Jan Algar Selin er en av svært mange Stjørdalinger som bryr seg om byen vår. En av mange som ser både fordeler og ulemper med hvordan vi har det rundt oss. I kommunestyremøtet 26. november ble det skapt debatt omkring byen, og ikke minst nærmeste nabo til Rådhuset, det mange kjenner som “Gulbygget.” Et bygg som etter gjentatte rivningsvedtak fortsatt står som et monument over manglende handlekraft. Trist sier mange, og ingen protesterer. For tiden har gått fra dette bygget. en gang kunne huset kanskje vært reddet, men det er for sent nå. Og da er det bare en vei å gå: Bygget må rives!

På spørsmål i kommunestyret ga egentlig ikke ordføreren noen som helst signaler om hva som skal skje, merkelig nok. For dette bygget, eller nærmere bestemt grunnen under det, inngår i kommunens eiendomsportefølje som i sin tur skal medfinansiere kulturhus på Husbyjordet. Jeg vil ikke at dette skal bli en debatt om kulturhus, men å gjøre som Elverum sier, å ikke gjøre noe nå, det er meningsløst. For argumentasjonen om at investeringer på denne tomta er bortkastede fordi den skal selges en gang, holder for så vidt ikke vann lenger. I hvert fall ikke i forhold til rivningsvedtaket.

Gir muligheter, ikke problemer!

Jeg er enig i at det ikke kan oppføres nye bygg på denne tomta nå før alle avklaringer er på plass. Men at det ikke skal være mulig å rive bygget og planere tomta, det stiller jeg meg uforstående til. For kostnadene med riving vil ved salg være en negativ heftelse på eiendommen. Nei da vil jeg heller at kommunen tar i mot tilbudet fra engasjerte innbyggere som Lars Christian Steen, på en nettdebatt på Stjørdalspuls, som sa at om kommunen ba om hjelp så ville nok både privatpersoner,  lag og organisasjoner stille opp for å få fjernet bygget. Ja for all del, kanskje vi har noen samfunnesengasjerte entrepenører også som tar tak i dugnaden. Da kan husest som står der i dag, og skjemmer ut Kjøpmannsgata, være historie innen kort tid.

Ta byen i bruk!

Men hvorfor slikt hastverk spør kanskje mange? Jo jeg mener at det vil kunne gå flere år før dette arealet blir realisert på noen som helst måte. Og i Sv er vi opptatte av at byen vår brukes. Og nedre del av Kjøpmannsgata har lenge blitt beskrevet som et sted hvor det nesten er umulig å drive virksomhet. Ok, da ser jeg for meg andre løsninger jeg. For med den umiddelbare nærheten til Ungdommens Hus burde vi heller gi dem midlertidig bruksrett til tomta. For det er utrolig mye som er mulig om det er vilje og mot til stede.

“Hva har Trondheim til felles med byer som Boston, New York og Paris? Jo en ekte Streetbasketbane i sentrum,” sa Rita Ottervik under åpningen av den første offisielle streetbasketbanen i Trondheim 25. november 2009. En bane som er bygd midt i parkerings. og trafikkområdene på Leuthenhaven.

På denne måten har Trondheim gått foran for å skape trivsel, lek og menneskelig aktivitet i en ellers så innestengt og lett folketom betongjungel. Og like lett som dette kan Stjørdal bli like gode som Trondheim, Boston, New York og Paris. For vi har arealet tilgjengelig, vi har brukerne i umiddelbar nærhet og vi har behov for mer aktivitet i området. Ja jeg kan faktisk ikke se en eneste god grunn til ikke å forsøke dette. I hvert fall ikke når det er åpenbart at riving av gulbygget i realiteten vil føre til en verdiøkning på tomta.

Miljøvennlig gjenbruk!

Og alt som oppføres på tomta kan senere gjenbrukes andre steder om vi er fornuftige nok. For vi snakker om noen nettinggjerder og basketstativer. Det er kanskje ikke mye mer som skal til i tillegg til litt asfalt. Og i tillegg til Streetbasketbane kan materialer fra bygget brukes til å bygge opp en ny skaterampe i sentrum. Ja kanskje det er plass til et lite amfi også. Alt for å skape den aktiviteten som byen så sårt trenger. Og ikke minst for å skape positive tilbud til ungdommen der ungdommen er. Streetbasketbanen i Trondheim ble bygd på en par måneder den, ikke mer. Så muligheten har vi, om viljen er der.

Derfor er mitt opprop i dag:

Riv gulbygget og bygg streetbasketbane og skateramper på tomta. For ungdommen fortjener det vi kan gi dem. I hvert fall om det bidrar til fysisk aktivitet. Også uorganisert

For som andre har sagt tidligere: “I USA er det ikke uvanlig at folk kaster dressjakka for noen minutter streetbasket. Nå gjenstår det å se om dette er tilfelle også her” For banen kan bli tøff den. Spørsmålet er om stjørdalingene er tøffe nok!

Og jeg skal garantere at jeg blir med på den første streetbasketkampen selv også. Og jeg utfordrer alle de politiske partiene i kommuenn vår til å stille lag også til den første turneringen på “Stjørdal Streetarena.”  Kanskje streetbasket kan bli fast innslag før alle kommunestyremøter også? For å dempe noe av konfliktnivået i salen?

Svært store skoler vil ofte ha stordriftsfordeler, men vil også kunne oppleve at elevtallet kan føre til problemer i elevgruppen som forsterkes av antallet elever i seg selv, ofte på grunn av manglende oversikt og manglende følelse av å bli sett, og slik kan det komme helt eller delvis ut av kontroll.  Hva som er denne ”kritiske massen” i skolestørrelse vil nok aldri bli helt konkretisert gjennom forskning, da dette forholdet må diskuteres i sammenheng med voksentetthet. Med lav voksentetthet vil det være sterk grunn til å anta at den kritiske massen er lavere enn ved høy voksentetthet. Det er altså ingen grunn til å tro på at store skoler i seg selv vil være en kvalitetsfaktor.

Stjørdal er en vekstkommune i 2009 og vil være det i årene som kommer om vi lykkes med oppvekstpolitikken vår. For det er bolysten som sørger for nye innbyggere sammen med den sentrale plasseringen vi har i nasjonal målestokk. Denne bolysten, og som resultat av den en potensiell langt større vekst enn vi har sett til nå, må vi ikke undervurdere som politikere.

Ordføreren har tidligere hevdet at det er politikernes rett å være mer framsynte og visjonære enn rådmannens kanskje nøkterne forhold til tall og det å holde seg innenfor budsjettene. Det er SV helt enig i. Og derfor er den mekaniske framskrivingen av elevtall kanskje ikke dekkende for SVs fremtidsvisjoner for Nord-Trøndelags største by. Og derfor vil SV tenke lenger og antar en større vekst enn det vi kan forutse mekanisk i dag.

Derfor mener SV det er på tide å komme i gang med planleggingen av en ny barneskole i sentrum allerede nå. Avsetting av tomteareal i neste kommuneplan er ett svært viktig skritt. Alternativt kan vi allerede nå ta debatten og gjøre vedtak som forplikter i forhold til behandling av neste kommuneplan. SV vil også at vi allerede i kommende økonomiplan skal starte arbeidet med å finne økonomisk handlingsrom for den tredje barneskolen i sentrum, noe SV også foreslo i forhold til siste økonomiplan.

Men inntil ny barneskole er ferdigstilt, ønsker SV at utbygging ved Halsen barneskole går videre som planlangt. Ikke for å permanent øke elevtallet ved skolen, men for å midlertidig avlaste behovet for nye elevplasser i sentrum inntil ny barneskole er på plass. Den ”midlertidige” utbyggingen ved Halsen barneskole vil da permanent styrke skolen ved at vi søkere å redusere elevtallet det til omtrent 2009-nivå når nyskolen er ferdig. 

Dette mener SV er en fremtidsrettet tilnærming til bygging av infrastruktur i kommunen vår. Det som gjenstår da er å se om det er vilje og evne til å prioritere barneskolene i sentrum høyt nok. For dette mener SV kan gjøres samtidig som vi starter diskusjonen omkring Hegra barneskole, som utvilsomt trenger både nye lokaler og ny plassering, og kanskje også debatten om ungdomsskolen fremtid i Hegra.

Rune Hegge
Gruppeleder Stjørdal SV

Påstand 1:
”Det blir ikke bedre skole ved å gjøre mer av det som ikke virker. ”
En for så vidt korrekt påstand, men henger ikke på greip når det skal brukes for å analysere SV-skolen. For SV ønsker å se på innholdet og arbeidsmetodene i skolen. For vi vet at teoretiseringen av undervisningen ikke treffer de som har behov for mer praksistilnærming. SV ønsker ikke en ny reform i en reformtrøtt skole, men vi vil gjøre mer av det vi vet virker. Og da bør vi også gjøre mer ut av den tiden ungene likevel er der.

Påstand 2:
”Ingen forskning viser at heldagsskolen utjevner forskjeller”
Hvorfor er det da slik at det er tydelige indikasjoner som tyder på at barn som har gått i barnehage og SFO scorer bedre enn barn som ikke har det, i forhold til prestasjoner i skolen? Det er i hvert fall ingen forskning som viser at heldagsskolen forsterker sosiale forskjeller.

Påstand 3:
”Det er en grense for hvor mye undervisning som bør gis…”
En fullstendig avsporing i forhold til den skolepolitikken SV står for. For SV vil satse på innhold og kvalitet i skolen. Hvor teoretiske fag læres både i klasserom og gjennom praktiske øvelser, gjerne ute. Hvor skoledagen brytes opp av aktiviteter som stimulerer til læring. Ikke ved å ha mer teoretisk klasseromsundervisning som Senterpartiet tydeligvis vil.

Påstand 4:
”Finske barn oppnår bedre resultater enn norske…”
Nesten ingen privatskoler, ingen foreldreinnflytelse, ingen offentliggjøring av nasjonale prøver og nesten ingen bruk av IKT. Lav trivsel i skolen, lav selvtillit hos elevene og individuelle tilpassninger kommer i bakgrunnen. Da kan vi gjerne måle hva som er gode og dårlige resultater, men å opphøye Finland til vinneren annet enn i teorien, blir skivebom. For det finske skolesystemet er vesensforskjellig fra det norske på utrolig mange områder, i følge det Danske evalueringsinstituttet blant annet.

Påstand 5:
”Kunnskap og ferdigheter hos læreren gir kvalitet…”
Dette er det eneste punktet i Senterpartiets analyse som holder vann. Dessverre brukes det ikke for å snakke om SVs skolepolitikk slik resten av innlegget gjør, men er et forsøk på å forhøye egen politikk til noe mer prisverdig. Og SV vil ha mer kunnskapsrike lærere som er trygge på egen rolle og som ser barna og det potensialet som ligger i dem. For det er samspillet mellom læreren og eleven som er det viktigste læringsaspektet.

Påstand 6:
”Heldagsskolen gir signal om at det offentlige skal ha ansvar for oppdragelse…”
De aller, aller fleste barn i Norge i dag er allerede i SFO før og etter skoletid. Derfor er dette et svært tullete argument. For det Senterpartiet sier er at det offentlige ikke skal forsøke å gjøre denne ”skoledagen” best mulig, og om SFO skal være som i dag så skal det i hvert fall ikke være det offentlige som skal betale for det. SV mener dette er feil og vil finansiere en enda bedre skole over statsbudsjettet mens Senterpartiet vil finansiere et oppbevaringstilbud i SFO gjennom usosiale egenandeler. Senterpartiet synliggjør her kun sin egen forhistoriske familiepolitikk hvor troen på storfamilien og at mor er hjemme for å passe barna kaster mørke skygger inn i skolehverdagen.

Påstand 7:
”Bare 15 % av foreldrene vil ha utvidet skoledag…”
Merkelig når mellom 70 % og 95 % (alt etter hvilken aldersgruppe som måles) av barna i småskolen allerede i dag faktisk HAR utvidet skoledag men fullstendig uten styrt pedagogisk innhold. SV mener at om barna likevel er på skolen så er det riktig å utnytte tiden til læring, om enn med annen undervisning enn klasseromsundervisning. Kanskje dette er et klassisk tilfelle av dårlige spørreundersøkelser. Hva om spørsmålet hadde vært om vi skal legge ned SFO slik det er i dag som mellom 70 % og 95 % benytter seg av? Dagens SFO er jo også allerede lenger utstrakt i tid enn det SV, i første omgang, vil ha i den nye skolehverdagen som Senterpartiet kjemper sånn i mot?

Påstand 8:
”Ved å hjelpe barna med lekser får foreldrene god kunnskap…”
Ja det er riktig, men dessverre viser studier at svært mange foreldre ikke klarer dette, enten på grunn av egen bakgrunn eller rett og slett på grunn av tidsklemma. Senterpartiets utopi er da til direkte skade for de som i utgangspunktet ikke er like ressurssterke. Og vi vet gjennom forskning at den norske skolen er i verdenstoppen i å reprodusere sosial bakgrunn. SV har tro på foreldrenes medvirkning, men vi vil også sette barna først slik at alle får hjelp.

Påstand 9:
”Det er flere lærere som hjelper, ikke lengre skoledag…”
Norge har siden 2004 vært helt i verdenstoppen på lærertetthet. Målt mot Finland er det høyere lærertetthet i Norge allerede i både barneskole og i videregående skole. Det er altså ikke antallet i seg selv som er utslagsgivende, men jobben de gjør. Senterpartiet vil ha full lærerdekning og vil ikke se på innholdet i timene og dermed i skolen. For SVs mening er at om vi skal ha noe nytt inn i skole, ja da må noe annet ut. Så hva skal ut da, i følge Senterpartiet? Det sier Senterpartiet ingenting om. For SV mener at det ikke er mye som kan tas ut av dagens skole, og da vil det være langt viktigere å gjøre den tiden de aller fleste er der til noe bedre enn i dag. Dette er kvalitetsheving. Senterpartiet vil ha kvantitetsheving, for øvrig uten noen dokumentasjon på at det heller virker.

Alt i alt er innlegget fra Senterpartiet i skoledebatten en villfarelse av dimensjoner. Det eneste innlegget dokumenterer er at Senterpartiet i Nord-Trøndelag verken har evne eller vilje til å satse tilstrekkelig på den norske skolen. Senterpartiets angrep viser med all tydelighet at de ikke har økonomisk mot til å satse nok på skolen, og ikke at det er noen ideologisk forskjell. På denne måten salderer Senterpartiet budsjettene med framtidas kunnskapssamfunn.

For SV vil selvfølgelig ha full læredekning og går til valg på klare minstestandarder. Ikke noe annet parti har signalisert dette tydeligere. Og full lærerdekning trenger vi for at alle barna skal bli sett. For det å bli sett er kanskje det viktigste grepet i forhold til tilpasset opplæring. Men SV vil også gjøre mye mer.

Vi vil gi langt flere elever enda bedre muligheter til å lykkes gjennom å bruke den tiden de er i skolen enda mer fornuftig. Og vi vil satse langt mer på praksisretting av undervisning, for i mange fag og for mange elever kan en praktisk tilnærming til læring være mye bedre enn Senterpartiets klasseromsundervisning.

Og SV vil ha tidligere innsats i forhold til de som trenger det. Fordi forebygging er mye bedre og billigere en reparasjon av det som ikke fungerer. Som i Finland for øvrig, hvor innsatsen er omvendt i forhold til det som er tilfellet i den norske skolen i dag hvor vi har lite forebygging i 1. klasse og mye reparasjon i 10.

Og ja, SV vil at elevene skal ha sunne kostvaner i skolen og vil på sikt ha skolemåltid slik de aller fleste land vi liker å sammenligne oss med allerede har. For SV vil gi framtida en sjanse, og derfor satser vi på elevene. Sunt kosthold er en grunnleggende faktor for god læring. Og i verdens rikeste land har vi råd til det.

SV vil ha gode og trygge lærere som kan faget sitt og som har tilstrekkelig kontinuerlig faglig oppdatering til å være på høyden med den nyeste kunnskapen. Derfor vil SV satse mye på ytterligere spesialisering av lærerutdanningene og SV vil ha et stort løft for etterutdanning av de som allerede er ansatt i skolen.

Og SV vil at foreldrene og barna skal ha innsyn og medvirkning i skolehverdagen. Ikke som i Finland hvor dette er totalt fraværende. Fordi SV tror at elever i den norske skolen faktisk trives bedre når de har mulighet til å medvirke til egen læring. Det betyr ikke at det ikke skal stilles krav, men at alles stemme skal høres, og ikke undertrykkes. For trivsel skaper læring, mistrivsel skaper frustrasjon.

Og SV vil frigjøre tid til å være barn, og ikke bare kunnskapsprodusenter. For med leksehjelp og kanskje kulturskole og idrettsaktiviteter i skoletida (hvor 70-95 % allerede er i dag) og ikke på kveldene, vil barnets behov for adspredelse etter skoledagen også bli satt i fokus. For det å bli fratatt barndommens lek og opplevelser, ser SV som et stort menneskelig tap.

Trude Holm har vært 30 år i skolen. Det mener SV vi skal respektere og sette pris på. Men dessverre er ikke denne solide erfaringen brukt mye når det kommer til innhold og forståelse av virkeligheten, og ikke minst andre partiers politikk. På de områdene så scorer Senterpartiets Trude Holm svært lavt.

Men valget i 2009 er ditt. Vil du gi din stemme til partiet som kun klarer å forsøke å sverte andres politikk med usakeligheter og usannheter, eller vil du gi din stemme til partiet som vil gi dine barn alle muligheter til å lykkes.

 Jeg vet hva jeg vil for mine barn. Og det er du som bestemmer.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Mange snakker om kunnskapssamfunnet som om det er noe abstrakt og som ikke er skapt ennå, men som ung student er det ikke noe fremtidig over det. Det er dagen i dag (eller nesten i hvert fall) vi snakker om, og framtiden din starter kanskje allerede 17. august når de fleste læresteder har semesterstart. Det er kanskje i dette perspektivet du ser framtida, og det er i dette perspektivet jeg kanskje møter deg første skoledag.

For selv har jeg som opptaksleder møtt studenter i snart 20 år ved NTNU og HiST. Og jeg skal også i år være der for å gi deg en minneverdig opplevelse om du er en av de som møter opp til semesterstart i Erkebispegården i Trondheim. Om du ikke skal akkurat dit, så skal du vite at det er mange som meg rundt omkring, som brenner for både gamle og nye studenter.

Men som student er det også mye du skal tenke på. For hverdagen som student kommer ikke av seg selv. Det er lette tider og mer anstrengende tider. Men ikke minst givende tider. Og din hverdag som student er noe du selv skal påvirke gjennom de valg du gjør. Og valget 14. september er kanskje det viktigste i så måte, men dessverre kanskje langt unna dine tanker når du er mer opptatt av å finne ut pensumlitteratur og timeplaner.

Og som student må du huske på at du kanskje bør gi din stemme på forhånd, før du reiser fra foreldre, yngre søsken og ikke minst valgkortet i hjemkommunen din. Det er som regel svært enkelt også. Ta kontakt med den kommunen du bor i, så har de all den informasjonen du trenger. For din stemme teller og din stemme kan være avgjørende for at studentenes situasjon blir forbedret og at du kanskje en dag får en studiefinansiering som er mulig å leve av, uten jobb ved siden av. Og kanskje er du opptatt av studentrabatt på kollektivtransport og flere studentboliger? Ja da har du mange gode grunner til å ha en mening om retningen vi skal gå i Norge. Og om du vil, så kan vi gjerne gå den veien i lag.

Men da må du huske å si tydelig i fra hvilken utdanningspolitikk du ønsker skal være med på å forme framtida. Jeg håper selvfølgelig at du ser at det er SVs politikk som er den beste veien å gå, men det aller viktigste er uansett at du faktisk benytter stemmeretten uavhengig av parti.

For en studentstemme i 2009 kan bety endringer i utdanningspolitikken i løpet av de neste fire årene. De årene du selv kanskje skal være med på å forme framtidas kunnskapssamfunn.

Og om du etter dette blir en av de minst 225.000 forhåndsstemmene, ja da er jeg veldig fornøyd.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Men forståelse og omtanke alene er ikke nok.

For å skape en god nok skole vil SV også fylle den med mer kunnskap, med mer praktisk læring, med lærere som ser hvert enkelt barn, fysisk aktivitet og sunt kosthold. Men for å få til dette må vi endre litt på skolehverdagen. Slik at det blir rom for mer enn i dag innenfor gode og pedagogisk forsvarlige rammer.

Vi må fylle skolen med mer kunnskap og nok lærere

I SVs nye skolehverdag vil ikke SFO lenger vært et lite anerkjent stebarn av en ellers god skolegang. SFO vil være en integrert del av en lengre skoledag. En skoledag som allerede over 90 % av dagens norske 1. og 2. klassinger benytter seg av. For det er allerede såpass mange som benytter de tilbudene SFO innebærer. Forskjellen er at i dagens skole, med stebarnet SFO, så er det stort sett et rent oppbevaringstilbud som tilbys, og ikke noe særlig pedagogisk innhold.

For folk flest blir dette både billigere og bedre

Med et sterkt SV vil vi få en skoledag som strekker seg lenger i tid enn dagens skoledag. Men skoledagen vil altså også innbefatte store deler av den tiden som det i dag betales ekstra for i SFO. Og denne tiden vil brukes til leksehjelp, praktisk læring, kulturskole og andre estetiske fag, fysisk aktivitet og ikke minst sunt kosthold. Gjerne i samarbeid med lag og organisasjoner i nærmiljøet, men ikke nødvendigvis.

Slik at alle skal få like sjanser til å lykkes

For det skal ikke være slik at det kun er de med aller mest penger eller mest andre ressurser som kan benytte seg fullt ut av tilbudene i den norske skolen. For framtidens lille Einstein trenger ikke komme fra en velhavende familie. Det er ingen dokumenterte sammenhenger mellom lommeboka til foreldrene og barnets reelle potensiale. Men det er sammenheng mellom barnets muligheter og foreldrenes sosiale status. Derfor vil SV gi alle barn like sjanser til å lykkes og vil satse ekstra på å gi alle barn like muligheter.

Det er derfor SV framtidige skolehverdag må få en sjanse til å lykkes. Slik at vi kan gi mere og bedre kunnskap til alle barn, uansett foreldrenes bakgrunn.

Men det er ditt valg. Og på sikt dine barns.

Rune Hegge
Stortingskandidat
Nord-Trøndelag SV

Men hvorfor hører vi så lite fra elevene? Eller vi får jo en god del informasjon. Vi vet at mange slutter før de fullfører. Vi vet at mange har behov for tilpasninger. Jeg vet at mange elever støtter meg i mitt syn på at skolen skal være gratis, men igjen er dette ofte analyser sett utenfra. Jeg savner personlig at vi snart tar elevene enda mer med og lytter til hvor deres sko klemmer og trykker. Lytter til de behovene og følelsene de har. Og ikke minst gjør noe med det.

For vi har i dag elevorganisasjoner, vi har elevråd på skolene og vi har engasjerte enkeltelever. Men jeg klarer ikke å se at vi har klart å lage gode nok arenaer for at elevene skal kunne påvirke retningen på skolen. Ja elevene vet også at det er behov for fagkunnskap når strategier skal utarbeides, men om de hadde fått være med på å påvirke mye tydeligere hvordan strategiene skal settes ut i livet, ja da tror jeg vi hadde fått mye mer igjen for endringene også. Og jeg vet at det er mange som uttaler seg, men klarer vi å la rådene få gjennomslag? Klarer vi å la samfunnests prestisje ligge et lite øyeblikk og faktisk forsøke noe av det elevene selv tror nytter?

For ungdommene i skolen har utrolig mye å fare med og de er virkelig verd å lytte til. Jeg vil i hvert fall lytte, og om du som leser dette har noe du vil ta opp, ja du er kanskje elev i skolen selv,  ja da er det bare å si i fra. Jeg skal svare jeg, så godt jeg kan. Jeg sitter selv i skoleutvalget på Ole Vig videregående skole, som er den største videregående skolen i Nord-Trøndelag, og jeg arbeider en god del med fylkestingssakene som kommer opp.  Og om jeg kan få lov til å bli ungdommens talerør, ja da blir jeg virkelig fornøyd.

For jeg tar også elevene på alvor!

Men i dag skal jeg skrive om noe annet enn det jeg vanligvis har gjort her. For jeg har blitt utfordret på spørsmålet om hva vi vil gjøre for ungdom i Stjørdal. Nærmere bestemt, hva skjer med tankene om skatepark i byen vår og hvordan Stjørdal SV ser på ungdomskultur. Grunnen til at jeg tar opp dette i dag er fordi når jeg tenker tilbake på det politikere i Stjørdal har diskutert hittil i 2009, så har akkurat spørsmålet om skatepark vært totalt fraværende selv om mange partier tok til orde for det i valget i 2007.

For i Stjørdal har vi unike muligheter til å skape et miljø for denne grenen av ungdomskultur. Vi har noen store områder mint i byen vår, på Husbyjordet og på Halsenbanen, som godt kunne vært utnyttet mye bedre enn i dag. På Husbyjordet skal det plasseres et kulturhus om noen år, men inntil det skjer så kommer store deler av området til å ligge brakk. Men det kan vi gjøre noe med mener jeg. Eller vi kan følge opp tankene fra ungdommen selv, som allerede i 2008 startet arbeidet med å finne midler til prosjektet sitt.

Jeg har sagt tidligere at jeg ikke er spesielt glad i midlertidige løsninger for ungdommen. For de fortjener mer, og da er det permanente løsninger som teller. Men om vi klarer å få til en skatepark på Husbyjordet som kanskje kan flyttes om tiden viser at det er nødvendig, så hvorfor ikke? For det er ikke lett å finne områder hvor en slik skatepark kunne passe bedre enn i det ene delen av parkarealet på Husbyjordet. Eller kanskje vi tør tenke tanken om å lage en permanent løsning på Halsenbanen?

Men vi må komme i gang snart med jobbingen. Hvorfor ikke ta med ungdom i Stjørdal på idedugnad om dette? Slik at vi kan lage en skisse for hvordan Stjørdal Skatepark på Husbyjordet kan bli seende ut? Jeg tror vi har mye å hente på å skape en arena hvor ungdom kan samles for å skate. Og det initiativet som ungdommen selv har kommet med bør vi følge opp mye bedre ennd et vi har gjort til nå. For det er ikke lenger slik at sating er for de få. Det er etterhvert mange som finner frem skateboardene i det øyeblikket snøen smelter. Og jeg tror vi bør legge enda bedre til rette for denne typen aktivitet i Nord-Trøndelags største by.

Og på Aglo har de fellessamling i starten av dagen, der arbeider de med teori i perioden før lunsj, de har fellessamling med skolemåltid midt på dagen hvor sosialisering er et viktig element, de har lagt fysisk aktivitet til perioden midt på dagen og på slutten så legger de inn de praksisrettede fagene.

Og på Aglo har de en utvidet skoledag hvor de legger inn elementer av pedagogikk og assistanse i det vi andre kjenner som oppbevaringen i SFO. Og på Aglo så legger de til rette for virkelig tilpasset opplæring. Det er rett og slett et sted hvor alle blir sett. De ulike elevene kategoriseres ikke nødvendigvis i sterke og svake, men på Aglo anerkjenner de at alle som er der har forkjellig utgangspunkt for å lykkes og at ingen nødvendigvis er nødt til å gå samme vei for å nå målet.

“Men ressursmessig så må da Aglo ha en voldsomt mye større innsats enn den offentlige skolen…,” trodde jeg. Men dessverre må jeg skuffe de som ensidig tror at en privat skole er dyrere eller har dårligere rammevilkår enn den offentlige. Eller, for noen skoler er det kanskje slik, men altså ikke på Aglo.

For Aglo har i utgangspunktet en finansiering på 85 % av den offentlige skolen. I tillegg til dette har Aglo en del pålagte begrensninger som ytterligere reduserer den reelle finansieringen. Aglo presenterte omtrentlige tall for reell finansiering som var i størrelsesorden 50 – 60 %, uten at jeg har sett ordentlig dokumentasjon på dette. Men jeg har heller ingen grunn til å mistro det.

“Men hva med de ansatte da? Da må jo de ha vesentlig lavere lønn eller dårligere arbeidsvilkår?” Tenkte jeg umiddelbart. Dessverre må jeg også skuffe noen av de sterkeste kritikerne der også. Ja det er sikkert utfordringer, men alt i alt har jeg fått inntrykk av at de ansatte er fornøyde og de har stort sett like rammevilkår som ansatte i offentlig skole.

“Men for at det skal være mulig å få til dette må noen tape. Noen må “betale” regningen for alt dette,” var jo den neste naturlige antagelsen. Og om eier ikke betaler, om de ansatte ikke betaler, ja da må det være eleven som betaler i forma av dårligere kvalitet på undervisningen. Og dette burde jo da være lett å se på kvaliteten som kommer ut. Trodde jeg. Men på Aglo har de en langt høyere gjennomføringsgrad i videregående skolenivået, de har ikke “mistet” en eneste elev i grunnskolen (selv om stort sett alle elevene der i utgangspunktet var “mistet” i den offentlige skolen). Og elevene selv føler stor mestring og trivsel.

Da står vi igjen med tre enkle spørsmål… hvorfor, hvorfor, hvorfor? Hvorfor er det slik? Hvorfor blir ikke elevenes problemer forsterket? Hvorfor kan ikke den offentlige skolen også gjøre dette?Privat drift i seg selv er ingen realitetsforskjell, det handler i utgangspunktet kun om eierskap. Er elevene og de ansatte så forskjellige fra sine “partnere” i den offentlige skolen? Ja, kanskje det er noe å hente her. Kanskje motivasjon er viktig både blant elever og ansatte. Strekker man seg ikke lenger når man har lyst til å lære og lyst til å undervise? Selv tror jeg kanskje at det er innholdet i skoledagen som er det viktigste, og Aglo har satt SVs skolepolitikk på mange områder ut i praksis. Og her tror jeg det er mye å hente. Sammen med motiverte elever og en effektiv organisasjon.

Og det Aglo gjør må vi lære av nå. For vi har ikke tid til å vente. For alt Aglo gjør kan implementeres i den offentlige skolen, om det er vilje til å finne løsninger og dersom flere slutter å ri politiske kjepphester. Da må vi ikke la politikk ødelegge for elevene. Den motivasjonen Aglos lærere har, bør være den samme motivasjonen som vi finner i den offentlige skolen. Og om driftsformen som Aglo har valgt gir en mer effektiv drift rent økonomisk enn den offentlige, ja da må vi lære av det.

Men skal vi klare å lære av Aglo, må vi tørre å spørre og ikke automatisk anta at den private skolen i seg selv er hovedmotstanderen for SV-skolen. For “dessverre” er nok den skolen i Norge som ligger nærmest opp til SV-skolen i 2009 en privat skole. Og nå er tiden absolutt inne for å lære mer.

For i voksen alder har jeg også kommet til at det jeg kalte barnetro, nok mest var påvirkningen fra de jeg selv så som forbilder. Ikke at noen gjorde dette med vond vilje, ikke forstå meg dit, men at man tidligere nok valgte troen som den letteste veien, ja det tror jeg. For er man omgitt med kun en tro, så er det letteste å velge nettopp denne. Men det trenger ikke nødvendigvis å være den eneste riktige for akkurat deg.

Men i dag er det min tur til å være forbilde. Jeg er jo far til to nydelige unger på 8 år som stiller mange av de spørsmålene jeg tidligere kanskje bare har erfart gjennom filmer på TV. De spørsmålene som gjør at du er nødt til å tenke og til å bruke litt tid på å svare. Og vet du, det er spørsmål jeg setter veldig stor pris på.

For mine barn skal faktisk få gjøre seg opp sin egen mening om tro og tvil. Mine barn skal få vite om Jesus, Gud, Buddah og Muhammed. Men de skal også få vite om Mahatma Ghandi, Karl Marx og Nelson Mandela. Rollemodeller og ledestjerner for utallige mennesker før dem og også forhåpentligvis for minst like mange i framtida. For det å være barn dreier seg også om å ta til seg inntrykk som er dannende og skapende.

For mine barn skal få velge selv. Skape seg selv. Gjennom mulighet til å forstå helheten og gjennom mulighet til å se alt i sammenheng. Ikke ut i fra kun en side, men som en helhet, mest mulig lik den verden de skal vokse opp i.

Klarer jeg dette skal jeg være svært fornøyd jeg. For det å la andre skape sin egen forståelse for virkeligheten, eller tro og tvil, det er sannelig helt fantastisk.

God feiring og en fredlig høytid til dere alle. Uansett om du tror eller om du tviler.