til det er slått opp i media før de tar et reelt standpunkt. Uansett om det er SV som har kjempet hardest mot slike saker åpenbart urimelige forhold i alle år!

Men da har SV de rette meningene i hvert fall. I verste fall har SV et pedagogisk problem. Vi formidler ikke godt nok det folk flest vil være helt enige i. Men det kan vi løse, om du vil!

For en dag tar du deg kanskje tiden til å lese litt mer om det vi mener (før VG slår det opp) også. Om om du har lyst til å spørre om noe så er jeg i hvertfall veldig klar for å svare.